Ulrik Frederik Lange: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.6)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 17: Linje 17:
| alma mater =
| alma mater =
}}
}}
'''Ulrik Frederik Lange'''<ref>I kildene forekommer navnet skrevet både som Frederik og Fredrik. Ofte utelates også fornavnet Ulrik.</ref> (1808–1878) var en norsk [[Rektor i norsk offentlig skole|rektor]], [[stortingsrepresentant]] og [[ordfører]] i [[Tromsø]] og [[Lillehammer]].
⚫
'''Ulrik Frederik Lange''' (født 28. juli 1808 på [[Jevnaker]]<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053327000544 «Ulrik Frederik Lange»]. Folketeljing 1870 for 0501 Lillehammer kjøpstad (nettside besøkt 14. oktober 2015).</ref>, død 8. september 1878 på [[Lillehammer]])<ref>[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parliament&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11766 «Ulrik Frederik Lange»] {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parliament&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11766 |date=20160303174112 }}. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (nettside besøkt 14. oktober 2015)</ref> var en [[Norge|norsk]] rektor, stortingsrepresentant og ordfører i Lillehammer.


== Familie og utdanning ==
Lange var overlærer og skolebestyrer, og satte spor etter seg i skoleverket, særlig som den høyere skoles første rektor på Lillehammer.<ref name="gutu">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1996 | tittel = Gate og gutu: historien bak gatenavnene i Lillehammer | isbn = 8290385188 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071601002 | side = 60}}</ref> Han var student ved [[Oslo katedralskole]] (1826) og [[Candidatus theologiæ|cand.theol.]] (1832).<ref name="høyere">{{Kilde bok| forfatter = Lillehammer høyere skole | utgivelsesår = 1949 | tittel = Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = [Skolen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506035 | side = 46}}</ref> Fra 1833 til 1849 var han overlærer og bestyrer ved Tromsø middel- og realskole.<ref name="høyere" /> Fra 1849 til 1854 var han overlærer og bestyrer ved Lillehammer skole, og videre med tittel som rektor ved samme skole til sin død i 1878.<ref name="høyere" />
Lange var født 28. juli 1808 på [[Jevnaker]] prestegård.<ref name=":0" /><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053327000544 «Ulrik Frederik Lange»]. Folketeljing 1870 for 0501 Lillehammer kjøpstad (nettside besøkt 14. oktober 2015).</ref> Han gikk på [[Oslo katedralskole|Katedralskolen i Kristiania]] med eksamen i 1826. Han tok [[teologisk embetseksamen]] i 1832. I studietida var han timelærer ved [[Latinskole|latinskoler]] i Drammen og Kristiania.<ref name=":0" />


Han var sønn av [[sokneprest]] Johan Jørgen Lange og Dorothea Helene Larsen, men ble tidlig foreldreløs. Han var bror av stortingsrepresentant og sokneprest [[Hans Nicolai Lange]] og stortingsrepresentant og finansminister [[Otto Vincent Lange]]. Han var gift med Charlotte Cathrine Blix.<ref name=":0" /><ref name=":1">Nils A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie'', bind 1, Tromsø 1946, side 335.</ref> De hadde sju barn.<ref>O. Delphin Amundsen: ''Lange. Stamtavle over en norsk slegt'', Nationaltrykkeriet 1921, side 128 ff.</ref>
Skolepolitisk var Lange en reformvennlig tilhenger av [[Hartvig Nissen]]s ideer, og medvirket også til utvikling i egenskap av stortingsrepresentant og medlem av den kongelige kommisjonen av 1857 som utarbeidet ny normalplan for undervisningen og nytt regelement for examen artium.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Lillehammer høyere skole | utgivelsesår = 1949 | tittel = Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = [Skolen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506035 | side = 67}}</ref>


⚫
Lange døde 8. september 1878 på Lillehammer.<ref>[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parliament&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11766 «Ulrik Frederik Lange»] {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parliament&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11766|date=20160303174112}}. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (nettside besøkt 14. oktober 2015)</ref>
⚫
[[Fil:Ulrik Fredrik Lange ved Lillehammer VGS.jpg|miniatyr|Minnesmerke over Ulrik Frederik Lange ved Lillehammer videregående skole. Minnestenen reist alt i 1881, med portrettmedaljong gjort av den tidligere eleven [[Stephan Sinding]].<ref name="gutu" />. {{Byline|Jan-Tore Egge}}]]
⚫
Han var også en periode fra 1855 til 1861 direktør for Lillehammer sparebank.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1941 | tittel = Lillehammer sparebank: 1841 - 1941 : en beretning ved hundreårs jubileet den 26. oktober 1941 | utgivelsessted = Lillehammer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090808059 | side = }}</ref>


== Virke i skoleverket ==
⚫
I til sammen fem perioder satt Lange som representant på Stortinget. I periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1842–1844|1842–1844]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1845–1847|1845–1847]] som representant for Tromsø by, og senere i periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1854–1856|1854–1856]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1857–1858|1857–1858]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1859–1861|1859–1861]] som representant for Lillehammer og Hamar.<br>
Bare 24 år gammel ble Lange i 1833 ansatt som overlærer og bestyrer ved den nylig opprettede [[Kongsbakken videregående skole|Tromsø middel- og realskole]].<ref name=":1" /> Seksten år senere flyttet han til Lillehammer, og fra 1849 til 1854 var han den første overlærer og bestyrer ved [[Lillehammer videregående skole|Lillehammer Middel- og Realskole]], og videre med tittel som rektor ved samme skole til sin død i 1878.<ref name="høyere">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506035|tittel=Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift|forfatter=Lillehammer høyere skole|forlag=[Skolen]|utgivelsesår=1949|utgivelsessted=Lillehammer|side=46}}</ref>
⚫
Han satt i løpet av sin stortingskarriere i flere ulike komiteer, blant annet formann i kirkekomiteen i 1857<ref>Lindstøl, side 289.</ref>.


Lange satt som ordfører i Lillehammer i fem år, i adskilte omganger, i henholdsvis 1853, 1855, og 1861 til 1863.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1927 | tittel = Lillehammer 1827-1927: [festskrift] | utgivelsessted = Lillehammer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101006012 | side = 139}}</ref>
Skolepolitisk var Lange en reformvennlig tilhenger av [[Hartvig Nissen]]s ideer, og medvirket også til utvikling i egenskap av stortingsrepresentant og medlem av den kongelige kommisjonen av 1857 som utarbeidet ny normalplan for undervisningen og nytt reglement for [[examen artium]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Lillehammer høyere skole | utgivelsesår = 1949 | tittel = Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = [Skolen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506035 | side = 67}}</ref>


⚫
[[Fil:Ulrik Fredrik Lange ved Lillehammer VGS.jpg|miniatyr|Minnesmerke over Ulrik Frederik Lange ved Lillehammer videregående skole. Minnestenen reist alt i 1881, med portrettmedaljong gjort av den tidligere eleven [[Stephan Sinding]].<ref name="gutu">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071601002|tittel=Gate og gutu: historien bak gatenavnene i Lillehammer|forlag=I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.|utgivelsesår=1996|isbn=8290385188|utgivelsessted=Lillehammer|side=60}}</ref>. {{Byline|Jan-Tore Egge}}]]
⚫
Han har en gate oppkalt etter seg i Tromsø, [[Fredrik Langes gate]],<ref>[http://www.tromso.kommune.no/kart-over-fredrik-langes-gate.5128747-274454.html «Fredrik Langes gate»] {{Wayback|url=http://www.tromso.kommune.no/kart-over-fredrik-langes-gate.5128747-274454.html |date=20161120221728 }}. Bibliotek og byarkiv - Tromsø kommune (side besøkt 20. november 2016)</ref> og på Lillehammer, [[Langes gate (Lillehammer)|Langes gate]].<ref name="gutu" />
== Politisk virke ==
Ulrik Frederik Lange, var bror av [[Hans Nicolai Lange]] og [[Otto Vincent Lange]].


=== Stortinget ===
⚫
Lange var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og i 1860 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].<ref name="høyere" />
⚫
I til sammen fem perioder satt Lange som representant på Stortinget. I periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1842–1844|1842–1844]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1845–1847|1845–1847]] var han valgt som representant for Tromsø by, og senere i periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1854–1856|1854–1856]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1857–1858|1857–1858]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1859–1861|1859–1861]] som representant for Lillehammer og Hamar. Han var vararepresentant fra Tromsø i 1848.

⚫
Han satt i løpet av sin stortingskarriere i flere komiteer:<ref name=":0">Lindstøl, side 289.</ref>

* [[Gasje- og pensjonskomiteen]] i 1842
* [[Kirkekomite nr. 2]] i 1845
* [[Kirkekomiteen]] fra 1854 (formann i 1857)

=== Lokalt ===
Lange var den første valgte ordfører i Tromsø, fra 1837.<ref>Lars Thøring: «Formannskapslovens 100 aars jubileum», ''Tromsø'' 14. januar 1937.</ref> Han ble gjenvalgt flere ganger. Han var «rolig og behersket i sin opptreden, med uvanlig innsikt og interesse i skole- og samfunnsspørsmål» og vant «sine medborgeres aktelse og tillit».<ref name=":1" />

Lange satt i sin tid på Lillehammer også som ordfører der i rundt fem år: 1853, 1855 og 1861–1863.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1927 | tittel = Lillehammer 1827-1927: [festskrift] | utgivelsessted = Lillehammer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101006012 | side = 139}}</ref>

== Annet ==
⚫
Lange var fra 1855 til 1861 direktør for Lillehammer sparebank.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090808059|tittel=Lillehammer sparebank: 1841 - 1941 : en beretning ved hundreårs jubileet den 26. oktober 1941|utgivelsesår=1941|utgivelsessted=Lillehammer|side=}}</ref>

⚫
Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og ble i 1860 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].<ref name="høyere" />

== Ettermæle ==
En [[skonnert]] som ble bygd ved det nyetablerte Tromsø Skipsverft i 1853 fikk navnet «Frederik Lange» etter rektoren. Skipet gikk i omfattende fart både på [[Arkhangelsk]] og til havner i [[Middelhavet]].<ref>Nils A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie'', bind 1, Tromsø 1946, flere steder.</ref>

Ved skolen på Lillehammer ble det i 1881 reist et minnesmerke over Ulrik Fredrik Lange. Det var i rød [[iddefjordsgranitt]] og bar en bronsemedaljong med hans portrett, utført av [[Stephan Sinding]], tidligere elev. Avdukingen skjedde med stor stas, byens butikker stengte tidlig, og det gikk et borgertog med faner. Etter noen år med dårlig vedlikehold ble minnesmerket restaurert og «gjeninnviet» i 1992.<ref>Johan Storm Munch: ''Lillehammer videregående skole 150 år'', Lokalhistorisk forlag 1999, side 20–21.</ref>

⚫
Lange har en gate oppkalt etter seg i Tromsø sentrum, [[Fredrik Langes gate]],<ref>[http://www.tromso.kommune.no/kart-over-fredrik-langes-gate.5128747-274454.html «Fredrik Langes gate»] {{Wayback|url=http://www.tromso.kommune.no/kart-over-fredrik-langes-gate.5128747-274454.html |date=20161120221728 }}. Bibliotek og byarkiv - Tromsø kommune (side besøkt 20. november 2016)</ref> og en på Lillehammer, [[Langes gate (Lillehammer)|Langes gate]].<ref name="gutu" />

Da man rundt 1976 gikk over til å kalle gymnas for videregående skole, var det et ønske fra både lærere og administrasjon at Tromsø gymnas skulle få navn etter Lange. Fylkesskolestyret valgte imidlertid med 6 mot 5 stemmer navnet Kongsbakken videregående skole, slik blant annet elevrådet hadde tilrådd.<ref>Georg P. Harbitz: ''Kongsbakken gjennom 150 år'', Tromsø 1983, side 146.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 40: Linje 66:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = Lindstøl, Tallak (1857-1925) | utgivelsesår = 1914 | tittel = Stortinget og statsraadet: 1814-1914 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 | side = }}
* {{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak (1857–1925)|utgivelsesår=1914|tittel=Stortinget og statsraadet: 1814–1914|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steen'ske bogtrykkeri|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013|side=}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Siste sideversjon per 17. mai 2025 kl. 07:24

Ulrik Frederik Lange
U.F. Lange
FødtJevnaker
BeskjeftigelseRektor
NasjonalitetNorsk

Ulrik Frederik Lange[1] (1808–1878) var en norsk rektor, stortingsrepresentant og ordfører i Tromsø og Lillehammer.

Familie og utdanning[rediger | rediger kilde]

Lange var født 28. juli 1808 på Jevnaker prestegård.[2][3] Han gikk på Katedralskolen i Kristiania med eksamen i 1826. Han tok teologisk embetseksamen i 1832. I studietida var han timelærer ved latinskoler i Drammen og Kristiania.[2]

Han var sønn av sokneprest Johan Jørgen Lange og Dorothea Helene Larsen, men ble tidlig foreldreløs. Han var bror av stortingsrepresentant og sokneprest Hans Nicolai Lange og stortingsrepresentant og finansminister Otto Vincent Lange. Han var gift med Charlotte Cathrine Blix.[2][4] De hadde sju barn.[5]

Lange døde 8. september 1878 på Lillehammer.[6]

Virke i skoleverket[rediger | rediger kilde]

Bare 24 år gammel ble Lange i 1833 ansatt som overlærer og bestyrer ved den nylig opprettede Tromsø middel- og realskole.[4] Seksten år senere flyttet han til Lillehammer, og fra 1849 til 1854 var han den første overlærer og bestyrer ved Lillehammer Middel- og Realskole, og videre med tittel som rektor ved samme skole til sin død i 1878.[7]

Skolepolitisk var Lange en reformvennlig tilhenger av Hartvig Nissens ideer, og medvirket også til utvikling i egenskap av stortingsrepresentant og medlem av den kongelige kommisjonen av 1857 som utarbeidet ny normalplan for undervisningen og nytt reglement for examen artium.[8]

Minnesmerke over Ulrik Frederik Lange ved Lillehammer videregående skole. Minnestenen reist alt i 1881, med portrettmedaljong gjort av den tidligere eleven Stephan Sinding.[9].
Foto: Jan-Tore Egge

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Stortinget[rediger | rediger kilde]

I til sammen fem perioder satt Lange som representant på Stortinget. I periodene 1842–1844 og 1845–1847 var han valgt som representant for Tromsø by, og senere i periodene 1854–1856, 1857–1858 og 1859–1861 som representant for Lillehammer og Hamar. Han var vararepresentant fra Tromsø i 1848.

Han satt i løpet av sin stortingskarriere i flere komiteer:[2]

Lokalt[rediger | rediger kilde]

Lange var den første valgte ordfører i Tromsø, fra 1837.[10] Han ble gjenvalgt flere ganger. Han var «rolig og behersket i sin opptreden, med uvanlig innsikt og interesse i skole- og samfunnsspørsmål» og vant «sine medborgeres aktelse og tillit».[4]

Lange satt i sin tid på Lillehammer også som ordfører der i rundt fem år: 1853, 1855 og 1861–1863.[11]

Annet[rediger | rediger kilde]

Lange var fra 1855 til 1861 direktør for Lillehammer sparebank.[12]

Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og ble i 1860 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[7]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

En skonnert som ble bygd ved det nyetablerte Tromsø Skipsverft i 1853 fikk navnet «Frederik Lange» etter rektoren. Skipet gikk i omfattende fart både på Arkhangelsk og til havner i Middelhavet.[13]

Ved skolen på Lillehammer ble det i 1881 reist et minnesmerke over Ulrik Fredrik Lange. Det var i rød iddefjordsgranitt og bar en bronsemedaljong med hans portrett, utført av Stephan Sinding, tidligere elev. Avdukingen skjedde med stor stas, byens butikker stengte tidlig, og det gikk et borgertog med faner. Etter noen år med dårlig vedlikehold ble minnesmerket restaurert og «gjeninnviet» i 1992.[14]

Lange har en gate oppkalt etter seg i Tromsø sentrum, Fredrik Langes gate,[15] og en på Lillehammer, Langes gate.[9]

Da man rundt 1976 gikk over til å kalle gymnas for videregående skole, var det et ønske fra både lærere og administrasjon at Tromsø gymnas skulle få navn etter Lange. Fylkesskolestyret valgte imidlertid med 6 mot 5 stemmer navnet Kongsbakken videregående skole, slik blant annet elevrådet hadde tilrådd.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ I kildene forekommer navnet skrevet både som Frederik og Fredrik. Ofte utelates også fornavnet Ulrik.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Lindstøl, side 289.
  3. ↑ «Ulrik Frederik Lange». Folketeljing 1870 for 0501 Lillehammer kjøpstad (nettside besøkt 14. oktober 2015).
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie, bind 1, Tromsø 1946, side 335.
  5. ↑ O. Delphin Amundsen: Lange. Stamtavle over en norsk slegt, Nationaltrykkeriet 1921, side 128 ff.
  6. ↑ «Ulrik Frederik Lange» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (nettside besøkt 14. oktober 2015)
  7. ↑ 7,0 7,1 Lillehammer høyere skole (1949). Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift. Lillehammer: [Skolen]. s. 46. 
  8. ↑ Lillehammer høyere skole (1949). Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift. Lillehammer: [Skolen]. s. 67. 
  9. ↑ 9,0 9,1 Gate og gutu: historien bak gatenavnene i Lillehammer. Lillehammer: I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl. 1996. s. 60. ISBN 8290385188. 
  10. ↑ Lars Thøring: «Formannskapslovens 100 aars jubileum», Tromsø 14. januar 1937.
  11. ↑ Lillehammer 1827-1927: [festskrift]. Lillehammer. 1927. s. 139. 
  12. ↑ Lillehammer sparebank: 1841 - 1941 : en beretning ved hundreårs jubileet den 26. oktober 1941. Lillehammer. 1941. 
  13. ↑ Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie, bind 1, Tromsø 1946, flere steder.
  14. ↑ Johan Storm Munch: Lillehammer videregående skole 150 år, Lokalhistorisk forlag 1999, side 20–21.
  15. ↑ «Fredrik Langes gate» Arkivert 20. november 2016 hos Wayback Machine.. Bibliotek og byarkiv - Tromsø kommune (side besøkt 20. november 2016)
  16. ↑ Georg P. Harbitz: Kongsbakken gjennom 150 år, Tromsø 1983, side 146.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Forgjenger  Ordfører i Lillehammer
1853–1853 		Etterfølger
Forgjenger  Ordfører i Lillehammer
1855–1855 		Etterfølger
Forgjenger  Ordfører i Lillehammer
1861–1863 		Etterfølger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ulrik_Frederik_Lange&oldid=587684»