Olafr Havrevold: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Olafr Havrevold''' (født [[26. mai]] [[1895]] i [[Oslo]], død [[11. juli]] [[1972]]) var en norsk [[skuespiller]] og instruktør. Han arbeidet blant annet ved [[Nationaltheatret]], i [[Radioteatret]] og [[Fjernsynsteatret]].
'''Olafr Havrevold''' (født 26. mai 1895 i [[Kristiania]], død 11. juli 1972 i Oslo) var en norsk [[skuespiller]] og instruktør. Han arbeidet blant annet ved [[Nationaltheatret]], i [[Radioteatret]] og [[Fjernsynsteatret]].
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
⚫
Olafr Havrevold var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927).<ref name="aalgaard">{{Kilde bok| forfatter = Tønnessen, Joh. N. | utgivelsesår = 1953 | tittel = Ole Nielsen (Aalgaard) og hans slekt | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101006019 | side = }}</ref> Olafr var bror til forfatteren [[Finn Havrevold]] (1905–88) og til psykoanalytiker [[Odd Havrevold]] (1900–91).<ref>[https://nbl.snl.no/Olafr_Havrevold Olafr Havrevold] i Norsk biografisk leksikon.</ref>
===Egne familieforhold===
Olafr Havrevold giftet seg først med [[Unni Torkildsen]] (1901–68) som var skuespillerinne. Hans andre ekteskap fra 1934 var med skuespillerinnen [[Gøril Havrevold|Gøril Egede-Nissen]] (1914–92). Deres datter Berit (født 1936) var først gift med skuespilleren [[Magne Bleness]], senere med arkitekt [[Hans-Gabriel Finne]], og mor til [[Carsten Bleness]]. Gørils søster [[Ada Egede-Nissen]] (1893–1974) var forresten gift fra 1940 med Havrevolds bror Dag Havrevold (1911–94).


Fra 1954 var Havrevold i en tiårsperiode samboer med kollega [[Liv Dommersnes]] (1922–2014).<ref>[[Arnhild Skre]], ''En skuespiller arbeider med seg selv'', anmeldelse av [[Liv Dommersnes]] sin selvbiografi i [[Aftenposten]] den 3. november 2001.</ref>
==Arbeid==

⚫
Etter [[examen artium]] 1914 og et studieår i ''Liberal arts'' ved [[University of Washington]] i amerikanske [[Seattle]] utdannet Havrevold seg til kjemi[[ingeniør]] ved [[NTH]] 1920, og fikk i studietiden smaken for teater.<ref>Aftenposten – Olafr Havrevold død (13.7.1972)</ref> Han debuterte som skuespiller ved det kortlivede [[Mayol-teatret|Intimteateret]] i 1922, i stykket ''Vårbrytning'' av [[Frank Wedekind]] (1864–1918), som var [[Agnes Mowinckel]] (1875–1963) sin debut som instruktør. Havrevold hadde da studert teater i Berlin ett års tid, men fikk ikke selv debutert som instruktør før i 1948, da med ''Løgnen og lykken'' av legen [[Alex Brinchmann]] (1888–1978). I 1939/40 klarte han å få [[Kritikerprisen]] for rollen som ''den trette'' i skuespillet ''Mens vi venter'' av [[Johan Borgen]] (1902–79). Blant hans mer kjente jobber for [[Radioteatret]] er ''[[Victoria (roman)]]'' i 1956 der han er forteller og samboer [[Liv Dommersnes]] har hovedrollen. I ''[[Jakten]]'' fra 1959 av [[Erik Løchen]] (1924–83) høres dog kun Havrevolds stemme som monolog.
===Karriere===
Etter [[examen artium]] 1914 og et studieår i ''Liberal arts'' ved [[University of Washington]] i amerikanske [[Seattle]] utdannet Havrevold seg til kjemi[[ingeniør]] ved [[NTH]] 1920, og fikk i studietiden smaken for teater.<ref>Aftenposten – Olafr Havrevold død (13.7.1972)</ref>

⚫
Han debuterte som skuespiller ved det kortlivede [[Mayol-teatret|Intimteateret]] i 1922, i stykket ''Vårbrytning'' av [[Frank Wedekind]] (1864–1918), som var [[Agnes Mowinckel]] (1875–1963) sin debut som instruktør. Havrevold hadde da studert teater i Berlin ett års tid, men fikk ikke selv debutert som instruktør før i 1948, da med ''Løgnen og lykken'' av legen [[Alex Brinchmann]] (1888–1978). I 1939/40 klarte han å få [[Kritikerprisen]] for rollen som ''den trette'' i skuespillet ''Mens vi venter'' av [[Johan Borgen]] (1902–79).

Blant hans mer kjente jobber for [[Radioteatret]] er ''[[Victoria (roman)]]'' i 1956 der han er forteller, og samboer Liv Dommersnes har hovedrollen. I ''[[Jakten]]'' fra 1959 av [[Erik Løchen]] (1924–83) høres dog kun Havrevolds stemme som monolog.


[[File:Herren_og_hans_tjenere,_Nationaltheatret_-_L0062_959Fo30141701260003.jpg|thumb|Olafr Havrevold som Statsadvokaten i [[Axel Kielland]]s ''[[Herren og hans tjenere]]'' som hadde permiere på [[Nationaltheatret]] 28. september 1955.<ref>[http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/876ce493-c72a-40e2-b04c-15d9877231a8 Nationalteatret om ''Herren og hans tjenere'']</ref>{{byline|Ragge Strand, ''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]
[[File:Herren_og_hans_tjenere,_Nationaltheatret_-_L0062_959Fo30141701260003.jpg|thumb|Olafr Havrevold som Statsadvokaten i [[Axel Kielland]]s ''[[Herren og hans tjenere]]'' som hadde permiere på [[Nationaltheatret]] 28. september 1955.<ref>[http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/876ce493-c72a-40e2-b04c-15d9877231a8 Nationalteatret om ''Herren og hans tjenere'']</ref>{{byline|Ragge Strand, ''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]

Fra 1923 til 1965 var han fast ansatt ved [[Nationaltheatret]], der han også satt i representantskapet fra 1946 til 1964. Fra 1920 til 1939 hadde han reist følgende steder på tur: Berlin, Dresden, München, Praha, Wien, Budapest, Lyon, Paris, Stockholm og København.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1939 | tittel = Studentene fra 1914: utgitt til fem-og tyveårsjubileet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112606223 | side = }}</ref> Fra 1947 til 1949 var han lærer ved teaterets elevskole. Ellers hadde Havrevold en formannsperiode i Norsk Sceneinstruktørforening fra 1954 til 1959, var med i styret for [[Statens Teaterskole]] fra 1956 og noen år. Havrevold trakk seg fra scenen omkring 1965 på grunn av [[gikt]], og begynte i stedet med opplesning på [[NRK]] radio.<ref>''Et stykke gullalder er borte'', nekrolog i VG den 13. juli 1972.</ref> Han hadde i 1951 fått [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] og var ridder av 1. klasse av den svenske [[Vasaordenen]] etter gjestespillet ''[[Vildanden]]'' i [[Stockholm]] i 1948 fra 1888.<ref name="aalgaard" /> Hans opplesning av ''[[Terje Vigen]]'' ble i en årrekke fast innslag klokken 17.30 på [[nyttårsaften]] i NRK radiokanal P1.<ref>Karen Kristine Blågestad, ''Variert meny for lyttere og lesere'' i Bergens Tidende den 31. desember 1992.</ref>
Fra 1923 til 1965 var han fast ansatt ved [[Nationaltheatret]], der han også satt i representantskapet fra 1946 til 1964. Fra 1920 til 1939 hadde han reist følgende steder på turneer: Berlin, Dresden, München, Praha, Wien, Budapest, Lyon, Paris, Stockholm og København.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1939 | tittel = Studentene fra 1914: utgitt til fem-og tyveårsjubileet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112606223 | side = }}</ref> Fra 1947 til 1949 var han lærer ved teaterets elevskole. Ellers hadde Havrevold en formannsperiode i Norsk Sceneinstruktørforening fra 1954 til 1959, var med i styret for [[Statens Teaterskole]] fra 1956 og noen år.
== Familie ==

⚫
Han var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927).<ref name="aalgaard">{{Kilde bok| forfatter = Tønnessen, Joh. N. | utgivelsesår = 1953 | tittel = Ole Nielsen (Aalgaard) og hans slekt | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101006019 | side = }}</ref> Olafr Havrevold giftet seg først med [[Unni Torkildsen]] (1901–68) som var skuespiller. Hans andre ekteskap fra 1934 var med skuespilleren [[Gøril Havrevold|Gøril Egede-Nissen]] (1914–92). Deres datter Berit (født 1936) var først gift med skuespilleren [[Magne Bleness]], senere med arkitekt [[Hans-Gabriel Finne]], og mor til [[Carsten Bleness]]. Gørils søster [[Ada Egede-Nissen]] (1893–1974) var forresten gift fra 1940 med Havrevolds bror Dag Havrevold (1911–94). Fra 1954 var Havrevold i en tiårsperiode samboer med kollega [[Liv Dommersnes]] (1922–2014).<ref>[[Arnhild Skre]], ''En skuespiller arbeider med seg selv'', anmeldelse av [[Liv Dommersnes]] sin selvbiografi i [[Aftenposten]] den 3. november 2001.</ref> Olafr Havrevold var for øvrig bror til forfatteren [[Finn Havrevold]] (1905–88) og til psykoanalytiker [[Odd Havrevold]] (1900–91).<ref>[https://nbl.snl.no/Olafr_Havrevold Olafr Havrevold] i Norsk biografisk leksikon.</ref>
Havrevold trakk seg fra scenen omkring 1965 på grunn av [[gikt]], og begynte i stedet med opplesning på [[NRK]] radio.<ref>''Et stykke gullalder er borte'', nekrolog i VG den 13. juli 1972.</ref> Han hadde i 1951 fått [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] og var ridder av 1. klasse av den svenske [[Vasaordenen]] etter gjestespillet ''[[Vildanden]]'' i [[Stockholm]] i 1948 fra 1888.<ref name="aalgaard" /> Hans opplesning av ''[[Terje Vigen]]'' ble i en årrekke fast innslag klokken 17.30 på [[nyttårsaften]] i NRK radiokanal P1.<ref>Karen Kristine Blågestad, ''Variert meny for lyttere og lesere'' i Bergens Tidende den 31. desember 1992.</ref>

__NOTOC__
__NOTOC__
{{Kollaps topp|Noen teaterroller<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0213.html Havrevold, Olafr] i [[Hvem er Hvem]], 1948</ref>}}
{{Kollaps topp|Noen teaterroller<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0213.html Havrevold, Olafr] i [[Hvem er Hvem]], 1948</ref>}}
Linje 53: Linje 66:
* {{Filmperson}}
* {{Filmperson}}
* [http://forest.nationaltheatret.no/Persons/Details/31436fee-f91e-44a8-937e-be4013e6d84d Olafr Havrevold] i rollelisten fra [[Nationaltheatret]]
* [http://forest.nationaltheatret.no/Persons/Details/31436fee-f91e-44a8-937e-be4013e6d84d Olafr Havrevold] i rollelisten fra [[Nationaltheatret]]



{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 10. mar. 2025 kl. 09:17

Olafr Havrevold

Olafr Havrevold (født 26. mai 1895 i Kristiania, død 11. juli 1972 i Oslo) var en norsk skuespiller og instruktør. Han arbeidet blant annet ved Nationaltheatret, i Radioteatret og Fjernsynsteatret.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Olafr Havrevold var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927).[1] Olafr var bror til forfatteren Finn Havrevold (1905–88) og til psykoanalytiker Odd Havrevold (1900–91).[2]

Egne familieforhold[rediger | rediger kilde]

Olafr Havrevold giftet seg først med Unni Torkildsen (1901–68) som var skuespillerinne. Hans andre ekteskap fra 1934 var med skuespillerinnen Gøril Egede-Nissen (1914–92). Deres datter Berit (født 1936) var først gift med skuespilleren Magne Bleness, senere med arkitekt Hans-Gabriel Finne, og mor til Carsten Bleness. Gørils søster Ada Egede-Nissen (1893–1974) var forresten gift fra 1940 med Havrevolds bror Dag Havrevold (1911–94).

Fra 1954 var Havrevold i en tiårsperiode samboer med kollega Liv Dommersnes (1922–2014).[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium 1914 og et studieår i Liberal arts ved University of Washington i amerikanske Seattle utdannet Havrevold seg til kjemiingeniør ved NTH 1920, og fikk i studietiden smaken for teater.[4]

Han debuterte som skuespiller ved det kortlivede Intimteateret i 1922, i stykket Vårbrytning av Frank Wedekind (1864–1918), som var Agnes Mowinckel (1875–1963) sin debut som instruktør. Havrevold hadde da studert teater i Berlin ett års tid, men fikk ikke selv debutert som instruktør før i 1948, da med Løgnen og lykken av legen Alex Brinchmann (1888–1978). I 1939/40 klarte han å få Kritikerprisen for rollen som den trette i skuespillet Mens vi venter av Johan Borgen (1902–79).

Blant hans mer kjente jobber for Radioteatret er Victoria (roman) i 1956 der han er forteller, og samboer Liv Dommersnes har hovedrollen. I Jakten fra 1959 av Erik Løchen (1924–83) høres dog kun Havrevolds stemme som monolog.

Olafr Havrevold som Statsadvokaten i Axel Kiellands Herren og hans tjenere som hadde permiere på Nationaltheatret 28. september 1955.[5]
Foto: Ragge Strand, Billedbladet NÅ/Arkivverket

Fra 1923 til 1965 var han fast ansatt ved Nationaltheatret, der han også satt i representantskapet fra 1946 til 1964. Fra 1920 til 1939 hadde han reist følgende steder på turneer: Berlin, Dresden, München, Praha, Wien, Budapest, Lyon, Paris, Stockholm og København.[6] Fra 1947 til 1949 var han lærer ved teaterets elevskole. Ellers hadde Havrevold en formannsperiode i Norsk Sceneinstruktørforening fra 1954 til 1959, var med i styret for Statens Teaterskole fra 1956 og noen år.

Havrevold trakk seg fra scenen omkring 1965 på grunn av gikt, og begynte i stedet med opplesning på NRK radio.[7] Han hadde i 1951 fått Kongens fortjenstmedalje i gull og var ridder av 1. klasse av den svenske Vasaordenen etter gjestespillet Vildanden i Stockholm i 1948 fra 1888.[1] Hans opplesning av Terje Vigen ble i en årrekke fast innslag klokken 17.30 på nyttårsaften i NRK radiokanal P1.[8]


Noen teaterroller[9]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 Tønnessen, Joh. N. (1953). Ole Nielsen (Aalgaard) og hans slekt. Oslo. 
  2. ↑ Olafr Havrevold i Norsk biografisk leksikon.
  3. ↑ Arnhild Skre, En skuespiller arbeider med seg selv, anmeldelse av Liv Dommersnes sin selvbiografi i Aftenposten den 3. november 2001.
  4. ↑ Aftenposten – Olafr Havrevold død (13.7.1972)
  5. ↑ Nationalteatret om Herren og hans tjenere
  6. ↑ Studentene fra 1914: utgitt til fem-og tyveårsjubileet. Oslo: Grøndahl. 1939. 
  7. ↑ Et stykke gullalder er borte, nekrolog i VG den 13. juli 1972.
  8. ↑ Karen Kristine Blågestad, Variert meny for lyttere og lesere i Bergens Tidende den 31. desember 1992.
  9. ↑ Havrevold, Olafr i Hvem er Hvem, 1948

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Olafr_Havrevold&oldid=482413»