Odd Nerdrum

Odd Nerdrum
Barn		Nora Ceciliedatter Nerdrum, Oda Broch, Amo, Bork Spildo Nerdrum, Öde Spildo Nerdrum, Aftur Spildo Nerdrum, Myndin Spildo Nerdrum.

Odd Olaf Nerdrum (født 1944) er en norsk maler.

Nerdrum viste som elev ved Rudolf Steinerskolen i Oslo tidlig talent for maling og tegning, men avbrøt studiene ved Statens kunstakademi i 1965 i protest mot modernismen. Han maler i en figurativ tradisjon og kan karakteriseres som moderne klassisist med forbilder fra den eldre kunsthistorien. I 1998 definerte han seg som kitschmaler. Hans mest kjente og provokative malerier er kanskje «Mordet på Andreas Baader» fra 1977–1978, der han framstiller terroristen som et offer, og «Selvportrett i gylden skrud» fra 1997, der han avbilder seg selv med erigert penis.

Nerdrum har fått mye oppmerksomhet gjennom sin karriere, og har hatt stor kommersiell suksess. Han er trolig blant dem som har stilt ut flest ganger på Høstutstillingen, hele 17 ganger – i 1967, 1970, 1972, 1974, 1975, 1977, 1978, 1979, 1980, 1986, 1989, 1991, 1993, 1994, 1995, 2012 og 2023. Flere av verkene hans er innkjøpt av Nasjonalmuseet I Fenomenet Nerdrum fører Jan-Erik Ebbestad Hansen Nerdrums hjemfølelse i eldre kulturtradisjoner, hans skepsis til en rasjonalitet som avviser det åndelige i naturen og mennesket, og hans motvilje mot moderne teknikk og livsform, tilbake til den antroposofiske innflytelsen.

Nerdrum har gjennom sin malerstil, sitt kunstsyn og sin iscenesettelse av seg selv i offentligheten skapt debatt om kunst i Norge. Hans verk har i stor grad blitt møtt med negativ kritikk av norske kunstanmeldere. Stig Andersen beskrev Nerdrum som leder for en sekt og hans publikum som et «uopplyst, trangsynt borgerskap», som lar seg mane til «autoritær persondyrkelse» og som representerer «populærkulturens triumf over kunsten». Selv mener Nerdrum seg forfulgt av et modernistisk etablissement.

Bakgrunn og familie

Nerdrum vokste opp som sønn av advokaten og flyselskapdirektøren Johan Nerdrum (1912–1991) og skipsrederdatteren Edith Marie (Lillemor) Nerdrum (1920–2011). Foreldrene ble skilt i 1950 og han vokste opp hos moren. Da han var femti år fikk han i 1994 vite at hans biologiske far var arkitekten David Sandved (1912–2001) fra Haugesund.

Nerdrum har fortalt om sin turbulente oppvekst som et "uekte barn", med en voldelig stefar og forskjellsbehandling. Nerdrum har åpnet opp om at han tidligere slet med tourettes fra tidlig alder men, at sykdommen gradvis har blitt visket ut. Senere har han slitet med OCD.

Han er tidligere samboer med kunstshøgskole-rektor Cecilie Broch Knudsen, og de fikk tre døtre, bl.a. kunsthistorikeren Nora Ceciliedatter Nerdrum og Oda Broch. Nora Nerdrum fortalte i NRK om en lite tilstedeværende far som forsvant ut av livet hennes da hun var barn, at hun ikke hadde sett ham på 20 år og at barna hennes da aldri hadde møtt morfaren. Hun sa også at hun ikke deler hans kunstsyn eller politiske oppfatninger, og at hun har et analytisk forhold til hans virke.

Da han forlot sin første familie ble Nerdrum sammen med Turid Spildo (født 1967) og ble far til Bork, Öde, Aftur og Myndin. Spildo kommer fra Granvin, er folkemusiker (hardingfelespiller og kveder) og maler. Hun etablerte musikkgruppen Dvergmål i 1996 og har gitt ut flere musikkalbum.

I TV-serien Familien Nerdrum omtalte både ektefellen og barna fra andre ekteskap seg som en sekt og som hans disipler. Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem kalte de voksne Nerdrumbarna «uselvstendige nepo-babies som fremdeles bor hjemme hos mor og far». Hans Petter Sjøli beskrev Öde som del av den ytre høyresiden og knyttet ham til «holdninger og posisjoner som for få år tilbake var å regne som eksentriske pussigheter». Elin Ørjasæter skrev at Nerdrums godt voksne barn og svigerbarn ikke ser ut til å ha noe annet yrke enn å være Nerdrums tjenere: «Pengene gjør det mulig for barn og svigerbarn å pusle rundt med sine hobbyer på heltid, mens de degger om og tjener sin elskelige tyrann i kjortel».

Utdannelse

Odd Nerdrum var elev ved Rudolf Steinerskolen i Oslo fra 1951, der han hadde Jens Bjørneboe som lærer. Bjørneboe skrev i 1953, da Nerdrum var ni år, at «Odds tegninger [er] ganske enestående, både i kraft av sin utførelse, sin energi – og i kraft av sin meget dype selvstendighet, og originalitet […] Odds hele vesen er like edelt, som det er dypt originalt og merkelig».

Han studerte ved Statens kunstakademi 1962–1965 under Aage Storstein og Alexander Schultz, men avbrøt sin kunstutdannelse, for å utdanne seg selv i en klassisk tradisjon i forlengelsen av gamle mestere som Caravaggio, og kanskje spesielt Rembrandt.^{[trenger referanse]}

Kunstnerisk virke

Utstillinger

Nerdrum har avholdt en rekke utstillinger og høstet stor kommersiell suksess.

Odd Nerdrums første kunstutstilling fant sted i Norge i 1967. Allerede fra hans første utstilling kunne det være vanskelig å se hvilket standpunkt han tok i sine bilder, men «kunsten behøver ikke nødvendigvis være verken revolusjonær eller skildre noe samfunnsmessig problem», uttalte han til Bergens Tidende i 1977. Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte Odd Nerdrum sammen med flere andre en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme».

Nerdrum sa at han trakk seg fra offentlighetens lys i 2002. I desember 2003 flyttet han til Island, men har siden bodd på Røvik Gård i Stavern og i Frankrike.

I 2022 holdt Nerdrum sin første separatutstilling i Norge siden 1998.

Verk (utvalg)

Malerier

• 1969: «Stefanus – den første martyr» – øyensynlig er maleriets motiv et offer for vold på gaten
• 1973/1974: Bildene «Trygd» (1973), innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og «Moren vender tilbake som ung kvinne» (1974), makulert av kunstneren selv i 1978, bærer preg av sosialrealisme.
• 1975: «Frigjøring» viser en kvinne sittende overskrevs på en liggende mann på en enkelt madrass i et sparsommelig utstyrt rom.
• 1978: «Mordet på Andreas Baader» viser et storslagent tablå, hvor en halvnaken, utstrukket og nærmest Kristus-lignende figur, den tyske venstreterroristen (identifisert i bildets tittel), som mest sannsynlig begikk selvmord, blir skutt i bakhodet av en dresskledd mann med ansiktet i skygge.
• 1982 «Mursten»
• 1982 «Sommer» (Nevlunghavn)
• 1984 «Jernloven»
• 1985: «Skyen» ble i 2005 oppført på Morgenbladet liste over Norges 12 viktigste kunstverk

• 1988 «Sangerne»
• 1992 «Hermafroditt»
• 1996 «Stripper»
• 1997 «Innvielse»
• 1998 «Selvportrett i gylden skrud»
• 1999 «Tvillinger ved havet»
• 2008 «Mother and Child»

Plateomslag

• Junipher Greene: Friendship (1971)
• Magni Wentzel, Roger Kellaway & Red Mitchell: New York Nights (1992)
• Sondre Bratland: Rosa frå Betlehem (1992)
• Solefald: The Linear Scaffold (1997)
• Faun & Vilde Bjerke: En musikalsk reise i André Bjerkes diktning (2001)
• Marianne Beate Kielland & Sergej Osadchuk: Come Away, Death (2010)
• 1/2: Separate Ways/P.S. I Love You (2011)
• Myrkur: Mareridt (2017)

Mottakelse (utvalg)

Kunsthistorikeren Gunnar Sørensen hevdet i 1980 at det er «verken Rembrandt eller Velazquez som utgjør Nerdrums nærmeste åndsfrender, for egentlig hører han vel hjemme i tradisjonen fra Tidemand, Christian Skredsvig og Christian Krohg».

I 2011 sa Stig Andersen at «forestillingen om at Odd Nerdrum tilhører den ypperste verdenselite er et norsk fenomen», og beskrev Nerdrum som profet for en «sekt» eller «menighet» av «sentimentale» som har «mangel på ekte følelser». Andersen beskrev Nerdrums publikum som et «uopplyst, trangsynt borgerskap», som lar seg mane til «autoritær persondyrkelse» og som representerer «populærkulturens triumf over kunsten». Nerdrum er i all hovedsak blitt møtt med negativ kritikk av norske kunstanmeldere.^{[trenger referanse]} De mener han kopierer en tidligere stilart. Nerdrum har på sin side svart at modernismen knebler og hindrer billedkunstens frihet.^{[trenger referanse]}

NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke uttalte i januar 2025 at Nerdrum er begrepsforvirret når han har modernismen som fiendebegrep: «Hva er modernisme? Modernismen blomstret mellom 1909 og 1960. Vi lever ikke i modernismen i dag».

Domfellelse og benådning

Odd Nerdrum ble 17. august 2011 dømt til to års og ti måneders ubetinget fengsel for ha solgt bilder for 10,5 millioner kroner uten å betale skatt, men dommen ble opphevet av Høyesterett 5. februar 2013 på grunn av saksbehandlingsfeil. Han ble igjen dømt i juni 2014. I 2016 ble det kjent at han hadde søkt Justisdepartementet om benådning. Søknaden ble avslått våren 2016.

Nerdrum ble benådet ved kongelig resolusjon 22. september 2017.

«Det er ikke ofte folk benådes i Norge, men dette var en klok avgjørelse og livredding av en fri kunstnersjel som aldri har hatt noen vond vilje, selv om han ikke skjønte tall og skatt slik politiet mente han burde», skrev Nerdrums advokat John Christian Elden i en tekstmelding til NRK etter at benådingen var kjent.

Bibliografi

• Carl Wegner Korsens red. (2018) Odd Nerdrum - Making Painting Great Again Arvinius + Orfeus Publishing ISBN 9187543605
• Richard T. Scott, David Molesky, Jan-Ove Tuv, Inger Schjoldager red. (2013) The Nerdrum School: The Master and his Students Hardcover Arvinius + Orfeus publishing
• Odd Nerdrum (ill.), Hanne Nabintu Herland, David Roberts (2013) Odd Nerdrum: Crime and Refuge N Press ISBN 8299797810
• Allis Helleland, Bengt Tornvall (2012) Odd Nerdrum: Self Portraits Atlantis ISBN 9173535214
• Odd Nerdrum (2007) Hvordan vi lurer hverandre: tre dialoger Juritzen forlag ISBN 9788282050128
• Odd Nerdrum (2007) Temaer: malerier, tegninger, grafikk og skulpturer ISBN 9788275472364
• Odd Nerdrum (2005) Diamantmannen Solum ISBN 9788256014903
• Odd Nerdrum (2003). Immanuel Kants siste dager - 4 scener. Gyldendal. ISBN 8205323402. 
• Odd Nerdrum (2001). Malerier : skisser og tegninger. Gyldendal fakta. ISBN 8205300895. 
• Odd Nerdrum, Jan-Erik Ebbestad Hansen, Dag Solhjell, Jan-Ove Tuv og Sindre Mekjan (2000). Hva er kitsch? On kitsch. Oslo: Kagge forl. ISBN 8248901106. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Jan Åke Pettersson (1998). Odd Nerdrum : historieforteller og selvavslører. Aschehoug. ISBN 8203222935. 
• Odd Nerdrum (1997). Havfuglen : en barnefortelling. Familievennen forlag. ISBN 8291769117. 
• Jan-Erik Ebbestad Hansen (1996). Fenomenet Nerdrum. Gyldendal. ISBN 8205244928. 
• Jan-Erik Ebbestad Hansen (1994). Odd Nerdrum : malerier. Aschehoug. ISBN 8203260373. 
• Jan Åke Pettersson (1988). Odd Nerdrum. Dreyer. ISBN 8209105094. 

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (no) Digital kopi av Jan Åke Pettersson: Odd Nerdrum : historieforteller og selvavslører (Aschehoug, 1998)
• (no) verk av Odd Nerdrum hos fotoarkiv Væring

Autoritetsdata