Roar Baglemo: Forskjell mellom sideversjoner
m Jf. stilmanual |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 9. apr. 2026 kl. 05:03
| Roar Baglemo |
|---|
Roar Baglemo (født Rinnan; 1937–1999)[1] var en norsk forfatter, kjent for den selvbiografiske boken Rinnans sønn fra 1982,[2] og et av de første allment kjente barneoffer for etterkrigstidens «demonisering» av norske nazister og kollaboratører under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
I boken beskriver Baglemo hvordan det var å vokse opp i etterkrigstiden som sønn av Henry Oliver Rinnan (1915–1947), etterretningsagent og torturist for den tyske sikkerhetstjenesten i Trondheim 1941–1945. «Rinnan-bandens» infiltrasjoner av norsk motstandsbevegelse førte til at 83 personer ble drept og rundt tusen ble sendt i konsentrasjonsleir.
Faren Henry Rinnan ble dømt til døden i landssvikoppgjøret og henrettet etter krigen, og moren, Klara Baglemo som hadde giftet seg med Henry i 1936, etablerte seg på nytt. Baglemo vokste opp hos sin bestemor. Han opplevde gjennom oppveksten å bli mobbet og plaget for sitt opphav og skiftet etternavn til Baglemo i voksen alder.
I selvbiografien forteller han at Frelsesarmeens menighet i Verdal var det eneste fristedet han hadde i oppveksten, og hvor han ikke ble mobbet.
Baglemo hadde tre barn.
Bibliografi
- Baglemo, Roar. Rinnans Sønn, Snøfugl forlag AS, 1982. ISBN 82-7083-117-4a
Referanser
- ↑ «Roar Rinnan». geni_family_tree. Besøkt 1. desember 2016.
- ↑ Baglemo, Roar (1938-) (1982). Rinnans sønn. Melhus: Snøfugl. ISBN 8270831298.