Marit Arnstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 23: Linje 23:
| verv5 = [[Stortingsrepresentant]]
| verv5 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode5 = 1. oktober 2013–
| periode5 = 1. oktober 2013–
| valgkrets5 = [[Nord-Trøndelag]]
| valgkrets5 = [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelag]]
| periode6 = 1. oktober 2001–30. september 2005
| periode6 = 1. oktober 2001–30. september 2005
| valgkrets6 = [[Nord-Trøndelag]]
| valgkrets6 = [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelag]]
| periode7 = 1. oktober 1993–30. september 1997
| periode7 = 1. oktober 1993–30. september 1997
| valgkrets7 = [[Nord-Trøndelag]]
| valgkrets7 = [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelag]]
}}
}}
'''Marit Arnstad''' (født 1962) er en [[Norges politiske system|norsk politiker]]. Hun er [[Senterpartiet]]s [[parlamentarisk leder|parlamentariske leder]] siden 2014. Hun har vært [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag]] i fem valgperioder, [[Norges samferdselsminister|samferdselsminister]] og [[Olje- og energidepartementet|olje- og energiminister]].
'''Marit Arnstad''' (født [[4. mai]] [[1962]] på [[Skatval]] i [[Trøndelag]]) er en [[Norge|norsk]] [[advokat]] og [[Norges politiske system|politiker]] ([[Senterpartiet|Sp]]). Hun er Senterpartiets [[parlamentarisk leder|parlamentariske leder]] fra april 2014.


== Liv og virke ==
Hun har vært innvalgt på [[Stortinget]] fra Nord-Trøndelag siden 2013 og har tidligere vært innvalgt i periodene 1993–1997 og 2001–2005. Arnstad var [[Olje- og energidepartementet|olje- og energiminister]] i [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] 1997–2000, Senterpartiets parlamentariske leder 2003–2005 og [[Norges samferdselsminister|samferdselsminister]] i [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] 2012–2013. I [[Stortingsvalget 2017]] var hun Senterpartiets førstekandidat i Nord-Trøndelag.{{stortingsvalglister2017}}
=== Familie, utdannelse og tidlig politisk arbeid ===
⚫
Hun vokste opp på slektsgården [[Arnstad vestre]] på [[Skatval]], i en politisk interessert familie. Marits farbror [[Per Magnar Arnstad]] og farfar [[Peder J. Arnstad]] var Sp-politikere. Marits tvillingsøster er ordfører [[Eli Arnstad]], og [[Ada Arnstad]] er Marits niese.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vinge, Olav (red.)|tittel=Skatval. Gårds- og slektshistorie|bind=2|år=2001|side=8–9|forlag=Skatval Historielag}}</ref>


Hun var aktiv i [[Norges Gymnasiastsamband]] mens hun gikk videregående skole.<ref name="tvilling" /><ref name="broilerskolen" /> Marit og Eli Arnstad gjorde parallelle karrierer i [[Senterungdommen]] og Senterpartiet, og Marit ble tidlig oppfattet som den mest radikale av de to.<ref name="tvilling" />
== Familiebakgrunn og yrkesliv ==
⚫
Hun vokste opp på slektsgården [[Arnstad vestre]] på Skatval. Foreldrene var ligningsrevisor og bonde Arne Arnstad og sykepleier Aasta Auran. Hennes tvillingsøster er Sp-politikeren [[Eli Arnstad]], som har vært gift med [[Iwar Arnstad]]. Deres datter er [[Ada Arnstad]], Marits niese. Marits farbror [[Per Magnar Arnstad]] var statssekretær og assisterende generalsekretær i Senterpartiet, og farfaren [[Peder J. Arnstad]] var ordfører og fylkesordfører. Marit og [[Ellen Arnstad]] er søskenbarn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vinge, Olav (red.)|tittel=Skatval. Gårds- og slektshistorie|bind=2|år=2001|side=8–9|forlag=Skatval Historielag}}</ref>


Marit Arnstad var leder i Senterungdommen fra 1986 til 1988 og personlig rådgiver for miljøvernminister [[Kristin Hille Valla]] i [[Jan P. Syses regjering|Syse-regjeringen]] fra 1989 til 1990.<ref name="Stortinget">{{Stortingetbio|MAA}}</ref>
Arnstad har [[studiekompetanse]] fra [[Ole Vig videregående skole]] fra 1981 og [[juridisk embedseksamen]] fra [[Universitetet i Oslo]] fra 1991. Hun var engasjert i [[Norges Gymnasiastsamband]] i 1970-årene.<ref name="tvilling" /><ref name="broilerskolen" /> I studietiden var hun medarbeider i [[JURK]] i 1984, journalist i ''[[Trønder-Avisa]]'', ''[[Nationen]]'' og ''[[Verdens Gang|VG]]'' 1985–1991 og gruppesekretær i Senterpartiets stortingsgruppe 1988–1989.<ref name="gruppesekretær" /> Deretter var hun førstekonsulent i [[Miljøverndepartementet]] i 1992, før hun ble sekretariatsleder for Senterpartiets stortingsgruppe samme år.<ref name="flukten" /> Senere var hun [[advokatfullmektig]] i [[Wiersholm, Mellbye & Bech]] 2000–2001 og [[Schjødt]] 2006–2008, før hun ble fast advokat i sistnevnte i 2008. Høsten 2009 ble firmaet en del av [[Arntzen de Besche]], hvor hun ble værende frem til utnevnelsen som statsråd i 2012.


Hun studerte jus ved [[Universitetet i Oslo]] ved siden av partipolitikk og journalistikk. Hun arbeidet i ''[[Trønder-Avisa]]'', ''[[Nationen]]'' og ''[[Verdens Gang|VG]]''.<ref name="gruppesekretær" /><ref name="flukten" /> Hun tok [[juridisk embetseksamen]] i 1991.<ref name="Stortinget" />
Arnstad har hatt en rekke styreverv, blant annet styremedlem i [[Coop Norge]] AS 2000–2001, styremedlem i [[Offshore Northern Seas]] 2000–2002, styreleder ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) 2005–2012, styremedlem i [[Aker Seafoods]] ASA 2005–2012, styremedlem i [[COWI|COWI Norge]] AS 2006–2009, nestleder i styret i [[Statoil]] ASA 2007–2012, nestleder i styret i [[Polaris Media]] ASA 2007–2012, styreleder i [[Statskog]] SF 2009–2012 og styremedlem i Maja Teknobygg AS 2010–2012. Blant hennes offentlige verv kan nevnes leder i [[Statens naturforvaltningsråd]] 1990–1994, medlem av [[Nidaros bispedømme]]råd 2006–2010 og styremedlem i [[Opplysningsvesenets fond]] 2009–2012.


=== Stortings- og regjeringsposter ===
== Politisk arbeid ==
I 1992 ble hun ansatt som leder for Senterpartiets stortingssekretariat. Året etter, ved et stortingsvalg sterkt påvirket av den kommende [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen om EU-medlemskap]], ble Arnstad valgt til stortingsrepresentant for hjemfylket.<ref name="Stortinget" />
[[Fil:Splm13 Marit Arnstad 5.jpg|thumb|left|Arnstad taler til Senterpartiets landsmøte i 2013. {{Byline|Senterpartiet}}]]


Senterpartiet mistet noe overraskende sitt annet mandat fra Nord-Trøndelag ved stortingsvalget i 1997. Arnstad mistet stortingsplassen, men ble utnevnt til olje- og energiminister i «[[Kjell Magne Bondeviks første regjering|sentrumsregjeringen]]». Arnstad hadde, som første statsråd, fødselspermisjon i 1999.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/statsrad-fullforer-kulturrevolusjon/65501759|tittel=Statsråd fullfører kulturrevolusjon|forfatter=Bratholm, Eva|avis=Dagbladet|dato=29. januar 1999|besøksdato=14. mai 2024}}</ref> Hun gikk av sammen med resten av regjeringen på [[gasskraftsaken]] i 2000.<ref name="tolv år">{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/dnmER1/etter-tolv-ar-er-hun-tilbake-som-minister|tittel=Etter tolv år er hun tilbake som minister|avis=Adresseavisen|dato=18. juni 2012|forfatter=Sved, Børge|besøksdato=14. mai 2024}}</ref>
Marit og Eli Arnstad gjorde parallelle politiske karrièrer i 1980-årene, og Marit markerte seg tidlig som den mest radikale og største tilhengeren av [[sentrum (politikk)|sentrumsalternativet]] av de to.<ref name="tvilling" /> Marit Arnstad var leder i Nord-Trøndelag [[Senterungdommen|Senterungdom]] 1979–1981, deretter nestleder i Senterungdommen nasjonalt 1982–1985 og leder 1986–1988. I kraft av å være leder var Arnstad også medlem av Senterpartiets sentralstyre. Hun var senere personlig rådgiver for statsråd [[Kristin Hille Valla]] i Miljøverndepartementet 1989–1990, internasjonal leder i [[Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner|LNU]] 1989–1991, visepresident i Council of European National Youth Committees (CENYC) 1989–1991, ansatt som [[Det europeiske fellesskap|EF]]-sekretær i Senterpartiet 1992–1993, styremedlem i [[Nei til EF]] 1989–1993 og medlem av rådet for samme organisasjon 1990–1997.


Hun var stortingsrepresentant fra 2001 til 2005, de siste to årene som Senterpartiets parlamentariske leder.<ref name="Stortinget" /> Hun frasa seg gjenvalg i 2005, dels av familiære grunner, dels for å søke karriere utenfor politikken.<ref name="tolv år" /><ref name="trekker seg" /> Hun deltok i [[Soria Moria-erklæringen|regjeringsforhandlingene på Soria Moria]].<ref name="bakspiller">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/vedums-mektige-bakspiller-1.15663915|tittel=Vedums mektige bakspiller|dato=24. september 2021|utgiver=NRK|forfatter=Rønning, Mats, Solheim, Ingunn og Skårdalsmo, Kristian|besøksdato=14. mai 2024}}</ref>
Hun var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–1997 og 2001–2005. Hun var igjen nominert som Senterpartiets 2. kandidat, etter [[Johan J. Jakobsen]], foran [[stortingsvalget 1997|stortingsvalget i 1997]], men partiet mistet overraskende sitt andre mandat. I perioden 1993–1997 var Arnstad medlem av [[Stortingets utenrikskomité]]. I den neste perioden var hun først medlem av Stortingets næringskomité 2001–2003, deretter medlem av [[Stortingets forsvarskomité]] og parlamentarisk leder for Senterpartiet 2003–2005. Hun var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000. I Arnstads svangerskapspermisjon i 1999 var [[Anne Enger Lahnstein]] fungerende statsråd. Arnstad valgte å ikke stille til gjenvalg til Stortinget i 2005, i hovedsak for å kunne oppdra sønnen og satse på en yrkeskarrière utenfor politikken.<ref name="trekker seg" />


=== Advokat og profesjonelt styremedlem ===
Arnstad kom tilbake til politikken som styremedlem i [[Nord-Trøndelag Senterparti]] i 2010<ref name="tilbake" /> og ble 1. nestleder året etter.<ref name="nestleder" /> Hun ble utpekt som samferdselsminister i [[Jens Stoltenberg]]s andre regjering den 18. juni 2012. Hun var ventet å utfordre [[Lars Peder Brekk]] som Senterpartiets 1. kandidat fra Nord-Trøndelag foran [[stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]].<ref name="utfordrer" /> Brekk trakk seg etter at Arnstad oppnådde flertall i lokalforeningenes prøvenominasjoner,<ref name="gratulerer" /> hvorpå Arnstad ble enstemmig nominert.<ref name="oslo-suget" /> Høsten 2013 ble hun igjen innvalgt på Stortinget, og hun var leder av [[Stortingets næringskomité]] fra oktober 2013 til april 2014.<ref name="biografi" /> Etter [[Liv Signe Navarsete]]s avgang som partileder våren 2014, overtok Arnstad som parlamentarisk leder.<ref name="parlamentarisk" /> Hun trådte da ut av Næringskomiteen og gikk over til [[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]].
Hun var advokatfullmektig og senere advokat i advokatfirmaet [[Schjødt]] i Trondheim, som etter hvert ble en del av [[Arntzen de Besche]], som har vekt på forretningsjus.<ref name="Stortinget" /><ref name="tolv år" />

Ved siden av advokatyrket hadde hun mange styreverv, blant annet som styreleder ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]] fra 2005 til 2012, styreleder i [[Statskog]] fra 2009 til 2012 og styremedlem i [[Aker Seafoods]], [[COWI|COWI Norge]], [[Statoil]], [[Polaris Media]] og [[Opplysningsvesenets fond]].<ref name="Stortinget" /><ref name="tolv år" />

=== Tilbake i rikspolitikken ===
I 2012 ble Arnstad utnevnt til samferdelsminister i [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering]].<ref name="Stortinget" /><ref name="tolv år" /> I 2013 la hun frem regjeringens forslag til [[Nasjonal transportplan]] (NTP) for perioden 2014–2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/transportplan-til-508-milliarder-1.10983378|tittel=Transportplan til 508 milliarder|utgiver=NRK|dato=12. april 2013|forfatter=Krekling, David Vojislav|besøksdato=14. mai 2024}}</ref>

Hun var ventet å utfordre tidligere landbruksminister [[Lars Peder Brekk]] som Senterpartiets førstekandidat i Nord-Trøndelag foran neste stortingsvalg.<ref name="tolv år" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/samfunn/marit-arnstad-vil-tilbake-til-politikken/1-1-1625350?WT.mc_id=dn_rss|tittel=Marit Arnstad vil tilbake til politikken|avis=Dagens Næringsliv|dato=18. mars 2011|besøksdato=14. mai 2024}}</ref><ref name="utfordrer" /> Brekk trakk seg etter at Arnstad fikk flertall i prøvenominasjonene i Senterpartiets lokallag i fylket.<ref name="gratulerer" /> Arnstad ble nominert.<ref name="oslo-suget" />

Da regjeringen gikk av og hun gikk tilbake til Stortinget, ble hun leder i [[Stortingets næringskomité]].<ref name="Stortinget" /> Da [[Liv Signe Navarsete]] gikk av som partileder i våren 2014, overtok Arnstad som parlamentarisk leder, mens [[Trygve Slagsvold Vedum]] ble partileder.<ref name="Stortinget" /><ref name="parlamentarisk" />

Arnstad spilte en viktig rolle i [[Hurdalsplattformen|regjeringsforhandlingene på Hurdal]] i 2021, som en av Senterpartiets forhandlere, sammen med Vedum.<ref name="bakspiller" /> Fremfor å gå inn i [[Jonas Gahr Støres regjering]], som ble en mindretallsregjering, fortsatte hun som parlamentarisk leder.<ref name="Stortinget" /><ref name="Sp-dronninga">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/marit-arnstad-sier-nei-til-gjenvalg-1.16881149|tittel=‘Sp-dronninga’ gir seg på Stortinget|utgiver=NRK|forfatter=Rønning, Mats og Skårdalsmo, Kristian|dato=13. mai 2024|besøksdato=14. mai 2024}}</ref>

Hun søker ikke gjenvalg til Stortinget ved valget i 2025. Hun vil da ha sittet til sammen fem perioder på tinget.<ref name="Sp-dronninga" />


== Referanser ==
== Referanser ==
<references>
<references>
<ref name="biografi">[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=MAA Arnstad, Marit]. Biografi hos stortinget.no</ref>
<ref name="broilerskolen">{{Kilde artikkel|forfatter=Moen, Elisabeth Skarsbø|tittel=Broiler-skolen nedlagt|publikasjon=Verdens Gang|dato=17. mars 1999}}</ref>
<ref name="broilerskolen">{{Kilde artikkel|forfatter=Moen, Elisabeth Skarsbø|tittel=Broiler-skolen nedlagt|publikasjon=Verdens Gang|dato=17. mars 1999}}</ref>
<ref name="flukten">{{Kilde artikkel|forfatter=Skartveit, Hanne; Nyquist, Finn Oluf|tittel=Flukten fra politikken|publikasjon=Verdens Gang|dato=13. september 1992|side=20–24}}</ref>
<ref name="flukten">{{Kilde artikkel|forfatter=Skartveit, Hanne; Nyquist, Finn Oluf|tittel=Flukten fra politikken|publikasjon=Verdens Gang|dato=13. september 1992|side=20–24}}</ref>
<ref name="gratulerer">{{Kilde artikkel|forfatter=Rossing, Sivert|tittel=Brekk til Arnstad: - Gratulerer!|publikasjon=Trønder-Avisa|dato=19. september 2012|side=4–5}}</ref>
<ref name="gratulerer">{{Kilde artikkel|forfatter=Rossing, Sivert|tittel=Brekk til Arnstad: - Gratulerer!|publikasjon=Trønder-Avisa|dato=19. september 2012|side=4–5}}</ref>
<ref name="gruppesekretær">{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Personalia|publikasjon=Aftenposten|dato=7. januar 1988|side=15}}</ref>
<ref name="gruppesekretær">{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Personalia|publikasjon=Aftenposten|dato=7. januar 1988|side=15}}</ref>
<ref name="nestleder">{{Kilde www|url=http://www.senterpartiet.no/meny-forside/marit-arnstad-foreslaas-som-ny-nestleder-article68317-12919.html|tittel=Marit Arnstad foreslås som ny nestleder|utgiver=Senterpartiet|dato=9. februar 2011|besøksdato=18. juni 2012}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="oslo-suget">{{Kilde artikkel|forfatter=Rossing, Sivert|tittel=Marit vil stoppe Oslo-suget|publikasjon=Trønder-Avisa|dato=26. november 2012|side=4–5}}</ref>
<ref name="oslo-suget">{{Kilde artikkel|forfatter=Rossing, Sivert|tittel=Marit vil stoppe Oslo-suget|publikasjon=Trønder-Avisa|dato=26. november 2012|side=4–5}}</ref>
<ref name="parlamentarisk">{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/article9482275.ece|tittel=Arnstad blir ny parlamentarisk leder|forfatter=Granviken, Simen|verk=Adresseavisen|dato=9. april 2014|besøksdato=10. april 2014}}</ref>
<ref name="parlamentarisk">{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/article9482275.ece|tittel=Arnstad blir ny parlamentarisk leder|forfatter=Granviken, Simen|verk=Adresseavisen|dato=9. april 2014|besøksdato=10. april 2014}}</ref>
<ref name="tilbake">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6995113|tittel=Marit Arnstad tilbake i politikken|utgiver=NRK Trøndelag|dato=15. februar 2010|forfatter=Nilsen, Tine|besøksdato=18. juni 2012}}</ref>
<ref name="trekker seg">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/3828789.html|tittel=Marit Arnstad trekker seg|utgiver=NRK Trøndelag|forfatter=Nilsen, Tine|dato=2. juni 2004|besøksdato=18. juni 2012}}</ref>
<ref name="trekker seg">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/3828789.html|tittel=Marit Arnstad trekker seg|utgiver=NRK Trøndelag|forfatter=Nilsen, Tine|dato=2. juni 2004|besøksdato=18. juni 2012}}</ref>
<ref name="tvilling">{{Kilde artikkel|forfatter=Brende, Børge|tittel=Grønn tvilling ble gjenvalgt|publikasjon=Aftenposten|dato=1. juli 1987|side=3}}</ref>
<ref name="tvilling">{{Kilde artikkel|forfatter=Brende, Børge|tittel=Grønn tvilling ble gjenvalgt|publikasjon=Aftenposten|dato=1. juli 1987|side=3}}</ref>
Linje 69: Linje 81:
* {{Filmperson}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}
* {{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dep/samferdselsminister-marit-arnstad.html?id=685960|tittel=Samferdselsminister Marit Arnstad|utgiver=Samferdselsdepartementet}}


{{Norges samferdselsministre}}
{{Norges samferdselsministre}}
Linje 77: Linje 88:
{{Stortingsrep 2017–2021}}
{{Stortingsrep 2017–2021}}
{{Stortingsrep 2013–2017}}
{{Stortingsrep 2013–2017}}
{{Portal|Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 10. feb. 2025 kl. 15:37

Marit Arnstad
Norges samferdselsminister
18. juni 2012–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerMagnhild Meltveit Kleppa
EtterfølgerKetil Solvik-Olsen
Senterpartiets parlamentariske leder
9. april 2014–
ForgjengerLiv Signe Navarsete
25. mars 2003–30. september 2005
ForgjengerOdd Roger Enoksen
EtterfølgerMagnhild Meltveit Kleppa
Norges olje- og energiminister
17. oktober 1997–17. mars 2000
RegjeringBondevik I
ForgjengerRanveig Frøiland
EtterfølgerOlav Akselsen
Stortingsrepresentant
1. oktober 2013–
ValgkretsNord-Trøndelag
1. oktober 2001–30. september 2005
ValgkretsNord-Trøndelag
1. oktober 1993–30. september 1997
ValgkretsNord-Trøndelag

Marit Arnstad (født 1962) er en norsk politiker. Hun er Senterpartiets parlamentariske leder siden 2014. Hun har vært stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag i fem valgperioder, samferdselsminister og olje- og energiminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familie, utdannelse og tidlig politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp på slektsgården Arnstad vestre på Skatval, i en politisk interessert familie. Marits farbror Per Magnar Arnstad og farfar Peder J. Arnstad var Sp-politikere. Marits tvillingsøster er ordfører Eli Arnstad, og Ada Arnstad er Marits niese.[1]

Hun var aktiv i Norges Gymnasiastsamband mens hun gikk videregående skole.[2][3] Marit og Eli Arnstad gjorde parallelle karrierer i Senterungdommen og Senterpartiet, og Marit ble tidlig oppfattet som den mest radikale av de to.[2]

Marit Arnstad var leder i Senterungdommen fra 1986 til 1988 og personlig rådgiver for miljøvernminister Kristin Hille Valla i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990.[4]

Hun studerte jus ved Universitetet i Oslo ved siden av partipolitikk og journalistikk. Hun arbeidet i Trønder-Avisa, Nationen og VG.[5][6] Hun tok juridisk embetseksamen i 1991.[4]

Stortings- og regjeringsposter[rediger | rediger kilde]

I 1992 ble hun ansatt som leder for Senterpartiets stortingssekretariat. Året etter, ved et stortingsvalg sterkt påvirket av den kommende folkeavstemningen om EU-medlemskap, ble Arnstad valgt til stortingsrepresentant for hjemfylket.[4]

Senterpartiet mistet noe overraskende sitt annet mandat fra Nord-Trøndelag ved stortingsvalget i 1997. Arnstad mistet stortingsplassen, men ble utnevnt til olje- og energiminister i «sentrumsregjeringen». Arnstad hadde, som første statsråd, fødselspermisjon i 1999.[7] Hun gikk av sammen med resten av regjeringen på gasskraftsaken i 2000.[8]

Hun var stortingsrepresentant fra 2001 til 2005, de siste to årene som Senterpartiets parlamentariske leder.[4] Hun frasa seg gjenvalg i 2005, dels av familiære grunner, dels for å søke karriere utenfor politikken.[8][9] Hun deltok i regjeringsforhandlingene på Soria Moria.[10]

Advokat og profesjonelt styremedlem[rediger | rediger kilde]

Hun var advokatfullmektig og senere advokat i advokatfirmaet Schjødt i Trondheim, som etter hvert ble en del av Arntzen de Besche, som har vekt på forretningsjus.[4][8]

Ved siden av advokatyrket hadde hun mange styreverv, blant annet som styreleder ved NTNU fra 2005 til 2012, styreleder i Statskog fra 2009 til 2012 og styremedlem i Aker Seafoods, COWI Norge, Statoil, Polaris Media og Opplysningsvesenets fond.[4][8]

Tilbake i rikspolitikken[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble Arnstad utnevnt til samferdelsminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.[4][8] I 2013 la hun frem regjeringens forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014–2023.[11]

Hun var ventet å utfordre tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk som Senterpartiets førstekandidat i Nord-Trøndelag foran neste stortingsvalg.[8][12][13] Brekk trakk seg etter at Arnstad fikk flertall i prøvenominasjonene i Senterpartiets lokallag i fylket.[14] Arnstad ble nominert.[15]

Da regjeringen gikk av og hun gikk tilbake til Stortinget, ble hun leder i Stortingets næringskomité.[4] Da Liv Signe Navarsete gikk av som partileder i våren 2014, overtok Arnstad som parlamentarisk leder, mens Trygve Slagsvold Vedum ble partileder.[4][16]

Arnstad spilte en viktig rolle i regjeringsforhandlingene på Hurdal i 2021, som en av Senterpartiets forhandlere, sammen med Vedum.[10] Fremfor å gå inn i Jonas Gahr Støres regjering, som ble en mindretallsregjering, fortsatte hun som parlamentarisk leder.[4][17]

Hun søker ikke gjenvalg til Stortinget ved valget i 2025. Hun vil da ha sittet til sammen fem perioder på tinget.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval Historielag. s. 8–9. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Brende, Børge (1. juli 1987). «Grønn tvilling ble gjenvalgt». Aftenposten: 3. 
  3. ↑ Moen, Elisabeth Skarsbø (17. mars 1999). «Broiler-skolen nedlagt». Verdens Gang. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4,9 «Marit Arnstad». Stortinget.no. 
  5. ↑ «Personalia». Aftenposten. NTB: 15. 7. januar 1988. 
  6. ↑ Skartveit, Hanne; Nyquist, Finn Oluf (13. september 1992). «Flukten fra politikken». Verdens Gang: 20–24. 
  7. ↑ Bratholm, Eva (29. januar 1999). «Statsråd fullfører kulturrevolusjon». Dagbladet. Besøkt 14. mai 2024. 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 Sved, Børge (18. juni 2012). «Etter tolv år er hun tilbake som minister». Adresseavisen. Besøkt 14. mai 2024. 
  9. ↑ Nilsen, Tine (2. juni 2004). «Marit Arnstad trekker seg». NRK Trøndelag. Besøkt 18. juni 2012. 
  10. ↑ 10,0 10,1 Rønning, Mats, Solheim, Ingunn og Skårdalsmo, Kristian (24. september 2021). «Vedums mektige bakspiller». NRK. Besøkt 14. mai 2024. 
  11. ↑ Krekling, David Vojislav (12. april 2013). «Transportplan til 508 milliarder». NRK. Besøkt 14. mai 2024. 
  12. ↑ «Marit Arnstad vil tilbake til politikken». Dagens Næringsliv. 18. mars 2011. Besøkt 14. mai 2024. 
  13. ↑ «Arnstad vil utfordre Brekk». NRK Trøndelag. NTB. 1. juni 2012. Besøkt 18. juni 2012. 
  14. ↑ Rossing, Sivert (19. september 2012). «Brekk til Arnstad: - Gratulerer!». Trønder-Avisa: 4–5. 
  15. ↑ Rossing, Sivert (26. november 2012). «Marit vil stoppe Oslo-suget». Trønder-Avisa: 4–5. 
  16. ↑ Granviken, Simen (9. april 2014). «Arnstad blir ny parlamentarisk leder». Adresseavisen. Besøkt 10. april 2014. 
  17. ↑ 17,0 17,1 Rønning, Mats og Skårdalsmo, Kristian (13. mai 2024). «‘Sp-dronninga’ gir seg på Stortinget». NRK. Besøkt 14. mai 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Marit_Arnstad&oldid=438302»