Bahá’u’lláh: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{opprydding|Se diskusjonssiden}}
{{Infoboks biografi
{{Infoboks biografi
|bilde = Bahá'u'lláh (Mírzá Ḥusayn-`Alí Núrí) in 1868.jpg
| navn = Bahá’u’lláh
|bildetekst = Bahá'u'lláh i 1868<ref>Bahaier ønsker helst ikke å vise fotografier av Bahá'u'lláh, siden Baha'u'llah har oppfordret til ikke å tilbe bildet av hans person, men å feste seg ved troens innhold; jfr [http://bahai-library.com/uhj/photo.bahaullah.html bahai-library.com]</ref>
| bilde = Blessed Perfection.jpg
| bildetekst = Bahá'u'lláhs helligdom
| fødselsnavn = Mírzá Husayn-'Alí
}}
}}
'''Bahá'u'lláh''' (بهاءالله «Guds herlighet» på [[arabisk]]) (født [[12. november]] [[1817]] i [[Teheran]] som '''Mírzá Husayn-'Alí''' ([[persisk]]: میرزا حسینعلی), død [[29. mai]] [[1892]] i [[Akko]], dagens Israel), var grunnleggeren av [[bahai]]religionen.
'''Bahá'u'lláh''' (بهاءالله «Guds herlighet» på [[arabisk]]) (født [[12. november]] [[1817]] i [[Teheran]] som '''Mírzá Husayn-'Alí''' ([[Persisk]]: میرزا حسینعلی), død [[29. mai]] [[1892]] i [[Akko]], dagens Israel), var grunnleggeren av [[bahai]]religionen.


[[Bahai]] er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til [[21. april]] [[1863]], da Bahá'u'lláh kunngjorde sin misjon, bygget på visjoner som ham og forløperen [[Báb]] (1819–1850) hadde mottatt siden 1844. Begge hadde [[sjia]]muslimsk bakgrunn, og bahaireligionen fremsto først som en kommentar til dette.
[[Bahai]] er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til [[21. april]] [[1863]], da Bahá'u'lláh kunngjorde sin misjon, bygget på visjoner som ham og forløperen [[Báb]] (1819–1850) hadde mottatt siden 1844. Begge hadde [[sjia]]muslimsk bakgrunn, og bahaireligionen fremsto først som en kommentar til dette.


== Hans livsløp ==
== Unge år ==
Han vokste opp i en overklassefamilie, og kunne etter normale mål forvente seg en karriere i regjering eller forvaltning. Han skal imidlertid ha forlatt denne karriereveien for å vie seg til veldedighet og barmhjertighetsarbeid.<ref name="VHS">Kilde for sitat og vurderinger er [[Arne Ruste]]s innledning til ''[[Bahá’í-troens skrifter]]'', 2007</ref>
[[Fil:Map iran ottoman empire banishment.png|thumb|venstre|Bahá'u'lláhs eksil]]
Han vokste opp i en overklassefamilie der hans stamtre kunne spores tilbake til Abraham gjennom dennes kone Keturah, [RB1 7] til Zoroaster [RB1 7] og til Yazdagird III, sassanid-imperiets siste konge,[BKG 11] og til Isai. [GSE, LOG nr. 1559] Noen kilder oppgir at han langs en annen linje nedstammet også fra Abraham og Sarah. [GSE, LOG nr. 1559] Hans mor var Khadíjih Khánum [BKG 13] og hans far Mírzá ‘Abbás-i-Núrí, kjent som Mírzá Buzurg [BKG 11, 12], som hadde en høy stilling som vesir for Imám-Virdi Mírzá, den tolvte sønn av sjah Fatḥ Alí.[BKG 12] Mírzá Buzurg ble senere utpekt som guvernør over Borujerd og Lorestan,[BKG 15] og etter hans død ble Ḥusayn-‘Alí etter datidens skikk tilbudt en regjeringspost av vesir Hajji Mirza Aqasi, men dette tilbudet avslo han. [BNE 60] Han viet seg heller til veldedighet og slik omsorg for de fattige at han ble kalt “de fattiges far”.[SB 15] Etter å ha blitt fortrolig med læren som ble forkynt av Báb og sluttet seg til den i en alder av 27 år, [BBD 39] ble han etter hvert kjent under navnet Bahá’u’lláh [GPB 49-50] og fremsto som en uredd talsmann for Bábs budskap, både før [BKG 39] og etter [BKG 124] at Báb ble henrettet i 1850. Et angrep på sjahen i 1852 ved et par av Bábs tilhengere [BKG 74] utløste en bølge av forfølgelse mot deres trosfeller. Også Bahá’u’lláh ble fengslet, selv om han ikke hadde hatt noe med udåden å gjøre. [BKG 74] I urolighetene knyttet til mistanken og fengslingen ble familiens hus plyndret og ødelagt, både i Teheran [BKG 102] og i landsbyen Takur, i Mázindarán. [DB 376] Etter fire måneder [ESW 20] ble han løslatt fra sitt underjordiske fangehull i desember 1852 [BBC 58], men ble samtidig pålagt å forlate landet innen en måned. [BKG 101] Han forlot da Persia og valgte å dra til Det osmanske rikes hovedstad Bagdad sammen med sin familie, 12. januar 1853. [BKG 102] Etter ytterligere press fra persisk side [GPB 193-195] besluttet de osmanske myndigheter at Bahá’u’lláh skulle dra til Konstantinopel. Dit kom han 16. august 1863, [N&N 20] og fire måneder senere ble han landsforvist til Edirne, [GPB 209, RB2 57] datidens Adrianopel. Han og hans følge ble tvunget til å reise midt på vinteren, i svært streng kulde [RB 61] og kom frem 12. desember 1863. [N&N 21] Bakvaskelse og renkespill fra Bahá’u’lláhs halvbror overfor persiske og osmanske myndighetspersoner [RB2 325-332, BKG 254] førte til at sultanen 26. juli 1868 besluttet å forvise Bahá’u’lláh, familien og noen trosfeller til Det osmanske rikes fjerneste avkrok, fengselsbyen Akká i datidens Palestina, [RB2 401-402] dit de kom med båt 31. august samme år. [RB2 411] Representanter for forskjellige land tilbød sin hjelp for å stoppe forvisningen, men Bahá’u’lláh ønsket ikke å benytte disse tilbudene. [BKG 255-256] Etter år med strengt fangenskap opplevde han imidlertid mildere livskår i områder utenfor byen og oppholdt seg der til sin død den 28. mai 1892. [BKG Kapittel 39: 362 osv.]


Da han i [[1844]] fikk høre om Bábs åpenbaring, sluttet han seg tidlig til ham, og ble en ivrig talsmann for den nye læren, kalt [[babisme]]. Han ble arrestert og fengslet i [[Teheran]] i fire måneder i 1852. Hele familiens eiendommer ble konfiskert og han ble av sjahen utvist av landet. Både før og etter at han i 1863 sto fram med sin egen lære ble han forfulgt av de iranske myndighetene. De landsforviste ham fra [[Iran]] i 1853, og han endte via [[Bagdad]], [[Konstantinopel]], [[Edirne|Adrianopel]] (i det daværende [[Det osmanske rike|osmanske riket]], i dag i [[Tyrkia]]); til slutt i fangebyen [[Akko]] i [[Palestina]] der han døde i [[1892]].
== Hans kall fra Gud ==
Under fangenskapet i det underjordiske fangehullet hadde Bahá’u’lláh en opplevelse av at han ble kalt til sin livsoppgave av Gud, i et syn der Den himmelske jomfru talte til ham. Selv beskriver han denne hendelsen slik: «Mens jeg var ombølget av trengsler, hørte jeg en overmåte vidunderlig, en overmåte sødmefylt stemme kalle over mitt hode. Da jeg vendte mitt ansikt, skuet jeg en jomfru - legemliggjørelsen av ihukommelsen av min Herres navn - svevende i luften foran meg. Så frydefull var hun i selve sin sjel, at hennes åsyn strålte ved Guds velbehags pryd og hennes kinn glødet av den overmåte barmhjertiges skinnende klarhet. Mellom jord og himmel oppløftet hun et rop som betok menneskenes hjerter og sinn. Til både mitt indre og ytre vesen bragte hun tidender som frydet min sjel og Guds ærede tjeneres sjeler. Med fingeren pekende mot mitt hode henvendte hun seg til alle som er i himmel og alle som er på jord, og sa: “Ved Gud! Dette er verdenenes Høyst-elskede, og dog forstår dere ikke. Dette er Guds Skjønnhet blant dere og hans herredømmes kraft innen i dere, om dere bare kunne forstå. Dette er Guds Mysterium og hans Skatt, Guds Sak og hans herlighet for alle som befinner seg i åpenbaringens og skapningens riker, om dere skulle være av dem som fatter.”» [GPB 101-102]


== Hans forkynnelse ==
== Forkynnelse ==
Den [[21. april]] [[1863]] åpenbarte han seg som den «lovede for alle tidligere religioner» og ble gradvis kjent under navnet Bahá'u'lláh (Guds Herlighet). Han sto fram med en lære med budskapet om enhet, et felles grunnlag for alle religioner, rasjonalitet, likeverd, verdensfred og høye etiske idealer. De fleste av Bábs tilhengere gikk over til å følge Bahá'u'lláh.
Mot slutten av oppholdet i Bagdad sa Bahá’u’lláh til noen av sine nærmeste at han var den som ulike gudsåpenbarere gjennom tidene hadde lovet skulle komme. [GPB 199, 125] Den offentlige kunngjøringen av dette skjedde imidlertid mye senere, under hans opphold i Adrianopel. [GPB 199] Dette livskallet formidlet han til flere av datidens mektigste herskere gjennom skriftlige henvendelser. Slike brev ble stilet til dronning Victoria [PoB 31-33], keiser Wilhelm I [PoB 36-39], Napoleon III [PoB 15-17], tsar Alexander II [PoB 24-27], keiser Franz Josef [PoB 40-43] og pave Pius IX [PoB 81-83], med advarsler mot krig og sosiale tragedier og oppfordringer til fred, rettferdighet, nedrustning og internasjonalt samarbeid.


Datoen har siden blitt en helligdag for alle bahaier, og brukes til flere overgangsprosesser.
== Hans skrifter ==

I tillegg til å undervise sine tilhengere hadde han også ambisjoner om å «påvirke verdensordenen og oppfordre til nytenkning»<ref name="VHS" />. Allerede fra 1867 av skrev han personlige brev til statsoverhoder som [[dronning Victoria]], keiser [[Wilhelm I]], [[Napoleon III]], tsaren, paven og [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|keiser Franz Josef]]. Han advarte mot krig og sosiale tragedier, og oppfordret til fred, rettferdighet, nedrustning og internasjonalt samarbeid.

== Tekster ==
[[Fil:Shrine-of-Bahaullah.jpg|thumb|Bahá'u'lláhs gravmæle]]
[[Fil:Shrine-of-Bahaullah.jpg|thumb|Bahá'u'lláhs gravmæle]]
Hans viktigste bok er ''[[Kitab-i-Aqdas]]'', som består av 190 vers med utførlige kommentarer. Denne betraktes innen bahai som verdenscharteret for menneskeheten, og «legger grunnlaget for de lover og prinsipper og praktiske forordninger som blir retningsgivende for bahai-samfunnet».<ref name="VHS" /> ''[[Kitab-i-Iqan]]'' eller ''Visshetens Bok'' er en utgreiing av gudsbilde. ''[[De skjulte ord]]'' inneholder etiske hovedpunkt i Bahá'u'lláhs lære.
Hans budskap til hele menneskeheten ble gitt gjennom skrifter av ulikt omfang på arabisk og persisk, og hans anslagsvis 15000 skrifter ville utgjøre rundt hundre bind om de presenteres samlet. [NT] På norsk foreligger blant annet “Kitáb-i-Aqdas” (lover og formaninger), “Bahá’u’lláhs Tavler” (16 vektige skrifter), “Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter” (om Guds natur, livets hensikt og menneskets lodd), “De skjulte ord” (sannheter og formaninger fyndig formulert) og “Minnedager” (tekster knyttet til troens merkedager). Kortere og lengre utdrag fra en rekke av Bahá’u’lláhs tekster er blant annet å finne i “Bahá’í bønner”, “Ord til ettertanke”, “Bahá’í-troens skrifter” og “Bahá’u’lláh og den nye tid”. På dansk foreligger ”De syv dale og De fire dale”, “Guddommelige gåders perler” (begge om sjelens mystiske vei til Gud) og “Vishedens Bog Kitáb-i-Iqán”, der oppfyllelsen av profetier er et viktig tema.

== Hans lære ==
Bahá’u’lláhs skrifter betrakter Gud som skaperverkets opphav – han er “den Konge ved hvis bydende ord hele skaperverket er blitt frembragt” [BB 204]. Religionen hevdes å gjennomgå en periodisk fornyelse ved tilsynekomsten av Guds manifestasjoner, med omtrent tusen års mellomrom: “Omtrent hvert tusende år vil denne stad igjen bli fornyet og prydet. … Denne stad er intet annet enn Guds ord, som åpenbart i enhver tidsalder og religionsordning.” [GL 339] Disse gudsmanifestasjoner beskrives som mennesker som er valgt ved guddommelig inngripen: “Jeg var bare et menneske som alle andre, i søvn på mitt leie, da se – den overmåte herliges briser strøk hen over meg og gav meg kunnskap om alt som har vært. Dette er ikke en ting fra meg, men fra en som er allmektig og allvitende.” [BH 53] De anses å formidle læresetninger som utgjør kjernen i verdens store religioner, til forskjell fra sekundære, tidsbestemte bestemmelser knyttet til den enkelte religionsordning: “Disse prinsipper og lover, disse solid grunnfestede og mektige systemer, er utgått fra én kilde og er strålene fra ett lys. At de avviker fra hverandre, bør tilskrives de varierende behov i de tidsaldre da de ble forkynt.” [GL 359] Bahá’u’lláhs lære avviker fra tidligere religionsordninger blant annet ved å understreke at menneskeheten er én på tvers av ulik hudfarge og kultur, at begge kjønn har krav på de samme rettigheter, at skolegang er obligatorisk for alle barn, og at ekstrem rikdom og fattigdom må begrenses. [BNE 440-441] Bahá'íer tror at Bahá'u'lláhs åpenbaring har satt i gang en prosess som vil føre til at verdens nasjoner en gang vil bli forenet. [UBV 17] Hans lære peker i den sammenheng på behovet for et internasjonalt hjelpespråk, for et internasjonalt system for mynt, mål og vekt [UBV 122] og for en verdensdomstol som kan avgjøre konflikter mellom nasjonene. [UBV 17] På det personlige plan fremheves betydningen av samspillet mellom det åndelige og det praktiske liv: “Den ene sanne Guds formål med å åpenbare seg for menneskene - opphøyet være hans herlighet - er å avdekke de edelstener som ligger skjult i deres sanne og innerste selvs grube.” [GL 359] “Hjørnestenen i Guds religion er å tilegne seg de guddommelige egenskaper og å ha del i hans mangfoldige gaver. Hovedhensikten med tro er å foredle menneskets innerste vesen med nådesutgytelsene ovenfra. … For i denne hellige religionsordning, kronen på forgangne tiders og tidsaldres verk, består sann tro ikke bare i å anerkjenne Guds enhet, men i å leve et liv som fremviser alle de fullkommenheter og dyder som en slik tro innebærer.” [OE 186-187]


;På norsk
;På norsk
Linje 34: Linje 30:
== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />

== Kilder ==
{| class="wikitable"
|‘Abdu'l-Bahá, Báb, Bahá'u'lláh
|Bahá’í bønner
|Oslo: Bahá’í forlag, 2011
|BB
|-
|‘Abdu'l-Bahá, Báb, Bahá'u'lláh
|Ord til ettertanke
|Oslo: Bahá’í forlag, 1994
|OE
|-
|Bahá’u’lláh
|Epistle to the Son of the Wolf
|Wilmette, Ill.: Bahá’í Publishing Trust, 1988, pocket-sized edition
|ESW
|-
|Bahá’u’lláh
|Gleanings from the Writings of Bahá’u’lláh
|http://www.gutenberg.org/ebooks/16940, 2005
|GL
|-
|Bahá’u’lláh
|Proclamation of Bahá’u’lláh
|Wilmette, Ill.: Bahá’í Publishing Trust, 1978

(http://reference.bahai.org/en/t/b/PB/)
|POB
|-
|Baluyzi, H. M.
|Bahá’u’lláh, The King of Glory
|Oxford: George Ronald, 1980
|BKG
|-
|Cameron, Glenn
|A Basic Bahá’í Chronology
|Oxford: George Ronald, 1996
|BBC
|-
|Cederquist, Druzelle
|The Story of Bahá’u’lláh – Promised One of All Religions
|Wilmette, Ill.: Bahá’í Publishing Trust, 2005
|SB
|-
|Det Universelle Rettferdighetens Hus
|Bahá'u'lláh 1817-1892. En presentasjon av hans liv og lære
|Oslo: Bahá’í forlag, 1992
|BH
|-
|Effendi, Shoghi
|God Passes By
|http://www.gutenberg.org/ebooks/19275, september 2006
|GPB
|-
|Effendi, Shoghi
|Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden
|Oslo: Bahá’í forlag, 2008

(http://docplayer.me/7984121-Baha-u-llahs-verdensorden-shoghi-effendi.html)
|UBV
|-
|Esslemont, J. E.
|Bahá’u’lláh and the New Era
|http://www.gutenberg.org/ebooks/19241, september 2004
|BNE
|-
|Gonzales, Grover
|Genealogy of Shoghi Effendi
|http://bahai-library.com/gonzales_genealogy_shoghieffendi
|GSE
|-
|Hornby, Helen (red.)
|Lights of Guidance: A Bahá'í Reference File
|New Delhi: Bahá’í Publishing Trust, 2004

(http://www.bahaistudies.net/compilations/hornby_lights_guidance.pdf)
|LOG
|-
|Momen, Wendy
|A Basic Bahá’í Dictionary
|Oxford: George Ronald, 1989
|BBD
|-
|Nabíl-i-A‘zam
|The Dawn-Breakers
|Wilmette, Ill.: Bahá’í Publishing Trust, 1970

(http://www.bahaistudies.net/bahaiworks/dawnbreakers.pdf)
|DB
|-
|Stockman, Robert, & Cole, Juan
|Number of tablets revealed by Bahá'u'lláh, 1999
|https://bahai-library.com/number_tablets_bahaullah
|NT
|-
|Taherzadeh, Adib
|The Revelation of Bahá’u’lláh, vol. 1
|Oxford: George Ronald, 1974
|RB1
|-
|Taherzadeh, Adib
|The Revelation of Bahá’u’lláh, vol. 2
|Oxford: George Ronald, 1977
|RB2
|-
|Zohoori, Elias
|Names and Numbers
|Jamaica, 1990
|N&N
|}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 152: Linje 37:


{{Bahai}}
{{Bahai}}

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata|PND=118505920|LCCN=n/79/55250|VIAF=88702713|TSURL=viaf/88702713}}


{{STANDARDSORTERING:Bahaullah}}
{{STANDARDSORTERING:Bahaullah}}
Linje 161: Linje 47:
[[Kategori:Personer fra Teheran]]
[[Kategori:Personer fra Teheran]]
[[Kategori:Personer fra Semnan]]
[[Kategori:Personer fra Semnan]]
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Dødsfall i 1892]]

Siste sideversjon per 22. sep. 2025 kl. 23:24

Bahá’u’lláh
Bahá'u'lláh i 1868[1]

Bahá'u'lláh (بهاءالله «Guds herlighet» på arabisk) (født 12. november 1817 i Teheran som Mírzá Husayn-'Alí (Persisk: میرزا حسینعلی), død 29. mai 1892 i Akko, dagens Israel), var grunnleggeren av bahaireligionen.

Bahai er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til 21. april 1863, da Bahá'u'lláh kunngjorde sin misjon, bygget på visjoner som ham og forløperen Báb (1819–1850) hadde mottatt siden 1844. Begge hadde sjiamuslimsk bakgrunn, og bahaireligionen fremsto først som en kommentar til dette.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i en overklassefamilie, og kunne etter normale mål forvente seg en karriere i regjering eller forvaltning. Han skal imidlertid ha forlatt denne karriereveien for å vie seg til veldedighet og barmhjertighetsarbeid.[2]

Da han i 1844 fikk høre om Bábs åpenbaring, sluttet han seg tidlig til ham, og ble en ivrig talsmann for den nye læren, kalt babisme. Han ble arrestert og fengslet i Teheran i fire måneder i 1852. Hele familiens eiendommer ble konfiskert og han ble av sjahen utvist av landet. Både før og etter at han i 1863 sto fram med sin egen lære ble han forfulgt av de iranske myndighetene. De landsforviste ham fra Iran i 1853, og han endte via Bagdad, Konstantinopel, Adrianopel (i det daværende osmanske riket, i dag i Tyrkia); til slutt i fangebyen Akko i Palestina der han døde i 1892.

Forkynnelse[rediger | rediger kilde]

Den 21. april 1863 åpenbarte han seg som den «lovede for alle tidligere religioner» og ble gradvis kjent under navnet Bahá'u'lláh (Guds Herlighet). Han sto fram med en lære med budskapet om enhet, et felles grunnlag for alle religioner, rasjonalitet, likeverd, verdensfred og høye etiske idealer. De fleste av Bábs tilhengere gikk over til å følge Bahá'u'lláh.

Datoen har siden blitt en helligdag for alle bahaier, og brukes til flere overgangsprosesser.

I tillegg til å undervise sine tilhengere hadde han også ambisjoner om å «påvirke verdensordenen og oppfordre til nytenkning»[2]. Allerede fra 1867 av skrev han personlige brev til statsoverhoder som dronning Victoria, keiser Wilhelm I, Napoleon III, tsaren, paven og keiser Franz Josef. Han advarte mot krig og sosiale tragedier, og oppfordret til fred, rettferdighet, nedrustning og internasjonalt samarbeid.

Tekster[rediger | rediger kilde]

Bahá'u'lláhs gravmæle

Hans viktigste bok er Kitab-i-Aqdas, som består av 190 vers med utførlige kommentarer. Denne betraktes innen bahai som verdenscharteret for menneskeheten, og «legger grunnlaget for de lover og prinsipper og praktiske forordninger som blir retningsgivende for bahai-samfunnet».[2] Kitab-i-Iqan eller Visshetens Bok er en utgreiing av gudsbilde. De skjulte ord inneholder etiske hovedpunkt i Bahá'u'lláhs lære.

På norsk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Bahaier ønsker helst ikke å vise fotografier av Bahá'u'lláh, siden Baha'u'llah har oppfordret til ikke å tilbe bildet av hans person, men å feste seg ved troens innhold; jfr bahai-library.com
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Kilde for sitat og vurderinger er Arne Rustes innledning til Bahá’í-troens skrifter, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Bahá’u’lláh&oldid=699685»