Avlegger: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Kategorier)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Fragaria virginiana 15-p.bot-fraga.virgin-27.jpg|miniatyr|Jordbærplante som har dannet avleggere i grusen.]]
[[Fil:Fragaria virginiana 15-p.bot-fraga.virgin-27.jpg|miniatyr|Jordbærplante som har dannet avleggere i grusen.]]


⚫
En '''avlegger''' er en ny plante som danner røtter mens den sitter fast på morplanten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Planteformering|etternavn=Tønsberg, Ingebretsen|fornavn=Tommy, Kenneth|utgiver=Cappelen Damm|år=2021|isbn=9788202687779|utgivelsessted=Oslo|sitat=En avlegger er en plante som dannes på et fastsittende vegetativt skudd. Det betyr altså at planten dannes og lager røtter mens den fortsatt sitter fast på morplanten (...) Ved å bare klippe den fra morplanten får du en fiks ferdig plante som ofte roter seg raskt når den settes i jord}}</ref> Dette er en form for ukjønnet formering av planter, og den nye planten blir genetisk lik morplanten.
'''Avleggere''' er en form for [[ukjønnet formering]]strukturer hos [[planter]]. Slike strukturer kan dannes naturlig gjennom [[knoppskyting]], eller kan gjøres mekanisk via å ta [[stikling]]er.


Enkelte plantearter formerer seg ofte ved avleggere. Avleggere fra jordbærplanter kalles [[Utløper|utløpere]] (se bildet). Potteplanten [[Grønnrenner|grønnerenner]] (''Chlorophytum comosum'') danner mange avleggere. Disse småplantene kan klippes løs fra morplanten og dyrkes et annet sted. Andre plantearter sprer seg ved å danne avleggere fra røttene. Kjente eksempler på dette er [[bringebær]] og ulike arter av [[agave]].
==Naturlige avleggere==
Enkelte plantesorter danner avleggere, altså en ny plante som dannes og lager røtter mens den sitter fast på morplanten. [[Jordbærslekta|Jordbærplantene]] danner slike avleggere, som kalles utløpere. Det samme gjør [[Grønnrenner|grønnerenner]] (''Chlorophytum comosum''), som er mye brukt som potteplante i Norge. Andre plantesorter danner avleggere fra røttene, og sprer seg på den måten. Kjente eksempler på dette er [[bringebær]] og ulike arter av [[agave]].


⚫
Andre plantearter kan danne avleggere ved at levende greiner treffer bakken og slår røtter. Dette er ikke uvanlig for f.eks [[solbær]] og [[Gullbuskslekta|gullbusk]].
⚫
Enkelte planter danner [[yngleknopper]] (bulbiller) for å formere seg ukjønnet. Disse bulbillene tåler ikke å tørke ut, og skal plantes på høsten når bulbillen er moden. Eksempler på planter som formerer seg med bulbiller er [[harerug]], [[bendelløk]] og tigerlilje.<ref>{{Kilde bok|tittel=Planteformering|etternavn=Tønsberg, Ingebretsen|fornavn=Tommy, Kenneth|utgiver=Cappelen Damm|år=2021|isbn=9788202687779|utgivelsessted=Oslo|sitat=En avlegger er en plante som dannes på et fastsittende vegetativt skudd. Det betyr altså at planten dannes og lager røtter mens den fortsatt sitter fast på morplanten (...) Ved å bare klippe den fra morplanten får du en fiks ferdig plante som ofte roter seg raskt når den settes i jord}}</ref>


==Hvordan lage avleggere av busker==
⚫
Busker kan danne avleggere ved at levende greiner som treffer bakken slår røtter og danner en ny plante. Dette er en vanlig formeringsmåte for [[solbær]] og [[Gullbuskslekta|gullbusk]].
Avleggere av busker kan lages ved å ta en lav grein og bøye den ned til bakkenivå. Det anbefales å skrape litt i barken med en kniv der greinen treffer jorda, for å fremme dannelsen av røtter. Det avskrapte stedet bør tørke litt. Deretter bøyes greinen igjen ned til jorda, før det fylles på med litt jord. Greinen festes til bakken for eksempel ved å legge på en stein. Det kan ta ett år eller mer før greina har dannet røtter. Deretter klippes greina fra morplanten, og den nye planten kan flyttes forsiktig til der den skal vokse.<ref>{{Kilde bok|tittel=Planteformering|etternavn=Tønsberg|fornavn=Tommy|utgiver=Cappelen Damm|år=2021|isbn=9788202687779|utgivelsessted=Oslo|side=80|kapittel=Avleggere|sitat=Å ta avleggere på denne måten tar tid - gjerne ett år, noen ganger mer. Til gjengjeld trenger du ikke gjøre noe mer for å holde prosessen i gang etter at du har lagt ned greinen; du trenger bare å sage eller klippe den av når den er ferdig rotet, og flytte dne forsiktig}}</ref>


Eksempler på busker som kan formeres ved avleggere:
==Stiklinger==
I [[landbruk]]et og hagebruket blir av og til nye individer skapt ved at skudd klippes av en moderplante og plantes slik at den kan skyte røtter. Den avklipte plantedelen kalles en [[stikling]]. Plantehormonet [[auxin]] brukes gjerne til å fremme dannelse av røtter.


* Eldkvede
Stiklinger kan i noen tilfeller festes på nærstående sorter. Dette kalles [[poding]]. Flere matplanter formeres nesten utelukkende på denne måten, for eksempel eplesorter og [[drue]]r til vinproduksjon.<ref>{{cite book|last=Stirzaker|first=Richard|title=Out of the Scientist's Garden: A Story of Water and Food|url=https://archive.org/details/outscientistsgar00stir_821|year=2010|publisher=CSIRO Pub.|location=Collingwood, VIC|isbn=978-0643096585|page=[https://archive.org/details/outscientistsgar00stir_821/page/27 27]}}</ref><ref>[http://www.pometet.kvl.dk/Vinkompendie.htm Dyrknings- og beskjæringstips] {{Wayback|url=http://www.pometet.kvl.dk/Vinkompendie.htm |date=20060521062430 }}</ref>
* [[Hassel]]
* [[Klematis]]
* [[Krossved]]
* [[Magnoliaslekten|Magnolia]]
* [[Rhododendronslekta|Rhododendron]]
* [[Hagerips|Rips]]
* [[Solbær]]
* [[Syrin]]

==Andre typer ukjønnet formering==

* [[Stikling|Stiklinger]]
* [[Yngleknopp|Yngleknopper]]
* Ukjønnet formering av dyr: Se artikkelen om [[knoppskyting]]


==Referanser==
==Referanser==

Siste sideversjon per 20. aug. 2025 kl. 14:06

Jordbærplante som har dannet avleggere i grusen.

En avlegger er en ny plante som danner røtter mens den sitter fast på morplanten.[1] Dette er en form for ukjønnet formering av planter, og den nye planten blir genetisk lik morplanten.

Enkelte plantearter formerer seg ofte ved avleggere. Avleggere fra jordbærplanter kalles utløpere (se bildet). Potteplanten grønnerenner (Chlorophytum comosum) danner mange avleggere. Disse småplantene kan klippes løs fra morplanten og dyrkes et annet sted. Andre plantearter sprer seg ved å danne avleggere fra røttene. Kjente eksempler på dette er bringebær og ulike arter av agave.

Andre plantearter kan danne avleggere ved at levende greiner treffer bakken og slår røtter. Dette er ikke uvanlig for f.eks solbær og gullbusk.

Hvordan lage avleggere av busker[rediger | rediger kilde]

Avleggere av busker kan lages ved å ta en lav grein og bøye den ned til bakkenivå. Det anbefales å skrape litt i barken med en kniv der greinen treffer jorda, for å fremme dannelsen av røtter. Det avskrapte stedet bør tørke litt. Deretter bøyes greinen igjen ned til jorda, før det fylles på med litt jord. Greinen festes til bakken for eksempel ved å legge på en stein. Det kan ta ett år eller mer før greina har dannet røtter. Deretter klippes greina fra morplanten, og den nye planten kan flyttes forsiktig til der den skal vokse.[2]

Eksempler på busker som kan formeres ved avleggere:

Andre typer ukjønnet formering[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Tønsberg, Ingebretsen, Tommy, Kenneth (2021). Planteformering. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202687779. «En avlegger er en plante som dannes på et fastsittende vegetativt skudd. Det betyr altså at planten dannes og lager røtter mens den fortsatt sitter fast på morplanten (...) Ved å bare klippe den fra morplanten får du en fiks ferdig plante som ofte roter seg raskt når den settes i jord» 
  2. ↑ Tønsberg, Tommy (2021). «Avleggere». Planteformering. Oslo: Cappelen Damm. s. 80. ISBN 9788202687779. «Å ta avleggere på denne måten tar tid - gjerne ett år, noen ganger mer. Til gjengjeld trenger du ikke gjøre noe mer for å holde prosessen i gang etter at du har lagt ned greinen; du trenger bare å sage eller klippe den av når den er ferdig rotet, og flytte dne forsiktig» 
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Avlegger&oldid=670405»