Petter Graver: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''Petter Graver''' (1920–1995)<ref>Dødsdato fra [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/122495 gravferdsetaten i Oslo] {{Wayback|url=http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/122495 |date=20131019145821 }}.</ref> var en norsk advokat, diplomat og ambassadør.<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0185.html Graver, Petter] i [[Hvem er Hvem]] 1973.</ref>
'''Petter Graver''' (1920–1995)<ref>Dødsdato fra [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/122495 gravferdsetaten i Oslo] {{Wayback|url=http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/122495 |date=20131019145821 }}.</ref> var en norsk advokat, diplomat og ambassadør.<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0185.html Graver, Petter] i [[Hvem er Hvem]] 1973.</ref>


Petter var sønn av revisjonssjef Torjus Graver (1893–1981) og Marie Utstrand (1893–1962). Søstera Astrid Margret Graver (1926–2012) ble gift med sentralbanksjef [[Knut Getz Wold]]. Han var formann i Bærum AUF i 1939. Etter [[examen artium]] 1940 deltok han i [[Kampene i Lunner, Oppland]] som soldat i kaptein Phillip Hansteens skiløperkompani.<ref>''Dagens navn'' i Aftenposten den 30. mai 1990.</ref> Han rømte til [[Little Norway]] i 1944.<ref>[[Cato Guhnfeldt]], ''Navn i nyhetene'' den 21. april 1994.</ref> Han tok [[Flyvåpenet]]s flyveskole i Skottland 1945, ble [[cand.jur.]] 1947 og ansatt i [[Utenriksdepartementet]] samme år, etter å ha vært ett år ved [[Arbeidernes Opplysningsforbund]].
Petter var sønn av revisjonssjef Torjus Graver (1893–1981) og Marie Utstrand (1893–1962). Søstera Astrid Margret Graver (1926–2012) ble gift med sentralbanksjef [[Knut Getz Wold]]. Han var formann i Bærum AUF i 1939. Etter [[examen artium]] 1940 deltok han i [[kampene i Lunner, Oppland]] som soldat i kaptein Phillip Hansteens skiløperkompani.<ref>''Dagens navn'' i Aftenposten den 30. mai 1990.</ref> Han rømte til [[Little Norway]] i 1944.<ref>[[Cato Guhnfeldt]], ''Navn i nyhetene'' den 21. april 1994.</ref> Han tok [[Flyvåpenet]]s flyveskole i Skottland 1945, ble [[cand.jur.]] 1947 og ansatt i [[Utenriksdepartementet]] samme år, etter å ha vært ett år ved [[Arbeidernes Opplysningsforbund]].


Han var [[attaché]] og visekonsul i Genova 1949–1951, sekretær ved [[Norges ambassade i Brasília|legasjonen i Rio de Janeiro]] 1951–1954, giftet seg med Siren Hognestad (født 1928) i 1954, var ambassadesekretær ved [[Norges ambassade i Paris]] 1956–1958. Han gikk på [[NATO Defense College]] 1958–1959.<ref>[http://www.wikileaks.org/plusd/cables/1975OSLO00249_b.html Norway names new ambassador to the Soviet Union] den 20. januar 1975. Fra Wikileaks.</ref>  I 1959 ble han [[byråsjef]] og ble elev ved [[Forsvarets høgskole]] der han umiddelbart praktiserte som lærer et par år.  Han var ambassaderåd ved [[Norges ambassade i Moskva]] 1961–1964, byråsjef 1964, forfremmet til underdirektør 1965.  Fra 1969 var han minister og bestyrer for militærmisjonen i Berlin. Deretter var han ambassadør ved [[Norges ambassade i Tel Aviv]] og [[Norges ambassade i Nicosia]] 1971–1975 (under [[Jom kippur-krigen]] 1973), ved [[Norges ambassade i Moskva]] 1975–1979 i en tid da [[Jens Evensen]] og [[Arne Treholt]] forhandlet om deling av [[gråsonen]], ved [[Norges ambassade i Ottawa]] 1979–1983 og ved [[Norges ambassade i Haag]] 1983–1988.
Han var [[attaché]] og visekonsul i Genova 1949–1951, sekretær ved [[Norges ambassade i Brasília|legasjonen i Rio de Janeiro]] 1951–1954, giftet seg med Siren Hognestad (født 1928) i 1954, var ambassadesekretær ved [[Norges ambassade i Paris]] 1956–1958. Han gikk på [[NATO Defense College]] 1958–1959.<ref>[http://www.wikileaks.org/plusd/cables/1975OSLO00249_b.html Norway names new ambassador to the Soviet Union] den 20. januar 1975. Fra Wikileaks.</ref>  I 1959 ble han [[byråsjef]] og ble elev ved [[Forsvarets høgskole]] der han umiddelbart praktiserte som lærer et par år.  Han var ambassaderåd ved [[Norges ambassade i Moskva]] 1961–1964, byråsjef 1964, forfremmet til underdirektør 1965.  Fra 1969 var han minister og bestyrer for militærmisjonen i Berlin. Deretter var han ambassadør ved [[Norges ambassade i Tel Aviv]] og [[Norges ambassade i Nicosia]] 1971–1975 (under [[Jom kippur-krigen]] 1973), ved [[Norges ambassade i Moskva]] 1975–1979 i en tid da [[Jens Evensen]] og [[Arne Treholt]] forhandlet om deling av [[gråsonen]], ved [[Norges ambassade i Ottawa]] 1979–1983 og ved [[Norges ambassade i Haag]] 1983–1988.

Siste sideversjon per 6. sep. 2026 kl. 15:46

Petter Graver

Petter Graver (1920–1995)[1] var en norsk advokat, diplomat og ambassadør.[2]

Petter var sønn av revisjonssjef Torjus Graver (1893–1981) og Marie Utstrand (1893–1962). Søstera Astrid Margret Graver (1926–2012) ble gift med sentralbanksjef Knut Getz Wold. Han var formann i Bærum AUF i 1939. Etter examen artium 1940 deltok han i kampene i Lunner, Oppland som soldat i kaptein Phillip Hansteens skiløperkompani.[3] Han rømte til Little Norway i 1944.[4] Han tok Flyvåpenets flyveskole i Skottland 1945, ble cand.jur. 1947 og ansatt i Utenriksdepartementet samme år, etter å ha vært ett år ved Arbeidernes Opplysningsforbund.

Han var attaché og visekonsul i Genova 1949–1951, sekretær ved legasjonen i Rio de Janeiro 1951–1954, giftet seg med Siren Hognestad (født 1928) i 1954, var ambassadesekretær ved Norges ambassade i Paris 1956–1958. Han gikk på NATO Defense College 1958–1959.[5] I 1959 ble han byråsjef og ble elev ved Forsvarets høgskole der han umiddelbart praktiserte som lærer et par år. Han var ambassaderåd ved Norges ambassade i Moskva 1961–1964, byråsjef 1964, forfremmet til underdirektør 1965. Fra 1969 var han minister og bestyrer for militærmisjonen i Berlin. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Tel Aviv og Norges ambassade i Nicosia 1971–1975 (under Jom kippur-krigen 1973), ved Norges ambassade i Moskva 1975–1979 i en tid da Jens Evensen og Arne Treholt forhandlet om deling av gråsonen, ved Norges ambassade i Ottawa 1979–1983 og ved Norges ambassade i Haag 1983–1988.

Etter alt dette fikk han advokat-bevilling og praktiserte litt, blant annet i Arne-saken, Heelen Kleuver-saken og saken med Stefan Trøber,[6] en sak der Norge fikk sin første dom for brudd på menneskerettigheter.[7][8]

Han fikk en St. Olavs Orden i 1969, har Krigsmedaljen og var innehaver av Deltakermedaljen med rosett.

Referanser

  1. Dødsdato fra gravferdsetaten i Oslo Arkivert 19. oktober 2013 hos Wayback Machine..
  2. Graver, Petter i Hvem er Hvem 1973.
  3. Dagens navn i Aftenposten den 30. mai 1990.
  4. Cato Guhnfeldt, Navn i nyhetene den 21. april 1994.
  5. Norway names new ambassador to the Soviet Union den 20. januar 1975. Fra Wikileaks.
  6. Stefan Trøber heter i dag Stefan Stray og var Pushwagners agent på 1980-tallet, jamfør Geir Ramnefjell sin artikkel Her er Pushwagners hemmelige agent i Dagbladet den 28. mai 2009.
  7. Karin Bøhm-Petersen, Norge brøt menneskerettigheter i Aftenposten den 18. desember 1991
  8. Håkon Letvik, Står på for fangene i Aftenposten den 21. januar 1991.
Autoritetsdata