Mjøndalen stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
m →Ryghkollen-aksjonen: Rettet en del mindre skrivefeil. La til litt historie og en kilde. |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 5. feb. 2026 kl. 15:21
| Stasjonsnummer | 1603.000 | ||
|---|---|---|---|
| Sted | Mjøndalen | ||
| Kommune / by | Drammen | ||
| Arkitekt | Paul Due | ||
| Operatør(er) | Vy | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Sørlandsbanen | ||
| Rute(r) | R12 | ||
| Forbindelser | |||
 Buss | 15253 5456101 115139 | ||
| Antall reisende | 262 000 pr år (2008) | ||
Mjøndalen stasjon er en jernbanestasjon i Drammen kommune i Buskerud fylke. Mjøndalen stasjon ble åpnet i 1866 da Randsfjordbanen sto ferdig.
Stasjonen ligger på jernbanens kilometer 64,03 (målt fra Oslo Vestbanestasjon via den gamle Drammenbanen over Spikkestad og Lier) mellom Drammen og Hokksund, denne strekningen er i dag del av Sørlandsbanen. Reisetiden til Drammen er ca. ni minutter. Per 2025 ligger et spisested (Kafé kraft) i stasjonsbygningens første etasje.
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Sørlandsbanen | nedlagt: Pukerud
| |||
| Lokaltrafikk | ||||
| R12 | Kongsberg–Oslo S–Eidsvoll | |||
Parkering
[rediger | rediger kilde]- Stasjonen har sykkelhotell som er tilgjengelig hele døgnet med plass til 40 sykler. Sykkelhotellet er plassert like ved togstasjonen og bussholdeplassene og er utstyrt med sykkelpumpe, det vil også bli lademulighet for elsykler. For tilgang til sykkelhotellet benyttes appen Bane NOR Parkering.[1]
- Stasjonen har 178 pendlerparkeringer som kan benyttes via med Bane NORs parkeringsapp. Det er også 18 dagparkeringer og 5 plasser for bevegelseshemmede.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Mjøndalens første stasjonsbygning var tegnet av Georg Andreas Bull og stod ferdig i 1865. Bygningen brant i 13. august 1899.[3]
I 2019 ble perrongen ved Mjøndalen stasjon utvidet til 159 meter lengde og 2,60 meters bredde. Prislappen på prosjektet endte på ca. syv millioner kroner.[4]
Ryghkollen-aksjonen
[rediger | rediger kilde].jpg)
Under andre verdenskrig, 7. oktober 1943, sprengte medlemmer av Osvald-gruppen tog nr. 509 med tyske tropper ved Ryghkollen, 1,7 km øst for Mjøndalen stasjon i retning Drammen.[5][6]
Togsettet bestod av et elektrisk lokomotiv, en godsvogn, én vogn for norske reisende med spesiell reisetillatelse, fire vogner med tyske menige og offiserer, to godsvogner, en bremsevogn og et damplokomotiv. Det første lokomotivet, godsvognen og passasjervognen med nordmennene veltet ikke, men den første vognen med soldater veltet og rullet helt ned i Drammenselva. De neste vognene med soldater veltet og det gjorde også de første av godsvognene. Hvorfor det også var et damplokomotiv til slutt i toget er man ikke sikker på, dette var ikke vanlig.[5]
Troppetransportene i Norge hadde alltid en passasjervogn med nordmenn som en beskyttelse av soldatene mot sabotasje. I referat fra avhør av en av de norske passasjerene var det kun fire sivile passasjer, to kvinner og to menn, med denne kvelden. Det skal ha vært ca. 250 tyske soldater med på toget, hvor mange som ble drept og såret holdt de tyske myndighetene hemmelig, men tre drepte har blitt oppgitt. Noen hevder at fem var drept, men det var sannsynlig før eventuelt døde var hentet opp fra vognen som lå nede i elven. Det er også hevdet at 28 var skadet, 26 tyskere og to nordmenn.[5][6][7]
Som represalie ble 64 mennesker fengslet, fem av disse ble henrettet og de fleste satt på Grini til krigens slutt. De tre (eller fire) motstandsmennene greide å holde seg skjult for okkupasjonsmakten resten av krigen. I 2016 reiste Nedre Eiker historielag en minnestein på stasjonen.[7][6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. september 2021. Besøkt 9. september 2021.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2021. Besøkt 9. september 2021.
- ↑ Bjerke, Haugen, Holom, Tovås, Thor, Tore, Finn, Ove (2013). Banedata 2013. Hamar: Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb NJK Forlaget. s. 253. ISBN 978-82-90286-35-9.
- ↑ https://www.eikerbladet.no/lang-ventetid-er-over-na-er-perrongen-blitt-dobbelt-sa-bred/s/5-58-112178
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Borgersrud, Lars (2020). Ryghkollen - Et øyeblikk av krigen. Tom & Tom. ISBN 9788292916292.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 https://kulturpunkt.org/no/kulturpunkt/4053
- ↑ 7,0 7,1 https://www.3dimentional.no/monumenter-og-minnesmerker/krigsminnesmerke-mjndalen-stasjon-bronserelieff-og-plexiglass-p-granitt[død lenke]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 202-203. ISBN 82-90286-28-7.
- Dahl, Aasmund, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Randsfjordbanen med sidelinjer. NSB Arkitektkontoret. s. 55–64.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Bane NORs informasjonsside om Mjøndalen stasjon
- (no) Mjøndalen stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Randsfjordbanen
R12 Kongsberg – Hokksund – Drammen – Asker – Oslo S – Lillestrøm – Oslo lufthavn – Eidsvoll | ||
|---|---|---|
 | ||
| ||