Herostratisk berømmelse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Legger til mal for autoritetsdata)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Portrait of Herostratos (Rijkmuseum, Amsterdam).jpg|thumb|En senere tolkning av Herostratos, fra mellom 1683 og 1733.]]
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Herostratisk berømmelse''' oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (''ufyselig, grufull'') handling og få navnet sitt knyttet til denne.
'''Herostratisk berømmelse''' oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (''ufyselig, grufull'') udåd og få navnet sitt knyttet til denne.<ref>[https://naob.no/ordbok/herostratisk «herostratisk»], ''NAOB''</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/herostratic_fame «herostratic fame»], ''Wiktionary.org''</ref>


Uttrykket stammer fra [[Oldtiden|oldtid]]sbyen [[Efesos]] i [[Lilleasia]], der en mann som het [[Herostratos]] den 21. juli år [[356 f. Kr.]] brente ned [[Artemistempelet i Efesos|tempelet]] viet gudinnen [[Artemis]]. Artemistempelet i Efesos var et av verdens sju underverker. Herostratos ble pågrepet, og forklarte under avhør han at han hadde gjort ugjerningen bare for å bli berømt og få udødeliggjort sitt navn. Borgerne av Efesos var pålagt aldri å nevne hans navn, men ennå i dag er ordet synonymt med å bli kjent på grunn av noe forkastelig.
Uttrykket stammer fra [[Oldtiden|oldtid]]sbyen [[Efesos]] i [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]), der en mann som het [[Herostratos]] den 21. juli år [[356 f.Kr.]] brente ned [[Artemistempelet i Efesos|tempelet]] viet gudinnen [[Artemis]]. Artemistempelet i Efesos var et av [[Verdens syv underverker|verdens sju underverker]]. Herostratos ble pågrepet, og forklarte under avhør han at han hadde gjort ugjerningen bare for å bli berømt og få udødeliggjort sitt navn. Borgerne av Efesos var pålagt aldri å nevne hans navn, men ennå i dag er ordet synonymt med å bli kjent på grunn av noe forkastelig.


Etter at historikeren Theopompos skrev om hendelsen i ''Hellenerne'', er fortellingen ofte blitt gjenfortalt, bl.a. av [[Cicero]], [[Strabon]], Valerius Maximus, [[Chaucer]], [[Cervantes]], Melville, Pessoa og [[Jean-Paul Sartre]].
Etter at historikeren [[Theopompos]] skrev om hendelsen i ''Hellenerne'', er fortellingen ofte blitt gjenfortalt, blant annet av [[Cicero]], [[Strabon]], Valerius Maximus, [[Geoffrey Chaucer]], [[Miguel de Cervantes]], [[Herman Melville]], [[Fernando Pessoa]] og [[Jean-Paul Sartre]].


⚫
''Det Bergenske Magazin'' gir i 1772 under vignetten «Merkværdige Tildragelser», og med overskriften, «Den nu regierende tydske Keysers Menneske-Kierlighed», rede for begrepet: «Bekiendte blive de nok, end og for Eftertiden; men bekiendte, som Soldaten Herostrat, af det Onde, de have giort Verden.»<ref>[https://klisjeer.no/2016/12/02/herostratisk-berommelse/ Herostratisk berømmelse], ''Klisjeer.no'' 2016</ref>
Når Herostratos har ført til eponymet ''herostratisk'' så har det nok også sammenheng med at ordet lett kan assosieres med det motsatte, nemlig heroer. Herostratos fremstår nemlig som en anti-helt.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://medium.com/exploring-history/the-story-of-herostratic-fame-7fcc579225ef «The Story Of Herostratic Fame: This day in history: July 21st, 356 BCE»], av Cody Trusler, ''Medium''
* [https://luthulicapital.com/herostratic-fame-the-psychology-behind-seeking-attention-and-its-impact-on-financial-behaviour/ «Herostratic Fame: The Psychology Behind Seeking Attention and Its Impact on Financial Behaviour»],av Mduduzi Luthuli


⚫
''Det Bergenske Magazin'' gir i 1772 under vignetten «Merkværdige Tildragelser», og med overskriften, «Den nu regierende tydske Keysers Menneske-Kierlighed», rede for begrepet: «Bekiendte blive de nok, end og for Eftertiden; men bekiendte, som Soldaten Herostrat, af det Onde, de have giort Verden.»
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 20. jan. 2025 kl. 16:24

En senere tolkning av Herostratos, fra mellom 1683 og 1733.

Herostratisk berømmelse oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (ufyselig, grufull) udåd og få navnet sitt knyttet til denne.[1][2]

Uttrykket stammer fra oldtidsbyen Efesos i Anatolia (dagens Tyrkia), der en mann som het Herostratos den 21. juli år 356 f.Kr. brente ned tempelet viet gudinnen Artemis. Artemistempelet i Efesos var et av verdens sju underverker. Herostratos ble pågrepet, og forklarte under avhør han at han hadde gjort ugjerningen bare for å bli berømt og få udødeliggjort sitt navn. Borgerne av Efesos var pålagt aldri å nevne hans navn, men ennå i dag er ordet synonymt med å bli kjent på grunn av noe forkastelig.

Etter at historikeren Theopompos skrev om hendelsen i Hellenerne, er fortellingen ofte blitt gjenfortalt, blant annet av Cicero, Strabon, Valerius Maximus, Geoffrey Chaucer, Miguel de Cervantes, Herman Melville, Fernando Pessoa og Jean-Paul Sartre.

Det Bergenske Magazin gir i 1772 under vignetten «Merkværdige Tildragelser», og med overskriften, «Den nu regierende tydske Keysers Menneske-Kierlighed», rede for begrepet: «Bekiendte blive de nok, end og for Eftertiden; men bekiendte, som Soldaten Herostrat, af det Onde, de have giort Verden.»[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «herostratisk», NAOB
  2. ↑ «herostratic fame», Wiktionary.org
  3. ↑ Herostratisk berømmelse, Klisjeer.no 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Herostratisk_berømmelse&oldid=393420»