Garpegenitiv: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(→‎I Norge: Første utsagn krever også en kilde, men er formodentlig basert på noe konkret. Synsingen om NRK kan ikke stå sånn uten en kilde til noen som har sagt det.)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Garpegenitiv''' er en måte å uttrykke [[genitiv]] ([[determinativ]]) på i [[norsk]], [[nederlandsk]], [[afrikaans]] og [[tysk]] ved hjelp av [[pronomen|refleksivt eiendomspronomen]], typisk termene ''sin''/''si'' og ''sitter''/''sine''. Et eksempel er «Ole sin sykkel» for «Oles sykkel».
'''Garpegenitiv''' eller '''sin-genitiv'''<ref name="sin-genitiv" /> er en måte å uttrykke [[genitiv]] ([[determinativ]]) på i språkene [[norsk]], [[afrikaans]],<ref name="sin-genitiv" /> [[nederlandsk]] og [[tysk]] ved hjelp av [[pronomen|refleksivt eiendomspronomen]], typisk termene ''sin'', ''si'', ''sitt'' og ''sine''. Et eksempel er «Ole sin sykkel» for «Oles sykkel».


Formen regnes av enkelte (for eksempel [[Per Egil Hegge]]) som «barnespråk» eller ukorrekt.<ref>{{Kilde www|url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=36|tittel=Spørsmål til Per Egil Hegge – Garpegenitiven|besøksdato=2007-01-10|utgivelsesdato=2004-03-05|utgiver=Aftenposten|arkiv-dato=2007-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071115032123/http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=36|url-status=død}}</ref> På tross av dette regnes det ikke{{av hvem}} som regelbrudd å bruke denne formen i skriftspråket. [[Riksmålsforbundet]] anbefaler likevel at garpegenitiv begrenses til uformell stil.<ref>{{Kilde www|url=http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/garpegenitiv|tittel=Garpegenitiv|besøksdato=2016-10-24|verk=riksmalsforbundet.no}}</ref>
Formen regnes av enkelte (for eksempel [[Per Egil Hegge]]) som «barnespråk» eller ukorrekt.<ref>{{Kilde www|url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=36|tittel=Spørsmål til Per Egil Hegge – Garpegenitiven|besøksdato=2007-01-10|utgivelsesdato=2004-03-05|utgiver=Aftenposten|arkiv-dato=2007-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071115032123/http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=36|url-status=død}}</ref> Ifølge [[Språkrådet]] er det imidlertid ikke regelbrudd å bruke denne formen i skriftspråket.<ref>{{Kilde www |url=https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/jesu-kristi-pauli-og-columbi/ |tittel=Jesu, Kristi, Pauli og Columbi |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Språkrådet |sitat=Vanlige dødelige som bærer navnet Jesus, får det bøyd på vanlig måte: «Jesus' joggesko», «Jesus sine joggesko» eller «joggeskoene til Jesus».}}</ref> [[Riksmålsforbundet]] anbefaler likevel at garpegenitiv begrenses til uformell stil.<ref>{{Kilde www|url=http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/garpegenitiv|tittel=Garpegenitiv|besøksdato=2016-10-24|verk=riksmalsforbundet.no}}</ref>


==I Norge==
== Norsk ==
''Sin''-konstruksjonen var opprinnelig en folkelig uttrykksmåte som oppsto på [[Vestlandet]] for om lag 600 år siden. Den spredte seg raskt til talemålet i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]. I dag er den fremdeles en folkelig form, men kan nå høres i dagligtale over hele landet og Språkrådet har fullt ut godtatt den som korrekt norsk.<ref>{{Kilde www|url = http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Garpegenitiven/| tittel = Garpegenitiv|besøksdato = 2015-12-16| utgiver = Språkrådet}}</ref> Navnet ''garpegenitiv'' kommer fra «garp» (gammelnorsk for «storskryter»), som var et ord folk i [[Bergen]] brukte om tyske kjøpmenn i [[Hansaforbundet|Hansatida]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.korrekturavdelingen.no/garpegenitiv.htm |tittel=Om garpegenitiv |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Korrekturavdelingen |sitat=Grunnen til at sin-omskrivningen kalles garpegenitiv, er at den antas å stamme fra garpene (de hanseatiske kjøpmennene i Bergen i middelalderen).}}</ref> [[Nedertysk|Hansaspråket]] fikk sterk innflytelse på norsk (ikke bare [[Bergensk dialekt|bergensk]]), og det er sannsynlig at denne nye bruken av det tradisjonelle, nordiske, refleksive eiendomspronomenet ''sin'' stammer fra denne tiden. Garpegenitiv hadde lav status i det dansk-norske skriftspråket, muligens fordi bruken var ukjent i Danmark. Heller ikke på nynorsk har alle vært villig til å godta formen. De som ville at nynorsk skulle bygge på det urnorske og holde seg primært til gamle uttrykksmåter, forkasta gjerne garpegenitiv. De mer [[Folkemål|folkemålsnære]] har derimot i større grad godtatt garpegenitiv. Bruken av garpegenitiv i skriftlig norsk har økt gradvis i mange år og er stadig på frammarsj.<ref>{{Kilde www |url=https://www.korrekturavdelingen.no/garpegenitiv.htm |tittel=Om garpegenitiv |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Korrekturavdelingen |sitat=Det er imidlertid et faktum at flere og flere ser ut til å finne denne konstruksjonen akseptabel, særlig yngre mennesker.}}</ref>
=== Historikk ===
''Sin''-konstruksjonen var opprinnelig en folkelig uttrykksmåte som oppsto på [[Vestlandet]] for om lag 600 år siden. Den spredte seg raskt til talemålet i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]. I dag er den fremdeles en folkelig form, men kan nå høres i dagligtale over hele landet og Språkrådet har fullt ut godtatt den som korrekt norsk.<ref>{{Kilde www|url = http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Garpegenitiven/| tittel = Garpegenitiv|besøksdato = 2015-12-16| utgiver = Språkrådet}}</ref>


⚫
På bokmål blir [[Genitiv|eiendomsforhold]] vanligvis markert med den [[Klitikon|klitiske]] partikkelen ''-s'':
Navnet på denne formen, garpegenitiv, kommer fra «garp» (et gammelnorsk ord for «storskryter») som var et oppnavn folk i [[Bergen]] brukte om tyske kjøpmenn i [[Hansaforbundet|Hansatida.]]{{tr}} [[Nedertysk|Hansaspråket]] fikk sterk innflytelse på norsk (ikke bare [[Bergensk dialekt|bergensk]]), og det er sannsynlig at denne nye bruken av det tradisjonelle, nordiske, refleksive eiendomspronomenet ''sin'' stammer fra denne tiden &#x2013; sammen med nesten en tredel av alle andre uttrykk i moderne [[norsk]].
⚫
: ''Maris bil, Oles sykkel, NRKs programtilbud, NSBs styre og Danmarks konge.''

Garpegenitiv hadde lav status i det dansk-norske skriftspråket, muligens fordi bruken var ukjent i [[Danmark]]. Heller ikke på nynorsk har alle vært villig til å godta formen. De som ville at nynorsk skulle bygge på det urnorske og holde seg primært til gamle uttrykksmåter, forkasta gjerne garpegenitiv. De mer [[Folkemål|folkemålsnære]] har derimot alltid godtatt garpegenitiv i norsk.{{tvilsomt}}

Bruken av garpegenitiv i skriftlig norsk har økt gradvis i mange år og er stadig på frammarsj.{{trenger referanse}}

⚫
På [[bokmål]] blir [[Genitiv|eiendomsforhold]] vanligvis markert med den [[Klitikon|klitiske]] partikkelen ''-s'':
⚫
: ''Maris bil, Oles sykkel, NRKs programtilbud, NSBs styre, Danmarks konge''
Denne s-en ser ut som en bøyingsending, men oppfører seg mer som en [[postposisjon]], eller en klitisk partikkel. Mens en bøyingsending ville ha blitt lagt til ''ordet'' som er kjernen i [[Setningsledd|setningsleddet]], blir klitiske partikler lagt til hele leddet, jf. at det heter ''(mannen i gaten)-s mening'', og ikke ''mannen-s i gaten mening''.
Denne s-en ser ut som en bøyingsending, men oppfører seg mer som en [[postposisjon]], eller en klitisk partikkel. Mens en bøyingsending ville ha blitt lagt til ''ordet'' som er kjernen i [[Setningsledd|setningsleddet]], blir klitiske partikler lagt til hele leddet, jf. at det heter ''(mannen i gaten)-s mening'', og ikke ''mannen-s i gaten mening''.


I forbindelse med navn kan en få setningskonstruksjoner som:
I forbindelse med navn kan en få setningskonstruksjoner som:
: ''Taðēr e hass Ōɽa si'' bōk. («Det der er hans Olen si bok.&#xBB;)
: ''Taðēr e hass Ōɽa si bōk.'' («Det der er hans Olen si bok.»)
I noen dialekter, blant annet i etterkrigsgenerasjonen på [[Nordmørsdialekt|Ytre Nordmøre]], er det relativt vanlig å ha garpegenitiv som ending etter trykktunge eiendomspronomen:
I noen dialekter, blant annet i etterkrigsgenerasjonen på [[Nordmørsdialekt|Ytre Nordmøre]], er det relativt vanlig å ha garpegenitiv som ending etter trykktunge eiendomspronomen:
: ''Taðēr e miņņ siņņ båt.''
: ''Taðēr e miņņ siņņ båt.''
i motsetning til
I motsetning til:
: ''Taðēr e båtn miņņ.''
: ''Taðēr e båtn miņņ.''
Dette blir brukte i alle personer, kjønn og tall:
Dette blir brukte i alle personer, kjønn og tall:
Linje 33: Linje 26:


Dette fenomenet finner en også ofte i [[barnespråk]] i andre deler av landet:
Dette fenomenet finner en også ofte i [[barnespråk]] i andre deler av landet:
:''Det er min sin bamse''
: ''Det er min sin bamse.''

== Nederlandsk ==
⚫
På [[nederlandsk]] er vendingen helt vanlig i muntlig tale: ''Jan z'n fiets'', «Jan hans (sin) sykkel » i betydningen Jans sykkel; ''Anja d'r tas'', «Anja hennes (sin) bag». Vær oppmerksom på at eiendomspronomen i skriftlig tale representeres på samme måte som muntlig, i sin uformelle og ikke-artikulerte form. På [[flamsk (dialekt)|flamsk]] dialekt er den fulle formen vanlig: ''Jan zijn fiets'', ''Anja haar tas'', og standardformen ''Jans fiets'' brukes ikke muntlig. Selv om formen ikke anbefales i skriftlig nederlandsk, er den kjent fra [[ordtak]] som ''De een z'n dood is de ander z'n brood'' (lit. «Den ene sin død er den andre sitt brød»).<ref>{{Cite book| first=F.A. | last= Stoett | title=Nederlandse spreekwoorden en gezegden | publisher=Thieme | year=1953}} {{Språkikon|nl|Nederlandsk}}</ref>


== Afrikaans ==
== I andre germanske språk ==
⚫
På [[afrikaans]] er vendingen ''die man se kinders'' (mannen sin(e) barn") den vanlige. Eiendomspronomenet ''se'' ser ut til å stamme fra ''sy'', «sin», men det brukes om alle kjønn og tall: For eksempel ''die vrouens se kinders'' «kvinnene sine barn».<ref>{{Cite book| first= Jaco| last=Allant | title=Parlons afrikaans | publisher=L'Harmattan | year=2004 | id=ISBN 2-7475-7636-1}} {{Språkikon|fr|Fransk}}</ref>
Den samme genitivskonstruksjonen finnes i flere andre germanske språk.


== Engelsk ==
⚫
* På [[nederlandsk]] er vendingen helt vanlig i muntlig tale: ''Jan z'n fiets'', «Jan hans (sin) sykkel » i betydningen Jans sykkel; ''Anja d'r tas'', «Anja hennes (sin) bag». Vær oppmerksom på at eiendomspronomen i skriftlig tale representeres på samme måte som muntlig, i sin uformelle og ikke-artikulerte form. På [[flamsk (dialekt)|flamsk]] dialekt er den fulle formen vanlig: ''Jan zijn fiets'', ''Anja haar tas'', og standardformen ''Jans fiets'' brukes ikke muntlig. Selv om formen ikke anbefales i skriftlig nederlandsk, er den kjent fra [[ordtak]] som ''De een z'n dood is de ander z'n brood'' (lit. «Den ene sin død er den andre sitt brød»).<ref>{{Cite book| first=F.A. | last= Stoett | title=Nederlandse spreekwoorden en gezegden | publisher=Thieme | year=1953}} {{Språkikon|nl|Nederlandsk}}</ref>
⚫
Også på [[engelsk]] finnes denne formen. Den er ikke lenger i bruk, men er godt kjent og kalles ''His genitive''. Formen antas å ha oppstått på 1600-tallet og var i bruk rundt 100 år. Den engelske trubaduren og komponisten [[John Dowland]] (1563–1626) er blant dem som har nyttiggjort seg garpegenitiv. I sin komposisjon over en fransk dans, [[galliard]], er tittelen «Sir John Souch His Galiard». Derimot gjør han bruk av vanlig s-genitiv i en nesten likelydende tittel; «The King of Denmark's Galiard», som var et ode han skrev under et opphold i [[København]], som takk til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] for hans gjestfrihet.
⚫
* På [[afrikaans]] er vendingen ''die man se kinders'' (mannen sin(e) barn") den vanlige. Eiendomspronomenet ''se'' ser ut til å stamme fra ''sy'', «sin», men det brukes om alle kjønn og tall: For eksempel ''die vrouens se kinders'' «kvinnene sine barn».<ref>{{Cite book| first= Jaco| last=Allant | title=Parlons afrikaans | publisher=L'Harmattan | year=2004 | id=ISBN 2-7475-7636-1}} {{Språkikon|fr|Fransk}}</ref>
⚫
* Også på [[engelsk]] finnes denne formen. Den er ikke lenger i bruk, men er godt kjent og kalles ''His genitive''. Formen antas å ha oppstått på [[1600-tallet]] og var i bruk rundt 100 år. Den engelske trubaduren og komponisten [[John Dowland]] (1563–1626) er blant dem som har nyttiggjort seg garpegenitiv. I sin komposisjon over en fransk dans, [[galliard]], er tittelen «Sir John Souch His Galiard». Derimot gjør han bruk av vanlig s-genitiv i en nesten likelydende tittel; «The King of Denmark's Galiard», som var et ode han skrev under et opphold i [[København]], som takk til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] for hans gjestfrihet.


==Litteratur==
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Lødrup, Helge | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norske hypotagmer: en LFG-beskrivelse av ikke-verbale hypotagmer | isbn = 8270991465 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102405070 | side = 51-60}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lødrup, Helge | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norske hypotagmer: en LFG-beskrivelse av ikke-verbale hypotagmer | isbn = 8270991465 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102405070 | side = 51-60}}


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references>
<ref name="sin-genitiv">{{Kilde www |url=https://sprakradet.no/arkiv/praat-je-nederlands/ |tittel=Praat je Nederlands? |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Språkrådet |sitat=Afrikaans og norsk er forresten nærmere beslekta enn alle andre språk på ett bestemt punkt, nemlig når det gjelder bruk av såkalt ''sin''-genitiv, også kalt garpegenitiv; f.eks. ''Jan sin hund'' (istedenfor ''Jans hund'' eller ''hunden til Jan'').}}</ref>
</references>


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 24. feb. 2025 kl. 20:47

Garpegenitiv eller sin-genitiv[1] er en måte å uttrykke genitiv (determinativ) på i språkene norsk, afrikaans,[1] nederlandsk og tysk ved hjelp av refleksivt eiendomspronomen, typisk termene sin, si, sitt og sine. Et eksempel er «Ole sin sykkel» for «Oles sykkel».

Formen regnes av enkelte (for eksempel Per Egil Hegge) som «barnespråk» eller ukorrekt.[2] Ifølge Språkrådet er det imidlertid ikke regelbrudd å bruke denne formen i skriftspråket.[3] Riksmålsforbundet anbefaler likevel at garpegenitiv begrenses til uformell stil.[4]

Norsk[rediger | rediger kilde]

Sin-konstruksjonen var opprinnelig en folkelig uttrykksmåte som oppsto på Vestlandet for om lag 600 år siden. Den spredte seg raskt til talemålet i Trøndelag og Nord-Norge. I dag er den fremdeles en folkelig form, men kan nå høres i dagligtale over hele landet og Språkrådet har fullt ut godtatt den som korrekt norsk.[5] Navnet garpegenitiv kommer fra «garp» (gammelnorsk for «storskryter»), som var et ord folk i Bergen brukte om tyske kjøpmenn i Hansatida.[6] Hansaspråket fikk sterk innflytelse på norsk (ikke bare bergensk), og det er sannsynlig at denne nye bruken av det tradisjonelle, nordiske, refleksive eiendomspronomenet sin stammer fra denne tiden. Garpegenitiv hadde lav status i det dansk-norske skriftspråket, muligens fordi bruken var ukjent i Danmark. Heller ikke på nynorsk har alle vært villig til å godta formen. De som ville at nynorsk skulle bygge på det urnorske og holde seg primært til gamle uttrykksmåter, forkasta gjerne garpegenitiv. De mer folkemålsnære har derimot i større grad godtatt garpegenitiv. Bruken av garpegenitiv i skriftlig norsk har økt gradvis i mange år og er stadig på frammarsj.[7]

På bokmål blir eiendomsforhold vanligvis markert med den klitiske partikkelen -s:

Maris bil, Oles sykkel, NRKs programtilbud, NSBs styre og Danmarks konge.

Denne s-en ser ut som en bøyingsending, men oppfører seg mer som en postposisjon, eller en klitisk partikkel. Mens en bøyingsending ville ha blitt lagt til ordet som er kjernen i setningsleddet, blir klitiske partikler lagt til hele leddet, jf. at det heter (mannen i gaten)-s mening, og ikke mannen-s i gaten mening.

I forbindelse med navn kan en få setningskonstruksjoner som:

Taðēr e hass Ōɽa si bōk. («Det der er hans Olen si bok.»)

I noen dialekter, blant annet i etterkrigsgenerasjonen på Ytre Nordmøre, er det relativt vanlig å ha garpegenitiv som ending etter trykktunge eiendomspronomen:

Taðēr e miņņ siņņ båt.

I motsetning til:

Taðēr e båtn miņņ.

Dette blir brukte i alle personer, kjønn og tall:

miņņ siņņ (m.sg.), mī sī (f.sg.), mett sett (n.sg.); mīn sīn (pl.)
diņņ siņņ (m.sg.), dī sī (f.sg.), detter sett (n.sg.); dīn sīn (pl.)
hass siņņ (m.sg.), hass sī (f.sg.), hass sett (n.sg.); hass sīn (pl.)
hænas siņņ (m.sg.), hænas sī (f.sg.), hænas sett (n.sg.); hænas sīn (pl.)
ǫss siņņ (m.sg.), ǫss sī (f.sg.), ǫss sett (n.sg.); ǫss sīn (pl.)
dǫkkǫr siņņ (m.sg.), dǫkkǫr sī (f.sg.), dǫkkǫr setter (n.sg.); dǫkkǫr sīn (pl.)
dæras siņņ (m.sg.), dæras sī (f.sg.), dæras sett (n.sg.); dæras sīn (pl.)

Dette fenomenet finner en også ofte i barnespråk i andre deler av landet:

Det er min sin bamse.

Nederlandsk[rediger | rediger kilde]

På nederlandsk er vendingen helt vanlig i muntlig tale: Jan z'n fiets, «Jan hans (sin) sykkel » i betydningen Jans sykkel; Anja d'r tas, «Anja hennes (sin) bag». Vær oppmerksom på at eiendomspronomen i skriftlig tale representeres på samme måte som muntlig, i sin uformelle og ikke-artikulerte form. På flamsk dialekt er den fulle formen vanlig: Jan zijn fiets, Anja haar tas, og standardformen Jans fiets brukes ikke muntlig. Selv om formen ikke anbefales i skriftlig nederlandsk, er den kjent fra ordtak som De een z'n dood is de ander z'n brood (lit. «Den ene sin død er den andre sitt brød»).[8]

Afrikaans[rediger | rediger kilde]

På afrikaans er vendingen die man se kinders (mannen sin(e) barn") den vanlige. Eiendomspronomenet se ser ut til å stamme fra sy, «sin», men det brukes om alle kjønn og tall: For eksempel die vrouens se kinders «kvinnene sine barn».[9]

Engelsk[rediger | rediger kilde]

Også på engelsk finnes denne formen. Den er ikke lenger i bruk, men er godt kjent og kalles His genitive. Formen antas å ha oppstått på 1600-tallet og var i bruk rundt 100 år. Den engelske trubaduren og komponisten John Dowland (1563–1626) er blant dem som har nyttiggjort seg garpegenitiv. I sin komposisjon over en fransk dans, galliard, er tittelen «Sir John Souch His Galiard». Derimot gjør han bruk av vanlig s-genitiv i en nesten likelydende tittel; «The King of Denmark's Galiard», som var et ode han skrev under et opphold i København, som takk til kong Christian IV for hans gjestfrihet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 «Praat je Nederlands?». Språkrådet. Besøkt 16. september 2024. «Afrikaans og norsk er forresten nærmere beslekta enn alle andre språk på ett bestemt punkt, nemlig når det gjelder bruk av såkalt sin-genitiv, også kalt garpegenitiv; f.eks. Jan sin hund (istedenfor Jans hund eller hunden til Jan).» 
  2. ↑ «Spørsmål til Per Egil Hegge – Garpegenitiven». Aftenposten. 5. mars 2004. Arkivert fra originalen 15. november 2007. Besøkt 10. januar 2007. 
  3. ↑ «Jesu, Kristi, Pauli og Columbi». Språkrådet. Besøkt 16. september 2024. «Vanlige dødelige som bærer navnet Jesus, får det bøyd på vanlig måte: «Jesus' joggesko», «Jesus sine joggesko» eller «joggeskoene til Jesus».» 
  4. ↑ «Garpegenitiv». riksmalsforbundet.no. Besøkt 24. oktober 2016. 
  5. ↑ «Garpegenitiv». Språkrådet. Besøkt 16. desember 2015. 
  6. ↑ «Om garpegenitiv». Korrekturavdelingen. Besøkt 16. september 2024. «Grunnen til at sin-omskrivningen kalles garpegenitiv, er at den antas å stamme fra garpene (de hanseatiske kjøpmennene i Bergen i middelalderen).» 
  7. ↑ «Om garpegenitiv». Korrekturavdelingen. Besøkt 16. september 2024. «Det er imidlertid et faktum at flere og flere ser ut til å finne denne konstruksjonen akseptabel, særlig yngre mennesker.» 
  8. ↑ Stoett, F.A. (1953). Nederlandse spreekwoorden en gezegden. Thieme.  (nl)
  9. ↑ Allant, Jaco (2004). Parlons afrikaans. L'Harmattan. ISBN 2-7475-7636-1.  (fr)
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Garpegenitiv&oldid=455157»