Nikolai Astrup (politiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
| forgjenger3= [[Heikki Holmås]]
| forgjenger3= [[Heikki Holmås]]
| etterfølger3=[[Dag Inge Ulstein]]
| etterfølger3=[[Dag Inge Ulstein]]
| verv4 = [[Høyre|Høyres parlamentariske nestleder]]
| verv4 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode4 = 16. oktober 2013–17. januar 2018
| periode4 = 1. oktober 2009–
⚫
| valgkrets4 = [[liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1945–|Oslo]]
| forgjenger4= [[Jan Tore Sanner]]
| etterfølger4=[[Tone Trøen]]
| verv6 = [[Oslo Høyre|Oslo Høyres leder]]
| periode6 = 28. januar 2012–27. januar 2018
| forgjenger6 = [[Michael Tetzschner]]
| etterfølger6 = [[Heidi Nordby Lunde]]
| verv5 = [[Stortingsrepresentant]]
⚫
| valgkrets5 = [[liste over stortingsrepresentanter for Oslo|Oslo]]
| periode5 = 1. oktober 2009–
}}
}}
'''Nikolai Eivindssøn Astrup''' (født 1978) er en [[norsk politikk|norsk politiker]] ([[Høyre|H]]). Han hadde tre statsrådsposter i [[Erna Solbergs regjering]]: Fra 2018 til 2019 var han utviklingsminister, deretter Norges første digitaliseringsminister fra 2019 til 2020, og fra 2020 til 2021 var han [[Liste over Norges kommunal- og regionalministre|kommunal- og moderniseringsminister]] der han også hadde ansvar for å koordinere Norges oppfølging av [[FNs mål for bærekraftig utvikling]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kmd/pressemeldinger/2020/nikolai-astrup-blir-barekraftsminister/id2685430/|tittel=Nikolai Astrup blir bærekraftsminister|besøksdato=2022-02-11|dato=2020-01-13|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>
'''Nikolai Eivindssøn Astrup''' (født 1978) er en [[norsk politikk|norsk politiker]] ([[Høyre|H]]). Han hadde tre statsrådsposter i [[Erna Solbergs regjering]]: Fra 2018 til 2019 var han utviklingsminister, deretter Norges første digitaliseringsminister fra 2019 til 2020, og fra 2020 til 2021 var han [[Liste over Norges kommunal- og regionalministre|kommunal- og moderniseringsminister]] der han også hadde ansvar for å koordinere Norges oppfølging av [[FNs mål for bærekraftig utvikling]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kmd/pressemeldinger/2020/nikolai-astrup-blir-barekraftsminister/id2685430/|tittel=Nikolai Astrup blir bærekraftsminister|besøksdato=2022-02-11|dato=2020-01-13|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>


Han har vært innvalgt på [[Stortinget]] fra Oslo siden [[stortingsvalget 2009|2009]] og var leder i [[Oslo Høyre]] fra 2012 til 2018. Astrup var nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og Høyres miljøpolitiske talsperson fra 2009 til 2015. I 2013 ble han Høyres parlamentariske nestleder, en posisjon han ble gjenvalgt til etter valget i 2017. Fra 2016 til 2017 ledet han [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité]]. Fra 2017 til 2018 var han leder i Stortingets finanskomité. Han er dessuten engasjert i [[Den europeiske union|EU]]-saken: Han var tidligere leder i Høyres EU-utvalg og var i perioden 2012–2013 nestleder i [[Europabevegelsen i Norge]].
Han har vært innvalgt på [[Stortinget]] fra Oslo siden [[stortingsvalget 2009|2009]] og var leder i [[Oslo Høyre]] fra 2012 til 2018. Astrup var nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og Høyres miljøpolitiske talsperson fra 2009 til 2015. I 2013 ble han Høyres parlamentariske nestleder, en posisjon han ble gjenvalgt til etter valget i 2017. Fra 2016 til 2017 ledet han [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité]]. Fra 2017 til 2018 var han leder i Stortingets finanskomité. Han er dessuten engasjert i [[Den europeiske union|EU]]-saken: Han har vært leder i Høyres EU-utvalg og nestleder i [[Europabevegelsen i Norge]].


Astrup er blant landets mest formuende politikere, i 2014 Stortingets rikeste med en bokført formue på 257 millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/penger/2015/10/16/194878221/nikolai-astrup-er-stortingets-rikeste|tittel=Nikolai Astrup er Stortingets rikeste|besøksdato=2022-02-11|dato=2015-10-16|fornavn=Magnus Muri|etternavn=Nygren|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref>
Astrup er blant landets mest formuende politikere, i 2014 Stortingets rikeste med en bokført formue på 257 millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/penger/2015/10/16/194878221/nikolai-astrup-er-stortingets-rikeste|tittel=Nikolai Astrup er Stortingets rikeste|besøksdato=2022-02-11|dato=2015-10-16|fornavn=Magnus Muri|etternavn=Nygren|språk=no|verk=www.abcnyheter.no|url-status=yes}}</ref>


== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
Astrup er sønn av forretningsmannen [[Eivind Astrup]] (født 1945)<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rLLj2a|tittel=Vil endre sosialtjenesteloven|besøksdato=2023-04-22|dato=2002-10-06|språk=no|verk=VG|sitat=Faren, skipsmegler Eivind Astrup, sitter i Høyres økonomistyre og samler inn hemmelige pengegaver til partiet.}}</ref> og Vibeke Astrup (f. Mortensen) (født 1947), gift med advokat Helle Astrup (født 1982). Nikolai Astrup var elev ved [[Voksen skole]] 1985–1991 og [[Hovseter ungdomsskole]] 1991–1994.<ref name="FinansAvisen07092013">«Erotikk, arv og meningsløshet», artikkel i ''Finansavisen'', 7. september 2013</ref> Han gikk på skole i [[Sveits]] 1994–1995,<ref name="FinansAvisen07092013" /> og var deretter elev ved [[International Baccalaureate|IB]]-linjen ved [[Berg videregående skole]] 1995–1997.<ref name="FinansAvisen07092013" /> Han er utdannet [[statsviter]], med [[bachelorgrad]] i [[internasjonal politikk]] fra 2000 og [[mastergrad]] i europeisk politikk og styring fra 2005, begge fra [[London School of Economics and Political Science]].<ref name="FinansAvisen07092013" />
Astrup er sønn av forretningsmannen [[Eivind Astrup]] (født 1945)<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rLLj2a|tittel=Vil endre sosialtjenesteloven|besøksdato=2023-04-22|dato=2002-10-06|språk=no|verk=VG|sitat=Faren, skipsmegler Eivind Astrup, sitter i Høyres økonomistyre og samler inn hemmelige pengegaver til partiet.}}</ref> og Vibeke Astrup (f. Mortensen) (født 1947), gift med advokat Helle Astrup (født 1982).<ref name="FinansAvisen07092013">«Erotikk, arv og meningsløshet», artikkel i ''Finansavisen'', 7. september 2013</ref>


Han gikk ett år på skole i [[Sveits]] etter ungdomsskolen og deretter [[International Baccalaureate|IB]]-linjen ved [[Berg videregående skole]]. Han er utdannet [[statsviter]] fra [[London School of Economics]]. Han arbeidet ett år som [[vitenskapelig assistent]] etter at han tok [[mastergrad]]en innen europeisk politikk.<ref name="FinansAvisen07092013" />
Astrup var praktikant hos [[Verdens helseorganisasjon]] i 1999,<ref name="FinansAvisen07092013" /> konsulent innen strategi og forretningsutvikling hos [[Arkwright]] 2000–2002,<ref name="FinansAvisen07092013" /> ansvarlig redaktør i tidsskriftet ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]'' 2001–2008<ref name="FinansAvisen07092013" /> og vitenskapelig assistent ved London School of Economics and Political Science 2005–2006.<ref name="FinansAvisen07092013" />


Astrup eier gjennom Pactum Beta AS omkring en fjerdedel (per 2020) av familieselskapet Pactum AS som investerer i eiendom og børsnoterte aksjer. Pactum Beta hadde i 2019 et resultat på 15 millioner kroner før skatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/RRVLyO|tittel=Nikolai Astrup tjente 15 millioner i fjor|besøksdato=2023-09-21|dato=2020-05-19|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> I 2021 mottok Astrup et utbytte på 120 millioner kroner. Pactum har blant annet investert i oppdrettsselskaper, legemidler, shipping og obligasjoner, og hadde i 2022 et resultat på 441 millioner kroner.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424289627|tittel=Kjempeår for Stortingets rikeste - god for en halv milliard|besøksdato=2023-09-21|dato=2022-07-04|fornavn=Jan|etternavn=Revfem|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Stortingets klart rikeste tjente stort – fikk mini-utbytte|avis=Finansavisen|url=https://www.finansavisen.no/finans/2023/07/25/8024437/nikolai-e.-astrup-stortingets-rikeste-tjente-stort-fikk-mini-utbytte|dato=25. juli 2023}}</ref>
Astrup eier gjennom Pactum Beta AS omkring en fjerdedel (per 2020) av Astrup-familiens selskap Pactum AS, som investerer i eiendom og børsnoterte aksjer. Pactum Beta hadde i 2019 et resultat på 15 millioner kroner før skatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/RRVLyO|tittel=Nikolai Astrup tjente 15 millioner i fjor|besøksdato=2023-09-21|dato=2020-05-19|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> I 2021 mottok Astrup et utbytte på 120 millioner kroner. Pactum har blant annet investert i oppdrettsselskaper, legemidler, shipping og obligasjoner, og hadde i 2022 et resultat på 441 millioner kroner.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424289627|tittel=Kjempeår for Stortingets rikeste - god for en halv milliard|besøksdato=2023-09-21|dato=2022-07-04|fornavn=Jan|etternavn=Revfem|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Stortingets klart rikeste tjente stort – fikk mini-utbytte|avis=Finansavisen|url=https://www.finansavisen.no/finans/2023/07/25/8024437/nikolai-e.-astrup-stortingets-rikeste-tjente-stort-fikk-mini-utbytte|dato=25. juli 2023}}</ref>


== Politisk karriere ==
== Politisk karriere ==
Han var leder i Oslo Unge Høyre 2002–2004, og som leder her skrev han boken ''Velferd etter velferdsstaten'' sammen med [[Torbjørn Røe Isaksen]] i [[litteraturåret 2004|2004]]. Astrup var videre medlem av [[Studentparlamentet i Oslo]] 2002–2003, politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe 2006–2008 og byrådssekretær for [[Erling Lae]], daværende byrådsleder i Oslo 2008–2009.
Han var leder i Oslo Unge Høyre fra 2002 til 2004. I 2004 skrev han boken ''Velferd etter velferdsstaten'' sammen med [[Torbjørn Røe Isaksen]]. Både Astrup og Isaksen var med på å gjenreise tidsskriftet ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]'', som da ble utgitt av [[Den Konservative Studentforening]]. Astrup var tidsskriftets redaktør fra 2001 til 2008.

Astrup var politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe fra 2006 til 2008 og byrådssekretær for Oslos byrådsleder [[Erling Lae]] fra 2008 til 2009.


Astrup har blant annet markert seg i debatten om norsk rusmiddelpolitikk. I 2003 foreslo han at Norge skulle dele ut [[heroin]] til 600 heroinavhengige i Oslo, etter modell fra blant annet [[Nederland]] og [[Sveits]].<ref>«Unge Høyre-leder – vil ha gratis heroin», ''Verdens Gang'' (28. april 2003).</ref> Blant argumentene til Astrup var at dette kunne føre til en nedgang i [[prostitusjon]]en i Oslo,<ref>«Oslo Unge Venstre oppfordrer prostituerte –&nbsp;Flytt til Karl Johan!», ''Aftenposten Aften'' (23. februar 2004).</ref><ref>«Dobbeltmoralsk», ''Dagsavisen'' (19. februar 2004).</ref> og at det var liten eller ingen forskjell på å dele ut heroin og [[metadon]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.liberaleren.no/arkiv/001455.php |tittel=Utdeling av heroin som behandlingstilbud |besøksdato=27. mars 2008 |verk=[[Liberaleren (nettavis)|Liberaleren]] |dato=2004-06-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071019061006/http://www.liberaleren.no/arkiv/001455.php |arkivdato=2007-10-19 }}</ref> Astrup har også gått inn for å endre [[Lov om sosiale tjenester|sosialtjenesteloven]], slik at sosialhjelp skal ytes i en persons hjemkommune, for å unngå tilstrømming av personer med [[rusmiddelavhengighet]] til Oslo.<ref name=":0" />
Astrup har blant annet markert seg i debatten om norsk rusmiddelpolitikk. I 2003 foreslo han at Norge skulle dele ut [[heroin]] til 600 heroinavhengige i Oslo, etter modell fra blant annet [[Nederland]] og [[Sveits]].<ref>«Unge Høyre-leder – vil ha gratis heroin», ''Verdens Gang'' (28. april 2003).</ref> Blant argumentene til Astrup var at dette kunne føre til en nedgang i [[prostitusjon]]en i Oslo,<ref>«Oslo Unge Venstre oppfordrer prostituerte –&nbsp;Flytt til Karl Johan!», ''Aftenposten Aften'' (23. februar 2004).</ref><ref>«Dobbeltmoralsk», ''Dagsavisen'' (19. februar 2004).</ref> og at det var liten eller ingen forskjell på å dele ut heroin og [[metadon]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.liberaleren.no/arkiv/001455.php |tittel=Utdeling av heroin som behandlingstilbud |besøksdato=27. mars 2008 |verk=[[Liberaleren (nettavis)|Liberaleren]] |dato=2004-06-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071019061006/http://www.liberaleren.no/arkiv/001455.php |arkivdato=2007-10-19 }}</ref> Astrup har også gått inn for å endre [[Lov om sosiale tjenester|sosialtjenesteloven]], slik at sosialhjelp skal ytes i en persons hjemkommune, for å unngå tilstrømming av personer med [[rusmiddelavhengighet]] til Oslo.<ref name=":0" />


Astrup ble nestleder i Oslo Høyre i 2008, og samme år også leder i Høyres EU-utvalg. Han var 4. vararepresentant til Stortinget [[stortingsvalget 2005|2005]]–2009, men ble i 2009 nominert som Høyres 4. kandidat, og ble innvalgt på fast mandat. Dette skjedde etter en forholdsvis mye omtalt nominasjonsrunde hvor [[Inge Lønning]] i tur tapte gjennominasjon mot [[Michael Tetzschner]] på 3.-plass og Astrup på 4.-plass.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2943413.ece|tittel=Inge Lønning vraket|forfatter=Stine Barstad og Halvor Hegtun|verk=Aftenposten|dato=1. september 2009}}</ref> En annen utfordrer til Astrups plass på listen var [[Afshan Rafiq]]. Astrup ble valgt til leder av Oslo Høyre i 2012, et verv han hadde frem til han ble statsråd i 2018. Han ble etterfulgt av [[Heidi Nordby Lunde]].
Astrup ble nestleder i Oslo Høyre i 2008 og innvalgt på Stortinget i 2009. Dette skjedde etter en forholdsvis mye omtalt nominasjonsrunde hvor [[Inge Lønning]] i tur tapte gjennominasjon mot [[Michael Tetzschner]] på 3.-plass og Astrup på 4.-plass.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2943413.ece|tittel=Inge Lønning vraket|forfatter=Stine Barstad og Halvor Hegtun|verk=Aftenposten|dato=1. september 2009}}</ref> En annen utfordrer til Astrups plass på listen var [[Afshan Rafiq]]. Astrup ble valgt til leder av Oslo Høyre i 2012, et verv han hadde frem til han ble statsråd i 2018. Han ble etterfulgt av [[Heidi Nordby Lunde]].
På Stortinget var Astrup også medlem av Stortingets delegasjon til parlamentarikerkomiteene i [[EFTA]] og [[EØS]].
På Stortinget var Astrup også medlem av Stortingets delegasjon til parlamentarikerkomiteene i [[EFTA]] og [[EØS]].


I 2011 ble han tildelt prisen [[Årets europeer]] av [[Europeisk Ungdom]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/mener_nikolai_astrup_er_arets_europeer|tittel=Mener Nikolai Astrup er årets europeer|verk=Kommunal Rapport|byrå=NTB|dato=14. mars 2011|besøksdato=15. november 2012}}</ref>
I 2011 ble han tildelt prisen [[Årets europeer]] av [[Europeisk Ungdom]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/mener_nikolai_astrup_er_arets_europeer|tittel=Mener Nikolai Astrup er årets europeer|verk=Kommunal Rapport|byrå=NTB|dato=14. mars 2011|besøksdato=15. november 2012|arkiv-dato=2012-07-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120731114431/http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/mener_nikolai_astrup_er_arets_europeer|url-status=yes}}</ref>


== Stortingskomiteer ==
== Stortingskomiteer ==
Linje 83: Linje 77:
{{Oslo Høyres ledere}}
{{Oslo Høyres ledere}}
{{Oversikt Solbergregjeringen}}
{{Oversikt Solbergregjeringen}}
{{Portal|Konservatisme|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 20. apr. 2025 kl. 21:59

Denne artikkelen omhandler politikeren. For maleren ved samme navn, se Nikolai Astrup.
Nikolai Astrup
Norges kommunal- og moderniseringsminister
24. januar 2020–14. oktober 2021
RegjeringSolberg
ForgjengerMonica Mæland
EtterfølgerBjørn Arild Gram
Norges digitaliseringsminister
22. januar 2019–24. januar 2020
RegjeringSolberg
Forgjengeringen
EtterfølgerLinda Hofstad Helleland
Norges utviklingsminister
17. januar 2018–22. januar 2019
RegjeringSolberg
ForgjengerHeikki Holmås
EtterfølgerDag Inge Ulstein
Stortingsrepresentant
1. oktober 2009–
ValgkretsOslo

Nikolai Eivindssøn Astrup (født 1978) er en norsk politiker (H). Han hadde tre statsrådsposter i Erna Solbergs regjering: Fra 2018 til 2019 var han utviklingsminister, deretter Norges første digitaliseringsminister fra 2019 til 2020, og fra 2020 til 2021 var han kommunal- og moderniseringsminister der han også hadde ansvar for å koordinere Norges oppfølging av FNs mål for bærekraftig utvikling.[1]

Han har vært innvalgt på Stortinget fra Oslo siden 2009 og var leder i Oslo Høyre fra 2012 til 2018. Astrup var nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og Høyres miljøpolitiske talsperson fra 2009 til 2015. I 2013 ble han Høyres parlamentariske nestleder, en posisjon han ble gjenvalgt til etter valget i 2017. Fra 2016 til 2017 ledet han Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Fra 2017 til 2018 var han leder i Stortingets finanskomité. Han er dessuten engasjert i EU-saken: Han har vært leder i Høyres EU-utvalg og nestleder i Europabevegelsen i Norge.

Astrup er blant landets mest formuende politikere, i 2014 Stortingets rikeste med en bokført formue på 257 millioner.[2]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Astrup er sønn av forretningsmannen Eivind Astrup (født 1945)[3] og Vibeke Astrup (f. Mortensen) (født 1947), gift med advokat Helle Astrup (født 1982).[4]

Han gikk ett år på skole i Sveits etter ungdomsskolen og deretter IB-linjen ved Berg videregående skole. Han er utdannet statsviter fra London School of Economics. Han arbeidet ett år som vitenskapelig assistent etter at han tok mastergraden innen europeisk politikk.[4]

Astrup eier gjennom Pactum Beta AS omkring en fjerdedel (per 2020) av Astrup-familiens selskap Pactum AS, som investerer i eiendom og børsnoterte aksjer. Pactum Beta hadde i 2019 et resultat på 15 millioner kroner før skatt.[5] I 2021 mottok Astrup et utbytte på 120 millioner kroner. Pactum har blant annet investert i oppdrettsselskaper, legemidler, shipping og obligasjoner, og hadde i 2022 et resultat på 441 millioner kroner.[6][7]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han var leder i Oslo Unge Høyre fra 2002 til 2004. I 2004 skrev han boken Velferd etter velferdsstaten sammen med Torbjørn Røe Isaksen. Både Astrup og Isaksen var med på å gjenreise tidsskriftet Minerva, som da ble utgitt av Den Konservative Studentforening. Astrup var tidsskriftets redaktør fra 2001 til 2008.

Astrup var politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe fra 2006 til 2008 og byrådssekretær for Oslos byrådsleder Erling Lae fra 2008 til 2009.

Astrup har blant annet markert seg i debatten om norsk rusmiddelpolitikk. I 2003 foreslo han at Norge skulle dele ut heroin til 600 heroinavhengige i Oslo, etter modell fra blant annet Nederland og Sveits.[8] Blant argumentene til Astrup var at dette kunne føre til en nedgang i prostitusjonen i Oslo,[9][10] og at det var liten eller ingen forskjell på å dele ut heroin og metadon.[11] Astrup har også gått inn for å endre sosialtjenesteloven, slik at sosialhjelp skal ytes i en persons hjemkommune, for å unngå tilstrømming av personer med rusmiddelavhengighet til Oslo.[3]

Astrup ble nestleder i Oslo Høyre i 2008 og innvalgt på Stortinget i 2009. Dette skjedde etter en forholdsvis mye omtalt nominasjonsrunde hvor Inge Lønning i tur tapte gjennominasjon mot Michael Tetzschner på 3.-plass og Astrup på 4.-plass.[12] En annen utfordrer til Astrups plass på listen var Afshan Rafiq. Astrup ble valgt til leder av Oslo Høyre i 2012, et verv han hadde frem til han ble statsråd i 2018. Han ble etterfulgt av Heidi Nordby Lunde. På Stortinget var Astrup også medlem av Stortingets delegasjon til parlamentarikerkomiteene i EFTA og EØS.

I 2011 ble han tildelt prisen Årets europeer av Europeisk Ungdom.[13]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

I perioden 2013–2018 var han samtidig Høyres parlamentariske nestleder på Stortinget.

Medlem i regjering[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (13. januar 2020). «Nikolai Astrup blir bærekraftsminister». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 11. februar 2022. 
  2. ↑ Nygren, Magnus Muri (16. oktober 2015). «Nikolai Astrup er Stortingets rikeste». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 11. februar 2022. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «Vil endre sosialtjenesteloven». VG (på norsk). 6. oktober 2002. Besøkt 22. april 2023. «Faren, skipsmegler Eivind Astrup, sitter i Høyres økonomistyre og samler inn hemmelige pengegaver til partiet.» 
  4. ↑ 4,0 4,1 «Erotikk, arv og meningsløshet», artikkel i Finansavisen, 7. september 2013
  5. ↑ «Nikolai Astrup tjente 15 millioner i fjor». www.bt.no. 19. mai 2020. Besøkt 21. september 2023. 
  6. ↑ Revfem, Jan (4. juli 2022). «Kjempeår for Stortingets rikeste - god for en halv milliard». Nettavisen (på norsk). Besøkt 21. september 2023. 
  7. ↑ «Stortingets klart rikeste tjente stort – fikk mini-utbytte». Finansavisen. 25. juli 2023. 
  8. ↑ «Unge Høyre-leder – vil ha gratis heroin», Verdens Gang (28. april 2003).
  9. ↑ «Oslo Unge Venstre oppfordrer prostituerte – Flytt til Karl Johan!», Aftenposten Aften (23. februar 2004).
  10. ↑ «Dobbeltmoralsk», Dagsavisen (19. februar 2004).
  11. ↑ «Utdeling av heroin som behandlingstilbud». Liberaleren. 10. juni 2004. Arkivert fra originalen 19. oktober 2007. Besøkt 27. mars 2008. 
  12. ↑ Stine Barstad og Halvor Hegtun (1. september 2009). «Inge Lønning vraket». Aftenposten. 
  13. ↑ «Mener Nikolai Astrup er årets europeer». Kommunal Rapport. NTB. 14. mars 2011. Arkivert fra originalen 31. juli 2012. Besøkt 15. november 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Nikolai_Astrup_(politiker)&oldid=541188»