Ioannis Kapodistrias: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Grev Ioannis Kapodistrias''' (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født {{JULGREGDATO|11|2|1776|Lenke="sann"}}, død {{JULGREGDATO|9|10|1831|Lenke="sann"}}) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige [[Hellas]]. Han |
'''Grev Ioannis Kapodistrias''' (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født {{JULGREGDATO|11|2|1776|Lenke="sann"}}, død {{JULGREGDATO|9|10|1831|Lenke="sann"}}) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige [[Hellas]]. Han var [[Det russiske keiserdømmet]]<nowiki/>s utenriksminister fra 1816 til han gikk av i 1822 og returnerte til hjemlandet for å bli president i den nye republikken etter den greske uavhengigheten fra [[Det osmanske riket]]. |
||
Som meget ung studerte han både [[medisin]], filosofi og juss ved [[Universitetet i Padova]] i Italia. Da han ble 21 år gammel, i 1797, startet han sin medisinske praksis som lege. Han var gjennom hele sitt liv en dypt liberal filosof og en ekte gresk demokrat. Da han ble president satte Kapodistrias i gang med en stor reform og modernisering program som dekket alle områder. |
|||
En av de mange reformene hans var å undergrave autoriteten til de tradisjonelle klanene og dynastiene. Kapodistrias anså disse klanene og dynastiene |
En av de mange reformene hans var å undergrave autoriteten til de tradisjonelle klanene og dynastiene. Kapodistrias anså at disse klanene og dynastiene var en del av den ubrukelige arven fra en svunnen gresk tid, og helt foreldet. Men han undervurderte den politiske og militære styrken til de såkalte ''capetanei'', («kommandørene»), som hadde ledet det greske opprøret mot Tyrkia i 1821, og som hadde en lederrolle i den post-revolusjonære greske regjeringen. |
||
Han ble skutt og drept i 1831 av sine politiske motstandere som senere ble dømt til døden av en krigsrett og henrettet ved skyting. |
Han ble skutt og drept i 1831 av sine politiske motstandere, som senere ble dømt til døden av en krigsrett og henrettet ved skyting. |
||
== |
== Potet-anekdoten == |
||
En [[anekdote]] om hvordan Kapodistrias introduserte potetene for grekerne er velkjent også i det moderne Hellas. Poteter var en ukjent matvare for grekere flest, og da den nye regjeringen var kommet til makten, sørget de for å bestille en ladning poteter fra utlandet. Kapodistrias ga ordre om at alle grekere som villa ha poteter, skulle få utlevert en rasjon av den nyankomne lasten. Men det var liten eller ingen interesse for potetene i befolkningen, og det hele tegnet til å bli et fullstendig mislykket eksperiment. Da utstedte president Kapodistrias en ny ordre: hele den første potetlasten skulle losses til et lager på havna i [[Nafplion]], og lageret skulle settes under streng bevoktning. Da vaktene hadde inntatt sine poster omkring potetlageret, begynte det å versere rykter i befolkningen om hvor verdifulle disse potetene måtte være, når de ble voktet så grundig. Det gikk ikke lang tid før de første innbruddene fant sted. Kapodistrias hadde gitt ordre om at vaktstyrkene skulle late som om de ikke fikk med seg at det var innbruddstyver på ferde, og snart hadde alle potetene blitt stjålet. Kapodistrias kunne dermed konstatere at introduksjonen av poteter i Hellas var blitt en suksess. |
|||
Kapodistrias sin måte å introduserte dyrkingen av poteten for grekerne på er fortsatt en berømt anekdote i Hellas den dag i dag. Etter å ha bestilt den første forsendelsen med poteter til Hellas, beordret han først at de bli tilbudt til de av befolkningen som var interessert. Men potetene ble møtt med likegyldighet av store deler av den greske befolkningen og hele denne ordningen syntes å være sviktende. Derfor beordret president Kapodistrias at hele den første forsendelsen av poteter til Hellas skulle losses til et lager på havna i [[Nafplion]], og lageret skulle voktes av alvorlig utseende vakter. |
|||
Snart sirkulerte det flerfoldige rykter i Hellas om at disse poteter som måtte voktes så godt, måtte være av stor betydning og verdi. Befolkningen ville derfor gjerne ha noen av disse potetene som åpenbart måtte være viktige. Dermed prøvde snart noen å stjele dem. Vaktene som skulle passe på potetene hadde blitt beordret på forhånd om å vise det blinde øyet til en slik atferd, og snart hadde alle potetene blitt stjålet, og Kapodistrias sin plan med å introdusere potetene til befolkningen i Hellas hadde lyktes veldig godt. |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
| Linje 20: | Linje 18: | ||
{{STANDARDSORTERING:Kapodistrias, Ioannis}} |
{{STANDARDSORTERING:Kapodistrias, Ioannis}} |
||
[[Kategori:Greske politikere]] |
[[Kategori:Greske politikere]] |
||
[[Kategori:russiske ambassadører]] |
|||
[[Kategori:ambassadører til Sveits]] |
|||
[[Kategori:Personer fra Korfu]] |
[[Kategori:Personer fra Korfu]] |
||
[[Kategori:Personer fra den greske selvstendighetskrigen]] |
[[Kategori:Personer fra den greske selvstendighetskrigen]] |
||
Siste sideversjon per 27. feb. 2025 kl. 08:07
| Ioannis Kapodistrias |
|---|
Grev Ioannis Kapodistrias (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født 31. januarjul./ 11. februar 1776greg., død 27. septemberjul./ 9. oktober 1831greg.) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige Hellas. Han var Det russiske keiserdømmets utenriksminister fra 1816 til han gikk av i 1822 og returnerte til hjemlandet for å bli president i den nye republikken etter den greske uavhengigheten fra Det osmanske riket.
Som meget ung studerte han både medisin, filosofi og juss ved Universitetet i Padova i Italia. Da han ble 21 år gammel, i 1797, startet han sin medisinske praksis som lege. Han var gjennom hele sitt liv en dypt liberal filosof og en ekte gresk demokrat. Da han ble president satte Kapodistrias i gang med en stor reform og modernisering program som dekket alle områder.
En av de mange reformene hans var å undergrave autoriteten til de tradisjonelle klanene og dynastiene. Kapodistrias anså at disse klanene og dynastiene var en del av den ubrukelige arven fra en svunnen gresk tid, og helt foreldet. Men han undervurderte den politiske og militære styrken til de såkalte capetanei, («kommandørene»), som hadde ledet det greske opprøret mot Tyrkia i 1821, og som hadde en lederrolle i den post-revolusjonære greske regjeringen.
Han ble skutt og drept i 1831 av sine politiske motstandere, som senere ble dømt til døden av en krigsrett og henrettet ved skyting.
Potet-anekdoten[rediger | rediger kilde]
En anekdote om hvordan Kapodistrias introduserte potetene for grekerne er velkjent også i det moderne Hellas. Poteter var en ukjent matvare for grekere flest, og da den nye regjeringen var kommet til makten, sørget de for å bestille en ladning poteter fra utlandet. Kapodistrias ga ordre om at alle grekere som villa ha poteter, skulle få utlevert en rasjon av den nyankomne lasten. Men det var liten eller ingen interesse for potetene i befolkningen, og det hele tegnet til å bli et fullstendig mislykket eksperiment. Da utstedte president Kapodistrias en ny ordre: hele den første potetlasten skulle losses til et lager på havna i Nafplion, og lageret skulle settes under streng bevoktning. Da vaktene hadde inntatt sine poster omkring potetlageret, begynte det å versere rykter i befolkningen om hvor verdifulle disse potetene måtte være, når de ble voktet så grundig. Det gikk ikke lang tid før de første innbruddene fant sted. Kapodistrias hadde gitt ordre om at vaktstyrkene skulle late som om de ikke fikk med seg at det var innbruddstyver på ferde, og snart hadde alle potetene blitt stjålet. Kapodistrias kunne dermed konstatere at introduksjonen av poteter i Hellas var blitt en suksess.
Referanser[rediger | rediger kilde]