Drammensvassdraget: Forskjell mellom sideversjoner
m (bot korrigerer bindestrek) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| ⚫ | |||
[[Fil:Europäische-Wasserscheiden-NO.jpg|thumb|300px| |
[[Fil:Europäische-Wasserscheiden-NO.jpg|thumb|300px| |
||
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike [[bihav]] til [[Atlanterhavet|Atlanteren]]) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive [[tilsigsfelt]]ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)]] |
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike [[bihav]] til [[Atlanterhavet|Atlanteren]]) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive [[tilsigsfelt]]ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)]] |
||
| ⚫ | |||
'''Drammensvassdraget''' (også kalt Dramsvassdraget<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1976 | tittel = Fra sted til sted i Norge | isbn = 8203066763 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306120 | side = }}</ref>) er det tredje største [[vassdrag]]et i [[Norge]], med et totalt nedbørfelt på 17 114 [[km²]].<ref name="NVE">[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref> Det består av flere delvassdrag, der [[Hallingdalsvassdraget]] (5 252 km²), [[Begnavassdraget]] (4 851 km²) og [[Randsfjordvassdraget]] (3 765 km²) utgjør de mest betydningsfulle.<ref name="NVE" /> |
'''Drammensvassdraget''' (også kalt Dramsvassdraget<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1976 | tittel = Fra sted til sted i Norge | isbn = 8203066763 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306120 | side = }}</ref>) er det tredje største [[vassdrag]]et i [[Norge]], med et totalt nedbørfelt på 17 114 [[km²]].<ref name="NVE">[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref> Det består av flere delvassdrag, der [[Hallingdalsvassdraget]] (5 252 km²), [[Begnavassdraget]] (4 851 km²) og [[Randsfjordvassdraget]] (3 765 km²) utgjør de mest betydningsfulle.<ref name="NVE" /> |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Fil:Tømmermerker fra Drammensvassdraget 1825.jpg|miniatyr|300x300pk|Det eldste merkekartet over tømmermerker fra Drammensvassdraget fra 26. februar 1825.]] |
[[Fil:Tømmermerker fra Drammensvassdraget 1825.jpg|miniatyr|300x300pk|Det eldste merkekartet over tømmermerker fra Drammensvassdraget fra 26. februar 1825.]] |
||
[[Fil:Tømmermerker fra Drammensvassdraget 1954.jpg|miniatyr|445x445pk|Avtrykk av tømmermerkene i Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening i mars 1954.]] |
[[Fil:Tømmermerker fra Drammensvassdraget 1954.jpg|miniatyr|445x445pk|Avtrykk av tømmermerkene i Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening i mars 1954.]] |
||
Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste [[tømmerfløtning|fløtningsvassdragene]] i landet. Fløtingen varte fra [[middelalderen]] og frem til 1969, med et toppår i 1907 med 1 261 000 m³. Langs elvene i vassdraget ble det anlagt en rekke [[Tømmerlense|hengsler]] som [[Bjørkehengsle|Bjørkehengslet]] ved [[Ask (Ringerike)|Ask]], [[Kverk hengsle]] ovenfor [[Hellefossen]] og [[Steinberg hengsle]] ved [[Steinberg]]. Det var en lang rekke [[Mølle|møller]] og [[Sagbruk|sager]] langs vassdraget, spesielt ved de mindre [[Sideelv|sideelvene]]. Det ble også etablert en lang rekke med [[treforedling]]sbedrifter, men de fleste er nå nedlagt. På 1800-tallet ble det også lagt planer for å kanalisere vassdraget opp til Randsfjorden, men disse planene ble skrinlagt da det ble klart at [[Randsfjordbanen]] skulle bygges.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-09-27-01.html|tittel=Tømmerfløting, etter vassdrag1. 1000 m³. 1861–1999}}</ref> |
Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste [[tømmerfløtning|fløtningsvassdragene]] i landet. Fløtingen varte fra [[middelalderen]] og frem til 1969, med et toppår i 1907 med 1 261 000 m³. Langs elvene i vassdraget ble det anlagt en rekke [[Tømmerlense|hengsler]] som [[Bjørkehengsle|Bjørkehengslet]] ved [[Ask (Ringerike)|Ask]], [[Kverk hengsle]] ovenfor [[Hellefossen]] og [[Steinberg hengsle]] ved [[Steinberg]]. Det var en lang rekke [[Mølle|møller]] og [[Sagbruk|sager]] langs vassdraget, spesielt ved de mindre [[Sideelv|sideelvene]]. Det ble også etablert en lang rekke med [[treforedling]]sbedrifter, men de fleste er nå nedlagt. På 1800-tallet ble det også lagt planer for å kanalisere vassdraget opp til Randsfjorden, men disse planene ble skrinlagt da det ble klart at [[Randsfjordbanen]] skulle bygges.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-09-27-01.html|tittel=Tømmerfløting, etter vassdrag1. 1000 m³. 1861–1999|url-status=yes}}</ref> |
||
Elva er i dag farbar for [[lekter]]e og [[slepebåt]]er fra Drammensfjorden og opp til Hokksund. |
Elva er i dag farbar for [[lekter]]e og [[slepebåt]]er fra Drammensfjorden og opp til Hokksund. |
||
Siste sideversjon per 13. aug. 2025 kl. 06:34
Drammensvassdraget (også kalt Dramsvassdraget[1]) er det tredje største vassdraget i Norge, med et totalt nedbørfelt på 17 114 km².[2] Det består av flere delvassdrag, der Hallingdalsvassdraget (5 252 km²), Begnavassdraget (4 851 km²) og Randsfjordvassdraget (3 765 km²) utgjør de mest betydningsfulle.[2]
Nedbørfeltet[rediger | rediger kilde]
Nedbørfeltet inkluderer arealer i Akershus, Buskerud, Innlandet og Vestfold fylker. Det avgrenses i nord mot Valdresflya og Jotunheimen, i nordvest av Filefjell og Tyin, i vest mot Hardangervidda/Hardangerjøkulen og Numedalslågens nedbørfelt, i øst mot Gausdal, Nordmarka, Bærumsmarka og Mjøsas nedbørfelt
Den sentrale elva i vassdraget er Drammenselva, som dannes ved utløpet av Tyrifjorden (ved Vikersund i Modum kommune) og renner ut i Drammensfjorden ved Drammen. Vassdraget inkluderer også flere store innsjøer i tillegg til Tyrifjorden, som Randsfjorden, Eikeren, Krøderen og Sperillen, samt en rekke større og mindre elver, bekker, innsjøer og småvann.
Gjennomsnittlig vannføring (såkalt middelvannføring) ved utløpet til Drammensfjorden er cirka 314 m³/s. Middelflom ved utløpet er ifølge NVE beregnet til cirka 1 070 m³/s, mens en 10-årsflom og en 50-årsflom en beregnet til henholdsvis 1 640 og 2 220 m³/s.[2] Den største flommen som er registrert i elva i senere tid opptrådte i juni 1927. Den hadde en døgnmiddelvannføring på 2 324 m³/s (målt 30. juni 1927 ved Døvikfoss) og har siden blitt karakterisert som en 100-årsflom.[2]
Fauna[rediger | rediger kilde]
Drammensvassdraget regnes som et meget viktig vassdrag for overvintrende vannfugl. En telling i januar 2008 ga et anslag på cirka 3 646 fugler, fordelt på femten arter.[3] Forskeren og ornitologen Viggo Ree hevder at spesielt Tyrifjordområdet er viktig for overvintrende storskarv og sangsvaner i norsk sammenheng.
Strekningen fra Hokksund og til utløpet har vært kjent siden 1100-tallet for godt laksefiske. På den samme streknngen fiskes det også sjøørret. I de store innsjøene og elvene rundt finnes også lokale stammer av fjordørret. Norgesrekord på flue er en tyrifjordørret på 10,6 kg, tatt i Randselva av Bjørn Smith i 2006.[4] I fjordene finnes også røye med anselig størrelse, men store røyer kan ha store Hg-konsentrasjoner.[5] I tillegg finnes abbor, gjedde og sik i store deler av vassdraget. Spesielt gjedda kan anta store dimensjoner, trolig mer enn 20 kg. Norges tyngste gjedde veide 19,6 kg,[6] og ble fanget i garn i Synneren (en kroksjø i Storelva) i Ringerike.
Historie[rediger | rediger kilde]
Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Fløtingen varte fra middelalderen og frem til 1969, med et toppår i 1907 med 1 261 000 m³. Langs elvene i vassdraget ble det anlagt en rekke hengsler som Bjørkehengslet ved Ask, Kverk hengsle ovenfor Hellefossen og Steinberg hengsle ved Steinberg. Det var en lang rekke møller og sager langs vassdraget, spesielt ved de mindre sideelvene. Det ble også etablert en lang rekke med treforedlingsbedrifter, men de fleste er nå nedlagt. På 1800-tallet ble det også lagt planer for å kanalisere vassdraget opp til Randsfjorden, men disse planene ble skrinlagt da det ble klart at Randsfjordbanen skulle bygges.[7]
Elva er i dag farbar for lektere og slepebåter fra Drammensfjorden og opp til Hokksund.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Faarlund, Thorbjørn (1976). Fra sted til sted i Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203066763.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Turid-Anne Drageset. (2001). Flomberegning for Drammenselva (012.Z). Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Arkivert 12. februar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2013-05-23
- ↑ Eli Bondlid. 20. februar 2008. Flere sangsvaner. Ringerikes Blad. Besøkt 20. februar 2008
- ↑ Eivinf Fossheim. (2006). Ny norsk rekord for fluefisket ørret!. Fiskeguiden.no[død lenke]. Besøkt 2013-06-17
- ↑ Geir Engdahl. Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?. UMB Arkivert 30. juli 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 2013-06-17
- ↑ Geir Aspheim. 2003. ...og Norges største gjedde?. Ringerikes Blad. Besøkt 21. mars 2008
- ↑ «Tømmerfløting, etter vassdrag1. 1000 m³. 1861–1999».
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tom Schandy 1962-; Tom Helgesen 1958-; Svein Grønvold 1953-; Tor Møllebak 1945- (2008). Tom Helgesen, red. Drammensvassdraget : fra fjell til fjord. Vestfossen: Tom & Tom. ISBN 8292916032.[død lenke]