Allehelgensdag: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 9. nov. 2022 kl. 15:46
Allehelgensdag, også kalt helgemesse og aldermesse (latin: Festum Omnium Sanctorum), er en helligdagsmarkering og fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Den kristne høytiden, som i moderne tid er første søndag i november, markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger.
På primstaven er allehelgensdag markert den 1. november, med et kors eller et omvendt skip. Den feires samme dato i den katolske kirke og i enkelte angelsaksiske land. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse.
I Danmark-Norge ble dagen avskaffet som helligdag i 1771 ved festdagsreduksjonen av 1770. Etter dette ble dagen mange steder betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[1] I den norske kirke, markeres allehelgensdag første søndag i november.[2]
Tradisjonen med å kle seg ut på halloween, som kommer av All Hallows Eve («Alle helgeners aften»), kan føres tilbake til den keltiske samhain.
Se også
Referanser
- ↑ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227.
- ↑ «Den norske kirkes info om allehelgensdag». Besøkt 2. november 2022.