Erik Løchen: Forskjell mellom sideversjoner
→Premier: Flikking. |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 9. mar. 2026 kl. 08:03
| Erik Løchen |
|---|
Erik Formo Løchen (1924–1983)[1] var en norsk jazzmusiker, manusforfatter og filmskaper, kjent for et moderne og eksperimentelt uttrykk.
Biografi
Han tok examen artium i 1942 og satt på Grini grunnet motstandsarbeide. Etter den andre verdenskrig jobbet han som bassist i jazzgruppene til Stein Lorentzen og Rowland Greenberg, og holdt jazzforedrag i NRK radio.[2]
Løchen er mest kjent for sine nesten tretti kortfilmer og to spillefilmer. Han etablerte ABC-Film i 1950 og var kunstnerisk leder for Norsk Film fra 1981 frem til sin død i 1983. Løchen var inspirert av Brecht, Camus, absurd teater, Aksel Sandemose og jazz, og selv inspirator for Unni Straumes film Til en ukjent fra 1991.[3]
Han var bror til sosiologen Yngvar Løchen og bestefar til filmskaperen Joachim Trier.
Priser og stipender
- Statens arbeidsstipend 1968 på kroner 45 000 over tre år
Verk
- 1946: Englandsfarere. skuespiller; rollen som Eivind.
- 1950: Borgere av i morgen (kortfilm) – regidebut
- 1956: Hver kveld kl. 20 (dokumentarfilm) – del av Oslofilmene
- 1956: Kolonihaver i Oslo (dokumentarfilm) – del av Oslofilmene
- 1959: Jakten (spillefilm) – regi og manus; nominert til Gullpalmen (1959 og 1960)
- 1962: Distriktsutbygging (kortdokumentar)
- 1966: Kunst på arbeidsplassen (kortdokumentar) – om det statlige tiltaket Kunst på arbeidsplassen
- 1972: Motforestilling (spillefilm) – regi og manus
- 1973: Knut Formos siste jakt (spillefilm) – manus
- 1980: Fabel (spillefilm) – manus
- 1976: Søring nordover (kortfilm)
- 1977: Barstadvikingane (kortfilm)
Litteratur
- Gunnar Iversen, Framtidsdrøm og filmlek (1992). Dr.avhandling ved Universitetet i Stockholm
Referanser
- ↑ Se profil på Internet Movie Database
- ↑ (no) «Erik Løchen» i Store norske leksikon
- ↑ Per Haddal, En filmlegende i Aftenposten (28.6.1992)
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata