Zeebrugge havn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Språkpuss)
Linje 4: Linje 4:
'''Zeebrugge havn''' er en [[Container (transport)|container-]] og [[bulklast]]havn som ligger ved tettstedet [[Zeebrugge]], ikke langt fra byen [[Brugge]] i [[Vest-Flandern]] i [[Belgia]].<ref>Video: [http://www.poz.be/en/emvideo/modal/435/640/385/field_clip/youtube/AuOb__-v1aA Video fra Zeebrugge havn] {{Wayback|url=http://www.poz.be/en/emvideo/modal/435/640/385/field_clip/youtube/AuOb__-v1aA |date=20110823162747 }}</ref> Havnen har også stor eksport av nye [[kjøretøy]] og ferger med passasjerer. Havnen håndterer ca. 50 millioner tonn årlig (2010).<ref>[http://www.portofzeebrugge.be/en/node/788 Zeebrugge cargo throughput rises by 11 %] {{Wayback|url=http://www.portofzeebrugge.be/en/node/788 |date=20110823182704 }}</ref>
'''Zeebrugge havn''' er en [[Container (transport)|container-]] og [[bulklast]]havn som ligger ved tettstedet [[Zeebrugge]], ikke langt fra byen [[Brugge]] i [[Vest-Flandern]] i [[Belgia]].<ref>Video: [http://www.poz.be/en/emvideo/modal/435/640/385/field_clip/youtube/AuOb__-v1aA Video fra Zeebrugge havn] {{Wayback|url=http://www.poz.be/en/emvideo/modal/435/640/385/field_clip/youtube/AuOb__-v1aA |date=20110823162747 }}</ref> Havnen har også stor eksport av nye [[kjøretøy]] og ferger med passasjerer. Havnen håndterer ca. 50 millioner tonn årlig (2010).<ref>[http://www.portofzeebrugge.be/en/node/788 Zeebrugge cargo throughput rises by 11 %] {{Wayback|url=http://www.portofzeebrugge.be/en/node/788 |date=20110823182704 }}</ref>


Havnens strategiske plassering har gjort den til en hovedåre for transport i midteuropa og til De britiske øyer. Dette har blant annet ført til en tredobling av omsetningen fra 1985 til 2009.<ref name=omsetning>[http://www.portofzeebrugge.be/en/node/417 Zeebrugge, main gateway to Europe] {{Wayback|url=http://www.portofzeebrugge.be/en/node/417 |date=20120829032655 }}</ref>
Havnens strategiske plassering har gjort den til en hovedåre for transport i Sentral-Europa og til De britiske øyer. Dette har blant annet ført til en tredobling av omsetningen fra 1985 til 2009.<ref name=omsetning>[http://www.portofzeebrugge.be/en/node/417 Zeebrugge, main gateway to Europe] {{Wayback|url=http://www.portofzeebrugge.be/en/node/417 |date=20120829032655 }}</ref>


==Historie==
==Historie==

Sideversjonen fra 29. aug. 2025 kl. 13:49

⧼validator-fatal-error⧽



Zeebrugge havn
Satellittbilde over Zeebrugge havn

Zeebrugge havn er en container- og bulklasthavn som ligger ved tettstedet Zeebrugge, ikke langt fra byen Brugge i Vest-Flandern i Belgia.[1] Havnen har også stor eksport av nye kjøretøy og ferger med passasjerer. Havnen håndterer ca. 50 millioner tonn årlig (2010).[2]

Havnens strategiske plassering har gjort den til en hovedåre for transport i Sentral-Europa og til De britiske øyer. Dette har blant annet ført til en tredobling av omsetningen fra 1985 til 2009.[3]

Historie

Zeebrugges plassering i Belgia

Havnen har aner tilbake til 1100-tallet har opp gjennom historien vært et viktig knutepunkt i Belgia.

I 1895 ble det besluttet å bygge en stor havn som kunne forbindes med Gent-Brugge-Oostende-kanalen. Den nye havnen skulle bestå av hovedsakelig tre områder:[4]

  • en ytre havn ved Belgias kyst
  • en kanal fra havnen til Brugge
  • en indre havn nord i byen Brugge

Bygningsarbeidet ble finansiert halvveis av byen Brugge og halvveis av andre private aktører. Selve byggingen tok til i 1896 og ble ferdig i 1905.

Havnen ble benyttet som rekreasjonssted for velstående cruisepassasjerer fra «amerikalinjen» før første verdenskrig. Tyskerne brukte havnen som base for ubåter under første verdenskrig og hadde totalt 1 000 soldater stasjonert i Zeebrugge. Frem til 1917 hadde tyskerne senket seks millioner tonn av de alliertes skip fra denne havnen. De allierte slo tilbake 22. april 1918 i det som senere har fått navnet Zeebrugge-raidet.

Havnen måtte gjennomgå store om- og gjenoppbygninger etter første verdenskrig og havnen ble ikke åpnet for trafikk før i 1920.[5] Under andre verdenskrig spilte havnen en mer diskret rolle, men havnen fikk likevel store skader også under denne krigen og måtte gjennomgå store ombygninger for andre gang. Ombygningen ble ferdig i 1951.

Havnens store vendepunkt kom midt i 1960-årene med ny teknologi. Siden Antwerpen havn var utilgjengelig for de store skipene, falt valget på Zeebrugge. Det første tankskipet la til kai i 1968 og i 1971 startet internasjonale containerskip å bruke Zeebrugge havn.[6] Som følge av dette begynte en stor utvidelse av havnen mellom 1972 og 1985 med en ny ytre port og en indre port. Havnen ble offisielt nyåpnet i 1985 av kong Baudouin.[7] Etter dette har kapasiteten til havnen økt jevnlig og trafikken tilsvarende. Fra 1985 til 2009 skjedde det en tredobling av trafikken i havna.[3]

Gassterminal

Havnen er mottaksterminal for Statoils gassledning til Europa. Norsk naturgass utgjør en tredjedel av Belgias forbruk av gass.[8]

Gassmottaksterminalen eies av Zeepipe-gruppen og Fluxys. Terminalen drives som en integrert del av gassrørledningen Zeepipe. Zeebrugge ble valgt som ilandføringssted for Zeepipe fordi stedet ligger nært kjøperne av gass i Belgia, Frankrike og Spania.

Terminalen ligger i Zeebrugge havneområde, der en seks kilometer lang rørledning er lagt over land fra ilandføringsstedet. På terminalen blir gasstrykket i rørledningen regulert før gassen sendes videre i rørnettet. Eventuelle væskerester og faste partikler blir fjernet. Det utføres gassmåling og kvalitetskontroll før gassen går videre til kundene i Europa. I første rekke er det feltene Sleipner Øst og Troll som er brukere av transportsystemet Zeepipe og terminalen i Zeebrugge. Zeepipe-terminalen fjernstyrer også driftsoperasjonene som utføres ved terminalen i Dunkerque.[trenger referanse]

Eiere:

  • Fluxys 51 prosent
  • Petoro 18,76357 prosent
  • Statoil ASA 9,98571 prosent
  • Norsk Hydro 5,45566 prosent
  • Total 4,42862 prosent
  • ExxonMobil 4,77995 prosent
  • Shell 2,29369 prosent
  • Norsea Gas 1,47882 prosent
  • ConocoPhillips 0,99617 prosent
  • Agip 0,42238 prosent
  • Fortum 0,39543 prosent

Bildegalleri

  • Containerbåt CMA CGM BALZAC i PSA HNN terminal.

    Containerbåt CMA CGM BALZAC i PSA HNN terminal.

  • Containerbåt CMA CGM BIZET i PSA HNN terminal.

    Containerbåt CMA CGM BIZET i PSA HNN terminal.

  • «Elly Mærsk», et av verdens største kontainerskip ligger her til kai ved Zeebrugge havn.

    «Elly Mærsk», et av verdens største kontainerskip ligger her til kai ved Zeebrugge havn.

  • Mærsk containerbåt.

    Mærsk containerbåt.

  • Containerbåt forlater havna.

    Containerbåt forlater havna.

  • Cruisebåt forlater havna.

    Cruisebåt forlater havna.

  • Oversiktsbilde over den østre dammen av havna, sett fra stranda ved Knokke-Heist

    Oversiktsbilde over den østre dammen av havna, sett fra stranda ved Knokke-Heist

Referanser

  1. ↑ Video: Video fra Zeebrugge havn Arkivert 23. august 2011 hos Wayback Machine.
  2. ↑ Zeebrugge cargo throughput rises by 11 % Arkivert 23. august 2011 hos Wayback Machine.
  3. ↑ 3,0 3,1 Zeebrugge, main gateway to Europe Arkivert 29. august 2012 hos Wayback Machine.
  4. ↑ 1895-1907 Arkivert 8. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  5. ↑ 1907-1951 Arkivert 9. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  6. ↑ 1951-1970 Arkivert 8. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  7. ↑ 1970-1985 Arkivert 8. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  8. ↑ Bilaterale forbindelser Arkivert 29. juni 2013 hos Wayback Machine., Utenriksdepartementet, se avsnittet "Samhandel", lest 19. september 2012

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Zeebrugge_havn&oldid=714836»