Flygehunder: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
(forbedrer og referansebelegger)
Linje 19: Linje 19:
* [[Pteropodinae]]
* [[Pteropodinae]]
{{Taksoboks-slutt}}
{{Taksoboks-slutt}}
'''Flygehunder''' (Pteropodidae) er den ene av de to [[Gruppe (biologi)|gruppene]] av [[flaggermus]], den andre er [[småflaggermus]],.
De fleste (men ikke alle) [[art]]ene er større enn småflaggermus: De minste er 6 cm lange, de største blir 40 cm lange og har et vingespenn på 1,5 m. Disse kjempene kan bli over et kilo tunge.
De fleste flygehunder har store [[Øye|øyne]] som gjør at de kan orientere seg i halvmørke og i huler. Luktesansen er utmerket. I motsetning til småflaggermusene, bruker flygehundene ikke [[ekkolokalisering]]. Unntaket er [[grotteflygehunder]] (slekten ''Rousettus''), som bruker høyfrekvente klikkelyder for å orientere seg i huler.


'''Flygehunder''' (Pteropodidae) er den ene av de to [[Gruppe (biologi)|gruppene]] av [[flaggermus]], den andre er [[småflaggermus]]<ref name="animaldiversity">{{cite web |url=https://animaldiversity.org/accounts/Pteropodidae/ |title=Pteropodidae (Old World fruit bats) - Animal Diversity Web |access-date=2024-12-06}}</ref>. De er også kjent som fruktflaggermus eller storflaggermus.
Flygehunder er utbredd i tropiske og subtropiske strøk fra [[Afrika]] til [[Øst-Asia]] og [[Australia]]. [[Rosettflaggermus]] (''Rousettus aegyptiacus'') finnes nordover til [[Kypros]] og [[Tyrkia|Sør-Tyrkia]].

== Størrelse og fysiske egenskaper ==
De fleste (men ikke alle) [[art]]ene er større enn småflaggermus: De minste er 6 cm lange, de største blir 40 cm lange og har et vingespenn på 1,5 m. Disse kjempene kan bli over et kilo tunge<ref name="animaldiversity" />.

De fleste flygehunder har store [[Øye|øyne]] som gjør at de kan orientere seg i halvmørke og i huler. Luktesansen er utmerket. I motsetning til småflaggermusene, bruker flygehundene generelt ikke [[ekkolokalisering]]. Unntaket er [[grotteflygehunder]] (slekten ''Rousettus''), som bruker høyfrekvente klikkelyder for å orientere seg i huler<ref name="animaldiversity" />.

== Utbredelse og habitat ==
Flygehunder er utbredt i tropiske og subtropiske strøk fra [[Afrika]] til [[Øst-Asia]] og [[Australia]]. [[Rosettflaggermus]] (''Rousettus aegyptiacus'') finnes nordover til [[Kypros]] og [[Tyrkia|Sør-Tyrkia]]<ref name="animaldiversity" />. De forekommer typisk i primære eller modnende sekundære skoger, men noen arter finnes også i savanner<ref name="animaldiversity" />.

== Ernæring og økologisk rolle ==
Flygehunder lever av [[frukt]] og [[nektar]] fra [[blomst]]er. Ofte blir frukten most, og bare fruktsaften blir konsumert. [[Tann|Tennene]] er tilpasset til å bite gjennom harde fruktskall<ref name="animaldiversity" />.


Flygehunder lever av [[frukt]] og [[nektar]] fra [[blomst]]er. Ofte blir frukten most, og bare fruktsaften blir konsumert. [[Tann|Tennene]] er tilpasset til å bite gjennom harde fruktskall.
Store flygehunder må lande for å ete fruktene, mens de mindre artene er i stand til å stå stille i luften foran en blomst eller frukt.
Store flygehunder må lande for å ete fruktene, mens de mindre artene er i stand til å stå stille i luften foran en blomst eller frukt.


Mange flygehunder hjelper til med å spre [[pollen]] og [[frø]].
Mange flygehunder spiller en viktig økologisk rolle ved å hjelpe til med å spre [[pollen]] og [[frø]]<ref name="animaldiversity" />.

== Atferd og sosial struktur ==
Noen arter av flygehunder er kjent for å danne store kolonier. For eksempel kan ''Eidolon helvum'' samle seg i grupper på hundretusenvis av individer<ref name="animaldiversity" />. Andre arter lever i mindre grupper eller til og med alene. Noen arter er migrerende og kan tilbakelegge lange avstander<ref name="animaldiversity" />.

== Trusler og bevaring ==
Mange flygehunder står overfor betydelige trusler. Menneskelige aktiviteter, spesielt avskoging i Asia og Australia, har desimert populasjonene av visse arter. IUCN Rødliste klassifiserer nesten halvparten av alle flygehundarter som truet eller sårbare<ref name="animaldiversity" />.

== Referanser ==
<references />


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}



Sideversjonen fra 6. des. 2024 kl. 09:08

Flygehunder
Nomenklatur
Pteropodidae
Gray, 1821
Synonymi
Megachiroptera
Populærnavn
flygehunder,
storflaggermus
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenFlaggermus
Økologi
Antall arter 173
Habitat flere forskjellige
Utbredelse Afrika, Asia og Oseania
Inndelt i

Flygehunder (Pteropodidae) er den ene av de to gruppene av flaggermus, den andre er småflaggermus[1]. De er også kjent som fruktflaggermus eller storflaggermus.

Størrelse og fysiske egenskaper

De fleste (men ikke alle) artene er større enn småflaggermus: De minste er 6 cm lange, de største blir 40 cm lange og har et vingespenn på 1,5 m. Disse kjempene kan bli over et kilo tunge[1].

De fleste flygehunder har store øyne som gjør at de kan orientere seg i halvmørke og i huler. Luktesansen er utmerket. I motsetning til småflaggermusene, bruker flygehundene generelt ikke ekkolokalisering. Unntaket er grotteflygehunder (slekten Rousettus), som bruker høyfrekvente klikkelyder for å orientere seg i huler[1].

Utbredelse og habitat

Flygehunder er utbredt i tropiske og subtropiske strøk fra Afrika til Øst-Asia og Australia. Rosettflaggermus (Rousettus aegyptiacus) finnes nordover til Kypros og Sør-Tyrkia[1]. De forekommer typisk i primære eller modnende sekundære skoger, men noen arter finnes også i savanner[1].

Ernæring og økologisk rolle

Flygehunder lever av frukt og nektar fra blomster. Ofte blir frukten most, og bare fruktsaften blir konsumert. Tennene er tilpasset til å bite gjennom harde fruktskall[1].

Store flygehunder må lande for å ete fruktene, mens de mindre artene er i stand til å stå stille i luften foran en blomst eller frukt.

Mange flygehunder spiller en viktig økologisk rolle ved å hjelpe til med å spre pollen og frø[1].

Atferd og sosial struktur

Noen arter av flygehunder er kjent for å danne store kolonier. For eksempel kan Eidolon helvum samle seg i grupper på hundretusenvis av individer[1]. Andre arter lever i mindre grupper eller til og med alene. Noen arter er migrerende og kan tilbakelegge lange avstander[1].

Trusler og bevaring

Mange flygehunder står overfor betydelige trusler. Menneskelige aktiviteter, spesielt avskoging i Asia og Australia, har desimert populasjonene av visse arter. IUCN Rødliste klassifiserer nesten halvparten av alle flygehundarter som truet eller sårbare[1].

Referanser

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata