Hermann Emil Fischer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 23. sep. 2025 kl. 17:50

Hermann Emil Fischer
Hermann Emil Fischer
FødtEuskirchen, Tyskland
UtmerkelserNobelprisen i kjemi (1902)
ArbeidsstedUniversitetet i München (1875-81)
Universitetet i Erlangen (1881-88)
Universitetet i Franken (1888-92)
Universitetet i Berlin (1892-1919)
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
veileder
Adolf von Baeyer
Doktorgrads-
studenter
Otto Diels
Julius Tafel
Kjent forStudier av sukker og puriner
Nobelprisen i kjemi
1902

Hermann Emil Fischer (født 9. oktober 1852 i Flamersheim ved Euskirchen, død 15. juli 1919 i Berlin) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1902 for sitt arbeid om sukker- og purinsyntesene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Emil Fischer vokste opp i Euskirchen som de yngste barn og eneste sønn ved siden av seks døtre til Laurenz Fischer (1807–1902) og hans hustru Julie Poensgen (1819–1882), tanten til Düsseldorf-forretningsmannen Carl Poensgen.

I februar 1888 giftet han seg i Erlangen med Agnes Gerlach (ca. 1861–1895), datter av anatomiprofessor Joseph von Gerlach. Paret fikk tre barn: den senere kjemiker Hermann Fischer (1888–1960), Walter (1891–1916) og Alfred (1894–1917).[1][2]

To av hans mest kjente bøker er Untersuchungen über Aminosäuren, Polypeptide und Proteine (1906) og Anleitung zur Darstellung organischer Präparate (1887). Sammen med Jacob Volhard utgav han 1902 en biografi om August Wilhelm von Hofmann.

Fischer var medlem av vitenskapsakademiene i mange land. Han mottok Davymedaljen 1890 og Nobelprisen i kjemi i 1902.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Max Bergmann (Hrsg.), Emil Fischer: Aus meinem Leben. Geschrieben in dem Unglücksjahre 1918. Berlin, Julius Springer, 1922. Onlineversjon)
  2. Dörthe Kähler (Hrsg.), Andrea Tran-Betcke, Emil Fischer: Der Nobelpreisträger - Emil Fischer in Berlin. Eine Erkundungsreise. Verlag rainStein-Bibliothek, 2009, ISBN 978-3-940634-09-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata