Robert Curl: Forskjell mellom sideversjoner
m (-{{Nylig avdød}}) |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 08:29
| Robert Curl | |||
|---|---|---|---|
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1996) | ||
| Kjent for | Fulleren | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1996 |
Robert Floyd Curl jr. (født 23. august 1933 i Alice i Jim Wells County i Texas, død 3. juli 2022 i Houston) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1996 sammen med Harold Kroto og Richard Smalley, for oppdagelsen av fullerener.
Liv og virke
Bakgrunn
Curl var sønn av en metodistisk prest (forstander).[1] Grunnet farens misjonsvirke flyttet familien flere ganger innen det sørlige og sørvestlige Texas.
Hans far medvirket til grunnleggelsen av San Antonio Medical Center's Methodist Hospital.[2][3] Robert Curl sporer sin interesse for kjemi til et kjemisett han fikk da han var ni år gammel; han minnes å ha ødelagt morens porselenkomfyr da salpetersyre kokte over og ned på det.
Karriere
Curl tok i 1957 doktorgraden i kjemi under Kenneth Sanborn Pitzer med temaet Some Spectroscopic and Thermodynamic Properties of Molecules ved University of California, Berkeley[4]
Nobelprisgrunnlaget
Curl Kroto og Smalley oppdaget to nye formler av karbon, der karbonatomene sitter i sluttede skall. Antallet karbonatomer i skallet kan variere og ytterligere fullerener har blitt oppdaget senere. De tidlige kjente formene av karbon var grafitt (to former), diamant (to former), kaoit og karbon (VI).
Fullerener dannes når gassifisert karbon kondenserer i en atmosfære av heliumgass. De gassifiserte karbonatomene slår seg sammen til grupper opp mot noen hundre karbonatomer. Gassen ledes inn i et vakuumkammer, der den ekspanderer og kjøles ned til noen grader over det absolutte nullpunkt. Det ble oppdaget at samlinger på 60 karbonatomer var spesielt stabile, noe som tydet på en molekylstruktur med høy symmetri. Det ble derfor foreslått at molekylene kunne være en såkalt avkortet ikosaeder, en polyeder med 20 regelbundne sekskanter og 12 regelbundne femkanter, lignende på mønsteret på fotball. Gjennom videre forskning på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kunne Curl, Kroto og Smally vise at den foreslåtte strukturen var riktig.
Senere virke
Robert Curl forsket senere særlig innen fysikalsk kjemi, utvikling av DNA-genotypings- og sekvenseringsinstrumentasjon, og utvikling av fotoakustiske sensorer for sporgasser ved hjelp av kvantekaskadelasere.[5]
Curl pensjonerte seg i 2008 i en alder av 74 år,[6] og ble professor emeritus, Pitzer-Schlumberger Professor of Natural Sciences Emeritus, og Professor of Chemistry Emeritus at Rice University.
Referanser
- ↑ Carey, Charles W. Jr. (2006). American scientists. New York, NY: Facts on File. s. 79–80. ISBN 9780816054992. Besøkt 19. juli 2016.
- ↑ Proffitt, Pamela (2001). «Robert Floyd Curl Jr.». Notable Scientists from 1900 to the Present. Farmington Hills, MI: The Gale Group. s. 503–4. ISBN 978-0787617523.
- ↑ «Robert F. Curl Jr. – Biographical». Nobelprize.org. Nobel Media AB. 1996. Besøkt 12. juli 2014.
- ↑ Mal:Academictree
- ↑ «Robert F. Curl Jr.». Encyclopædia Britannica.
- ↑ Berger, Eric (29. juni 2008). «Legendary Rice professor Robert Curl retiring». Chron. Besøkt 12. juli 2014.
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i kjemi 1996 hos Nobelprize.org
- (en) Robert Curl hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1996