Knud Pedersen Hind: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Hind var av en stridbar natur, og den lokale rettsbok fra 1710 vrimler av gjeldssaker mot ham. I en klage fra borgere til stiftsamtmannen karakteriseres han som ''Urolig, proceslysten, rasende og gal, løber i bar skjorte op og ned ad Gaden, lader sig skælde for Løgner og Meneder, er tyrannisk mod Hustru og Folk inden Døre''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vandrelærer i en urolig tid|publikasjon=Sønderjydske Årbøger|doi=10.7146/soenderjydskeaarboeger.v96i1.80432|url=http://dx.doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v96i1.80432|dato=1984-01-01|fornavn=Anders Ture|etternavn=Lindstrøm|serie=1|bind=96|sider=141–218|issn=0106-4452|besøksdato=2021-03-11}}</ref> |
Hind var av en stridbar natur, og den lokale rettsbok fra 1710 vrimler av gjeldssaker mot ham. I en klage fra borgere til stiftsamtmannen karakteriseres han som ''Urolig, proceslysten, rasende og gal, løber i bar skjorte op og ned ad Gaden, lader sig skælde for Løgner og Meneder, er tyrannisk mod Hustru og Folk inden Døre''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vandrelærer i en urolig tid|publikasjon=Sønderjydske Årbøger|doi=10.7146/soenderjydskeaarboeger.v96i1.80432|url=http://dx.doi.org/10.7146/soenderjydskeaarboeger.v96i1.80432|dato=1984-01-01|fornavn=Anders Ture|etternavn=Lindstrøm|serie=1|bind=96|sider=141–218|issn=0106-4452|besøksdato=2021-03-11}}</ref> |
||
I 1710 ble Hind suspendert som rådmann, men Fynbo Landsting opphevet to år senere suspensjonen ved dom. Hans økonomiske situasjon forbedret seg ikke, og i 1715 ble eiendommen i Langegade solgt på tvangsauksjon. Hind døde den 20. mars 1721, og ble begravet i Sankt Laurentii i Kerteminde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Skt. Laurentii Kirke|publikasjon=Danmarks Kirker|url=http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Odense_1913-2078.pdf|dato=2009|bind=IX|hefte=20-21|sider=2032}}</ref> På gravstenen omtales han som ''erlig, agtbare oc welviis''. |
I 1710 ble Hind suspendert som rådmann, men Fynbo Landsting opphevet to år senere suspensjonen ved dom. Hans økonomiske situasjon forbedret seg ikke, og i 1715 ble eiendommen i Langegade solgt på tvangsauksjon. Hind døde den 20. mars 1721, og ble begravet i Sankt Laurentii i Kerteminde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Skt. Laurentii Kirke|publikasjon=Danmarks Kirker|url=http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Odense_1913-2078.pdf|dato=2009|bind=IX|hefte=20-21|sider=2032|besøksdato=2021-03-11|arkiv-dato=2022-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221006041009/http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Odense_1913-2078.pdf|url-status=yes}}</ref> På gravstenen omtales han som ''erlig, agtbare oc welviis''. |
||
Enken overlevet ham med 29 år. Hun flyttet til sin datter [[Karen Cathrine Hind|Catharina]] i [[Skien]] i Norge, og døde der i 1750, 81 år gammel. |
Enken overlevet ham med 29 år. Hun flyttet til sin datter [[Karen Cathrine Hind|Catharina]] i [[Skien]] i Norge, og døde der i 1750, 81 år gammel. |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
{{Portal|Danmark}} |
|||
{{STANDARDSORTERING:Hind, Knud Pedersen}} |
{{STANDARDSORTERING:Hind, Knud Pedersen}} |
||
Siste sideversjon per 23. sep. 2025 kl. 08:36
| Knud Pedersen Hind |
|---|
Knud Pedersen Hind (ca. 1664–1721) var rådmann i Kerteminde, Danmark, på begynnelsen av 1700-tallet. Han var tipp-tipp-oldefar til Henrik Ibsen.
Hind giftet seg i november 1692 i Kerteminde med Anna Margrethe Holm. Paret slo seg ned i Odense, men da Anna Margrethes far døde i 1693, flyttet paret tilbake til Kerteminde, hvor Hind også hadde sin mor og stefar boende.[1] I mai 1705 ble han utnevnt til rådmann i samme by.
Stridbar natur[rediger | rediger kilde]
Hind var av en stridbar natur, og den lokale rettsbok fra 1710 vrimler av gjeldssaker mot ham. I en klage fra borgere til stiftsamtmannen karakteriseres han som Urolig, proceslysten, rasende og gal, løber i bar skjorte op og ned ad Gaden, lader sig skælde for Løgner og Meneder, er tyrannisk mod Hustru og Folk inden Døre.[2]
I 1710 ble Hind suspendert som rådmann, men Fynbo Landsting opphevet to år senere suspensjonen ved dom. Hans økonomiske situasjon forbedret seg ikke, og i 1715 ble eiendommen i Langegade solgt på tvangsauksjon. Hind døde den 20. mars 1721, og ble begravet i Sankt Laurentii i Kerteminde.[3] På gravstenen omtales han som erlig, agtbare oc welviis.
Enken overlevet ham med 29 år. Hun flyttet til sin datter Catharina i Skien i Norge, og døde der i 1750, 81 år gammel.
Parets sønn, Anders, droppet etternavnet Hind til fordel for morens Holm. Han ble skipper og bosatte seg i Odense.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Flood, Ingeborg (1951). I kro og strede. Oslo: Gyldendal. s. 207-225.
- ↑ Lindstrøm, Anders Ture (1. januar 1984). «Vandrelærer i en urolig tid». Sønderjydske Årbøger. 1. 96: 141–218. ISSN 0106-4452. doi:10.7146/soenderjydskeaarboeger.v96i1.80432. Besøkt 11. mars 2021.
- ↑ «Skt. Laurentii Kirke» (PDF). Danmarks Kirker. IX (20-21): 2032. 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2022. Besøkt 11. mars 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- T. Plesner: Skiens-Slegterne Plesner – Myhre – Stub – Ibsen, Munk, Kristiania 1917