Christoffer Valkendorf: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Christoffer Valkendorf''' eller '''Christopher Walkendorff''', født [[1. september]] [[1525]] på [[Glorup|Glorup gods]] på [[Fyn]], død [[17. januar]] [[1601]] i [[København]], var en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[adelsmann]] med virke både i Danmark og Norge. Han viktigste virke i riksdelen Norge var som [[lensherre]] på [[Bergenhus len|Bergenhus]] i [[1556]] til [[1560]].
'''Christoffer Valkendorf''' eller '''Christopher Walkendorff''' (1525–1601) ble født på [[herregård]]en [[Glorup]] på [[Fyn]]. Han var sønn av [[geheimeråd]] [[Henning Valkendorf]] og Sidsel (Cecilie) Jørgensdatter Friis av Hesselager, og en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[adelsmann]] og [[rikshovmester (Danmark)|rikshoffmester]] med virke både i Danmark og Norge. Han viktigste virke i riksdelen Norge var som [[lensherre]] på [[Bergenhus len|Bergenhus]] i årene [[1556]]–[[1560]].<ref>Tandrup, Leo: Christoffer Valkendorf i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biograskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendor]{{Død lenke}}</ref>


==Liv og virke==
==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
=== Bakgrunn===
Slekten Valkendorf stammet fra [[landsby]]en Walkendorf i [[Mecklenburg]] og hadde sete på Glorup fra 1400-tallet.<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/glorup «Glorup», ''danske herregårde.dk]</ref> Flere av Christoffer Valkendorfs slektninger innehadde høye stillinger i samfunnet, slik som farens bror, [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskopen i Nidaros]] [[Erik Valkendorf]].
Christoffer Valkendorff var sønn av geheimråd Henning Valkendorff og hans andre hustru Sidsel (Cecilie) Jørgens-datter Friis af Hesselager. Faren døde i 1535. Han fikk en grundig utdannelse i morens hjem.<ref name=DBL>{{cite web|url=http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Christoffer_Valkendorf|title=Christoffer Valkendorf|language=Danish|publisher=[[Dansk Biografisk Leksikon]]|accessdate=25. mars 2018}}</ref>


Om hans ungdomsår er det ikke meget som er dokumentert, men han vokste opp i et høyadelig miljø, der historie, bygningskunst og vitenskap var viktige innslag. Flere av hans onkler på farssiden innehadde høye stillinger i samfunnet, blant annet erkebiskopen i Nidaros [[Erik Valkendorf]].
Christoffer Valkendorfs far døde i 1535, men sønnen fikk grundig skolegang hjemme hos sin mor på Glorup og vokste opp i et høyadelig miljø, der historie, bygningskunst og vitenskap var viktige innslag.


I [[Svinninge (Holbæk kommune)|Svinninge]] kirke er en gravstein over Christoffer Valkendorf og hans brødre Jacob og Axel, med Christoffer i midten. Alle tre var ugifte, i motsetning til broren Jørgen - den eneste som giftet seg. I slekten Valkendorf var det tradisjon av bare én sønn giftet seg. Slik hindret de at Glorup ble stykket opp, siden den gifte broren og hans barn da arvet de ugifte, som livnærte seg som politikere, geistlige, lensmenn m.v. Christoffer rakk å bli [[stattholder]] i [[Livland]], lensmann over [[prosti]] i [[Bergen]] og Bergenhus, Vardøhus, [[Island]], [[Viborg]] slott, [[Gotland]], [[Vordingborg]], [[Helsingborg]] og selve København i 1579. Broren Jacob til venstre studerte i Tyskland og døde i 1567. Broren Axel til høyre falt 1565 på Falkenberg [[hede]] under [[den nordiske syvårskrig]] 1563–1570. Å gi dem felles gravstein sparte også penger.<ref>[https://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Valkendorf/grav.htm Gravstein over de tre ugifte Valkendorf-brødrene, ''roskildehistorie.dk]</ref>
⚫
===Karriere===
Hans karriere i statens tjeneste ble innledet tidlig; i 1551 var han kongelig sekretær hos [[Christian III]].


⚫
===Karriere===
Som takk for sine tjenester ved hoffet ble han på livstid forlenet Prostiet i Bergen (prestegården) med tilhørende bønder og tjenere, mot at han var kongen og [[Frederik II av Danmark og Norge|hertug Frederik]] tro. Hans dugelighet som administrator ble høyt skattet av kong Christian III.
Hans karriere i statens tjeneste begynte tidlig. I 1551 var han kongelig sekretær i [[Christian III]]s [[kanselli]], og ble i 1554 belønnet med prostiet i Bergen som len på livstid.<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biograskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendor]{{Død lenke}}</ref>


Hans dugelighet som administrator ble høyt skattet av kong Christian III. I 1556 ble han tildelt den krevende posten som [[høvedsmann]] på [[Bergenhus]] og [[Vardøhus]].<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendorf]</ref> Det er bevart et diplom der han som høvedsmann leide ut en tomt i [[Vågsbunnen]] i Bergen.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/charter/ubb-diplom-0243.html Diplom fra 1559, ''marcus.uib.no]</ref> Hans halvbror Erik Valkendorf (1523–1605) var fra 1553 [[lensmann]] i [[Hardanger]].
Han fikk i 1556 datidens mest riskofylte oppdrag i riket, lensmannsposten i Bergen, og fikk dermed [[Bergenhus]] i forlening. Denne post innehadde han til 1560. Valkendorfs halvbror Erik Valkendorf (1523–1605), var siden 1553 lensmann i [[Hardanger]].


[[Bergen]] ble på den tiden regnet som Nordens største by. Allerede i 1250 hadde tyske kjøpmenn og håntverkere flyttet dit og bedrev en omfattende handel med det øvrige Europa. [[Hansa]]en opprettet et kontor der i 1360. Byen befolkning vokste og man anslåt at det bodde rundt 3000 personer i [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], kalt tyskerbryggen, på 1500-tallet. Området var preget av vold, lovløshet og prostitusjon oh lokalbefolkningen som ble trengt bort av tyskerne gjorde upprør. De krevde at noe ble gjort med situasjonen. Oppdraget gikk til Valkendorf.
====Valkendorf og hanseatene====
====Valkendorf og hanseatene====
Bergen var på den tiden [[Norden]]s største by, der [[Hansaforbundet]] hadde etablert et kontor og ofte tok seg til rette mot lokalbefolkningen. Christoffer Valkendorf grep effektivt inn mot dette og fikk kongens støtte i konfliktene som oppstod, blant annet da han tok tilbake Hallvardskirken. De tyske [[skomaker]]ne fikk i 1321 tildelt Bergens Hallvardskirke som sognekirke, og de tyske [[håndverker]]nes brorskap, St. Annas [[laug|gilde]], var tilknyttet kirkens Anna-alter. I 1527 var Hallvardskirken den første i Bergen med [[gudstjeneste]] etter [[Martin Luther|Luthers lære]]. Etter [[reformasjonen]] ble kirken sognekirke for alle de fem tyske «amtene» (dvs. [[håndverk]]); men i 1559 besluttet Christoffer Valkendorf at den skulle være sognekirke også for ikke-tyskere i området. Kort tid etter ble den revet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681 «Hallvardskirken», ''Bergen byleksikon]</ref>
Etter at Valkendorf ankom Bergen, ble det begått flere uoppklarte [[mord]] i noen av byens mange [[bordell]]er, og Valkendorf fikk revet en rekke av horehusene. Han fikk deretter i stor grad avviklet [[hanseat]]enes privilegier og [[monopol]] i Bergen. De tyske [[håndverker]]ne ble tvunget til å overholde [[norsk lov]] og fikk valget mellom å sverge troskapsed til kongen eller reise. I 1559 måtte 59 tyske håndverkere reise.


Frontene hardnet da Valkendorf satte hardt mot hardt, og med støtte fra [[Mogens Gyldenstierne]] og en regjeringsordre forlangte å få utvise tyske håndverkere som nektet å sverge troskapsed. Han gikk så langt i å ydmyke dem at han forlangte at de - en for en, før de forlot Bergen - skulle takke for god behandling. Slike overdrivelser kom til å kjennetegne Valkendorf og førte i dette tilfellet til at den nye kongen, [[Frederik II]], utpekte en ny høvedsmann i Bergen. Valkendorf ble kalt til København i anledning av kongekroningen i 1559. Kong Frederik gikk deretter hans embetsførelse etter i sømmene på [[herredag]]en i [[Odense]] i 1560. Det var nok kongens behov for støtte fra [[Lübeck]] i konflikten med [[Sverige]] som fikk ham til å se bort fra at Valkendorf faktisk hadde lyktes i å gjenskape etterlengtet ro og orden i Bergen. Valkendorf ble opprørt over dette, og trolig bidro til det til at han kom i konflikt med kongen om grensen mellom eiendommene til bøndene sine i Lamdrup, og [[krongods]]et i Gislev i [[Gudme kommune|Gudme herred]] at Valkendorf mistet [[kannik]]dømmet sitt i [[Roskilde]] og i protest flyttet til [[Sachsen]].<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biograskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendor]{{Død lenke}}</ref>
[[Fil:Nordenskirker_Svinninge(01).jpg|thumb|Svinninge kirke på [[Sjælland]], der det står en gravstein over de tre ugifte Valkendorf-brødrene.]]
====Bergen rådhus====
====Bergen rådhus====
Valkendorf fikk oppført et murhus på eidet mellom [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og dagens [[Lille Lungegårdsvann]] som han i 1568 ga i gave til byen. Dette huset ble byens rådhus, og er nå kjent som [[Det gamle rådhuset|det gamle rådhus]]. Før dette var lå byens [[Bergens gamle rådstue|rådstue]] på [[Tyskebryggen]]. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergens bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf. En stund trodde en også, feilaktig, at det var Valkendorf som hadde bygget [[Rosenkrantztårnet]], og det har derfor også vært kalt ''Valkendorftårnet''.
I Bergen hadde Valkendorf oppført et murhus på eidet mellom [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og dagens [[Lille Lungegårdsvann]] som han i 1568 ga i gave til byen. I dag er murhuset kjent som [[Det gamle rådhuset|det gamle rådhus]]. [[Bergens gamle rådstue]] hadde ligget på Tyskebryggen. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergens bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf.


En stund ble det feilaktig trodd at Valkendorf hadde bygget [[Rosenkrantztårnet]], og det ble derfor kalt Valkendorftårnet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425132 «Rosenkrantztårnet», ''Bergen byleksikon]</ref>
===Flukt til Sachsen, senere virke===
Etter tronskiftet i 1559 falt Valkendorf i unåde hos [[Frederik II av Danmark og Norge|kong Fredrik II]]. Valkendorf følte seg truet, og i 1560 flyktet han til [[Sachsen]]. Som lensherre på Bergenhus ble han avløst av [[Erik Rosenkrantz]] som ankom Bergen 21. juli 1560.


===Senere virke===
⚫
Årene 1561–1567 var Valkendorf stattholder i [[Livland]] og rådgiver til hertug Magnus, kong Frederiks bror, og etterpoå ledet han lensstyret på [[Island]] 1569–1571 og så på [[Gotland]] 1571–1573.
I Sachsen sørget [[kurfyrste]]n August 1. som var gift med kong Fredriks søster [[Anna av Sachsen|Anna]], for å få Valkendorf forsont med kongen. Da Valkendorf kom tilbake til Danmark, ble han i 1561 utnevnt til formynder for kongens yngre bror, [[Magnus av Øsel|hertug Magnus]] på [[Øsel]].<ref>Bratberg, Terje: «Christoffer Valkendorf» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 24. mars 2025 fra [https://nbl.snl.no/Christoffer_Valkendorf]</ref>
⚫
I årene 1561–1567 var han stattholder i Livland, og etterpå ledet han lensstyret på [[Island]] 1569–1571 og så på [[Gotland]] 1571–1573.


I februar 1589 grunnla han [[Valkendorfs Kollegium]] i [[Sankt Peders Stræde (København)|St. Peders strede]] i København, i dag Nordens eldste [[kollegium]].
Christoffer Valkendorf var kongelig rentemester, og i perioden 1596–1601 rikshovmester.<ref name="rhm">Embedet som rikshovmester oppstod rundt år 1430 og var det høyeste statsembede i det danske rike. Det var en slags statsministerpost; innehaneren var kongens stedfortreder. Ved siden av hans eleverte konstitusjonelle stilling hadde han en rekke viktige oppgaver, om enn ikke alltid hans plikter var så klart beskrevne og avgrensede. På 1500-tallet ledet innehaveren av embedet finansforvaltningen og hadde overoppsyn med hoffrentekammeret og tollvesenet.</ref>


Valkendorf ble begravet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue Kirke]] i København.
Christoffer Valkendorf var kongelig rentemester, og i perioden 1596–1601 [[rikshovmester (Danmark)|rikshoffmester]]. Han ble begravet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue Kirke]] i København.

⚫
== Referanser ==
⚫
<references />

== Se også ==
* [[Valkendorfs Kollegium]]


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Dansk biografisk leksikon]] 1. udgave (1887–1905)
* [[Dansk biografisk leksikon]] 1. udgave (1887–1905)
* Arthur G. Hassø, ''Rigshofmester Kristoffer Valkendorf til Glorup (1525-1601) : en Biografi'', Levin & Munksgaard, 1933.
* Arthur G. Hassø, ''Rigshofmester Kristoffer Valkendorf til Glorup (1525-1601) : en Biografi'', Levin & Munksgaard, 1933.
* [[Casper Peter Rothe]]: ''Christoffer Valkendorffs Levnet''. [[1745]]
* Casper Peter Rothe: ''Christoffer Valkendorffs Levnet''. 1745
* ''Dansk Folkekal.'' 1869.
* ''Dansk Folkekal.'' 1869.
* Vinding: ''Acad. Haun.'' S. 448 f.
* Vinding: ''Acad. Haun.'' S. 448 f.
Linje 40: Linje 48:
* O. Nielsen: ''Københavns Historie og Beskrivelse'' III, 83 ff.
* O. Nielsen: ''Københavns Historie og Beskrivelse'' III, 83 ff.
* ''Saml. t. Fyens Hist. og Topogr.'' I, 95 ff.
* ''Saml. t. Fyens Hist. og Topogr.'' I, 95 ff.
* Rørdam: ''Københavns Universitets Historie'' 1537-1621 III, 689 ff.
* Rørdam: ''Københavns Universitets Historie'' 1537–1621 III, 689 ff.
* H. F. Rørdam.
* H. F. Rørdam.
* [[Lucas Debes]]: ''Færoæ & Færoa reserata: Det er Færøernis oc færøeske Indbyggeris beskrifvelse, udi hvilcken føris til liuset adskillige naturens hemeligheder, oc nogle antiqviteter, som her til dags udi mørcket hafve været indelugt, oc nu her opladis / alle curieuse til velbehagelighed, sammenskrefven oc forklaret aff Lucas Jacobsøn Debes''. København 1673
* [[Lucas Debes]]: ''Færoæ & Færoa reserata: Det er Færøernis oc færøeske Indbyggeris beskrifvelse, udi hvilcken føris til liuset adskillige naturens hemeligheder, oc nogle antiqviteter, som her til dags udi mørcket hafve været indelugt, oc nu her opladis / alle curieuse til velbehagelighed, sammenskrefven oc forklaret aff Lucas Jacobsøn Debes''. København 1673
* Troels Lund: „[https://runeberg.org/dbl/7/0276.html Heinesen, Mogens]“ i: ''Dansk Biografisk Leksikon'' 1887-1905
* Troels Lund: [https://runeberg.org/dbl/7/0276.html Heinesen, Mogens] i: ''Dansk Biografisk Leksikon'' 1887–1905.
* Hans J. Debes: ''Føroya Søga''. bd. 2.
* Hans J. Debes: ''Føroya Søga''. bd. 2.
* Heini Madsen: ''Færøerne i 1000 år''
* Heini Madsen: ''Færøerne i 1000 år.
* John F. West: ''Færøerne : en nation og dens historie''
* John F. West: ''Færøerne : en nation og dens historie.
* Roskildehistorie.dk:„[http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Valkendorf/Valkendorf1.htm Valkendorf, Christoffer]“
* Roskildehistorie.dk: [http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/lensmaend/Roskildegaard/Valkendorf/Valkendorf1.htm «Valkendorf, Christoffer»]
⚫
== Referanser ==
⚫
<references />


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* [http://nbl.snl.no/Christoffer_Valkendorf Norsk biografisk leksikon]
* [http://nbl.snl.no/Christoffer_Valkendorf Norsk biografisk leksikon]
* [https://runeberg.org/dbl/18/0211.html Dansk Biografisk Lexikon] (Dansk, utgitt 1887 – 1905)
* [https://runeberg.org/dbl/18/0211.html Dansk Biografisk Lexikon] (Dansk, utgitt 1887–1905)
* [http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/3174173555/ ''Walkendorff's Tower'']
* [http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/3174173555/ ''Walkendorff's Tower'']


Linje 65: Linje 71:
{{Sluttboks}}
{{Sluttboks}}


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 20. sep. 2025 kl. 08:01

Christoffer Valkendorf

Christoffer Valkendorf eller Christopher Walkendorff (1525–1601) ble født på herregården Glorup på Fyn. Han var sønn av geheimeråd Henning Valkendorf og Sidsel (Cecilie) Jørgensdatter Friis av Hesselager, og en dansk-norsk adelsmann og rikshoffmester med virke både i Danmark og Norge. Han viktigste virke i riksdelen Norge var som lensherre på Bergenhus i årene 1556–1560.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Slekten Valkendorf stammet fra landsbyen Walkendorf i Mecklenburg og hadde sete på Glorup fra 1400-tallet.[2] Flere av Christoffer Valkendorfs slektninger innehadde høye stillinger i samfunnet, slik som farens bror, erkebiskopen i Nidaros Erik Valkendorf.

Christoffer Valkendorfs far døde i 1535, men sønnen fikk grundig skolegang hjemme hos sin mor på Glorup og vokste opp i et høyadelig miljø, der historie, bygningskunst og vitenskap var viktige innslag.

I Svinninge kirke er en gravstein over Christoffer Valkendorf og hans brødre Jacob og Axel, med Christoffer i midten. Alle tre var ugifte, i motsetning til broren Jørgen - den eneste som giftet seg. I slekten Valkendorf var det tradisjon av bare én sønn giftet seg. Slik hindret de at Glorup ble stykket opp, siden den gifte broren og hans barn da arvet de ugifte, som livnærte seg som politikere, geistlige, lensmenn m.v. Christoffer rakk å bli stattholder i Livland, lensmann over prosti i Bergen og Bergenhus, Vardøhus, Island, Viborg slott, Gotland, Vordingborg, Helsingborg og selve København i 1579. Broren Jacob til venstre studerte i Tyskland og døde i 1567. Broren Axel til høyre falt 1565 på Falkenberg hede under den nordiske syvårskrig 1563–1570. Å gi dem felles gravstein sparte også penger.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hans karriere i statens tjeneste begynte tidlig. I 1551 var han kongelig sekretær i Christian IIIs kanselli, og ble i 1554 belønnet med prostiet i Bergen som len på livstid.[4]

Hans dugelighet som administrator ble høyt skattet av kong Christian III. I 1556 ble han tildelt den krevende posten som høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus.[5] Det er bevart et diplom der han som høvedsmann leide ut en tomt i Vågsbunnen i Bergen.[6] Hans halvbror Erik Valkendorf (1523–1605) var fra 1553 lensmann i Hardanger.

Valkendorf og hanseatene[rediger | rediger kilde]

Bergen var på den tiden Nordens største by, der Hansaforbundet hadde etablert et kontor og ofte tok seg til rette mot lokalbefolkningen. Christoffer Valkendorf grep effektivt inn mot dette og fikk kongens støtte i konfliktene som oppstod, blant annet da han tok tilbake Hallvardskirken. De tyske skomakerne fikk i 1321 tildelt Bergens Hallvardskirke som sognekirke, og de tyske håndverkernes brorskap, St. Annas gilde, var tilknyttet kirkens Anna-alter. I 1527 var Hallvardskirken den første i Bergen med gudstjeneste etter Luthers lære. Etter reformasjonen ble kirken sognekirke for alle de fem tyske «amtene» (dvs. håndverk); men i 1559 besluttet Christoffer Valkendorf at den skulle være sognekirke også for ikke-tyskere i området. Kort tid etter ble den revet.[7]

Frontene hardnet da Valkendorf satte hardt mot hardt, og med støtte fra Mogens Gyldenstierne og en regjeringsordre forlangte å få utvise tyske håndverkere som nektet å sverge troskapsed. Han gikk så langt i å ydmyke dem at han forlangte at de - en for en, før de forlot Bergen - skulle takke for god behandling. Slike overdrivelser kom til å kjennetegne Valkendorf og førte i dette tilfellet til at den nye kongen, Frederik II, utpekte en ny høvedsmann i Bergen. Valkendorf ble kalt til København i anledning av kongekroningen i 1559. Kong Frederik gikk deretter hans embetsførelse etter i sømmene på herredagen i Odense i 1560. Det var nok kongens behov for støtte fra Lübeck i konflikten med Sverige som fikk ham til å se bort fra at Valkendorf faktisk hadde lyktes i å gjenskape etterlengtet ro og orden i Bergen. Valkendorf ble opprørt over dette, og trolig bidro til det til at han kom i konflikt med kongen om grensen mellom eiendommene til bøndene sine i Lamdrup, og krongodset i Gislev i Gudme herred at Valkendorf mistet kannikdømmet sitt i Roskilde og i protest flyttet til Sachsen.[8]

Svinninge kirke på Sjælland, der det står en gravstein over de tre ugifte Valkendorf-brødrene.

Bergen rådhus[rediger | rediger kilde]

I Bergen hadde Valkendorf oppført et murhus på eidet mellom Vågen og dagens Lille Lungegårdsvann som han i 1568 ga i gave til byen. I dag er murhuset kjent som det gamle rådhus. Bergens gamle rådstue hadde ligget på Tyskebryggen. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergens bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf.

En stund ble det feilaktig trodd at Valkendorf hadde bygget Rosenkrantztårnet, og det ble derfor kalt Valkendorftårnet.[9]

Senere virke[rediger | rediger kilde]

I Sachsen sørget kurfyrsten August 1. som var gift med kong Fredriks søster Anna, for å få Valkendorf forsont med kongen. Da Valkendorf kom tilbake til Danmark, ble han i 1561 utnevnt til formynder for kongens yngre bror, hertug Magnus på Øsel.[10] I årene 1561–1567 var han stattholder i Livland, og etterpå ledet han lensstyret på Island 1569–1571 og så på Gotland 1571–1573.

I februar 1589 grunnla han Valkendorfs Kollegium i St. Peders strede i København, i dag Nordens eldste kollegium.

Christoffer Valkendorf var kongelig rentemester, og i perioden 1596–1601 rikshoffmester. Han ble begravet i Vor Frue Kirke i København.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Tandrup, Leo: Christoffer Valkendorf i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [1][død lenke]
  2. ↑ «Glorup», danske herregårde.dk
  3. ↑ Gravstein over de tre ugifte Valkendorf-brødrene, roskildehistorie.dk
  4. ↑ Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [2][død lenke]
  5. ↑ Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [3]
  6. ↑ Diplom fra 1559, marcus.uib.no
  7. ↑ «Hallvardskirken», Bergen byleksikon
  8. ↑ Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [4][død lenke]
  9. ↑ «Rosenkrantztårnet», Bergen byleksikon
  10. ↑ Bratberg, Terje: «Christoffer Valkendorf» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 24. mars 2025 fra [5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dansk biografisk leksikon 1. udgave (1887–1905)
  • Arthur G. Hassø, Rigshofmester Kristoffer Valkendorf til Glorup (1525-1601) : en Biografi, Levin & Munksgaard, 1933.
  • Casper Peter Rothe: Christoffer Valkendorffs Levnet. 1745
  • Dansk Folkekal. 1869.
  • Vinding: Acad. Haun. S. 448 f.
  • Y. Nielsen: Bergen S. 292 ff.
  • O. Nielsen: Københavns Historie og Beskrivelse III, 83 ff.
  • Saml. t. Fyens Hist. og Topogr. I, 95 ff.
  • Rørdam: Københavns Universitets Historie 1537–1621 III, 689 ff.
  • H. F. Rørdam.
  • Lucas Debes: Færoæ & Færoa reserata: Det er Færøernis oc færøeske Indbyggeris beskrifvelse, udi hvilcken føris til liuset adskillige naturens hemeligheder, oc nogle antiqviteter, som her til dags udi mørcket hafve været indelugt, oc nu her opladis / alle curieuse til velbehagelighed, sammenskrefven oc forklaret aff Lucas Jacobsøn Debes. København 1673
  • Troels Lund: Heinesen, Mogens i: Dansk Biografisk Leksikon 1887–1905.
  • Hans J. Debes: Føroya Søga. bd. 2.
  • Heini Madsen: Færøerne i 1000 år.
  • John F. West: Færøerne : en nation og dens historie.
  • Roskildehistorie.dk: «Valkendorf, Christoffer»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger  Lensherre i Bergenhus len
1556–1560 		Etterfølger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Christoffer_Valkendorf&oldid=697986»