Militær grad: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Militær grad''' er en betegnelse for plassering på den militære rangstigen. Gradssystemet er i hovedsak [[Hierarki|hierarkisk]] og angir både stilling i kommandolinjen og nivå av militær kompetanse. Gradsstrukturer varierer noe mellom forsvarsgrener og land, men er i stor grad harmonisert innenfor [[NATO]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=militær grad|url=https://snl.no/milit%C3%A6r_grad|oppslagsverk=Store |
|||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
norske leksikon|besøksdato=2025-08-24|språk=no}}</ref> |
|||
En '''militær grad''' er et rangtrinn i en [[militær]] organisasjon. Det skilles mellom [[offiser]]er, [[underoffiser]]er og [[Menig personell|menige]] (vervede eller vernepliktige) [[soldat]]er. |
|||
Til hver grad hører særlige distinksjoner som bæres på [[Uniform|uniformen]]. Disse er nasjonalt utformet, men benytter ofte felles symboler som vinkler, striper og stjerner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske distinksjoner|forfatter=Arne Dagfin Dahl|utgiver=Forsvarsmuseet|år=1985|isbn=9788290373035}}</ref> |
|||
Innen militære organisasjoner er anvendelsen av grader nærmest universell. Den [[Folkerepublikken Kina|kinesiske]] [[Folkets frigjøringshær]] (1965–1988), den [[Albanias forsvar|albanske armeen]] (1966–1991) og den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[Den røde armé|Røde armé]] (1918–1935) er sjeldne eksempler på militære organisasjoner som har avskaffet militære grader, før de gjeninnførte dem etter å ha møtt operasjonelle vanskeligheter ved [[kommando og kontroll]]. |
|||
I internasjonale operasjoner kan sivile fagpersoner uten militær utdanning gis såkalte C-grader (''Civilian ranks''), som tilsvarer militære grader og markerer deres stillingsnivå.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=militær rang|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/militär-rang|oppslagsverk=Nationalencyklopedin|besøksdato=2025-08-24|språk=sv}} |
|||
Systemer med grader er etter militært forbilde også tatt i bruk i andre typer organisasjoner, eksempevis [[politi]]styrker som vokste frem fra 1800-tallet. I mange land er det ikke noe skarpt skille mellom militære og politiet, og politiet kan ha et militært eller [[paramilitær]]t preg (av typen [[gendarmeri]]), og gradene er i noen tilfeller de samme som i militæret (for eksempel er sersjant og løytnant vanlige grader i mange politistyrker). |
|||
</ref> |
|||
== Norge == |
|||
I [[Forsvaret|det norske forsvaret]] skiller man mellom [[Offiser|offiserer]] (OF) og [[Spesialist (Forsvaret)|spesialister]] (OR), en ordning innført gjennom «[[Militærordningen|Ordning for militært tilsatte]]» (OMT) i 2016. Menige inngår i OR-kategorien.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ordning for militært tilsatte|url=https://snl.no/Ordning_for_milit%C3%A6rt_tilsatte|oppslagsverk=Store |
|||
norske leksikon|besøksdato=2025-08-24|språk=no}}</ref> |
|||
Gradsnivåene tilsvarer som regel bestemte funksjoner. En bataljonssjef i [[Hæren (Norge)|Hæren]] har normalt graden [[oberstløytnant]], mens sjefen for en [[forsvarsgren]] har grad av [[generalmajor]] eller [[kontreadmiral]]. Det norske generalitetet består av tre nivåer (OF7–OF9), der [[Forsvarssjefen]] er den eneste med fire stjerner. [[Norges konge|Kongen]] og [[Kronprins|kronprinsen]] innehar tilsvarende grad som øverstkommanderende i henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] § 25.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den norske hærordning 1814–2000|forfatter=Olaf Finstad|utgiver=Elanders Publishing|år=2001|isbn=9788245605877}}</ref> |
|||
Gradsbenevnelser har endret seg over tid. [[Fenrik]] het tidligere [[sekondløytnant]], mens [[brigader]] (OF6) tidligere var betegnet [[oberst I]]. Norge hadde et egenartet underoffiserskorps i tjeneste allerede fra 1628 og fram til 1930, da det ble avskaffet som følge av innføringen av enhetsbefalsordningen.<ref>{{Kilde www|url=https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2426393/MA_2016_Johansen.pdf?isAllowed=y&sequence=1&u|tittel=Ny militærordning Implementeringsprosess og organisasjonskultur|besøksdato=31.08.2025|forfattere=Jon Erling Johansen|dato=2016|forlag=Forsvarets høgskole}}</ref> |
|||
==Se også== |
==Se også== |
||
| Linje 18: | Linje 27: | ||
* [[Sivilforsvaret#Grader|Sivilforsvarets grader i Norge]] |
* [[Sivilforsvaret#Grader|Sivilforsvarets grader i Norge]] |
||
== Referanser == |
|||
{{stubb}} |
|||
<references /> |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 16. sep. 2025 kl. 15:32
Militær grad er en betegnelse for plassering på den militære rangstigen. Gradssystemet er i hovedsak hierarkisk og angir både stilling i kommandolinjen og nivå av militær kompetanse. Gradsstrukturer varierer noe mellom forsvarsgrener og land, men er i stor grad harmonisert innenfor NATO.[1]
Til hver grad hører særlige distinksjoner som bæres på uniformen. Disse er nasjonalt utformet, men benytter ofte felles symboler som vinkler, striper og stjerner.[2]
I internasjonale operasjoner kan sivile fagpersoner uten militær utdanning gis såkalte C-grader (Civilian ranks), som tilsvarer militære grader og markerer deres stillingsnivå.[3]
Norge[rediger | rediger kilde]
I det norske forsvaret skiller man mellom offiserer (OF) og spesialister (OR), en ordning innført gjennom «Ordning for militært tilsatte» (OMT) i 2016. Menige inngår i OR-kategorien.[4]
Gradsnivåene tilsvarer som regel bestemte funksjoner. En bataljonssjef i Hæren har normalt graden oberstløytnant, mens sjefen for en forsvarsgren har grad av generalmajor eller kontreadmiral. Det norske generalitetet består av tre nivåer (OF7–OF9), der Forsvarssjefen er den eneste med fire stjerner. Kongen og kronprinsen innehar tilsvarende grad som øverstkommanderende i henhold til Grunnloven § 25.[5]
Gradsbenevnelser har endret seg over tid. Fenrik het tidligere sekondløytnant, mens brigader (OF6) tidligere var betegnet oberst I. Norge hadde et egenartet underoffiserskorps i tjeneste allerede fra 1628 og fram til 1930, da det ble avskaffet som følge av innføringen av enhetsbefalsordningen.[6]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Militære grader i Norge
- Militære grader i Danmark
- Militære grader i Sverige
- Militære grader i Bundeswehr
- Militære grader i USA
- Militære grader og distinksjoner i Sovjetunionen 1919-1954
- Militære grader og distinksjoner i Tyskland 1939-1945
- Militære grader i Nord-Korea og Sør-Korea
- Politigrader i Norge
- Sivilforsvarets grader i Norge
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «militær grad». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. august 2025. linjeskift-tegn i
|oppslagsverk=på plass 6 (hjelp) - ↑ Arne Dagfin Dahl (1985). Norske distinksjoner. Forsvarsmuseet. ISBN 9788290373035.
- ↑ «militær rang». Nationalencyklopedin (på svenska). Besøkt 24. august 2025.
- ↑ «Ordning for militært tilsatte». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. august 2025. linjeskift-tegn i
|oppslagsverk=på plass 6 (hjelp) - ↑ Olaf Finstad (2001). Den norske hærordning 1814–2000. Elanders Publishing. ISBN 9788245605877.
- ↑ Jon Erling Johansen (2016). «Ny militærordning Implementeringsprosess og organisasjonskultur» (PDF). Forsvarets høgskole. Besøkt 31.08.2025.