Mausoleet i Halikarnassos: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks geografi
{{Infoboks geografi
| land = Tyrkia
| land = Tyrkia
| zoom =
}}
}}
[[Fil:Mausoleum of Maussollos ruins.JPG|thumb|Ruinene av Mausoleet i [[Bodrum]].]]
'''Mausoleet i Halikarnassos''' (gresk: Μαυσωλείο της Αλικαρνασσού) var et antikk gravmæle som ble reist i [[Halikarnassos]] (dagens [[Bodrum]] i [[Tyrkia]]) i tiden mellom 353 og 350 f.Kr. av [[Satrap|satrapen]] [[Mausollos]] og var ett av [[verdens syv underverker]]. Begrepet mausoleum blir i dag brukt generisk om gravmæler over bakkenivå.
'''Mausoleet i Halikarnassos''' (gresk: Μαυσωλείο της Αλικαρνασσού) var et antikk gravmæle som ble reist i [[Halikarnassos]] (dagens [[Bodrum]] i [[Tyrkia]]) i tiden mellom 353 og 350 f.Kr. av [[Satrap|satrapen]] [[Mausollos]] og var ett av [[verdens syv underverker]]. Begrepet mausoleum blir i dag brukt generisk om gravmæler over bakkenivå.


[[Fil:Mausoleum of Maussollos ruins.JPG|miniatyr|Ruinene av Mausoleet i [[Bodrum]].]]
Mausollos påbegynte gravmælet, men døde relativt ung og hans kone (og søster) [[Artemisia II av Karia|Artemisia]] den yngre fullførte gravmælet. Det ble konstruert av arkitektene [[Satyros]] og [[Pytheos]],<ref> Kostof, Spiro (1985): ''A History of Architecture''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-503473-2. s. 9. </ref> og skulpturene ble framstilt av billedhuggerne [[Bryaxis]], [[Skopas]], [[Leokhares]] og [[Timotheos (skulptør)|Timotheos]].<ref>Smith, William (1870): [http://www.ancientlibrary.com/smith-dgra/0751.html ''Dictionary of Greek and Roman Antiquities''] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-dgra/0751.html |date=20060618152759 }}, s. 744</ref> Den ferdige strukturen av gravmælet ble betraktet som en slik estetisk triumf at [[Antipatros fra Sidon]] identifiserte det som en av sine syv underverker i den antikke verden.


Mausollos påbegynte gravmælet, men døde relativt ung og hans kone (og søster) [[Artemisia II av Karia|Artemisia]] den yngre fullførte gravmælet. Det ble konstruert av arkitektene [[Satyros]] og [[Pytheos]],<ref> Kostof, Spiro (1985): ''A History of Architecture''. Oxford: Oxford University Press. {{ISBN|0-19-503473-2}}. s. 9</ref> og skulpturene ble framstilt av billedhuggerne [[Bryaxis]], [[Skopas]], [[Leokhares]] og [[Timotheos (skulptør)|Timotheos]].<ref>Smith, William (1870): [http://www.ancientlibrary.com/smith-dgra/0751.html ''Dictionary of Greek and Roman Antiquities''] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-dgra/0751.html|date=20060618152759}}, s. 744</ref> Den ferdige strukturen av gravmælet ble betraktet som en slik estetisk triumf at [[Antipatros fra Sidon]] identifiserte det som en av sine syv underverker i den antikke verden.
Gravmælet sto relativt uskadet fram til [[1100-tallet]], men i [[1494]] ble det funnet i [[ruiner]] av [[Johanitterridderne]]. Årsaken var muligens et [[jordskjelv]]. Ridderne brukte deretter marmoren i tempelet til byggingen av [[Festningen i Bodrum|Petersborgen]].


Gravmælet sto relativt uskadet fram til 1100-tallet, men i 1494 ble det funnet i [[ruiner]] av [[Johanitterridderne]]. Årsaken var muligens et [[jordskjelv]]. Ridderne brukte deretter marmoren i tempelet til byggingen av [[Festningen i Bodrum|Petersborgen]].
Det er fremdeles mulig å se restene etter det midt i dagens [[Bodrum]], men det krever en god del fantasi for å forestille seg hvordan det har vært (i likhet med [[Artemistempelet]] i [[Efesos]]). Funnene knyttet til gravmælet ble på [[1800-tallet]] gjort først av den britiske ambassadøren [[Stratford Canning, 1. vicomte Stratford de Redcliffe|lord Stratford]], mens i [[1966]] begynte [[Danmark|danske]] arkeologer arbeidet med å grave det ut under ledelse av professor [[Christian Jeppesen]].

Det er fremdeles mulig å se restene etter det midt i dagens [[Bodrum]], men det krever en god del fantasi for å forestille seg hvordan det har vært (i likhet med [[Artemistempelet]] i [[Efesos]]). Funnene knyttet til gravmælet ble på 1800-tallet gjort først av den britiske ambassadøren [[Stratford Canning, 1. vicomte Stratford de Redcliffe|lord Stratford]], mens i 1966 begynte [[Danmark|danske]] arkeologer arbeidet med å grave det ut under ledelse av professor [[Christian Jeppesen]].


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 16: Linje 16:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Jean-Pierre Thiollet|Thiollet, Jean-Pierre]] (2010): ''Bodream'', Anagramme Ed., ISBN 978 2 35035 279 4.
* [[Jean-Pierre Thiollet|Thiollet, Jean-Pierre]] (2010): ''Bodream'', Anagramme Ed., {{ISBN|978 2 35035 279 4}}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Verdens syv underverker}}
{{Verdens syv underverker}}

Siste sideversjon per 16. sep. 2025 kl. 14:41

LandTyrkias flagg Tyrkia

Mausoleet i Halikarnassos (gresk: Μαυσωλείο της Αλικαρνασσού) var et antikk gravmæle som ble reist i Halikarnassos (dagens Bodrum i Tyrkia) i tiden mellom 353 og 350 f.Kr. av satrapen Mausollos og var ett av verdens syv underverker. Begrepet mausoleum blir i dag brukt generisk om gravmæler over bakkenivå.

Ruinene av Mausoleet i Bodrum.

Mausollos påbegynte gravmælet, men døde relativt ung og hans kone (og søster) Artemisia den yngre fullførte gravmælet. Det ble konstruert av arkitektene Satyros og Pytheos,[1] og skulpturene ble framstilt av billedhuggerne Bryaxis, Skopas, Leokhares og Timotheos.[2] Den ferdige strukturen av gravmælet ble betraktet som en slik estetisk triumf at Antipatros fra Sidon identifiserte det som en av sine syv underverker i den antikke verden.

Gravmælet sto relativt uskadet fram til 1100-tallet, men i 1494 ble det funnet i ruiner av Johanitterridderne. Årsaken var muligens et jordskjelv. Ridderne brukte deretter marmoren i tempelet til byggingen av Petersborgen.

Det er fremdeles mulig å se restene etter det midt i dagens Bodrum, men det krever en god del fantasi for å forestille seg hvordan det har vært (i likhet med Artemistempelet i Efesos). Funnene knyttet til gravmælet ble på 1800-tallet gjort først av den britiske ambassadøren lord Stratford, mens i 1966 begynte danske arkeologer arbeidet med å grave det ut under ledelse av professor Christian Jeppesen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Kostof, Spiro (1985): A History of Architecture. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-503473-2. s. 9
  2. Smith, William (1870): Dictionary of Greek and Roman Antiquities Arkivert 18. juni 2006 hos Wayback Machine., s. 744

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata