Tornedalsfinsk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 24: Linje 24:


Meänkieli snakkes i [[Pajala kommune|Pajala]], [[Haparanda kommune|Haparanda]], [[Övertorneå kommune (Sverige)|Övertorneå]], og til en viss grad i [[Kalix kommune|Kalix]], [[Kiruna kommune|Kiruna]] og [[Gällivare kommune|Gällivare]], og av utflyttede tornedalinger i andre deler av Sverige. I de seks nevnte kommunene har meänkieli offisiell status som minoritetsspråk.<ref>Det svenske [[Språkrådet (Sverige)|Språkrådets]] hjemmesider, [http://%5Bhttp://www.sprakradet.se/servlet/GetDoc?meta_id=2119 om minoritetsspråk] {{Wayback|url=http://%5bhttp/ |date=20110519173408 }}</ref>
Meänkieli snakkes i [[Pajala kommune|Pajala]], [[Haparanda kommune|Haparanda]], [[Övertorneå kommune (Sverige)|Övertorneå]], og til en viss grad i [[Kalix kommune|Kalix]], [[Kiruna kommune|Kiruna]] og [[Gällivare kommune|Gällivare]], og av utflyttede tornedalinger i andre deler av Sverige. I de seks nevnte kommunene har meänkieli offisiell status som minoritetsspråk.<ref>Det svenske [[Språkrådet (Sverige)|Språkrådets]] hjemmesider, [http://%5Bhttp://www.sprakradet.se/servlet/GetDoc?meta_id=2119 om minoritetsspråk] {{Wayback|url=http://%5bhttp/ |date=20110519173408 }}</ref>

På norsk side av grensen foretrekkes begrepet [[kvensk]], som en indikator for den finske innvandringen, selv om det er det samme språket/dialekten.


== Status ==
== Status ==

Siste sideversjon per 10. sep. 2025 kl. 20:19

Tornedalsfinsk
meänkieli
RegionTornedalen
Antall brukere109 579[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Finsk-samisk
Østersjøfinsk
Finsk
Vestfinsk
Peräpohjola
Meänkieli
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-3fit

Tornedalsfinsk eller meänkieli er det språket som utviklet seg i den delen av den finskspråklige Nordkalotten som fortsatt var en del av Sverige etter at Finland ble en del av Russland etter finskekrigen i 1809. Selve ordet meänkieli betyr «vårt språk». Fra gammelt av ble dette navnet brukt av tornedalinger som skille mellom språket i Tornedalen («vårt språk») og vanlig finsk i Finland.

Det er vanskelig å si hvor mange som snakker språket, anslagene varierer mellom 25 000 og 70 000 personer.

Tornedalsfinsk oppsto som følge av at det som tidligere var en finsk dialekt i Tornedalen, ikke utviklet seg sammen med resten av det finske språket på finsk side gjennom stadig standardisering de siste 200 årene. Dermed begynte tornedalsfinsk å skille seg stadig mer ut fra det standardiserte finske språket i Finland, både grammatikalsk og leksikalsk. I tillegg har både svensk og samisk språk hatt en stadig større innflytelse på tornedalsfinsk, gjennom en målrettet forsvenskningspolitikk de siste hundre årene, hvor svensk var det eneste skolespråket.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Meänkieli snakkes i Pajala, Haparanda, Övertorneå, og til en viss grad i Kalix, Kiruna og Gällivare, og av utflyttede tornedalinger i andre deler av Sverige. I de seks nevnte kommunene har meänkieli offisiell status som minoritetsspråk.[2]

På norsk side av grensen foretrekkes begrepet kvensk, som en indikator for den finske innvandringen, selv om det er det samme språket/dialekten.

Status[rediger | rediger kilde]

I dag er tornedalsfinsk et av Sveriges offisielle minoritetsspråk, en status det fikk av Sveriges riksdag 2. desember 1999. Foreninga Svenska Tornedalingars Riksförbund-Tornionlaaksolaiset, STR-T, arbeider for å fremme tornedalsfinsk. Det sendes daglige radiosendinger på språket.

Meänkieli i skjønnlitteraturen[rediger | rediger kilde]

Den språklige og kulturelle utviklinga på svensk side av Tornedalen de siste tiårene har vært skildra av Mikael Niemi i romanen Populærmusikk fra Vittula (boka ble skrevet på svensk, men er nå oversett til tornedalsfinsk). Også andre forfattere og sangere har skildret Tornedalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata