Amazonasregnskogen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Redder 4 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 22. aug. 2025 kl. 07:08

Amazonasskogen, også kalt Amazonas jungel, er en fuktig bredbladet tropisk regnskog i Sør-Amerika. Amazonas biomet som dekker det meste av Amazonasbekkenet i Sør-Amerika består av 6,9 millioner km² regnskog.

Amazonasskogen utgjør et eget biom, et område med tropisk regnskog og andre økoregioner som dekker det meste av Amazonasbekkenet og noen tilstøtende områder i nord og øst. Biominneholder svartvanns- og hvitvannsoversvømmet skog, lavlands- og montane terra firma-skog, bambus- og palmeskog, savanne, sandhei og alpin tundra.

Størstedelen av skogen, 60 %, er i Brasil, fulgt av Peru med 13 %, Colombia med 10 %, og mindre deler i Bolivia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Surinam og Venezuela. Amazonas representerer over halvparten av det totale arealet av gjenværende regnskoger på jorden, og omfatter den største og mest biologisk mangfoldige området av tropisk regnskog i verden, med anslagsvis 390 milliarder individuelle trær av totalt 16 000 arter.

Mer enn 30 millioner mennesker av 350 forskjellige etniske grupper bor i Amazonas, som er delt inn i ni forskjellige nasjonale politiske systemer og 3 344 formelt anerkjente urfolksområder. Urfolk utgjør 9 % av den totale befolkningen og 60 av gruppene er stort sett isolert fra omverdenen.

Storskala avskoging skjer i skogen, og skaper ulike skadevirkninger. I 2023 publiserte Verdensbanken en rapport som foreslo et økonomisk program i regionen uten avskogning.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Amazon skal ha sitt opphav fra en krig den spanske conquistadoren Francisco de Orellana (1511–1546) utkjempet mot Tapuyas og andre stammer. Kvinnene i stammen kjempet ved siden av mennene, som skikken der var. Orellana hentet navnet Amazonas fra amasonene i gresk mytologi.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Amazonas-biomet ( i hvitt) og nedbørfelt (i lyseblått)

Ni land deler Amazonasbekkenet og det meste av regnskogen, 58,4 %, er innenfor Brasils grenser. De øvrige åtte landene er Peru med 12,8 %, Bolivia med 7,7 %, Colombia med 7,1 %, Venezuela med 6,1 %, Guyana med 3,1 %, Surinam med 2,5 %, Fransk Guyana med 1,4 % og Ecuador med 1 %.[2] Med bekkenet menes at området danner en fordypning i jordoverflaten.

Amazonasbekkenet er nedbørsfelt for Amazonas floden som er verdens største elvesystem. Amazonas er ikke verdens lengste elv, men har størst vannføring av alle verdens elver og drenerer en rundt en tredjedel av hele Sør-Amerika. Ved utløpet har den en vannføring som tilsvarer en femtedel av alt ferskvann som føres ut i verdenshavene.

Amazonasbekkenet er verdens største elvebasseng og inneholder rundt 29 % av verdens ferskvann.[3] Amazonasregnskogen er større enn Kongobassenget og den indonesiske regnskogen tilsammen, som er verdens største etter Amazonasregnskogen.[4] Amazonasregnskogen er i tillegg det habitatet i verden med størst biodiversitet.[3] Rundt 15 % av all fotosyntese på jorden skjer i Amazonasregnskogen og det er estimert at 17 % av alt karbon som er samlet i vegetasjon på jorden er lagret i skogen. Området er så stort og ligger midt i den intertropiske konvergenssonen dermed opptrer skogen som en gigantisk «vannpumpe», slik all nedbøren som faller over området i øst blir resirkulert fem til seks ganger mot vest.[5]

Amazonasbiomet[rediger | rediger kilde]

Amazonasregnskogen utgjør et eget biom på jordkloden som dekker et landareal på rundt 6,9 millioner km².[5] Biomet består av selve regnskogen og andre tilstøtende økosystemer som savanne, gresslette og sump. En snakker også om Amazonasbekkenet som utgjør nedbørsområdene til alle elvene som munner ut i Amazonas. Slik sett er regnskogen i Guinea ikke i Amazonasbekkenet, men er tilknyttet Amazonasregnskogen.[6]

Amazonasbiomet utgjør et område på 6 700 000 km², omtrent to ganger Indias landareal. Biomet tilsvarer omlag hele Amazonasbekkenet, er avgrenset av områder i Andesfjellene i vest og cerrado (savanne) i sør og inkluderer land mot nordøst som strekker seg til Atlanterhavet med lignende vegetasjon som i Amazonasbekkenet.[7]

I Brasil dekker biomet mer enn 4 100 000 km² og dekker hele eller deler av delstatene Acre, Amazonas, Roraima, Rondônia, Pará, Amapá, Maranhão, Tocantins og Mato Grosso.[8] Amazonasbiomet dekker 49,29 % av Brasil.[9] 16 % av biomet er i Peru.[10]

Fysisk miljø[rediger | rediger kilde]

Amazonas regnskog

De geologiske forholden i Amazonasregnskogen er resultatet av samvirke mellom platetektonikk, klima, dynamisk topografi og havnivåendringer som har fått virke over mange millioner år. Dermed er geologien svært forskjellig i området, noe som har gitt den store biodiversiteten i området. Amazonasbekkenet har kompleks og sammenvevde akvatiske og terrestiske økosystemer, som store elveslettee, kroksjøer og speseille terra firme-skoger med mer enn 50 forskjellige økosystemer.[11]

Amazonasregnskogen betraktes som verdens største intakte regnskog, selv om minst 13 % av den er tapt og yterligere 17 % er skadet.[12]

Av verdens tre store regnskoger, i Sør-Øst Asia, Kongo og Amazonas, er det bare skogen i Kongo som fortsatt fungerer som et effektivt karbonlager for jorden klimasystem. Amazonasregnskogen har en netto kjøleeffekt på jorden, men endringer kan gi motsatt effekt.[12]

Terreng[rediger | rediger kilde]

Cerros de Mavecure i Guyana-skjoldet i Colombia

Mye av terrenget i Amazonas, spesielt rundt elvene, er lavlandsslettene. Guianasskjoldet er et område med høyland langs grensen mellom Brasil, Venezuela og Guyana. Det sørlige Amazonas er høyland som krysser deler av Rondonia, Mato Grosso og de sørlige delene av Amazonas og Para.[13]

Amazonasbekkenet krysses av rygger («paleoarches») som forbinder Guyana- og Sentral-Brasil-skjoldene og deler det inn i geologiske underbekkener. De er Iquitos- eller Jutai-buen i Peru og Acre, Carauari-buen over Rio Negro og Solimões, Purus-buen vest for Manaus, Monte Alegre-buen vest for Tapajós og Gurupa-buen vest for Marajó. Paleobekkener mellom buene danner sentre for biologisk diversifisering. Dermed regnes Iquitos-buen som hovedårsaken til de forskjellige artene av frosker og gnagere, samt forskjellige skogtyper på hver side av ryggen.[14]

Jordsmonn[rediger | rediger kilde]

Jorda i Amazonasbekkenet er generelt svært næringsfattig, og områder som er avskoget er ofte uegnet for jordbruk eller beite.[15] En stor del av det fosfor som er nødvendig for livet i Amazonasregnskogen tilføres via vinder og røyk fra Afrika. Røyken kommer fra brenning av biomasse i Afrika.[16][17] I regionen er det svært stor forskjell mellom jordartene. Hele 19 av de 32 jordartene som er definert av World Reference Base for soil resources finnes i Amazonasbekkenet.[11]

Det årlige støvet fra Afrika (Sahara) erstatter den tilsvarende mengden fosfor som årlig vaskes bort i Amazonas jord fra regn og flom.[18] NASAs CALIPSO-satellitt har målt mengden støv som transporteres med vinden fra Sahara til Amazonas. Gjennomsnittelig transporteres det 182 millioner tonn støv hvert år (noe støv faller ned i Atlanterhavet), hvorav 15 % faller over Amazonasbassenget.[19]

Klima[rediger | rediger kilde]

I den brasilske delen er gjennomsnittstemperaturen 22–26 C° og gjennomsnittlig nedbør 2300 mm, men det er store variasjoner fra en region til en annen.[20] Det er store variasjoner i total nedbør og fordeling av nedbør gjennom året. Regnskogen som helhet har årlig nedbør fra 1500 til 3000 mm.[7] Nytt løv kommer ved inngangen til tørkesesongen slik at det oppstår større grad av evapotranspirasjon når sesongen tar til. Evapotranspirasjon vil si at bladene på trær slipper ut vann. Dette gir tilførsel av fuktighet og motstand mot ekstreme tørkeepisoder.[21]

Nedbør over skogen resirkuleres via evapotranspirasjon, slik at i de vestlige delene er mer enn halvparten av nedbøren resirkulert regn som opprinnelig falt i de østlige delene.[22] I praksis påvirker skogen sitt eget klima. Amazonasregnskogen ligger i beltet for den østlige passatvinden som transporterer fuktig varm luft fra den tropiske delen av Atlanterhavet inn over skogen. Trærne slipper ut vann gjennom bladene og dermed avgis varme til atmosfæren når vannet i neste omgang kondenserer. Varmetilførselen gir tilstrømning av enda mer fuktig luft fra Atlanteren fordi den varme luften stiger opp, gir lavere lufttrykk over skogen og det dras inn en luftstrøm fra havet.[23] Transport av store mengder fuktig luft kalles for en atmosfærisk elv.[24]

Vann[rediger | rediger kilde]

Hvitt vann i Solimões og svart vann i Rio Negro konvergerer for å danne Amazonas-elven.
Elv utenfor Manaus i Amazonasregnskogen.
Foto: Neil Palmer

Amazonas er den store elven som drenerer Amazonasbekkenet. Den får tilførsel av mindre elver som fører svart, hvit eller klart vann. Rio Negro («Den svarte elven») har kulsvart vann forårsaket av nedbrytning av organisk materiale i sumper langs kantene, kombinert med noe silt. Rio Branco («Den hvite elven») og selve Amazonas har gulaktig vann med en del silt.[25]

Amazonas og dens store sideelver som Xingu, Tapajós, Madeira, Purus og Rio Negro danner barrierer for spredning av planter, dyr og til og med insekter. Således finner man den hvitfrontede kapusinen (Cebus albifrons) og Pithecia hirsuta vest for Tapajós, mens den Chiropotes albinasus bare finnes øst for elven.[26]

Naturhistorie[rediger | rediger kilde]

Regnskogen ble sannsynligvis dannet under eocenepoken (for 56 til 33,9 millioner år siden). Det oppstod en temperaturreduksjon i tropene da Atlanterhavet hadde utvidet seg tilstrekkelig til å gi varmt, fuktig klima i Amazonasbekkenet. Regnskogen har eksistert i minst 55 millioner år, og det meste av regionen forble uten biomer av savannetypen i det alle fall frem til siste istid da klimaet var tørrere og savannen mer utbredt.[27][28]

Etter Kritt-paleogen-utryddelsen kan forsvinningen av dinosaurene og det fuktigere klimaet ha ført til at den tropiske regnskogen spredde seg over kontinentet. For 66 til 34 millioner år siden strakte regnskogen seg så langt sør som til 45°-breddegrad. Klimasvingninger i løpet av de siste 34 millioner årene har ført til at savanneregioner har utvide seg inn i tropene. Under oligocen, for eksempel, var regnskogens utbredelse bare som et relativt smalt bånd. Den ekspanderte igjen i løpet av Midt-miocen, og trakk seg deretter tilbake til en for det meste innlandsformasjon ved det siste istidens maksimum.[29] Imidlertid klarte regnskogen å holde seg i god form under disse istidene, noe som muliggjorde overlevelse og utvikling av et bredt mangfold av arter.[30]

Under midten av eocen antas det at nedbørfeltet til Amazonasbekkenet ble delt langs midten av kontinentet av Purus-buen. Vann på østsiden rant mot Atlanterhavet, mens i vest rant vannet mot Stillehavet over Amazonasbekkenet. Da Andesfjellene reiste seg, ble det imidlertid skapt et stort basseng som omsluttet en innsjø, kjent som Solimões-bekkenet. De siste 5–10 millioner år brøt dette oppsamlede vannet gjennom Purus-buen og rant ut mot Atlanterhavet.[31][32][4] Reisningen av Andesfjellene har hatt avgjørende rolle for utviklingen av det klimaet som Amazonasregnskogen har fått. Dette har å gjøre med at de over 2000 m høye fjellene blokkerer for fuktige luftstrømmer mot vest, slik at det faller mye nedbør over området.[11]

Luftfoto av Amazonas regnskog nær Manaus.

Det er bevis på at det har vært betydelige endringer i regnskogvegetasjonen i løpet av de siste 21 000 årene gjennom det siste istids maksimum og påfølgende avsmelting. Analyser av sedimentavsetninger fra Amazonasbbekkenet og Amazonasviften indikerer at nedbøren i bassenget under siste ismaksimum var lavere enn nåværende, og dette nesten helt sikkert reduserte omfanget av fuktig tropisk vegetasjonsdekke i bekkenet.[33] Det er imidlertid debatt om hvor omfattende denne reduksjonen var. Noen forskere hevder at regnskogen ble redusert til små, isolerte refugia atskilt av åpen skog og gressletter,[34] mens andre hevder at regnskogen forble stort sett intakt, men strakk seg mindre langt mot nord, sør og øst enn det man ser i dag.[35]

Økosystemer[rediger | rediger kilde]

Pico da Neblina på grensen mellom Brasil og Venezuela. Pico da Neblina nasjonalpark har en rekke økosystemer.

Det meste av det indre av Amazonasbekkenet er dekket av regnskog.[36] Det er den største tropiske regnskogen i verden.[7] Den dekker mellom 5 500 000 og 6 200 000 km² av de 6 700 000 til 6 900 000 km² av Amazonas biomet. De noe vage tallene skyldes at regnskogen har utydelige overganger til lignende biomer på tvers av grensene.[37] Regnskogen er en tropisk bredbladskog, og kalles så fordi de fleste trærne har brede blader.[15] Området rommer også oversvømt kantskog eller várzea, sesongskog og savanne. Skog med sesongmessig vekst dekker store deler av den sørøstlige grensen, med markerte tørre årstider.[36] Amazonas inneholder områder med andre typer vegetasjon, som gressletter, sumper, bambus- og palmeskoger.[7]

I Amazonasregnskogen er det omlag 390 milliarder trær. De gir leveområder og muliggjør liv som via næring og ly til de organismene og dyren som lever i skogen. Trær skygger mot solen, beskytter mot regn og vind, lagrer vann, bevarer jorden, renser luften for forurensende stoffer og lagrer store mengder karbon.[38]

Biomer, økosystemer, økotoner og habitater[rediger | rediger kilde]

Guiana Amazonian Park i Fransk Guyana
Foto: Melanie Dinane

Biomet har 53 store økosystemer og mer enn 600 typer land- og ferskvannshabitater. Av økosystemene er 34 skogområder som dekker 78 % av biomet, 6 er andinske som dekker 1,5 %, 5 er flomsletter som dekker 5,83 %, 5 er savanne som dekker 12,75 % og 2 er tropiske stepper som dekker 1,9 %. Den brasilianske dele av Amazonasregnskogen har 30 av de 53 økosystemene, hvorav 19 er skoger som utgjør 77,5 % av arealet.[20] Grensene til biomet har økotoner der det blander seg inn i andre biomer som cerrado.[8]

Økosystemene i biomet inneholder et enormt biologisk mangfold. Det brasilianske miljødepartementet listet i 2013 opp 2500 træsorter og 30 000 plantearter.[13] Det er 1400 fiskearter, 163 amfibier, 387 krypdyr og mer enn 500 pattedyr, inkludert 90 primater. 87 % av amfibiene, 62 % av krypdyrene, 20 % av fuglene og 25 % av pattedyrene er endemiske for biomet.[20] Videre finnes 109 arter av øgler og amphisbaena, samt 138 arter av slanger. Av de 1300 fugleartene som påtreffes er 20 % endemiske og 8,4 % truet.[39]

Amazonasregnskogen båstår av en rekke regioner og hver av disse regionene har særegen vegetasjon.[40] I den brede definisjonen foretrukket av World Wide Fund for Nature (WWF) vil amazonasbiomet også inkludere tepui, eller bordtoppfjell, med spesiell vegetasjon.[7]

Tropisk regnskog[rediger | rediger kilde]

Regnskogen kjennetegnes av mye nedbør, mer enn 1800 mm årlig, og et varmt og fuktig klima, samt eviggrønne trær. Regnskog har en karakteristisk vertikal lagdeling for plante- og dyrelivet. Den høyeste vegetasjonen, altså trekronene, strekker seg opp mellom 30 og 50 m. De fleste trærne har tykke læraktige blader og grunne rotsystemer. Røttene er vanligvis ikke mer enn noen få cm dype. Regn drypper ned fra bladene og siver ned langs trestammene til bakken og mye vann forsvinner ut av bladene i form av transpirasjon.[41]

Laget med trekroner består av vegetasjon som er omtrent 6 m tykt. Noen trær strekker seg over dette laget og blir rundt 60 m høye. Disse trærne har ofte få blader oppover stammen, men desto mer i toppen. Laget med trekroner består av et tette nettverk av blader og grener som danner et «tak» over lagene under. «Taket» blokkerer for vind, nedbør og sollys, og skaper et fuktig, stille og mørkt miljø under. I laget med trekroner spres frø med frukter som mange forskjellige dyr levere av.[42] Disse spesialiserte dyrene har utviklet gode egenskaper for å klatre, gli og hoppe for å finne mat og unnslippe rovdyr.[41]

Skogbunnen i regnskog i Colombia

Underskogen ligger flere meter under nivået med trekroner, og har et enda mørkere, roligere og fuktigere miljø. Plantene her er mye kortere og har større blader enn plantene som dominerer trekronene. De store bladene fanger opp det minimale sollyset som slipper gjennom ovenfra. Mange dyr benytter seg av det svakt opplyste miljøet for kamuflasje.[42]

Det nest laveste laget av regnskogen er fylt med små trær, lianer og epifytter, og planter som orkideer, bromeliaer og bregner. Noen av disse er parasittiske og kveler vertens stammer, mens andre bruker trærne bare for å klatre. Regnskogbunnen er ikke ufremkommelig. Jordoverflaten er bar, bortsett fra et tynt lag med humus og nedfalne blader.[41] Skogbunnen er det mørkeste laget og det er svært vanskelig for planter å vokse her, derimot er det her foråtnelse og nedbrytning skjer. Nedbrytere, som termitter, snegler, ormer og sopp, trives på skogbunnen. De grunne røttene til trærne absorberer næringsstoffene som dannes ved nedbryting.[42] Klimaet i skogbunnen er meget stabilt. De øvre delene av trekronene og de nedre grenene filtrerer sollys og varmestråling, samt reduserer vindhastigheten, slik at temperaturene holder seg ganske jevne gjennom dagen og natten.[41]

Fuktig skog[rediger | rediger kilde]

Kukenan Tepuy i Venezuela. Toppene av Tepui har unik vegetasjon.

I den sørvestlige delen av Amazonasskogen er det minst 161 500 km² dominert av bambus. Denne forekommer i områder hvor det har vært tektonisk løft kombinert med rask erosjon og dårlig drenering. I hvert område med bambus blomstrer alle plantene hvert 27.–28. år, og produserer et stort antall frø før de dør.[43] Chandleless State Park ligger i sentrum av bambusskogregionen i det sørvestlige Amazonas-biomet, og har tre endemiske arter av bambusslekten Guadua. Vegetasjon er klassifisert som skog med palmer, skog med bambus, alluvial skog med bambus og tett skog.[44]

Før den britiske botenikeren Ghillean Prances utga sin studie i 1979, kalte lokalbefolkningen og mange forskere de permanent vannfylte sumpen i nedre deler av Amazonasregnskogen for «igapó» og alle typer periodisk oversvømmet land for «várzea».[45] En nyere definisjon, som Prance står bak, er denne:[46]

Type flom Type vann Navn
Sesongbestemt Whitewater Sesongbestemt varzea
Blackwater Sesongbestemt igapó
Tidevann Saltvann Mangrove
Ferskvann Tidevanns varzea
Uregelmessig nedbør Flommarksskog
Permanent Whitewater Permanent sumpskog
Svartvann og klart vann Permanent igapó

Store oversvømmede områder er Iquitos, Purus, Monte Alegre, Gurupa og Marajó várzeas. Majaró várzea ligger ved munningen av Amazonas og påvirkes av både ferskvann og tidevannsstrømmer.[40]

Campina og campinarana[rediger | rediger kilde]

Campina er åpen skog på sandjord der sollys kan nå bakken. Mer enn halvparten av artene av orkideer i Amazonasregnskogens lavland finnes i denne typen skog.[47] Begrepene campina og campinarana beskriver begge hvite sandsavanner som er svært næringsfattige. De kan bli oversvømmet med jevne mellomrom eller sesongmessig.[48] Vegetasjonen her er forkrøplet.[49] Begrepet campinarana brukes om overgangen mellom campina og regnskogen.[50]

Campinarana finnes i isolerte nedbørsområder rundt elvene Rio Negro- og Rio Branco nord i Brasil.[51] Flekker av campinarana, som kan dekke flere tusen kvadratkilometer, finnes i overgangsregionen fra Guyanaskjoldet til Amazonasbekkenet.[52] Campinarana finnes vanligvis på utlutet hvit sand rundt sirkulære sumpete fordypninger i tropisk fuktig skog i lavlandet. Jorden har lite innhold av næringsstoffer, med svært sur humus. Campinarana har innslag av savanne, kratt og skog.[51] Savannen består hovedsakelig av gress og lav, som finnes på våte sletter ved innsjøer og elver.[53] Krattet har bar sand, urteaktige planter, busker og trær ikke høyere enn 7 m.[51]

Restinga[rediger | rediger kilde]

Sanddyner og vegetasjon i Lençóis Maranhenses nasjonalpark.

Restingas er en type kystdynehabitater som strekker seg langs kysten av det nordøstlige Brasil. Den er ispedd laguner, mangrover og flekker av caatinga savanne. Landet bak sanddynene kan bestå av dvergpalmer, bromeliaer, bregner, busker, gress og krat. De mer utsatte områdene har hovedsakelig middels høyt gress og kratt, mens lune områder har områder med kaktus og lavtvoksende tørt kratt. Økoregionen har forskjellige endemiske arter. Lençóis Maranhenses nasjonalpark verner et stort område av dette habitatet.[54][55]

Elvesletter[rediger | rediger kilde]

Luftfoto av Amazonas regnskog nær Manaus i Brasil.

Hvert år blir 250 000 km² av Amazonas elvesletter oversvømt, noe som utgjør 3–4 % av amazonasbekkenet. Når oversvømmelsen inntreffer mottar området næringsrike sedimenter fra Andesfjellene. På grunn av dette har økosystemer og habitater utviklet seg med et stort antall arter. Årsaken til oversvømmelsene er sesongvis kraftig nedbør og at elvene er slake. Vannstanden hever seg 7,5–15 m og vannet når opptil 20 km ut fra sine normale elvebanker. En egen skogtype vokser i områdene som blir satt under vann.[7]

Biologisk mangfold, flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Avskoging i Amazonas-regnskogen truer mange arter av trefrosker, som er svært følsomme for miljøendringer (På bildet en gigantisk bladfrosk)

Selv om Amazonasregnskogen utgjør mindre enn 1 % av jordens landoverflate inneholder den 18 % av alle karplanter, 14 % av verdens fugler, 9 % av pattedyr, 8 % av amfibier og 18 % av tropiske fiskearter. En antar i tilegg at 1 g av jord fra regnskogen kan inneholde tusen forskjellige sopparter. Opptil 90 % av artene i visse områder antas å være ukjent for vitenskapen. En svært stor andel av artene i Amazonasregnskogen er endemiske, hvilket vil si at de ikke påtreffes noe annet sted. Således er 34 % av pattedyrene og 20 % av fuglene endemiske, det samme gjelder for 58 % av ferskvannsfiskene.[56]

Biomet går over flere land og eksakte tall for antall arter finnes ikke.[57] Amazonas regnskog er hjemsted til rundt 40 000 plantearter, 2,5 millioner insektarter, rundt 1300 fugler og 430 arter av pattedyr,[42] samt rundt 2200 fiskearter.[58] Én av fem av alle jordens fuglearter finnes i Amazonas regnskog, og én av fem av fiskeartene lever i Amazonas elver og bekker. Forskere har beskrevet mellom 96 660 og 128 843 virvelløse arter i Brasil alene.[59]

Tettheten av arter er formidabel. Hver hektar av Amazonasregnskogen inneholder rundt 1 milliard av virvelløse dyr. Mengden arter per hektar er vist i tabellen:[60]

Antall arter per hektar i Amazonas regnskog
Type organisme: Fugler Trær Epifytter Reptiler Amfibier Fisk Primater
Antall arter per hektar: 160 310 96 22 33 44 10

Det biologiske mangfoldet i Amazonas blir stadig mer truet, først og fremst på grunn av tapte habitater forårsaket av avskoging, samt økt hyppighet av branner. Over 90 % av Amazonas plante- og virveldyrarter (13 000–14 000 totalt) kan ha blitt påvirket til en viss grad av branner.[61]

Fauna[rediger | rediger kilde]

Fordi området strekker seg over flere land finnes ikke eksakte tall for antall arter. I delen som er innenfor Brasils genser er det minst 311 pattedyr, 1300 fugler, 273 krypdyr, 232 amfibier og 1800 fiskearter (i ferskvann). I elvene finner finnes pattedyr som amazonasdelfin og arasildeltadelfin, amazonasmanat, kjempeoter og elveoter. I skogene finnes den truede jaguaren, maurslukere og at stort antall arter av primater som kapusineraper, edderkoppaper, ullaper og brølaper, samt fugler som Hvithodehegre og natthegre. I følge Chico Mendes Institute for Biodiversity Conservation (ICMBio), er biomet tilholdssted for 10 % av verdens primatarter.[57][54]

Det er et stort mangfold av fisk, som Arapaima gigas, Brachyplatystoma capapretum, pirayaer, søramerikansk lungefisk (Lepidosiren paradoxa), sommerfuglfisk, haier, elektrisk ål og skater. Variasjonen av fisk er så stor at biomet inneholder 85 % av artene i hele Sør-Amerika, omtrent 2000. Reptiler er også rikelig tilstede i Amazonas: alligatorer (inkludert svartkaiman, den største av alle alligatorer, opptil 6 meter lang), skilpadder, øgler og slanger, som anakonda.[57]

Regnskogen inneholder flere arter som kan være farlige for mennesker. Blant de største rovdyrene er svartkaiman, jaguar, puma og anakondaer.[62] I elven kan elektriske åler gi elektriske støt som kan bedøve eller drepe, mens pirayaer er kjent for å bite og skade mennesker.[63] Ulike arter av pilgiftfrosker skiller ut lipofile alkaloidtoksiner gjennom kjøttet. Det er også mange parasitter og sykdomsbærere. Vampyrflaggermus bor i regnskogen og kan spre rabiesviruset.[64]

Det er mange amfibier i vann og jordsmonn i Amazonas. De er frosker og padder i forskjellige størrelser og farger. Det er også et stort antall arter av fugler, som tukaner, parakitter, røde araer, orgelsmett og harpyørn. Det største antallet arter er imidlertid blant leddyrene (som hovedsakelig omfatter insekter, edderkoppdyr og krepsdyr). Det er anslått at det er 2,5 millioner slike arter. Det er mengde biller, sommerfugler, møll, maur, edderkopper, fluer, bier, veps og flere andre.[57][65]

Flora[rediger | rediger kilde]

Det biologiske mangfoldet av plantearter er det høyeste på jorden og en studie fra 2001 fant at en kvart kvadratkilometer (62 dekar) ecuadoriansk regnskog hadde mer enn 1100 trearter.[66] Gjennomsnittlig plantebiomasse er beregnet til 356 ± 47 tonn per hektar, men med store variasjoner.[67] Det totale antallet treslag i regionen er anslått til 16 000.[68]

Det grønne bladarealet til planter og trær i regnskogen varierer med omtrent 25 % som følge av sesongmessige endringer. Bladene utvider seg i den tørre årstiden når sollys er på sitt sterkeste, og gjennomgår deretter absisjon i den våte årstiden. Disse endringene gir en balanse av karbon mellom fotosyntese og respirasjon.[69]

Det er en mengde trær av stor betydning som açai, gummitre, andiroba (Carapa guianensis), pupunha (Bactris gasipaes), mahogni, sedertre, kakao, cupuassu (Theobroma grandiflorum), guarana og tucuma (Astrocaryum aculeatum). Dinizia excelsa er det høyeste treslaget og kan bli nesten 90 m høyt. Noen andre kjente planter er Amazonavannlilje, assai og guarana.[57]

En har kjennskap til at mer enn 100 planter i Amazonasregnskogen har blitt kultivert, i alle fall til en viss grad. På denne måten har plantelivet blitt påvirket av menneskene som har levd der.[70]

Menneskenes historie i Amazonas[rediger | rediger kilde]

Bilder av urfolk i Amazonasregnskogen fra den tysk zoologen Johann Baptist von Spixs reise i 1823–1831.
Byen Manaus med over 2 millioner innbyggere er den største byen i Amazonas-bekkenet.[71]

Mennesker har vært tilstede i Amazonasregnskogen i minst 12 000 år.[56] Påfølgende utvikling førte til forhistoriske bosetninger langs periferien av skogen innen 1250 etter Kristus, noe som førte til endringer i skogdekket.[72]

Lenge trodde man at skogen aldri har vært annet enn tynt befolket. Årsaken var at en har ansett det som umulig å opprettholde en stor befolkning basert på jordbruk, fordi jordsmonnet er så dårlig. Arkeolog Betty Meggers argumenterte for denne oppfatningen, noe hun beskrev i boken Amazonia: Man and Culture in a Counterfeit Paradise. Hun hevdet at en befolkningstetthet på 0,2 per km² er det maksimale som kan opprettholdes.[73] Nyere antropologiske funn har imidlertid vist tegn til at regionen faktisk var tett befolket.[74] Områdene i Upano-dalen i dagens østlige Ecuador har oppstått før alle kjente komplekse Amazonas-samfunn.[75] De tidlige boseterne utviklet forskjellige kulturer, noe som har gitt seg utslag i forskjellige kunstneriske utrykk i stein, samt at de også anvendte forskjellige verktøy av stein. Rundt 5000 år før Kristus utviklet forskjellige grupper keramikk. Utviklingen skjedde uavhengig og på forskjellige steder. Kulturene formet regionale identiteter, og gruppene hadde blitt påvirket av naturmiljøet og motsatt.[76]

Flere millioner mennesker kan ha levd i Amazonas-regionen på begynnelsen av 1500-tallet, fordelt på tette kystbebyggelser, slik som den ved Marajó, i tillegg til bosettere i innlandet.[77] Basert på estimater for mulig matproduksjon antydes det at over 8 millioner mennesker bodde i Amazonas i 1492.[78] Fra begynnelsen av 1500-tallet og frem til 1700 hadde befolkningen blitt redusert med 90 %. Reduksjonen skyldes slaveri, kampanjer for utryddelse og utbrudd av sykdommer som menenskene fra Europa og Afrika hadde med seg.[79] I 1900 var urbefolkningen på rundt 1 million, og i begynnelsen av 1980-årene var den mindre enn 200 000.[77]

Amazonas-regionen har rundt 2000 en befolkning på 47 millioner, hvorav 2,2 millioner er urbefolkning fra mer enn 511 forskjellige grupper. Av urbefolkningen er det 66 grupper som er isolerte eller aldri har hatt kontakt med verden utenfor. Livet til urbefolkningen er sterkt avhengig av at skogen beholdes intakt fordi deres kultur er fysisk og åndelig tilknyttet området.[12][56] Størsteparten av de som bor i Amazonas-regionen holder imidlertid til i byer.[56][80]

Utnyttelse av naturressurser[rediger | rediger kilde]

Gruvedrift i Amazonasregnskogen.
Foto: James Martins

Produkter som tas ut fra Amazonasregnskogen er tømmer, kveg for kjøtt- og lærproduksjon, soya, olje og gass og vannkraft, samt mineraler. Disse produktene eksporteres til Kina, Europa, USA og Russia og mange andre land. Hele området rudnt Amazonas var en bakevje, men som siden 1970-årene er del av den globaliserte økonomien.[4] Halvparten av storskala avskogning skjer i tre steg: Først tømmerhugst, så brukes hugstområdet til beiteland, deretter utvikles det videre som jordbruksland for soya, mais, ris, palmeolje og sukkerrør.[81]

I 1970-årene gikk gikk verden, og Latinamerika med den, inn i en epoke med eksport og markedsliberal økonomi. Befolkningen i regionen ble byboere og en del av de landområder som før var felles ble overtatt av private firmaer. I nyere tid er regionen en viktig leverandør av råvarer som jernmalm, soyabønner, kjøtt, petroleumsprodukter, gull, tømmer og elektrisk kraft. Denne utviklingen har ført til betydelig avskoging og miljøproblemer uten at livsbetingelsene for befolkningen har blitt særlig forbedret.[82][83] Gjeld pekes på som et strukturelt problem og indirekte årsak til ødeleggelse av Amazonasregnskogen. Landene hvor regnskogen ligger er i kategorien mellominntektsland, noe som betyr at de ikke er kvalifisert til å få lån til lav rente eller utviklingshjelp.[84]

I 1970-årene begynte byggingen av motorveien Transamazônica som representerte en stor trussel mot regnskogen. I tillegg til denne finnes mange illegale veier som gir tilgang til vanskelig tilgjenngelie områder. Formålet med Transamazônica var å få en sammenhengende vei fra kystbyen João Pessoa til den nordøstre delen av Peru. Veien går rundt 4000 km inn i skogen, imidlertid har veien aldri blitt ferdigstilt på grunn av finansieringsproblemer og andre utfordringer.[85]

Endringene i Amazonasregnskogen har skjedd med minimale krav til miljø og med styresmakter som har gitt stadig mer etter. Det oppstår spenninger mellom økonomisk eksportavhengighet av råstoffer, internasjonal økonomis avhengighet av ressurser fra regionen, ujevnt maktforhold, sosial ulikhet, vold, korrupsjon og lovløshet.[71] I årene 2015–2019 ble mer enn 230 urfolkledere drept på grunn av konflikter om land og naturressurser.[86] Forsøk på skogsbevaring og utvikling har vært utsatt for både fremgang og tilbakeslag, på grunn av skiftende prioriteringer og mulighet til å håndtere problemene.[71]

Tømmerdrift[rediger | rediger kilde]

Tømmerstokker fra Amazonasregnskogen.

Helt siden kolonitiden har tropisk tømmer vært atraktivt som materiale i interiører og møbler i bygninger, noe som tidlig førte til aktiv tømmerhugst.[81] Selv om bare få trær er store nok til å være kommersielt drivverdige, fører uttak til at mange mindre trær skades og at trekroner som dekker området åpnes opp. Store tømmerstokker transporteres ut med traktorer og gir skader på skogbunnen og gir erosjon, vasker vekk næringsstoffer og påvirker bekker og elver. Imidlertid kan skogen vokse til igjen, men tar lang tid. Tømmerdrift kan være bærekraftig og gi langsiktige inntekter, men ofte skjer hogsten illegalt og for kortsiktig profitt.[87]

Storfeproduksjon og jordbruk[rediger | rediger kilde]

Kveg i et avskoget område i Apuí kommune.
Foto: Bruno Kelly

De største driverne for tap og skader på skogen har endret seg over tid. Etter 2000 skyldes størsteparten av presset storfeproduksjon, som for en stor del går til eksport.[83] Fra 1985 til rundt 2022 har arealene avsatt til jordbruk blitt tiplet.[88]

Oljeutvinning[rediger | rediger kilde]

Etter oppdagelsen av petroleumsforekomster i regnskogen i Amazonas har oljeboring økt jevnt, og nådde en topp i det vestlige Amazonas i 1970-årene og i 2000-årene har boringen fortsatt med økt styrke.[89] Oljeselskapene må etablere sin virksomhet ved å åpne nye veier gjennom skogene, noe som ofte bidrar til avskoging i området,[90] samt at reptiler, amfibier, fugler og andre dyr blir ihjelkjørt og at habitatene fragmenteres.[91] 9,4 % av Amazonas territorium er påvirket av oljeutvinning (2022).[92]

Konsesjoner for petroleumsuvinning og gruvedrift er gitt for 15 % av Amazonasregnskogen, foregår i 30 % av de beskyttede arealene og 37 % av reservatene for urbefolkningen er påvirket av gruvedrift, olje og gassutvinning. Seriøse selskaper har ikke vært spesielt interessert i å etablere seg i Amazonas, derimot har samarbeidende kriminelle og militære grupper vært sterkt utbredt. Denne involveringen har resultert i ekstrem voldsbruk og miljøødeleggelser, for eksempel oljeutslipp.[93]

Gruvedrift[rediger | rediger kilde]

Brasiliansk gruvedrift.
Foto: James Martins

Gruvedrift er også en viktig pådriver for avskogingen. 17 % av arealet av Amazonas regnskog er påvirket av gruvedrift.[92] På grunn av svært stor økning av markedsprisen på gull siden 1979 har illegale og uformelle gullgruver oppstått mange steder i Amazonasregnskogen. Gruvedrift allene er estimert å bidra med rundt 10 % av avskogningen. Spesielt gir det uheldige konsekvenser at kvikksølv brukes i utvinningsprosessen. Kvikksølv brytes ikke ned, men transporteres med vann og i luften, skader økosystemene og gir helseskader for befolkningen.[94]

Overgangen til sol- og vindkraft, digitalisering, økte etterspørselen etter cassiteritt (for utvinning av tinn) som også brukes til å finansiere gullgruvedrift, mangan og kobber, noe som har tiltrukket seg mange illegale gruvearbeidere til Amazonas. Dette førte til avskoging, ulike miljømessige og sosiale problemer.[95][96] Generelt setter den store og økende etterspørselen etter metaller og mineraler, spesielt til produksjon av elektriske biler, press på regnskogen.[97][98][99]

Vannkraft og dammer[rediger | rediger kilde]

Vannkraftverk med store dammer påvirker flommønstre som er avgjørende for å gi miljømessige signaler til arter slik at de kan fullføre sin livssyklus. Et annet problem er at vanntilførsel til flomsletter ikke lengre skjer som før. I tillegg resulterer oppstår opphopning av sedimenter som gir endringer i landskapet, samt forstyrrer strømmen av næringsstoffer og flyten av sedimenter til flomsletter og andre habitater. Demninger innebærer ofte oversvømmelse av store områder. Større demninger kan oversvømme store områder slik at habitater ødelegges. Vannkraftverk er den vanligste årsaken til nedgradering, reduksjon eller tap av juridisk beskyttelse av verneområder.[100]

Handel med eksotiske dyr[rediger | rediger kilde]

På grunn av Amazonasregnskogens enorme innhold av arter er den også utsatt for lovlig og ulovlig utførsel og salg av eksotiske planter og dyr. Denne handlene har ført med seg overbeskatning av truede arter, spesielt de som også er utsatt for tap av habitat. Illegal handel med eksotiske arter skjer også sammen med annen ulovlige aktiviteter som gruvedrift, narkotikahandel og ulovlig hogst. Handel med planter og dyr er drevet at et globalt marked for gastronomi og medisin, i tillegg til etterspørsel etter eksotiske kjæledyr.[101]

Ødeleggelser av regnskogen[rediger | rediger kilde]

Hugget og brent skog i Apuí kommune.
Foto: Bruno Kelly

En regner med at av Amazonasregnskogens 15 000 arter av trær, er 36–57 % sannsynligvis truet med global utryddelse. Dog er tallene usikre siden mange arter ikke har fått sin status vurdert.[102] Eviggrønne skoger i Amazonas står for omtrent 10 % av verdens terrestriske primærproduktivitet og 10 % av karbonlagrene i økosystemene,[103] i størrelsesorden 1,1 × 1011 tonn karbon.[104]

Amazonasregnskogen anslås å ha akkumulert 0,62 ± 0,37 tonn karbon per hektar per år mellom 1975 og 1996.[104] I 2021 ble det for første gang oppdaget at Amazonas avga mer klimagasser enn det absorberte.[105]

Avskoging i Amazonasregionen har negativ innvirkning på det lokale klimaet.[106] Det var en av hovedårsakene til den alvorlige tørken i Brasil i årene 2014–2015.[107][108] Dette er fordi fuktigheten fra skogene er viktig for nedbøren i Brasil, Paraguay og Argentina. Halvparten av nedbøren i området kommer fra skogene.[109]

Ofte sies det at skogen produsere mer enn en fjerdedel av jordens oksygen, men det riktige er at mye av oksygenomsetningen finner sted i området. Nettobidraget fra Amazonasskogens økosystemer til verdens oksygenbeholdning er omtrent null.[110] Det er således ikke riktig at regnskogen er «verdens lunger».[111]

Avskoging[rediger | rediger kilde]

Avskoging i delstaten Maranhão i Brasil.
Skogbranner i et urfolksterritorium Brasil.
Mesteparten av Amazonas regnskog er innenfor Brasils grenser, hvor tapet av tropisk urskog i betydelig grad overgår tapet i de andre landene regnskogen er del av.[112]
Totalt sett har 20 % av regnskogen i Amazonas blitt «forvandlet» (avskoget) og ytterligere 6 % har blitt «sterkt forringet», noe som får Amazon Watch til å advare om at Amazonia er midt i en krise mot et vippepunkt.[113]
Urfolksdemonstranter fra Vale do Javari

Før 1960-årene var tilgangen til skogens indre svært begrenset, og skogen forble i utgangspunktet intakt.[114] Farmer som ble etablert i 1960-årene var basert på jordbruk og svedjebruk. Imidlertid klarte ikke kolonistene å administrere åkrene og avlingene på grunn av stadig reduksjon av jordens fruktbarhet og ugressinvasjon. Jordsmonnet i Amazonas er produktivt i bare en kort periode, så bøndene flyttet stadig til nye områder for å rydder mer land. Disse praksisene førte til avskoging og forårsaket omfattende miljøskader.[115][116]

Fra 2002 til 2022 har over 27 millioner hektar av urskogen i Amazonas-biomet gått tapt. I tillegg har 6,7 millioner hektar blitt påvirket av branner. I den brasilianske delen av Amazonas, hvor tapene har vært akselrerende, har tapene av skog vært opp mot 30 %.[117] Tapene av skog har vært variabel fra region til region, noe som skyldes skiftende politiske holdninger. Om skogen skal reddes må alle de ni landene gå sammen for et samordnet og ambisiøst opplegg.[118]

Ifølge Coalizão Brasil Clima, Florestas e Agricultura («Brasils koalisjon for klima, skog og landbruk»), foregår rundt 90 % av avskogingen i landet ulovlig.[119]

Skogbranner[rediger | rediger kilde]

Branner i Amazonasregnskogen har blitt stadig mer intense på grunn av klimaendringer. Samtidig bidrar brann til stadig flere branner ved å gi gunstige forhold for utbrudd. Dette på grunn mindre kompakt, tørrere og mer brannfarlig vegetasjon enn i opprinnelig skog. I fremtiden kan skogbrann gi større bidrag til klimagassutslipp enn avskogning, spesielt om klimaendringer og arealbruksendringer skjer innover i områder utsatt for brann.[120]

Skogbranner er ikke noe som Amazonasregnskogen gjennom evolusjon har utviklet seg til å tåle. Under normale forhold er vegetasjonen lite brennbar på grunn av høy fuktighet. Når branner starter er det underskogen som rammes og som ødelegges. Brannene her utvikler seg sakte, avgir lite energi og brenner sjeldent høyere enn 0,5 m. Imidlertid kan store trær også dø etter at underskogen er ødelagt, dessuten dør dyr som ikke greier å flykte raskt nok og store habitatområder skades. Skogbrannene kan dermed endre økosystemene og ha store konsekvenser oppover i de trofiske nivåene. Skogen kan restitueres etter branner, men det tar lang tid og i hvilken grad den bygger seg opp er usikkert. Skogbrannene fører i tillegg til stor betydning på tap av karbon.[120][121] Ettersom disse brannene fortsetter å bevege seg nærmere sentret av Amazonasbekkenet, vil innvirkning på det biologiske mangfoldet bare øke i omfang, ettersom det kumulative brannpåvirkede området er korrelert med antall arter som påvirkes.[61]

Klimaendring, vippepunkter og overgang til et annet biom[rediger | rediger kilde]

Amazonasregnskogen har betydning for de globale klimasystemet.[12] En vitenskapelig artikkel publisert i Nature fra 2021 indikerer at regnskogen slipper ut mer klimagasser enn den absorberer totalt sett. Påvirkninger av klimaendringer og menneskelige aktiviteter i området, hovedsakelig på grunn av skogbranner, arealbruk og avskoging, forårsaker effekter som sannsynligvis resulterer i en netto oppvarmingseffekt på klimasystemet.[105][122][123]

Det er utpekt flere kritiske terskelverdier eller vippepunkter, der det er risiko for positiv tilbakekobling, det vil si effekter som forsterker hverandre, degenererer skogen og kan få konsekvenser lokalt, regionalt eller for hele biomet:[22][124][125]

  • Årlig nedbør lavere enn 1000–1500 mm
  • Årlig tørketid lengre enn syv måneder. Tørketiden har økt med rundt 3,5 dager per tiår siden 1979.[24]
  • Reduksjon på 200 mm nedbør per år i lavlandsområdene.
  • Global oppvarming over 2 °C. Uansett vil enhver temperaturøkning gi risiko for at en nærmer seg en kritisk terskel, dessuten har også andre forhold som lengden av tørketiden innvirkning.[24]
  • Totalt avskoging over 20–25 %

Omtrent en tredjedel av amazonasbiomets areal har opplevd minst ett av disse vippepunktene,[5] og rundt 75 % av skogen har mistet evnen til å ta seg opp igjen etter forstyrrelser som ekstreme branner og klimahendelser.[5][126]

Regnskogen påvirker sitt eget klima ved å holde i gang og forsterke tilstrømningen av fuktige luftmasser fra Atlanterhavet.[23] Grunnleggende kan en si at skogen beskytter skogen, og motsatt vil tap forsterke tap. Når skog går tapt har det stor betydning for evapotranspirasjon, det vil si vann som fordamper fra landoverflaten og vegetasjon, for eksempel er evapotranspirasjon fra jordbruksmark bare 10 % så stor som fra intakt regnskog.[22] Fordi skogsområdene i de sørlige og østlige deler av Amazonasregnskogen bidrar mest til å opprettholde de atmosfæriske elvene, altså fuktige luftstrømmer, er tap av skog her mest kritisk.[127] For degenerering av Amazonasregnskogen er det identifisert at positiv tilbakekobling skjer slik:[22]

  1. Tap av skog
  2. Redusert evapotranspirasjon og resirkulering av vann
  3. Redusert nedbør
  4. Lengre tørkeperiode
  5. Redusert relativ luftfuktighet
  6. Økt hyppighet, omfang og varighet av skogbrann, samt økt brennbar skog
  7. Ytterligere skogstap

I løpet av 2000-årene har et areal på rundt 85 000 km² av primærskog (urskog) brent ned. Desto tørrere klima jo mer brennbar blir skogbunnen. Siden 2000 har det vært flere tørkeperioder med omfattende tilfeller av skogbranner.[128] Det foreligger studier som antyder at en ytterligere ødeleggelse av 5 % mer av skogen vil føre til at vippepunkter overskrides. Ved passering av vippepunktene og overgang til en ny tilstand har studier foreslått fire forskjellige mulige utganger:[124][125]

  • Sesongvis tørr tropisk skog med store trekroner.
  • Savanne
  • Degenerert skog uten store trekroner i store deler av biomet.
  • Sekundær (ny) skog med store trekroner i store deler av biomet.

Det er ingen vitenskapelig konsensus om hvilke av disse utkommene som er mest sannsynlige.[124] En artikkel i Nature i 2024 prognoserte at innen 2050 ville 10–47 % av Amazonasregnskogen være utsatt for forskjellige forstyrrelser som kan utløse uønskede økosystemendringer og forverre regionale klimaendringer.[125] Det kan tenkes at de mest utsatte delene vil gå over til å bli et permanent degenerert område, mens de arealene som er best ivaretatt og minst påvirkningen fortsatt vil være skogkledde. Når og hvordan vippepunktene vil utvikle seg er uvisst, det en uansett tar for sikkert er at det vil ha globale konsekvenser.[22]

Menneskelige konsekvenser av ødeleggelser av regnskogen[rediger | rediger kilde]

Tett røyk og luftforurensning i Apuí kommune på grunn av mange skogbranner i regionen.
Foto: Bruno Kelly

En studie utført av WWF har påvist av avskoging, skogbrann, luftforurensning, temperaturendringer og endringer av økosystemer påvirker menneskers helse og velbefinnende. Det er påvist at rundt 120 000 mennesker i regionen hvert år må legges inn på sykehus på grunn luftveisproblemer ved sesongvise skogbranner. I tillegg oppstår økt dødeligheten på grunn av luftveissykdommer og lungekreft.[124]

Videre er konsekvenser av ødeleggelser av skogen er mulig spredning av smittsomme sykdommer og utvikling av nye sykdommer, blant annet på grunn av smitte fra dyr til mennesker. En regner med at området kan ha stort potensiale for utvikling og spredning av zoonotisk koronavirus. Andre problemer er utfordringer med matsikkerhet, noe som igjen gir økt press på økosystemene og urinnvånernes territorier, avler konflikter og vold.[124][129]

Risikoen for å passere vippepunkter øker på grunn av økende globale temperaturer, noe som vil påvirke klimasystemet ikke bare i regionen, men vil kunne få betydning for redusert nedbør i Sentral-Amerika, Nord-Amerika i tillegg til fjerne områder som Kina og India. Derfor er det av stor viktighet at globale mål for å stoppe klimaendringer oppnås, spesielt fordi viktig matproduksjon i Brasil, Bolivia, Paraguay og Uruguay kan bli påvirket negativt.[83][56] Videre vil det føre til tap av biologisk mangfold og kritiske materielle og ikke-materielle økosystemtjenester. Økosystemtjenester innebærer blant annet produksjon av landbruks- og skogbruksprodukter, vannforsyning, karbonlagring, lagring av næringsstoff i biomasse og jord, samt regulering av vannstrømmer. Med en reduksjon i beholdningene av naturkapital og økosystemtjenester vil generasjonsrikdommen (nåværende og fremtidig beholdning av naturlig, menneskelig og fysisk kapital) og velvære bli dramatisk påvirket.[130]

Mulighet for skogsvennlig økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2024 var muligens 40 % av Amazonasregnskogen under en eller annen bevaring, mens offisielle data bare oppgir at 28 % er beskyttet. I april 2024 var det flere hundre organisasjoner som gikk inn for en målsetning om at minst 80 % av skogen skal beskyttes innen 2025.[131][132]

I 2023 publiserte Verdensbanken rapporen A Balancing Act for Brazil's Amazonian States: An Economic Memorandum. I rapporten sies det at økonomiske tap på grunn av avskoging i Brasil kan nå rundt 317 milliarder dollar per år, omtrent syv ganger høyere sammenlignet med kostnadene for alle varer produsert gjennom avskoging. Rapporten foreslår programmer for en økonomisk utvikling uten avskogning i regionen i Amazonasregnskogen.[133][134]

For å beskytte Amazonasregnskogen, redusere negativ innvirkning på biodiversitet, gi urbefolkningen beskyttelse og sikre et godt liv for menneskene der, trengs en modell for styring der konservering og bærekraftig utvikling, samt restaurering.[135] Et fond, kalt Amazonasfondet, ble opprettet av brazilianske myndigheter i 2008 og har til hensikt å mota donasjoner for å redusere avskogning. Norge og Tyskland er de største bidragsyterne.[136]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Taylor, Isaac (1898). Names and Their Histories: A Handbook of Historical Geography and Topographical Nomenclature. London: Rivingtons. ISBN 978-0-559-29668-0. Arkivert fra originalen 25. juli 2020. Besøkt 24. juni 2025. 
  2. ↑ Coca-Castro, Reymondin m.fl (January 2013), Land use Status and Trends in Amazonia, Amazonia Security Agenda Project, arkivert fra originalen on mars 19, 2016, https://web.archive.org/web/20160319140931/http://segamazonia.org/sites/default/files/press_releases/land_use_status_and_trends_in_amazonia.pdf, besøkt August 25, 2019 
  3. ↑ 3,0 3,1 Quintanilla, León & Josse 2022, s. 4.
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 Butler, Rhett (4. april 2024). «The Amazon Rainforest: The World's Largest Rainforest». Mongabay. Besøkt 20. april 2025. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Gagen 2022, s. 4–6.
  6. ↑ Vergara 2022, s. 12–13.
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 About the Amazon, WWF Global, https://wwf.panda.org/discover/knowledge_hub/where_we_work/amazon/about_the_amazon/, besøkt 20. april 2025 
  8. ↑ 8,0 8,1 Tosta & Coutinho 2015, s. 9.
  9. ↑ Tosta & Coutinho 2015, s. 297.
  10. ↑ Wuerthner, George; Crist, Eileen; Butler, Tom (19 February 2015), Protecting the Wild: Parks and Wilderness, the Foundation for Conservation, Island Press, ISBN 978-1-61091-548-9, https://books.google.com/books?id=UGt7BgAAQBAJ&pg=PA215 
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 Nobre 2021, s. 7.
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 Gagen 2022, s. 11–12.
  13. ↑ 13,0 13,1 Tosta & Coutinho 2015, s. 10.
  14. ↑ Patterson, Bruce D.; Costa, Leonora P. (1 May 2012), Bones, Clones, and Biomes: The History and Geography of Recent Neotropical Mammals, University of Chicago Press, ISBN 978-0-226-64921-4, https://books.google.com/books?id=PdIgjZhAsRgC&pg=PA269, besøkt 16 March 2017 
  15. ↑ 15,0 15,1 Pena, Rodolfo Alves, «Bioma Amazônia» (på pt), Brasil Escola, http://brasilescola.uol.com.br/brasil/amazonia.htm, besøkt 10. mai 2025 
  16. ↑ Yu, Hongbin (2015), «The fertilizing role of African dust in the Amazon rainforest: A first multiyear assessment based on data from Cloud-Aerosol Lidar and Infrared Pathfinder Satellite Observations», Geophysical Research Letters 42 (6): 1984–1991, Bibcode 2015GeoRL..42.1984Y, DOI:10.1002/2015GL063040 
  17. ↑ Barkley, Anne E. m.fl. (13. august 2019). «African biomass burning is a substantial source of phosphorus deposition to the Amazon, Tropical Atlantic Ocean, and Southern Ocean». Proceedings of the National Academy of Sciences. 116 (33): 16216–16221. Bibcode:2019PNAS..11616216B. PMC 6697889 Åpent tilgjengelig. PMID 31358622. doi:10.1073/pnas.1906091116. 
  18. ↑ Yu, Hongbin (2015). «The fertilizing role of African dust in the Amazon rainforest: A first multiyear assessment based on data from Cloud-Aerosol Lidar and Infrared Pathfinder Satellite Observations». Geophysical Research Letters. 42 (6): 1984–1991. Bibcode:2015GeoRL..42.1984Y. doi:10.1002/2015GL063040. 
  19. ↑ Garner, Rob (22. februar 2015). «Saharan Dust Feeds Amazon's Plants». NASA. Arkivert fra originalen 23. juni 2019. Besøkt 11. mai 2025. 
  20. ↑ 20,0 20,1 20,2 Hilty, Jodi A. (2012), Climate and Conservation: Landscape and Seascape Science, Planning, and Action, Island Press, ISBN 978-1-61091-203-7, https://books.google.com/books?id=MOZ98M2p9JoC&pg=PA46 
  21. ↑ Nobre 2021, s. 4–6.
  22. ↑ 22,0 22,1 22,2 22,3 22,4 Gagen 2022, s. 12–14.
  23. ↑ 23,0 23,1 Gagen 2022, s. 16.
  24. ↑ 24,0 24,1 24,2 Gagen 2022, s. 16–17.
  25. ↑ Negro River, 17. november 2024, https://www.britannica.com/place/Negro-River-South-America, besøkt 10. mai 2025 
  26. ↑ Sears, Robin, Central Amazonia in Brazil and parts of Bolivia (NT0135), WWF: World Wildlife Fund, http://www.worldwildlife.org/ecoregions/nt0135, besøkt 11. mai 2025 
  27. ↑ Morley, Robert J. (2000). Origin and Evolution of Tropical Rain Forests. Wiley. ISBN 978-0-471-98326-2. 
  28. ↑ Burnham, Robyn J.; Johnson, Kirk R. (2004). «South American palaeobotany and the origins of neotropical rainforests». Philosophical Transactions of the Royal Society. 359 (1450): 1595–1610. PMC 1693437 Åpent tilgjengelig. PMID 15519975. doi:10.1098/rstb.2004.1531. 
  29. ↑ Maslin, Mark; Malhi, Yadvinder; Phillips, Oliver; Cowling, Sharon (2005). «New views on an old forest: assessing the longevity, resilience and future of the Amazon rainforest» (PDF). Transactions of the Institute of British Geographers. 30 (4): 477–499. Bibcode:2005TrIBG..30..477M. doi:10.1111/j.1475-5661.2005.00181.x. Arkivert fra originalen (PDF) 1. oktober 2008. Besøkt 4. juli 2025. 
  30. ↑ Malhi, Yadvinder; Phillips, Oliver (2005). Tropical Forests & Global Atmospheric Change. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-856706-6. 
  31. ↑ Costa, João Batista Sena; Bemerguy, Ruth Léa; Hasui, Yociteru; Borges, Maurício da Silva (2001). «Tectonics and paleogeography along the Amazon river». Journal of South American Earth Sciences. 14 (4): 335–347. Bibcode:2001JSAES..14..335C. doi:10.1016/S0895-9811(01)00025-6. 
  32. ↑ Milani, Edison José; Zalán, Pedro Victor (1999). «An outline of the geology and petroleum systems of the Paleozoic interior basins of South America». Episodes. 22 (3): 199–205. doi:10.18814/epiiugs/1999/v22i3/007. 
  33. ↑ Colinvaux, Paul A.; Oliveira, Paulo E. De (2000). «Palaeoecology and climate of the Amazon basin during the last glacial cycle». Journal of Quaternary Science. 15 (4): 347–356. Bibcode:2000JQS....15..347C. doi:10.1002/1099-1417(200005)15:4<347::AID-JQS537>3.0.CO;2-A. 
  34. ↑ Van Der Hammen, Thomas; Hooghiemstra, Henry (2000). «Neogene and Quaternary history of vegetation, climate, and plant diversity in Amazonia». Quaternary Science Reviews. 19 (8): 725. Bibcode:2000QSRv...19..725V. doi:10.1016/S0277-3791(99)00024-4. 
  35. ↑ Colinvaux, P.A.; De Oliveira, P.E.; Bush, M.B. (1. januar 2000). «Amazonian and neotropical plant communities on glacial time-scales: The failure of the aridity and refuge hypotheses». Quaternary Science Reviews. 19 (1–5): 141–169. Bibcode:2000QSRv...19..141C. doi:10.1016/S0277-3791(99)00059-1. 
  36. ↑ 36,0 36,1 «Intro: Amazon Ecoregions and Ecology», Global Forest Atlas (Yale University), arkivert fra originalen on 2017-03-09, https://web.archive.org/web/20170309062747/http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions, besøkt 11. mai 2025 
  37. ↑ Guinness (8. september 2016), Guinness World Records 2017, Guinness World Records, ISBN 978-1-910561-34-8, https://books.google.com/books?id=hxAyDQAAQBAJ&pg=PA41 
  38. ↑ duPont, Sarah (2025). «Amazon Rainforest Trees As Sentient Beings». Amazon Aid. Besøkt 3. juli 2025. 
  39. ↑ Biswas, Asit K. (2013), Managing Transboundary Waters of Latin America, Routledge, ISBN 978-1-135-71524-3 
  40. ↑ 40,0 40,1 «Amazon Basin Ecoregions», Global Forest Atlas (Yale University), arkivert fra originalen on 2021-01-23, https://web.archive.org/web/20210123051823/https://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions/amazon-ecoregion, besøkt 11. mai 2025 
  41. ↑ 41,0 41,1 41,2 41,3 The Editors of Encyclopædia Britannica (29. juni 2025). rainforest (på English). Encyclopædia Britannica. 
  42. ↑ 42,0 42,1 42,2 42,3 «Rainforest». National Geographic. 30. mai 2025. Besøkt 3. juli 2025. 
  43. ↑ Carvalho, Anelena L. de m.fl. (24. januar 2013), «Bamboo-Dominated Forests of the Southwest Amazon: Detection, Spatial Extent, Life Cycle Length and Flowering Waves», PLOS ONE 8 (1: e54852), Bibcode 2013PLoSO...854852C, DOI:10.1371/journal.pone.0054852, PMC 3554598, PMID 23359438 
  44. ↑ (på pt) PES Chandless, ISA: Instituto Socioambiental, https://uc.socioambiental.org/en/arp/3556, besøkt 6. mai 2025 
  45. ↑ Junk et al. 2010, s. 15.
  46. ↑ Junk et al. 2010, s. 16.
  47. ↑ Miranda, Francisco (2014), «Habitats of the large-flowered Cattleya species in Brazil», Renziana Vol. 4: Cattleya, 4, Schweizerische Orchideenstiftung, GGKEY:SYBKXNW1QC1, https://books.google.com/books?id=pQ7PBQAAQBAJ&pg=PA58, besøkt 6. mai 2025 
  48. ↑ Sioli, H. (2012), The Amazon: Limnology and landscape ecology of a mighty tropical river and its basin, Springer Science & Business Media, ISBN 978-94-009-6542-3, https://books.google.com/books?id=BMTtCAAAQBAJ&pg=PA597, besøkt 6. mai 2025 
  49. ↑ Smith, Nigel (2015), Palms and People in the Amazon, Springer, ISBN 978-3-319-05509-1, https://books.google.com/books?id=glmjBAAAQBAJ&pg=PA236, besøkt 6. mai 2025 
  50. ↑ Ab'Sáber, Aziz Nacib (1996), Amazônia: do discurso à práxis, EdUSP, ISBN 978-85-314-0091-9 
  51. ↑ 51,0 51,1 51,2 Sears, Robin, NT0158: Northern South America: Northwestern Brazil and eastern Colombia, World Wildlife Fund, http://www.worldwildlife.org/ecoregions/nt0158, besøkt 6. mai 2025 
  52. ↑ «Rio Negro campinarana», Global Species, http://www.globalspecies.org/ecoregions/display/NT0158, besøkt 6. mai 2025 
  53. ↑ «Regiões Fitoecológicas – Campinarana» (på pt), Ambiente Brasil, 9. januar 2009, http://ambientes.ambientebrasil.com.br/natural/regioes_fitoecologicas/regioes_fitoecologicas_-_campinarana.html, besøkt 6. mai 2025 
  54. ↑ 54,0 54,1 «Northeastern Brazil restingas (NT0144)», National Geographic, 2010, http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/nt/nt0144.html, besøkt 6. mai 2025 
  55. ↑ Schipper, Jan (23. september 2020). «Northeast Brazil Restingas». one earth. Besøkt 27. juni 2025. 
  56. ↑ 56,0 56,1 56,2 56,3 56,4 Vergara 2022, s. 14–19.
  57. ↑ 57,0 57,1 57,2 57,3 57,4 «Fauna and Flora of the Amazone». ISPN - Instituto Sociedade, População e Natureza. Besøkt 6. mai 2025. 
  58. ↑ Historical Biogeography of Neotropical Freshwater Fishes. University of California Press. 8. mars 2011. s. 308. Arkivert fra originalen 30. juni 2011. 
  59. ↑ Lewinsohn, Thomas M.; Paulo Inácio Prado (juni 2005). «How Many Species Are There in Brazil?». Conservation Biology. 19 (3): 619–624. Bibcode:2005ConBi..19..619L. doi:10.1111/j.1523-1739.2005.00680.x. 
  60. ↑ Costa, Camilla (21. mai 2020). «Amazon under threat: Fires, loggers and now virus». BBC. 
  61. ↑ 61,0 61,1 Feng, Xiao m.fl. (1. september 2021). «How deregulation, drought and increasing fire impact Amazonian biodiversity». Nature. 597 (7877): 516–521. Bibcode:2021Natur.597..516F. PMID 34471291. doi:10.1038/s41586-021-03876-7. 
  62. ↑ Price, Cory (24. november 2023). «The Most Dangerous Animals of the Amazon Rainforest». worldatlas.com. Besøkt 17. juni 2025. 
  63. ↑ «Piranha 'less deadly than feared'». BBC News. 2. juli 2007. 
  64. ↑ da Rosa; Elizabeth S. T.; m.fl. (August 2006). «Bat-transmitted Human Rabies Outbreaks, Brazilian Amazon». Emerging Infectious Diseases. 12 (8): 1197–1202. PMC 3291204 Åpent tilgjengelig. PMID 16965697. doi:10.3201/eid1708.050929. 
  65. ↑ «What animals live in the Amazon? And 8 other Amazon facts». World Wildlife Fund. 2025. Besøkt 29. april 2025. 
  66. ↑ Wright, S. Joseph (12. oktober 2001). «Plant diversity in tropical forests: a review of mechanisms of species coexistence». Oecologia. 130 (1): 1–14. Bibcode:2002Oecol.130....1W. PMID 28547014. doi:10.1007/s004420100809. 
  67. ↑ Laurance, William F. m.fl. (14. juni 1999). «Relationship between soils and Amazon forest biomass: a landscape-scale study». Forest Ecology and Management. 118 (1–3): 127–138. Bibcode:1999ForEM.118..127L. doi:10.1016/S0378-1127(98)00494-0. 
  68. ↑ «Scientists estimate 16,000 tree species in the Amazon». Field Museum – ScienceDaily. 17. oktober 2013. Besøkt 29. juni 2025. 
  69. ↑ Mynenia, Ranga B.; m.fl. (13. mars 2007). «Large seasonal swings in leaf area of Amazon rainforests». Proceedings of the National Academy of Sciences. 104 (12): 4820–4823. Bibcode:2007PNAS..104.4820M. PMC 1820882 Åpent tilgjengelig. PMID 17360360. doi:10.1073/pnas.0611338104. 
  70. ↑ Nobre 2021, s. 18–19.
  71. ↑ 71,0 71,1 71,2 Vergara 2022, s. 29–35.
  72. ↑ Heckenberger, Michael J.; Kuikuro, Afukaka; Kuikuro, Urissapá Tabata; Russell, J. Christian; Schmidt, Morgan; Fausto, Carlos; Franchetto, Bruna (19. september 2003). «Amazonia 1492: Pristine Forest or Cultural Parkland?». Science. 301 (5640): 1710–1714. Bibcode:2003Sci...301.1710H. PMID 14500979. doi:10.1126/science.1086112. 
  73. ↑ Meggers, Betty J. (19. desember 2003). «Revisiting Amazonia Circa 1492». Science. 302 (5653): 2067–2070. PMID 14684803. doi:10.1126/science.302.5653.2067b. 
  74. ↑ Margolis, Mac (6. februar 2025). «Lost cities of the Amazon: how science is revealing ancient garden towns hidden in the rainforest». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 11. mai 2025. 
  75. ↑ Yuhas, Alan; Jiménez, Jesus (23. januar 2024). «Remnants of Sprawling Ancient Cities Are Found in the Amazon». The New York Times (på English). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. mai 2025. 
  76. ↑ Nobre 2021, s. 15.
  77. ↑ 77,0 77,1 Chris C. Park (2003). Tropical Rainforests. Routledge. s. 108. ISBN 978-0-415-06239-8. Arkivert fra originalen 10. januar 2022. 
  78. ↑ Clement, Charles R.; Denevan, William M.; Heckenberger, Michael J.; Junqueira, André Braga; Neves, Eduardo G.; Teixeira, Wenceslau G.; Woods, William I. «The domestication of Amazonia before European conquest». ISSN 0962-8452. PMC 4528512 Åpent tilgjengelig. PMID 26202998. doi:10.1098/rspb.2015.0813. 
  79. ↑ Nobre 2021, s. 14.
  80. ↑ Nobre 2021, s. 22.
  81. ↑ 81,0 81,1 «How different forms of ‘green’ extractivism are causing the destruction of the Amazon forest». World Rainforest Movement. 27. februar 2024. Besøkt 28. juni 2025. 
  82. ↑ Nobre 2021, s. 21.
  83. ↑ 83,0 83,1 83,2 Gagen 2022, s. 8–9.
  84. ↑ Quintanilla, León & Josse 2022, s. 13.
  85. ↑ Wegrowski, Brandon (desember 2019). «Deforestation in the Amazon Rainforest». Ballard Brief. Besøkt 11. mai 2025. 
  86. ↑ Quintanilla, León & Josse 2022, s. 4–5.
  87. ↑ «Razing the land to feed massive timber hunger». WWF. Besøkt 28. juni 2025. 
  88. ↑ Quintanilla, León & Josse 2022, s. 12.
  89. ↑ «Oil Drilling Contaminated Western Amazon». livesciences.com. 13. juni 2014. Arkivert fra originalen 18. februar 2019. Besøkt 22. juni 2025. 
  90. ↑ «Oil and Gas Extraction in the Amazon». wwf.panda.org. Arkivert fra originalen 18. februar 2019. Besøkt 22. juni 2025. 
  91. ↑ Vergara 2022, s. 56–59.
  92. ↑ 92,0 92,1 Sierra Praeli, Yvette (3. oktober 2022). «The Amazon will reach tipping point if current trend of deforestation continues». Mongabay. Amazon Network of Georeferenced Socio-Environmental Information (RAISG). Besøkt 22. juni 2025. 
  93. ↑ Vergara 2022, s. 72–78.
  94. ↑ Vergara 2022, s. 68–71.
  95. ↑ «How different forms of 'green' extractivism are causing the destruction of the Amazon forest». World Rainforest Movement. Besøkt 20. august 2024. 
  96. ↑ Cowie, Sam (2. august 2024). «The lawless mining gangs targeting the Amazon's precious green energy minerals». The Guardian. 
  97. ↑ «EUs elbilpolitikk kan koste verden 18 fotballbaner med ødelagt skog – hver dag i 25 år». Regnskogfondet. 20. mai 2025. Besøkt 25. juni 2025. 
  98. ↑ Bispo, Fábio (11. juni 2024). «Energy transition creates a race for strategic minerals with 5,000 applications in the Amazon». InfoAmazonia. Besøkt 25. juni 2025. 
  99. ↑ Stanimirova, Radost m.fl. (23. oktober 2024). «Mining Is Increasingly Pushing into Critical Rainforests and Protected Areas». World Resources Institute. Besøkt 25. juni 2025. 
  100. ↑ Vergara 2022, s. 62–65.
  101. ↑ Vergara 2022, s. 79–83.
  102. ↑ Nobre 2021, s. 30.
  103. ↑ Melillo, J.M.; McGuire, A.D.; Kicklighter, D.W.; Moore III, B.; Vörösmarty, C.J.; Schloss, A.L. (20. mai 1993). «Global climate change and terrestrial net primary production». Nature. 363 (6426): 234–240. Bibcode:1993Natur.363..234M. doi:10.1038/363234a0. 
  104. ↑ 104,0 104,1 Tian, H.; Melillo, J.M.; Kicklighter, D.W.; McGuire, A.D.; Helfrich III, J.; Moore III, B.; Vörösmarty, C.J. (juli 2000). «Climatic and biotic controls on annual carbon storage in Amazonian ecosystems» (PDF). Global Ecology and Biogeography. 9 (4): 315–335. Bibcode:2000GloEB...9..315T. doi:10.1046/j.1365-2699.2000.00198.x. 
  105. ↑ 105,0 105,1 Fox, Alex. «The Amazon Rainforest Now Emits More Greenhouse Gases Than It Absorbs». Smithsonian Magazine (på English). 
  106. ↑ Nobre, Carlos. Bibcode:2019SciA....5A2949L. ISSN 2375-2548. PMC 6989302 Åpent tilgjengelig. PMID 32064324. doi:10.1126/sciadv.aba2949 //www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6989302. 
  107. ↑ Watts, Jonathan (28. november 2017). «The Amazon effect: how deforestation is starving São Paulo of water». The Guardian. Besøkt 24. juni 2025. 
  108. ↑ Verchot, Louis (29. januar 2015). «The science is clear: Forest loss behind Brazil's drought». Center for International Forestry Research (CIFOR). Besøkt 24. juni 2025. 
  109. ↑ E. Lovejoy, Thomas; Nobre, Carlos (21. februar 2018). «Amazon Tipping Point». Science Advances. 4 (2): eaat2340. Bibcode:2018SciA....4.2340L. PMC 5821491 Åpent tilgjengelig. PMID 29492460. doi:10.1126/sciadv.aat2340. 
  110. ↑ Katarina, Zimmer (28. august 2019). «Why the Amazon doesn't really produce 20% of the world's oxygen». National Geographic. Arkivert fra originalen 18. februar 2021. Besøkt 24. juni 2025. 
  111. ↑ Snoen, Jan Arild (23. august 2019). «Myten om jordens lunger». www.minervanett.no (på norsk). Besøkt 4. juli 2025. 
  112. ↑ Weisse, Mikaela ; Goldman, Elizabeth og Sarah Carter (4. april 2024). «Forest Pulse: The Latest on the World's Forests». World Resources Institute. Arkivert fra originalen 27. juni 2023. 
  113. ↑ Quintanilla, León & Josse 2022, s. 8.
  114. ↑ Kirby, Kathryn R.; Laurance, William F.; Albernaz, Ana K.; Schroth, Götz; Fearnside, Philip M.; Bergen, Scott; M. Venticinque, Eduardo; Costa, Carlos da (2006). «The future of deforestation in the Brazilian Amazon» (PDF). Futures. 38 (4): 432–453. doi:10.1016/j.futures.2005.07.011. 
  115. ↑ Watkins, J., Griffiths, G., & University of Reading. Department of Geography. (2000). Forest destruction and sustainable agriculture in the Brazilian Amazon : a literature review. Dept. of Geography, University of Reading. p=15–17
  116. ↑ Williams, M. Deforesting the Earth: From Prehistory to Global Crisis (Abridged utg.). Chicago: The University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-89947-3. 
  117. ↑ Gagen 2022, s. 7.
  118. ↑ Gagen 2022, s. 7–8.
  119. ↑ «Taking back control of deforestation and combating illegality are premises for a Brazil that wants to be an agri-environmental leader» (på English). Brasils koalisjon for klima, skog og landbruk. 2019. Arkivert fra originalen 2. september 2019. Besøkt 4. juli 2025. 
  120. ↑ 120,0 120,1 Vergara 2022, s. 52–55.
  121. ↑ Nobre 2021, s. 24.
  122. ↑ Covey, Kristofer m.fl (2021). «Carbon and Beyond: The Biogeochemistry of Climate in a Rapidly Changing Amazon». Frontiers in Forests and Global Change. 4. Bibcode:2021FrFGC...4.8401C. doi:10.3389/ffgc.2021.618401. .
  123. ↑ Gatti, Luciana V. (14. juli 2021). «Amazonia as a carbon source linked to deforestation and climate change». Nature. 595 (7867): 388–393. Bibcode:2021Natur.595..388G. PMID 34262208. doi:10.1038/s41586-021-03629-6. 
  124. ↑ 124,0 124,1 124,2 124,3 124,4 Vergara 2022, s. 22–28.
  125. ↑ 125,0 125,1 125,2 Flores, Bernardo M. m.fl. (14. februar 2024). «Critical transitions in the Amazon forest system». Nature. 626: 555–564. doi:10.1038/s41586-023-06970-0. 
  126. ↑ Boulton, Chris A.; Lenton, Timothy M.; Boers, Niklas (7. mars 2022). «Pronounced loss of Amazon rainforest resilience since the early 2000s». Nature Climate Change. 12 (3): 271–278. Bibcode:2022NatCC..12..271B. doi:10.1038/s41558-022-01287-8. 
  127. ↑ Gagen 2022, s. 22.
  128. ↑ Gagen 2022, s. 23.
  129. ↑ Nobre 2021, s. 32–33.
  130. ↑ Banerjee, Onil m.fl. (1. desember 2022). «Can we avert an Amazon tipping point? The economic and environmental costs». Environmental Research Letters. 17 (12): 125005. Bibcode:2022ERL....17l5005B. doi:10.1088/1748-9326/aca3b8. 
  131. ↑ Kimbrough, Liz (1. juli 2024). «Study says 40% of Amazon region is potentially conserved — more than officially recorded». Mongabay. Besøkt 22. juni 2025. 
  132. ↑ «Organizations supporting 80% protection of Amazonia by 2025». The Amazonia 80x2025. 2. april 2024. Besøkt 22. juni 2025. 
  133. ↑ «World Bank: Brazil faces $317 billion in annual losses to Amazon deforestation». 8.9ha.. World Bank. 24. mai 2023. Besøkt 3. juli 2025. 
  134. ↑ "A Balancing Act for Brazil's Amazonian States: An Economic Memorandum." Executive Summary booklet.. The World Bank. 2023. Besøkt 3. juli 2025. 
  135. ↑ Vergara 2022, s. 102–111.
  136. ↑ Young, Holly (10. april 2024). «How to protect the Amazon and who should pay». Deutsche Welle. Besøkt 22. juni 2025. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Amazonasregnskogen&oldid=675270»