Gulfotdroneflue

Gulfotdroneflue
Gulfotdroneflue hunn Eristalis pertinax
Nomenklatur
Eristalis pertinax (Scopoli, 1763)
Populærnavn
gulfotdroneflue
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer
Økologi
Habitat:		Larver lever i vann. Voksne fluer ved blomster i skog, eng og hager.
Utbredelse:		? verden vanlig i hele Norge.

Gulfotdroneflue (Eristalis pertinax) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er blant de vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet, men er mest vanlig i Sør-Norge.

Utseende

Gulfotdroneflue er en middelsstor, brun-svart og orange flue, ca. 11-16 millimeter lang. Den kan ligne på en honningbie (Apis mellifera). Den ligner mye på Eristalis tenax men er mindre, og hårene på øynene danner ikke markerte bånd. Alle fluer skiller seg fra bier på den korte antennen og fordi de bare har to vinger. Bier har ganske mye lengre antenner og fire utviklede vinger.

På hodet er det to store fasettøyne. Hos hannene møtes øynene på toppen av hodet, mens det hos hunnene er en pannestripe mellom fasettøynene.

Bakkroppen er mørk-brun, med orange flekker. Scutellum er lyst orange-brunlig og skiller seg fra det mørkere brystet. Beina er grå-svarte.

Levevis

Gulfotdroneflue kan påtreffes i hager, men særlig på gress- og blomsterenger. Den besøker blomster eller sitter og soler seg. Voksne fluer lever av nektar i blomstene.

Larvene lever i brakkvann, lever i bunnslammet, av råtnende organisk materiale. Larvene tilhører de såkalte «rottehalelarvene». De har bakkroppsspissen forlenget til et ånderør (pusterør), som kan bli lenger enn kroppen.

Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.

Systematisk inndeling

Slekten dronefluer omfatter 18 norske arter.

Treliste

• Fluer (Brachycera)
  • Muscomorpha
    • høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
      • Aschiza
        • blomsterfluer (Syrphidae)
          • slekt Dronefluer, (Eristalis) – 18 arter i Norge
            • Gulfotdroneflue Eristalis pertinax (Scopoli, 1763)

Litteratur

• Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
• Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata