DDT: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
| ld50 = 135 mg/kg (mus oralt)
| ld50 = 135 mg/kg (mus oralt)
}}
}}
⚫
'''DDT''' (fork. for ''diklor-difenyl-trikloretan'') er et fargeløst, smakløst og nesten luktfritt kjemisk stoff som ble mye brukt som [[pesticid|insektdrepende middel]] i 1940-årene til 1960-årene, før det ble forbudt i de fleste land på grunn miljøskadelige effekter.


⚫
DDT ble først framstilt syntetisk i 1874 og stoffets effekt som [[pesticid|insektdrepende middel]] ble oppdaget av den sveitsiske kjemikeren [[Paul Hermann Müller]] i 1939. DDT ble tatt i bruk under slutten av [[andre verdenskrig]] for å hindre utbrudd av [[malaria]] og [[flekktyfus|tyfus]]. Müller ble tildelt [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin|Nobelprisen i medisin]] for oppdagelsen i 1948.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1948/muller-bio.html|tittel=Paul Müller - Biographical|besøksdato=2017-10-03|verk=www.nobelprize.org}}</ref>
⚫
'''DDT''' (forkortelse for ''diklor-difenyl-trikloretan'') er et fargeløst, smakløst og nesten luktfritt kjemisk stoff som ble mye brukt som [[pesticid|insektdrepende middel]] fra 1940- til 1960-årene, før det ble forbudt i de fleste land på grunn av sine skadelige miljøeffekter.


⚫
DDT er ekstremt giftig for insekter, brytes sakte ned, og har blitt forbudt i flere land – deriblant i Norge siden 1970. Boka ''[[Den tause våren]]'' av [[Rachel Carson]] fra 1962 hadde stor innflytelse på hvordan insektmidler (som DDT) miljøvirkninger på miljøet ble oppfattet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032701068|tittel=Den tause våren|etternavn=Carson|fornavn=Rachel|etternavn2=Elster|fornavn2=Torolf|dato=1963|utgiver=Tiden|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
⚫
DDT ble først syntetisert i 1874, men stoffets effekt som [[pesticid|insektdrepende middel]] ble oppdaget av den sveitsiske kjemikeren [[Paul Hermann Müller]] i 1939. DDT ble brukt under slutten av [[andre verdenskrig]] for å forhindre utbrudd av [[malaria]] og [[flekktyfus|tyfus]]. For denne oppdagelsen ble Müller tildelt [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin|Nobelprisen i medisin]] i 1948.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1948/muller-bio.html|tittel=Paul Müller - Biographical|besøksdato=2017-10-03|verk=www.nobelprize.org}}</ref>


I [[etterkrigstiden|etterkrigsårene]] ble DDT lenge sett på som et vidundermiddel i mange sammenhenger. Stoffet ble brukt som insektdrepende middel ([[insekticid]]). Det førte til finere grønnsaker og frukt, fluefrie fjøs og hus. Midlene var billige, luktfrie, enkle å bruke og angivelig ufarlige.
⚫
DDT er ekstremt giftig for insekter, brytes svært sakte ned og har derfor stor evne til å akkumulere i næringskjeder gjennom [[biomagnifisering]]. Dette har ført til omfattende økologiske konsekvenser og er en av hovedårsakene til at stoffet ble forbudt i Norge i 1970. Boka ''[[Den tause våren]]'' av [[Rachel Carson]], utgitt i 1962, spilte en sentral rolle i å øke bevisstheten rundt miljøvirkningene av DDT og andre insektmidler.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032701068|tittel=Den tause våren|etternavn=Carson|fornavn=Rachel|etternavn2=Elster|fornavn2=Torolf|dato=1963|utgiver=Tiden|utgivelsessted=Oslo}}</ref>


I [[etterkrigstiden|etterkrigsårene]] ble DDT sett på som et vidundermiddel i mange sammenhenger. Det ble brukt som [[insekticid]] for å beskytte jordbruket, redusere insektplager i fjøs og hjem, og for å bekjempe sykdomsspredning. Stoffet ble beskrevet som billig, luktfritt og tilsynelatende ufarlig. For eksempel annonserte A/S Plantevern-Kjemi i 1947 i ''Bonde og Småbruker'': «Like revolusjonerende som atombomben er de nye ''Kverk'' DDT-preparatene». På lederplass forsvarte bladet indignert DDT mot kritikk fra andre medier.{{tr}}
I 1947 annonserte for eksempel A/S Plantevern-Kjemi optimistisk for sine varer i ''Bonde og Småbruker'': «Like revolusjonerende som atombomben er de nye ''Kverk'' DDT-preparatene». På redaksjonell plass forsvarte bladet indignert DDT-midlene mot kritikk i andre deler av pressa.{{tr}}


Etter hvert avdekket ny kunnskap skadevirkningene: Insektarter ble ikke utrydda, men motstandsdyktige mot DDT. Fugler som levde av insekter døde etter å ha fått i seg stoffet. DDT fulgte næringskjedene, og kunne føre til kreft hos mennesker.<ref>Olav Randen: (side 148, 149, 153, 185) ''Brøyte seg rydning : bureisingstid og bureisarliv'', [[Boksmia forlag|Boksmia]] ([[2002]]) ISBN 82-91871-13-2</ref> I store deler av Afrika brukes DDT fortsatt for å kontrollere [[malaria]] (som overføres via [[malariamygg|mygg]]), mest i form av innendørs spray.
Etter hvert avdekket forskning betydelige skadevirkninger: Mange insektarter utviklet resistens mot DDT, og rovfugler som spiste insekter døde etter å ha fått i seg stoffet. Gjennom [[biomagnifisering]] økte konsentrasjonen av DDT oppover i næringskjedene, og det ble knyttet til helseproblemer som kreft hos mennesker.<ref name="Randen1"/>


== Se også ==
Selv om DDT er forbudt i mange land, brukes det fortsatt i deler av Afrika som et tiltak for å kontrollere [[malaria]], spesielt gjennom innendørs sprøyting.
⚫
* [[Pesticid]]


==Se også==
== Referanser ==
⚫
<references/>
⚫
*[[Pesticid]]

==Referanser==

⚫
<references>
<ref name="Randen1">Olav Randen: (side 148, 149, 153, 185) ''Brøyte seg rydning : bureisingstid og bureisarliv'', [[Boksmia forlag|Boksmia]] ([[2002]]) ISBN 82-91871-13-2</ref>
</references>


{{stubb}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organiske forbindelser]]
[[Kategori:Organiske forbindelser]]
[[Kategori:Insektmidler]]
[[Kategori:Insektmidler]]

Siste sideversjon per 20. aug. 2025 kl. 15:24

DDT
Systematisk navn
1,1'-(2,2,2-Trichloroethane-1,1-diyl)bis(4-chlorobenzene)
Andre navn
diklor-difenyl-trikloretan
Identifikatorer
CAS-nummer50-29-3
SMILESClc1ccc(cc1)C(c2ccc(Cl)cc2)C(Cl)(Cl)Cl
Kjemiske egenskaper
FormelC14H9Cl5 
Molar masse354,48 g/mol
UtseendeFargeløst fast stoff
Tetthet990 kg/m3
Smeltepunkt108,5 °C
Kokepunkt260 °C
Løselighet25 μg/L (vann 25 °C)
Farer
HovedfarerGiftig og sannsynligvis karsinogenisk.
Flammepunkt72–77 °C
LD50135 mg/kg (mus oralt)

DDT (fork. for diklor-difenyl-trikloretan) er et fargeløst, smakløst og nesten luktfritt kjemisk stoff som ble mye brukt som insektdrepende middel i 1940-årene til 1960-årene, før det ble forbudt i de fleste land på grunn miljøskadelige effekter.

DDT ble først framstilt syntetisk i 1874 og stoffets effekt som insektdrepende middel ble oppdaget av den sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller i 1939. DDT ble tatt i bruk under slutten av andre verdenskrig for å hindre utbrudd av malaria og tyfus. Müller ble tildelt Nobelprisen i medisin for oppdagelsen i 1948.[1]

DDT er ekstremt giftig for insekter, brytes sakte ned, og har blitt forbudt i flere land – deriblant i Norge siden 1970. Boka Den tause våren av Rachel Carson fra 1962 hadde stor innflytelse på hvordan insektmidler (som DDT) miljøvirkninger på miljøet ble oppfattet.[2]

I etterkrigsårene ble DDT lenge sett på som et vidundermiddel i mange sammenhenger. Stoffet ble brukt som insektdrepende middel (insekticid). Det førte til finere grønnsaker og frukt, fluefrie fjøs og hus. Midlene var billige, luktfrie, enkle å bruke og angivelig ufarlige.

I 1947 annonserte for eksempel A/S Plantevern-Kjemi optimistisk for sine varer i Bonde og Småbruker: «Like revolusjonerende som atombomben er de nye Kverk DDT-preparatene». På redaksjonell plass forsvarte bladet indignert DDT-midlene mot kritikk i andre deler av pressa.[trenger referanse]

Etter hvert avdekket ny kunnskap skadevirkningene: Insektarter ble ikke utrydda, men motstandsdyktige mot DDT. Fugler som levde av insekter døde etter å ha fått i seg stoffet. DDT fulgte næringskjedene, og kunne føre til kreft hos mennesker.[3] I store deler av Afrika brukes DDT fortsatt for å kontrollere malaria (som overføres via mygg), mest i form av innendørs spray.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Paul Müller - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 3. oktober 2017. 
  2. ↑ Carson, Rachel; Elster, Torolf (1963). Den tause våren. Oslo: Tiden. 
  3. ↑ Olav Randen: (side 148, 149, 153, 185) Brøyte seg rydning : bureisingstid og bureisarliv, Boksmia (2002) ISBN 82-91871-13-2
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=DDT&oldid=671042»