Eberhard-Karls-Universität Tübingen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks universitet}} |
{{Infoboks universitet}} |
||
[[Fil:Tübingen Alte Aula BW 2015-04-27 15-48-31.jpg|thumb|250px|Den eldste universitetsbygningen]] |
[[Fil:Tübingen Alte Aula BW 2015-04-27 15-48-31.jpg|thumb|250px|Den eldste universitetsbygningen]] |
||
'''Eberhard-Karls-Universität''' i [[Tübingen]] ble grunnlagt i [[1477]] av hertug [[Eberhard I av Württemberg (hertug)|Eberhard av Württemberg]]. Universitetet |
'''Eberhard-Karls-Universität''' i [[Tübingen]] ble grunnlagt i [[1477]] av hertug [[Eberhard I av Württemberg (hertug)|Eberhard av Württemberg]]. Universitetet per 2007 har 22 000 studenter, 10 000 ansatte, 450 professorer og 2 000 vitenskapelige ansatte. |
||
== Historie == |
== Historie == |
||
Siste sideversjon per 12. aug. 2025 kl. 06:56
| Eberhard-Karls-Universität Tübingen |
|---|
Eberhard-Karls-Universität i Tübingen ble grunnlagt i 1477 av hertug Eberhard av Württemberg. Universitetet per 2007 har 22 000 studenter, 10 000 ansatte, 450 professorer og 2 000 vitenskapelige ansatte.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1477 grunnla hertug Eberhard universitetet i Tübingen med pavelig tillatelse og kalte 15 professorer til de fire klassiske fakulteter (teologi, juss, medisin og filosofi).[1]
Det første semesteret ble 308 studenter immatrikulert og berømte personligheter fra universitetets tidlige tider var: Johannes Vergenhans (eller Naukler), Johann Heynlin, Gabriel Biel, Konrad Summenhart, Heinrich Bebel, Martin Prenninger kalt Uranius, Johannes Reuchlin, Philipp Melanchthon og Johannes Stöffler.
Etter to års byggetid, i 1480, sto det eldste nåværende universitetsbygg ferdig, Bursen. Det var et internat for studenter, men hadde også et stort auditorium. I 1509 hadde Martin Plantsch og Georg Hartsesser, begge geistlige, opprettet Martinianum. Martinianum var et studentstipend for de mindre velhavende.
I 1535 ble reformasjonen innført på universitetet etter massivt trykk fra fyrstene. Tübingen ble en høyborg for den lutherske ortodoksi. Det evangeliske stift ble grunnlagt i 1536 som et stipendutdannelse for prestestand av hertugen. Johannes Kepler studerte ved Det evangeliske stift i perioden 1589–1594. I perioden 1790–1793 studerte Hölderlin, Hegel og Friedrich von Schelling samtidig i Det evangeliske stift.
Joseph Ratzinger, den senere pave Benedikt XVI, var professor ved universitetet fra 1966 til 1969.
Fakultetene[rediger | rediger kilde]
- (01) Evangelisch-theologische Fakultät
- (02) Katholisch-theologische Fakultät
- (03) Juristische Fakultät
- (04) Wirtschaftswissenschaftliche Fakultät
- (05) Medizinische Fakultät
- (07/10) Fakultät für Philosophie und Geschichte Fakultät
- (08) Fakultät für Sozial- und Verhaltenswissenschaften
- (09) Neuphilologische Fakultät
- (11) Fakultät für Kulturwissenschaften
- (12/13) Fakultät für Mathematik und Physik
- (14) Fakultät für Chemie und Pharmazie
- (15) Fakultät für Biologie
- (16) Geowissenschaftliche Fakultät
- (17) Fakultät für Informations- und Kognitionswissenschaften:
- Wilhelm-Schickard Institut für Informatik
- Psychologisches Institut
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Herzog Eberhard I. im Bart von Württemberg (1445-1496)». www.stadtlexikon-stuttgart.de. Besøkt 31. januar 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Walter Jens: Eine deutsche Universität. 500 Jahre Tübinger Gelehrtenrepublik, München : Kindler, 1977
- Tubingensia: Impulse zur Stadt- und Universitätsgeschichte. Festschrift für Wilfried Setzler zum 65. Geburtstag. Herausgegeben von Sönke Lorenz und Volker [Karl] Schäfer. Ostfildern: Jan Thorbecke Verlag, 2008 (Tübinger Bausteine zur Landesgeschichte).
Kilder[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata