Ringerikes Museum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks museum
[[Fil:Ringerikes museum på Ringerike.JPG|thumb|right|'''Ringerikes Museum''' har tilhold i [[Norderhov gamle prestegård]]]]
| navn = <big>Ringerikes Museum</big><br /><small>– inngår i [[Buskerudmuseene]]</small>
[[Fil:Norderhov gamle prestegård 2017-05-02 13.35.06.jpg|miniatyr|Både Norderhov gamle prestegård og Munkestua disponeres av museet]]
| logo =
'''Ringerikes Museum''' er distriktsmuseum for [[Ringeriksregionen]], som omfatter nåværende [[Ringerike|Ringerike kommune]] og [[Hole|Hole kommune]] i [[Buskerud]]. Museet ligger på [[Norderhov gamle prestegård]] i tidligere [[Norderhov]] kommune, like sør for [[Hønefoss]] og tvers over den gamle hovedveien som gikk forbi [[Norderhov kirke]].
| bilde = Ringerikes museum på Ringerike.JPG
| bildetekst = – [[Norderhov gamle prestegård]] –
| sted = [[Norderhovsbakken|Norderhovsbakken 8–10]], 3512 [[Hønefoss]]
| arkitekt =
| etablert = [[1. september]] [[1923]]
| åpnet =
| museumstype = Distriktsmuseum for [[Hole]] og [[Ringerike]]
| direktør =
| hjemmeside =
| posisjonskart = Buskerud
| breddegrad = 60.131871
| lengdegrad = 10.2684661
}}
'''Ringerikes Museum''' er distriktsmuseum for [[Ringeriksregionen]], som omfatter de nåværende kommunene [[Ringerike]] og [[Hole]] i [[Buskerud|Buskerud fylkeskommune]]. Bygningene og samlingene eies av Stiftelsen Ringerikes Museum (etablert i 1998), mens [[Stiftelsen Buskerudmuseene]] nå står for driften.


Museet har tilhold i [[Norderhov gamle prestegård]], vis-à-vis [[Norderhov kirke]] fra [[middelalderen]]. Stedet ligger like sør for [[Hønefoss]], i tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]]. Området rundt kirken og prestegården var i tidligere tider et maktsentrum på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]].
Ringerikes Museum inngår i [[Buskerudmuseet]], som er en konsolidert museumstiftelse bestående av 13 avdelinger med til sammen 19 besøkssteder spredd ut over hele gamle [[Buskerud|Buskerud fylkeskommune]].


Ifølge museets ''Forhandlingsprotokoll I 1923–1963'' ble lovene vedtatt lørdag [[1. september]] [[1923]]. Initiativtaker til etableringen av museet var bestyrer (1919–1924, [[rektor]] 1924–1937<ref name="Tank (1949)"/>) ved Ringerike Høiere Skole (nå synonym med [[Ringerike videregående skole]]) i Hønefoss, Hans Jacob Hammer (1873–1940),<ref name="Tank (1949)"/> og det konstituerende møtet fant sted ved Hønefoss Håndverkerforenings lokaler samme dag som lovene ble vedtatt og museets første styre og råd ble valgt.<ref name="Johannessen (2022)"/>
Ringerikes Museet har tilhold i den gamle prestegården på stedet, og er blant annet kjent for ''Moeminnet'', minnesamlingen etter dikterpresten [[Jørgen Moe]], ''Svenskestua'', der [[Anna Colbjørnsdatter]] ifølge sagnet lurte svenskene under [[slaget på Norderhov]] i [[1716]], og ''Ikonsamlingen'', som er en av de mest betydningsfulle i [[Norge]] utenfor [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] og rommer ikoner tilbake til [[1400-tallet]]. Ikonene, som er av russisk og sørøsteuropeisk opprinnelse, ble i sin tid donert museet av kunstneren [[Hans Ødegaard]] ([[1876]]&ndash;[[1943]]) fra [[Sokna]].

Ringerikes Museum inngår i [[Buskerudmuseet]], som er en konsolidert museumstiftelse bestående av 13 avdelinger med til sammen 19 besøkssteder spredd ut over hele Buskerud fylkeskommune.

[[Fil:Norderhov gamle prestegård 2017-05-02 13.35.06.jpg|miniatyr|venstre|Både [[Norderhov gamle prestegård]] og [[Munkestua]] inngår i samlingen til museet.]]
Ringerikes Museum overtok offisielt den gamle prestegården ved Norderhov kirke den [[2. april]] [[1960]],<ref name="Johannessen (2022)"/> hvoretter den ble istandgjort og offisielt åpnet som museum for publikum den [[8. mai]] [[1961]].<ref name="Johannessen (2022)"/>

Ringerikes Museum er blant annet kjent for ''Moeminnet'', minnesamlingen etter dikterpresten [[Jørgen Moe]], ''Svenskestua'', der [[Anna Colbjørnsdatter]] ifølge sagnet lurte svenskene under [[slaget på Norderhov]] i [[1716]], og ''Ikonsamlingen'', som er en av de mest betydningsfulle i [[Norge]] utenfor [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] og rommer ikoner tilbake til [[1400-tallet]].<ref name="RM (2021)"/> Ikonene, som er av russisk og sørøsteuropeisk opprinnelse, ble i sin tid donert museet av kunstneren [[Hans Ødegaard]] ([[1876]]&ndash;[[1943]]) fra [[Sokna]].<ref name="RM (2021)"/>


Sammen med museet finner man også [[Buskerud fylkesfotoarkiv]] og [[Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2|Hjemmestyrkemuseet]] som viser [[Milorg]]s virksomhet i distriktet under [[andre verdenskrig]]. Fylkesfotoarkivet har sine kontorer i 2. etasje, der man også finner utstillingen til Hjemmestyrkemuseet.
Sammen med museet finner man også [[Buskerud fylkesfotoarkiv]] og [[Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2|Hjemmestyrkemuseet]] som viser [[Milorg]]s virksomhet i distriktet under [[andre verdenskrig]]. Fylkesfotoarkivet har sine kontorer i 2. etasje, der man også finner utstillingen til Hjemmestyrkemuseet.


== Fotogalleri ==
Stiftelsen Ringerikes Museum eier bygningene og samlingene, mens Stiftelsen [[Hringariki]] står for driften av museet.
<gallery>
Ringerike Museum, Ringerike, 2021 (11).jpg|Svenskestua
Ringerike Museum, Ringerike, 2021 (Ikonsamlingen) (2).jpg|Ikonsamlingen
Ringerike Museum, Ringerike, 2021 (brev, Asbjørnsen og Moes samlinger).jpg|Moe-minnet
Ringerike Museum, Ringerike, 2021 (trekkspill).jpg|[[Hønefoss trekkspillmuseum]]
Ringerike Museum, Ringerike, 2021 (våpensamling WW2).jpg|[[Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2]]
</gallery>


== Se også ==
== Se også ==
Linje 15: Linje 43:
* [[Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2]]
* [[Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2]]
* [[Hringariki Kulturminnepark]]
* [[Hringariki Kulturminnepark]]
* [[Hønefoss trekkspillmuseum]]
* [[Norderhov gamle prestegård]]
* [[Norderhov gamle prestegård]]
* [[Riddergården]]
* [[Riddergården]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Johannessen (2022)">{{Kilde artikkel|forfatter=Johannessen, Preben L.|tittel=Den første protokoll|publikasjon=Heftet Ringerike|utgivelsesår=2022|bind=2022|nummer='''94'''|side=160|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/2022_heftet.pdf|besøksdato=2025-06-04}}</ref>

<ref name="RM (2021)">{{Kilde www|forfatter=Serck-Hanssen, Caroline|tittel=Ringerikes Museums ikonsamling|url=https://digitaltmuseum.no/0211811361229/ringerikes-museums-ikonsamling|verk=Ringerikes Museum|utgiver=DigitalMuseum (DM)|dato=2021-11-10|besøksdato=2025-06-04}}</ref>

<ref name="Tank (1949)">{{Kilde artikkel|forfatter=Tank, Roar|tittel=Rektor Hans Jacob Hammer|publikasjon=Heftet Ringerike|utgivelsesår=1949|bind=1949-50|nummer='''22'''|side=16|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1949_heftet.pdf|besøksdato=2025-06-04}}</ref>
</references>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 27: Linje 65:
[[Kategori:Ringerikes historie]]
[[Kategori:Ringerikes historie]]
[[Kategori:Kultur i Ringerike]]
[[Kategori:Kultur i Ringerike]]
[[Kategori:Etableringer i 1923]]
[[Kategori:Museer etablert i 1923]]
[[Kategori:Museer etablert i 1920-årene]]
[[Kategori:Norderhov]]

Siste sideversjon per 12. aug. 2025 kl. 06:38

Ringerikes Museum
– inngår i Buskerudmuseene
Norderhov gamle prestegård
StedNorderhovsbakken 8–10, 3512 Hønefoss
TypeDistriktsmuseum for Hole og Ringerike
Kart

Ringerikes Museum er distriktsmuseum for Ringeriksregionen, som omfatter de nåværende kommunene Ringerike og Hole i Buskerud fylkeskommune. Bygningene og samlingene eies av Stiftelsen Ringerikes Museum (etablert i 1998), mens Stiftelsen Buskerudmuseene nå står for driften.

Museet har tilhold i Norderhov gamle prestegård, vis-à-vis Norderhov kirke fra middelalderen. Stedet ligger like sør for Hønefoss, i tidligere Norderhov herredskommune. Området rundt kirken og prestegården var i tidligere tider et maktsentrum på Ringerike.

Ifølge museets Forhandlingsprotokoll I 1923–1963 ble lovene vedtatt lørdag 1. september 1923. Initiativtaker til etableringen av museet var bestyrer (1919–1924, rektor 1924–1937[1]) ved Ringerike Høiere Skole (nå synonym med Ringerike videregående skole) i Hønefoss, Hans Jacob Hammer (1873–1940),[1] og det konstituerende møtet fant sted ved Hønefoss Håndverkerforenings lokaler samme dag som lovene ble vedtatt og museets første styre og råd ble valgt.[2]

Ringerikes Museum inngår nå i Buskerudmuseet, som er en konsolidert museumstiftelse bestående av 13 avdelinger med til sammen 19 besøkssteder spredd ut over hele Buskerud fylkeskommune.

Både Norderhov gamle prestegård og Munkestua inngår i samlingen til museet.

Ringerikes Museum overtok offisielt den gamle prestegården ved Norderhov kirke den 2. april 1960,[2] hvoretter den ble istandgjort og offisielt åpnet som museum for publikum den 8. mai 1961.[2]

Ringerikes Museum er blant annet kjent for Moeminnet, minnesamlingen etter dikterpresten Jørgen Moe, Svenskestua, der Anna Colbjørnsdatter ifølge sagnet lurte svenskene under slaget på Norderhov i 1716, og Ikonsamlingen, som er en av de mest betydningsfulle i Norge utenfor Nasjonalgalleriet og rommer ikoner tilbake til 1400-tallet.[3] Ikonene, som er av russisk og sørøsteuropeisk opprinnelse, ble i sin tid donert museet av kunstneren Hans Ødegaard (18761943) fra Sokna.[3]

Sammen med museet finner man også Buskerud fylkesfotoarkiv og Hjemmestyrkemuseet som viser Milorgs virksomhet i distriktet under andre verdenskrig. Fylkesfotoarkivet har sine kontorer i 2. etasje, der man også finner utstillingen til Hjemmestyrkemuseet.

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Tank, Roar (1949). «Rektor Hans Jacob Hammer» (PDF). Heftet Ringerike. 1949-50 (22): 16. Besøkt 4. juni 2025. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Johannessen, Preben L. (2022). «Den første protokoll» (PDF). Heftet Ringerike. 2022 (94): 160. Besøkt 4. juni 2025. 
  3. 3,0 3,1 Serck-Hanssen, Caroline (10. november 2021). «Ringerikes Museums ikonsamling». Ringerikes Museum. DigitalMuseum (DM). Besøkt 4. juni 2025. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata