Orkdal vidaregåande skole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks skoler
{{Infoboks skoler
| navn = Orkdal vidaregåande skole
| navn = Orkdal vidaregåande skole
| bilde =
| motto = Gå god inn – gå betre ut!
| motto = Gå god inn – gå betre ut!
| grunnlagt = [[1923]]
| grunnlagt = 1923
| type = [[Videregående skole]]
| type = [[Videregående skole]]
| fylke = [[Trøndelag]]
| fylke = [[Trøndelag]]
| kommune = [[Orkland]]
| kommune = [[Orkland]]
| by =
| tettsted = [[Orkanger]]
| tettsted = [[Orkanger]]
| bydel =
| adresse = Follo, 7300 Orkanger
| adresse = Follo, 7300 Orkanger
| rektor = Øyvind Togstad
| rektor = Øyvind Togstad
| klasser =
| elever = 509
| elever = 509
| ansatte =
| data_fra = 2012
| data_fra = 2012
| url=http://www.orkdal.vgs.no |
| url = http://www.orkdal.vgs.no
}}
}}
'''Orkdal vidaregåande skole''', Follo, er en videregående skole i [[Orkland]] kommune, i [[Trøndelag]] fylke. Skolen ble etablert i [[1923]] som [[landsgymnas]].
'''Orkdal vidaregåande skole''', Follo, er en videregående skole i [[Orkland]] kommune, i [[Trøndelag]] fylke. Skolen ble etablert i 1923 som [[landsgymnas]].


Orkdal vgs. ligger sør for [[Orkanger]] sentrum, og ligger idag på stedet der Follo gård lå. Skolen kalles på folkemunne bare «Follo», ofte skrevet «Phollo» av russen.
Orkdal vgs. ligger sør for [[Orkanger]] sentrum, og ligger idag på stedet der Follo gård lå. Skolen kalles på folkemunne bare «Follo», ofte skrevet «Phollo» av russen.


== Skolens historie==
== Skolens historie ==
[[Fil:Follostabur.jpg|thumb|left|Stabburet fra garden Follo er bevart, og har ofte vært brukt som skolens «varemerke».]]
[[Fil:Follostabur.jpg|miniatyr|venstre|Stabburet fra garden Follo er bevart, og har ofte vært brukt som skolens «varemerke».]]
Orkdal Landsgymnas ble etablert i [[1923]], etter at [[Orkdal]] herredsstyre samme år hadde vedtatt å kjøpe Follo gård til skoleformål. Skolen ligger fremdeles på samme sted, og noen av de gamle gardsbygningene er bevart. Hovedbygget på Orkdal vidaregåande skole var [[sorenskriver]]bolig på Follo fra ca. 1695 og ble ombygget til [[sveitserstil]] midt på 1880-tallet. Det er det eldste skolebygget som er i bruk i Sør-Trøndelag. Bygningen inneholder nå administrasjon og bibliotek. Follos gamle stabbur finnes fremdeles på skoleområdet. Bevart er også D- og A-bygget, som nå rommer henholdsvis avdelingene for [[musikk, dans og drama]] og [[samfunnsfag og økonomi]].<ref>[http://www.orkdal.vgs.no/Om-oss/Historie/ orkdal.vgs.no] {{Wayback|url=http://www.orkdal.vgs.no/Om-oss/Historie/ |date=20110109165127 |df=iso }} (besøkt 2010.09.10)</ref>


Orkdal Landsgymnas ble etablert i 1923, etter at [[Orkdal]] herredsstyre samme år hadde vedtatt å kjøpe Follo gård til skoleformål. Skolen ligger fremdeles på samme sted, og noen av de gamle gardsbygningene er bevart. Hovedbygget på Orkdal vidaregåande skole var [[sorenskriver]]bolig på Follo fra ca. 1695 og ble ombygget til [[sveitserstil]] midt på 1880-tallet. Det er det eldste skolebygget som er i bruk i Sør-Trøndelag. Bygningen inneholder nå administrasjon og bibliotek. Follos gamle stabbur finnes fremdeles på skoleområdet. Bevart er også D- og A-bygget, som nå rommer henholdsvis avdelingene for [[musikk, dans og drama]] og [[samfunnsfag og økonomi]].<ref>[http://www.orkdal.vgs.no/Om-oss/Historie/ orkdal.vgs.no] {{Wayback|url=http://www.orkdal.vgs.no/Om-oss/Historie/|date=20110109165127|df=iso}} (besøkt 2010.09.10)</ref>
Skolens første rektor var [[Asbjørn Øverås]]. Det første elevkullet talte 31, hvorav 28 tok [[examen artium]] i [[1928]]. Av de første artianerne var 4 kvinnelige. Da Øverås i [[1938]] gikk over i en stilling som rektor ved [[Trondheim katedralskole]], hadde elevmassen vokst til 350. Skolen var da landets største landsgymnas.


Skolens første rektor var [[Asbjørn Øverås]]. Det første elevkullet talte 31, hvorav 28 tok [[examen artium]] i 1928. Av de første artianerne var 4 kvinnelige. Da Øverås i 1938 gikk over i en stilling som rektor ved [[Trondheim katedralskole]], hadde elevmassen vokst til 350. Skolen var da landets største landsgymnas.
Øverås ble etterfulgt av rektor [[Arne Salveson]]. Han ble i [[1942]] avsatt og sendt til [[Falstad fangeleir]] for å ha motarbeidet nazifiseringen av skolen. [[Nasjonal Samling|NS]]-laget ved skolen hadde da skrumpet fra 44 medlemmer i [[1940]] til 2 høsten [[1941]]. I Salvesons sted ble det innsatt en kommissarisk rektor, teolog og framhaldsskolelærer J. B. Strand. Landsgymnaset ble flyttet til Orkanger folkeskole og Follo overtatt som leirområde for [[Norge under andre verdenskrig|tyske soldater]]. Ved krigens slutt var 600 soldater innkvartert i skolebygningene.<ref>Fritjov Øverland: "Gildt å vera follotræl", i Gudleiv Forr og Helge Vold: ''Landsgymnaset'', Det norske samlaget, 2007, {{ISBN|978-82-521-7138-9}} (ss 149-151 og 163)</ref>


Øverås ble etterfulgt av rektor [[Arne Salveson]]. Han ble i 1942 avsatt og sendt til [[Falstad fangeleir]] for å ha motarbeidet nazifiseringen av skolen. [[Nasjonal Samling|NS]]-laget ved skolen hadde da skrumpet fra 44 medlemmer i 1940 til 2 høsten 1941. I Salvesons sted ble det innsatt en kommissarisk rektor, teolog og framhaldsskolelærer J. B. Strand. Landsgymnaset ble flyttet til Orkanger folkeskole og Follo overtatt som leirområde for [[Norge under andre verdenskrig|tyske soldater]]. Ved krigens slutt var 600 soldater innkvartert i skolebygningene.<ref>Fritjov Øverland: «Gildt å vera follotræl», i Gudleiv Forr og Helge Vold: ''Landsgymnaset'', Det norske samlaget, 2007, {{ISBN|978-82-521-7138-9}} (ss 149–151 og 163)</ref>
Salveson var tilbake som rektor straks etter frigjøringen i [[1945]]. Skolebygningene var nå ikke egnede for undervisning. Tildels var den gamle bygningsmassen nedslitt, tildels var det foretatt bygningsmessige endringer og tilbygg. Det var dessuten gravd løpegraver og oppført bunkere. Rektor Salveson klarte å få til et samarbeide med den tyske kommandanten Otto Stopat, som førte til at gymnaset med stor arbeidsinnsats og velvillig tilførsel av materiale fra tysk side kunne flytte tilbake til Follo høsten 1945.<ref>Jon Asphjell: «Skolen og bygda» i '' i Jon Asphjell og Birger Eftedal: ''Orkdal landsgymnas / Orkdal offentlege landsgymnas / Orkdal gymnas : 1923-1973'', Orkdal gymnas, 1973 (ss 12-13)</ref>


Salveson var tilbake som rektor straks etter frigjøringen i 1945. Skolebygningene var nå ikke egnede for undervisning. Tildels var den gamle bygningsmassen nedslitt, tildels var det foretatt bygningsmessige endringer og tilbygg. Det var dessuten gravd løpegraver og oppført bunkere. Rektor Salveson klarte å få til et samarbeide med den tyske kommandanten Otto Stopat, som førte til at gymnaset med stor arbeidsinnsats og velvillig tilførsel av materiale fra tysk side kunne flytte tilbake til Follo høsten 1945.<ref>Jon Asphjell: «Skolen og bygda» i '' i Jon Asphjell og Birger Eftedal: ''Orkdal landsgymnas / Orkdal offentlege landsgymnas / Orkdal gymnas : 1923–1973'', Orkdal gymnas, 1973 (ss 12–13)</ref>
I [[1946]] ble Salveson etterfulgt av [[Trygve Ræder]] som var rektor fram til [[1968]]. Senere har Torgeir Slåstad, Kjell Viken, Finn Sæther, Steinar Høynes og Kristoffer Uppheim vært rektorer.


I 1946 ble Salveson etterfulgt av [[Trygve Ræder]] som var rektor fram til 1968. Senere har Torgeir Slåstad, Kjell Viken, Finn Sæther, Steinar Høynes og Kristoffer Uppheim vært rektorer.
I [[1936]] hadde man store planer for å bygge ut Follo. Det skulle blant annet bygges et utendørs svømmebasseng i sørenden av skoleområdet. Det ble det ikke noe av.

I 1936 hadde man store planer for å bygge ut Follo. Det skulle blant annet bygges et utendørs svømmebasseng i sørenden av skoleområdet. Det ble det ikke noe av.


Orkdal vidaregåande skole og [[Meldal videregående skole]] har i lang tid hatt et tett samarbeid for å ivareta og utvikle studietilbudet i regionen.
Orkdal vidaregåande skole og [[Meldal videregående skole]] har i lang tid hatt et tett samarbeid for å ivareta og utvikle studietilbudet i regionen.


== Skolens framtid==
== Skolens framtid ==
Skolens framtid er lenge blitt diskutert på lokalpolitisk nivå. Det er flere ganger lagt fram forslag om å flytte hele skolen til Orkanger sentrum der fasiliteter allerede ligger med treningssenter, idrettshall, utendørs idrettsanlegg og flere fotballbaner i Idrettsparken, deriblant en oppvarmet [[kunstgress]]bane.
Skolens framtid er lenge blitt diskutert på lokalpolitisk nivå. Det er flere ganger lagt fram forslag om å flytte hele skolen til Orkanger sentrum der fasiliteter allerede ligger med treningssenter, idrettshall, utendørs idrettsanlegg og flere fotballbaner i Idrettsparken, deriblant en oppvarmet [[kunstgress]]bane.


Disse planene er til nå sett på som uaktuelle, og man ser i stedet på mulighetene for å rehabilitere skolen der den ligger i dag.
Disse planene er til nå sett på som uaktuelle, og man ser i stedet på mulighetene for å rehabilitere skolen der den ligger i dag.


== Kunstfrossen skøytebane==
== Kunstfrossen skøytebane ==
Idrettslagene i [[Orkland]] samarbeider med Orkdal vidaregåande skole om å lage en bane som kan tjene idretten i hele regionen med islek for barn i nærområdet og idrettslinja ved Follo. Banen er planlagt i samarbeid med skøytekretsen i Sør-Trøndelag og er allerede teknisk godkjent av [[departement]]et.
Idrettslagene i [[Orkland]] samarbeider med Orkdal vidaregåande skole om å lage en bane som kan tjene idretten i hele regionen med islek for barn i nærområdet og idrettslinja ved Follo. Banen er planlagt i samarbeid med skøytekretsen i Sør-Trøndelag og er allerede teknisk godkjent av [[departement]]et.

Ismaskineriet trekker varme ut av banen for å lage is og leverer 25 graders varme.
Ismaskineriet trekker varme ut av banen for å lage is og leverer 25 graders varme.


==Utdanningsprogrammer==
== Utdanningsprogrammer ==
Orkdal vidaregåande skole tilbyr disse utdanningsprogrammene:
Orkdal vidaregåande skole tilbyr disse utdanningsprogrammene:

* [[Studiespesialisering]]
* [[Studiespesialisering]]
* [[Musikk, dans og drama]]
* [[Musikk, dans og drama]]
Linje 70: Linje 68:
<references/>
<references/>


==Litteratur==
== Litteratur ==
*Trygve Ræder, Anton Gerhard Nødtvedt, Birger Eftedal og Ottar Nygaard (red.): ''Orkdal offentlege landsgymnas gjennom 25 år''. Orkdal 1948.
* Trygve Ræder, Anton Gerhard Nødtvedt, Birger Eftedal og Ottar Nygaard (red.): ''Orkdal offentlege landsgymnas gjennom 25 år''. Orkdal 1948.
*Jon Asphjell, Birger Eftedal (red.): ''Orkdal landsgymnas, Orkdal offentlege landsgymnas, Orkdal gymnas 1923-1973''. Orkdal 1973.
* Jon Asphjell, Birger Eftedal (red.): ''Orkdal landsgymnas, Orkdal offentlege landsgymnas, Orkdal gymnas 1923–1973''. Orkdal 1973.
*{{ Kilde bok | redaktør= Audun Eftedal|utgivelsesår = 1998 | tittel = 75 år på Follo | sted=Orkdal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300106 | side = }}
* {{Kilde bok|redaktør=Audun Eftedal|utgivelsesår=1998|tittel=75 år på Follo|sted=Orkdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300106}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Siste sideversjon per 30. jul. 2025 kl. 20:43

Orkdal vidaregåande skole
MottoGå god inn – gå betre ut!
TypeVideregående skole
Grunnlagt1923
Region/fylkeTrøndelag
KommuneOrkland
StedOrkanger
AdresseFollo, 7300 Orkanger
RektorØyvind Togstad
Elever509
Nettstedhttp://www.orkdal.vgs.no
Beliggenhet

Orkdal vidaregåande skole, Follo, er en videregående skole i Orkland kommune, i Trøndelag fylke. Skolen ble etablert i 1923 som landsgymnas.

Orkdal vgs. ligger sør for Orkanger sentrum, og ligger idag på stedet der Follo gård lå. Skolen kalles på folkemunne bare «Follo», ofte skrevet «Phollo» av russen.

Skolens historie[rediger | rediger kilde]

Stabburet fra garden Follo er bevart, og har ofte vært brukt som skolens «varemerke».

Orkdal Landsgymnas ble etablert i 1923, etter at Orkdal herredsstyre samme år hadde vedtatt å kjøpe Follo gård til skoleformål. Skolen ligger fremdeles på samme sted, og noen av de gamle gardsbygningene er bevart. Hovedbygget på Orkdal vidaregåande skole var sorenskriverbolig på Follo fra ca. 1695 og ble ombygget til sveitserstil midt på 1880-tallet. Det er det eldste skolebygget som er i bruk i Sør-Trøndelag. Bygningen inneholder nå administrasjon og bibliotek. Follos gamle stabbur finnes fremdeles på skoleområdet. Bevart er også D- og A-bygget, som nå rommer henholdsvis avdelingene for musikk, dans og drama og samfunnsfag og økonomi.[1]

Skolens første rektor var Asbjørn Øverås. Det første elevkullet talte 31, hvorav 28 tok examen artium i 1928. Av de første artianerne var 4 kvinnelige. Da Øverås i 1938 gikk over i en stilling som rektor ved Trondheim katedralskole, hadde elevmassen vokst til 350. Skolen var da landets største landsgymnas.

Øverås ble etterfulgt av rektor Arne Salveson. Han ble i 1942 avsatt og sendt til Falstad fangeleir for å ha motarbeidet nazifiseringen av skolen. NS-laget ved skolen hadde da skrumpet fra 44 medlemmer i 1940 til 2 høsten 1941. I Salvesons sted ble det innsatt en kommissarisk rektor, teolog og framhaldsskolelærer J. B. Strand. Landsgymnaset ble flyttet til Orkanger folkeskole og Follo overtatt som leirområde for tyske soldater. Ved krigens slutt var 600 soldater innkvartert i skolebygningene.[2]

Salveson var tilbake som rektor straks etter frigjøringen i 1945. Skolebygningene var nå ikke egnede for undervisning. Tildels var den gamle bygningsmassen nedslitt, tildels var det foretatt bygningsmessige endringer og tilbygg. Det var dessuten gravd løpegraver og oppført bunkere. Rektor Salveson klarte å få til et samarbeide med den tyske kommandanten Otto Stopat, som førte til at gymnaset med stor arbeidsinnsats og velvillig tilførsel av materiale fra tysk side kunne flytte tilbake til Follo høsten 1945.[3]

I 1946 ble Salveson etterfulgt av Trygve Ræder som var rektor fram til 1968. Senere har Torgeir Slåstad, Kjell Viken, Finn Sæther, Steinar Høynes og Kristoffer Uppheim vært rektorer.

I 1936 hadde man store planer for å bygge ut Follo. Det skulle blant annet bygges et utendørs svømmebasseng i sørenden av skoleområdet. Det ble det ikke noe av.

Orkdal vidaregåande skole og Meldal videregående skole har i lang tid hatt et tett samarbeid for å ivareta og utvikle studietilbudet i regionen.

Skolens framtid[rediger | rediger kilde]

Skolens framtid er lenge blitt diskutert på lokalpolitisk nivå. Det er flere ganger lagt fram forslag om å flytte hele skolen til Orkanger sentrum der fasiliteter allerede ligger med treningssenter, idrettshall, utendørs idrettsanlegg og flere fotballbaner i Idrettsparken, deriblant en oppvarmet kunstgressbane.

Disse planene er til nå sett på som uaktuelle, og man ser i stedet på mulighetene for å rehabilitere skolen der den ligger i dag.

Kunstfrossen skøytebane[rediger | rediger kilde]

Idrettslagene i Orkland samarbeider med Orkdal vidaregåande skole om å lage en bane som kan tjene idretten i hele regionen med islek for barn i nærområdet og idrettslinja ved Follo. Banen er planlagt i samarbeid med skøytekretsen i Sør-Trøndelag og er allerede teknisk godkjent av departementet.

Ismaskineriet trekker varme ut av banen for å lage is og leverer 25 graders varme.

Utdanningsprogrammer[rediger | rediger kilde]

Orkdal vidaregåande skole tilbyr disse utdanningsprogrammene:

Kjente elever[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. orkdal.vgs.no Arkivert 2011-01-09, hos Wayback Machine. (besøkt 2010.09.10)
  2. Fritjov Øverland: «Gildt å vera follotræl», i Gudleiv Forr og Helge Vold: Landsgymnaset, Det norske samlaget, 2007, ISBN 978-82-521-7138-9 (ss 149–151 og 163)
  3. Jon Asphjell: «Skolen og bygda» i i Jon Asphjell og Birger Eftedal: Orkdal landsgymnas / Orkdal offentlege landsgymnas / Orkdal gymnas : 1923–1973, Orkdal gymnas, 1973 (ss 12–13)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Trygve Ræder, Anton Gerhard Nødtvedt, Birger Eftedal og Ottar Nygaard (red.): Orkdal offentlege landsgymnas gjennom 25 år. Orkdal 1948.
  • Jon Asphjell, Birger Eftedal (red.): Orkdal landsgymnas, Orkdal offentlege landsgymnas, Orkdal gymnas 1923–1973. Orkdal 1973.
  • Audun Eftedal, red. (1998). 75 år på Follo. Orkdal. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata