H.N. Clausen: Forskjell mellom sideversjoner
m (https) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Henrik Nicolai Clausen''' ( |
'''Henrik Nicolai Clausen''' (1793–1877) var en [[Danmark|dansk]] [[teolog]] og [[politiker]]. |
||
Clausen ble teologisk kandidat i 1813 og var professor ved [[Københavns Universitet]] i tidsommet [[1822]]–[[1874|74]].{{tr}} Han var rektor ved universitetet i flere perioder. |
Clausen ble teologisk kandidat i 1813 og var professor ved [[Københavns Universitet]] i tidsommet [[1822]]–[[1874|74]].{{tr}} Han var rektor ved universitetet i flere perioder. |
||
Linje 32: | Linje 32: | ||
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/5/0059.html Clausen hos Salomonsen] |
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/5/0059.html Clausen hos Salomonsen] |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
{{Portal|Danmark}} |
|||
{{STANDARDSORTERING:Clausen, H.N.}} |
{{STANDARDSORTERING:Clausen, H.N.}} |
||
Linje 41: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]] |
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]] |
||
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]] |
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]] |
||
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]] |
Siste sideversjon per 28. jul. 2025 kl. 20:31
H.N. Clausen |
---|
Henrik Nicolai Clausen (1793–1877) var en dansk teolog og politiker.
Clausen ble teologisk kandidat i 1813 og var professor ved Københavns Universitet i tidsommet 1822–74.[trenger referanse] Han var rektor ved universitetet i flere perioder.
26. august 1825 sendte han ut Catholicismens og Protestantismens Kirkeforfatning, Lære og Ritus, noe som få uker senere utvirket N.F.S. Grundtvigs gjensvar, pamfletten Kirkens Gienmæle. H.N. Clausen anla injuriesak og vant. Dette medførte at Grundtvig ble satt under livsvarig politisensur. Imidlertid ble denne opphevet i 1837, og Grundtvig var så lettet at han satte seg ned og skrev diktet «Moders navn er en himmelsk lyd».[1]
H.N. Clausen var rasjonalist, men forsøkte å forene Schleiermachers følelsesbetonte trosbegrep med en kritisk holdning til den kirkelige tradisjon.[trenger referanse]
I 1848 var Clausen med på å fremme et forslag til en konstitusjonell fellesforfatning for Danmark og Slesvig og inntrådte samme år i Novemberministeriet som minister uten portefølje.
Politikeren[rediger | rediger kilde]
H.N. Clausen var medlem av Roskilde Stenderforsamling i 1840-1848. Han var flere ganger president for stenderforsamlingen.
I 1848 lyktes det ham ikke å bli valgt som Præstøkredsens representant i Den Grundlovgivende Rigsforsamling, men han ble utpekt som kongevalgt medlem av forsamlingen. Han ble valgt som visepresident for Rigsforsamlingen.
Fra november 1848 til juni 1851 var han minister uten portefølje.
I 1849-1853 var han folketingsmann for Helsingørkretsen.
Han var kortvarig medlem av Landstinget i juni-august 1854. Deretter var han fast medlem av landstinget fra desember 1854 til 1863.
Han satt i Rigsrådet fra det ble opprettet i 1855 og til det ble nedlagt i 1866.
Clausen var motstander både av eneveldet og av den alminnelige stemmerett. Han var tilhenger av danskhet, skandinavisme og forfatningsfrihet.