Etterretningstjenesteloven: Forskjell mellom sideversjoner
Loven som artikkelen omhandler, er opphevet etter lov 19 juni 2020 nr. 77, jf. res. 10 nov 2020 nr. 2296. Dette bør gjøres klart for leseren. |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 28. jan. 2026 kl. 07:26
| Etterretningstjenesteloven | |||
|---|---|---|---|
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Forsvarsdepartementet | ||
| Vedtatt | 19. februar 1998 | ||
| I kraft | 20. mars 1998 | ||
| Opphevet | 1. januar 2021 | ||
| Nettside | Lovdata | ||
Lov om Etterretningstjenesten, korttittel etterretningstjenesteloven, er en norsk lov vedtatt av Stortinget (Lagtinget) 19. februar 1998[1] og sanksjonert av Kongen i statsråd 20. mars 1998.
Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at Etterretningstjenesten kan bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser, og å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll av Etterretningstjenestens virksomhet.[2]
Det sentrale forarbeidet til loven er odelstingsproposisjon nr. 11 fra stortingssesjonen 1997–98.[3]
I juni 2020 vedtok Stortinget en ny etterretningstjenestelov, som blant annet gir hjemmel til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Behandlet i Lagtinget: 19.02.1998
- ↑ Lovens formålsparagraf
- ↑ Ot.prp. nr. 11 (1997–98)
- ↑ NTB (11. juni 2020). «Den nye e-loven er vedtatt i Stortinget». forsvaretsforum.no (på norsk).
