Vise

«Viser» omdirigeres hit. For den samiske kulturgjenstanden, se Viser (runebomme).

Vise blir i skandinaviske språk brukt om flere typer sanger. Bengt R. Jonsson, tidligere leder for Svenskt Visarkiv, definerer vise som « en strofisk dikt med strofisk melodi såväl litterärt som musikalisk oftast präglad av en viss enkelhet i stilen». Enkelte revyviser kan derimot oppfattes som «tungebrekkende» kompliserte og med intrikate strofeformer.

Antoine Watteaus romantiske maleri Kjærlighetssangen fra 1717.

Den svenske dikteren og visesangeren Carl Michael Bellman (1740–1795) regnes som en av Sveriges nasjonalskalder. Han har indirekte også betydd mye for norsk visekunst.

Den svenske visedikteren Birger Sjöberg (1885–1929) satte preg på den nordiske visetradisjonen på 1900-tallet med sine nyskapende, ofte litt krevende og ironiske viser.

De amerikanske vise- og protestsangerne Joan Baez og Bob Dylan (begge født i 1941) representerer de tidlige singer/songwriter-musikerne som fra 1960-tallet kombinerte folkemusikk, viser, pop og rock. Her synger de sammen under en borgerrettighetsmarsj i Washington i 1963.

Artisten og fjernsynsmannen Erik Bye (1926–2004) var en viktig visekunstner i Norge fra 1960-tallet og framover. (Foto: Ingar Bie, Redningsselskapet)

Teatermannen og visedikteren Jens Gunderssen (1912-1969) skrev flere viser og var med å starte Visens Venner i 1944.
Foto: Oslo, 1947

Den fransktalende Félix Leclerc (1914–1988) var en kanadisk dikter, låtskriver, aktivist og visesanger i den franske chanson-tradisjonen

Ordet vise har forandret innhold gjennom tiden. På 1800-tallet og utover mot 1950 var fremdeles vise et nedvurderende ord for noe som ikke var særlig verd. I 1799 sidestiller Hans Jacob Wille slagsbrødre, drukkenbolter og visekvedere. Ivar Aasen skiller i sangen Gagnløysa mellom «sanger» og «fusk og fillevisur». Først etter at Visens Venner hadde startet sin gjerning, ble viser et anstendig kulturuttrykk.

Viser kan være både lyriske og episke (fortellende). I det eldre visematerialet med skillingsviser, folkeviser og så videre, dominerer de episke visene.

Det engelske song, tyske Lied og franske chanson er alle mer omfattende enn vise og svarer bedre til det norske begrepet sang. Betegnelsen sang virker ofte mer høystemt og betoner samtidig det kollektive, for eksempel i arbeidersang eller fedrelandssang, mens viseteksten oftere uttrykker et «jeg».

Begrepet vise finnes bare i nordiske språk.

Etymologi

Ordet «vise» kommer fra det gammelnorske vísa som er avledet av vis i betydningen «måte å synge på».

Historikk og visetyper

Viser er i dag ofte korte, lettfattelige dikt sunget til enkle melodier, men kunne tidligere, for eksempel i middelalderen, være lange, fortellende eller lyriske dikt eller skaldekvad som ofte skulle synges til dans. Folkevisene og middelalderballadene er en del av denne tradisjonen. Det samme gjelder den tyske minnesangen og franske trubadurdiktningen.

Mange viser har blitt svært populære i sin samtid, blant annet skillingsviser på 1800-tallet og revyvisene fram mot 1960-tallet. Med radioen kom det en ny visebølge i Norge fra 1940-tallet. Også det internasjonale ungdomsopprøret og protestsangene på 1960-tallet førte til flere viser med tydelig tekstinnhold og enkle melodier, ikke sjelden med flytende overganger til folkemusikk, popballader og barnesanger. De kristne visene har utspring både i katolske middelalderballader, salmer og internasjonal popmusikk. Norsk visekunst var opprinnelig en del av den tradisjonelle folkemusikken med lokale og regionale varianter, men har seinere blitt sterkt påvirket av både svenske forbilder og irske og engelske musikktradisjoner.

Visene kan framføres a cappella, det vil si kun med sang, men teksten kan også akkompagneres av instrumenter, gjerne akustiske strengeinstrumenter som lutt og gitar, piano eller for eksempel fløyte eller munnspill. Uttrykket er ofte lavmælt.

Visetyper

Ordet vise forekommer med mange ulike forstavelser som viser til innhold, funksjon eller bruksområde og gjenspeiler forskjellige tradisjoner og kulturområder:

• Folkevise
• Dansevise
• Kjempevise
• Trollviser
• Ridderviser
• Vagantviser
• Nidviser, smedeviser og spotteviser
• Skjemtevise
• Skillingsviser
• Sjømannsviser
• Emigrantviser
• Arbeidsviser
• Gateviser
• Rallarviser
• Drikkeviser
• Kjærlighetsviser
• Bryllupssanger
• Kjøgemesterviser
• Revyviser
• Protestviser
• Voggeviser
• Historisk viser
• Naturmytiske viser]

Visekunst i forskjellige land

Det en vanligvis kaller viser i Norge, er i snever forstand en skandinavisk eller nordisk musikksjanger. Den folkelige vise- eller balladekunsten finnes imidlertid i de fleste land i en mengde musikalske og tekstmessige stiler, sjangre og tradisjoner. Visene i Vesten spenner fra gamle folkeviser, salmer, populære skillingsviser, voggesanger og enkle barnesanger til kabaretslagere og revyviser, arbeider- og kampsanger, protestviser og popballader der teksten og sangen og det enkle og nære uttrykket er det viktigste.

Nordiske viser

I Norden har tradisjonelt Sverige stått særlig sterkt med stilskapende visekunstnere og store fortellere som Carl Michael Bellman på 1700-tallet og Birger Sjöberg og Evert Taube på 1900-tallet. Disse inngår som en del av grunnstammen i den svenske allsangtradisjonen. Den nye visebølgen i Norden kom tidlig på 1960-tallet med en rekke populære artister som sang egne viser, tonsatte dikt eller oversatt materiale. Dette gjaldt blant annet de svenske visetalentene Olle Adolphson, Cornelis Vreeswijk og Fred Åkerström. I Norge stod Alf Prøysen i en særstilling som visekunstner. Alf Cranner og Åse Kleveland kom som fornyere av visesangen i Norge, før en yngre generasjon, med Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Hege Tunaal, Ole Paus, Øystein Sunde, Kari Svendsen, Finn Kalvik med fler, ble stående som representanter for den såkalte visebølgen i Norge i årene omkring 1970.

Beslektede sjangre i andre land

Franske chansons

Den franske visetradisjonen, de såkalte chansons, har sitt utspring i kabaretviser og den urbane populærmusikken. Denne tradisjonen omfatter sanger med poetisk og fortellende tekst framført med et enkelt musikkakompagnement. Disse «visene» kan være både lavmælt og enkel, men også voldsom og patosfylt, har stått sterkt både i Frankrike og andre land på kontinentet med berømte chansonniers som Georges Brassens, Jacques Brel, Edith Piaf og en mengde andre. Også franskspråklig visesang fra Canada blomstret opp i 1960- og 1970-åra og fikk et stort publikum internasjonalt, blant annet med chansonkunstneren Felix Leclerc.

Tyske lieder

Lied er en betegnelse som på norsk dekker den tyske kunstvisetradisjonen. I motsetning til for eksempel den svenske visetradisjonen som legger mere vekt på det lyriske, er den tyske, klassiske liedertradisjonen særlig konsentrert om musikken, ofte av etablerte komponister til tekster med et enkelt folkelig preg. Men også her har variasjonene vært store. På 1960-tallet tok den østtyske dikteren og sangeren Wolf Biermann betegnelsen Liedermacher («visemaker») etter mønster av dramatikeren Bertolt Brecht som omtalte seg selv som Stückeschreiber («stykkeskriver»). Ellers omfatter den moderne tyske visetradisjonen både historiefortellere som Gerhard Schöne, Reinhard Mey og Manfred Maurenbrecher, lyriske toneformidlere som Hans-Eckardt Wenzel og Barbara Thalheim, samfunnskritiske, politiske visesangerne som Wolf Biermann, Franz Josef Degenhardt, Hannes Wader, Konstantin Wecker og Bettina Wegner og tyske chansonniers.

Anglo-amerikanske singer/songwritere

I USA, Canada og etterhvert Storbritannia gjorde visekunsten seg særlig bemerket gjennom den politiske protestbevegelsen og singer/songwriter-stilen som fra 1960-tallet kombinerte viser, folkemusikk, pop og rock i iørefallende låter med tydelig tekst og enkel instrumentbruk.

Kjente visesangere, -diktere og -komponister

Visesangere kan i engelskspråklige land bli kalt singer/songwriter, i Sverige og Norge gjerne «trubadur», særlig for de som også lever et omflakkende liv, mens det franske ordet er chansonnier for den spesielle franske chansontradisjonen. I Tyskland brukes liedermacher og chansonnier om visediktere og sangere med egne tekster og liedersänger og chansonsänger om sangere. Ofte er det popartister som også framfører viseaktige slagere og ballader. Mange visesangere og «pub-musikere» opptrer også med band og innen andre musikksjangre. Personene i listene er i hovedsak ordnet kronologisk etter fødselsår.

Norske Nicolette (Karen Sofie Hansen, 1879–1950) Arne Svendsen (1884–1958) Aslak Brekke (1901–1978) Rudolf Nilsen (1901–1929) Erling Zetterstrøm (1904–1975) og Einar Kristoffersen (1900–1965), (Zetterstrøm og Kristoffersen) Julius Hougen (1906–1993) Jakob Sande (1906–1967) Geirr Tveitt (1908–1981), komponist Otto Nielsen (1909–1982) Hartvig Kiran (1911–1978), visedikter, komponist m.m. Jens Gunderssen (1912–1969) Yukon Gjelseth (1912–1990) Kåre Siem (1914–1986) Alf Prøysen (1914–1970) Vidar Sandbeck (1918–2005) Kurt Foss (1925–1991) og Reidar Bøe (1925–1969) (Radiofantomene) Erik Bye (1926–2004) Odd Børretzen (1926–2012) Birgitte Grimstad (1935–) Alf Cranner (1936–2020) Ivar Simastuen (1936–2023) Trygve Hoff (1938–1987) Ivar Medaas (1938–2005) Teddy Nelson (1939–1992) Jack Berntsen (1940-2010) Tone Ringen (1946–) Sverre Kjelsberg (1946–2016) Jan Engervik (1946–) Elias Akselsen (1947–) Øystein Sunde (1947–) Ole Paus (1947–2023) Finn Kalvik (1947–) Jon Arne Corell (1947–) Johannes Kleppevik (1947–2001) Stein Ove Berg (1948–2002) Hege Tunaal (1948–) K.M. Myrland (1948–2021) Åge Aleksandersen (1949–) Lars Klevstrand (1949–) Terje Formoe (1949–) Åse Kleveland (1949–) Stanley Jacobsen (1949–) Jørn Simen Øverli (1950–) Halvdan Sivertsen (1950–) Kirsten Bråten Berg (1950–) Lillebjørn Nilsen (1950–2024) Eivind (1950–) og Ivar Bøksle (1947–), tolkere av sørlandsviser Morten Bing (1950–) Kari Svendsen (1950–) Jan Eggum (1951–) Tove Karoline Knutsen (1951–) Louis Jacoby (1952–) Atle Hansen (1954–) Kristin Solli Schøien (1954–) Tor Karseth (1956–) Lars Martin Myhre (1956–2024) Kari Bremnes (1958–) Guren Hagen (1959–) Kenneth Sivertsen (1961–2006) Lars Lillo-Stenberg (1962–), sanger, låtskriver Lars Bremnes (1964–) Frode Mikaelsen (1969–) Odd Nordstoga (1972–) Frank Tønnesen (1972–) Herborg Kråkevik (1973–) Tobben & Ero, viseduo fra 1970-tallet Ryfylke Visegruppe Nordnorsk Visegruppe Joachim Nielsen Svenske Carl Michael Bellman (1740–1795) Elias Sehlstedt (1808–1874) Gunnar Wennerberg (1817–1901) Lina Sandell-Berg (1832–1903) Sven Scholander (1860–1936) Anna Norrie (1860–1957), operette- og visesanger Birger Sjöberg (1885–1929) Dan Andersson (1888–1920) Anna-Lisa Öst (Lapp-Lisa) (1889–1974) Evert Taube (1890–1976) Ernst Rolf (1891–1932), sanger, skuespiller og revykonge Karl Gerhard (1891–1964), revyartist og sangskaper Ruben Nilsson (1893–1971), visedikter Nils Ferlin (1898–1961) Karin Juel (1900–1976), visesanger og dikter Gunnar Turesson (1906–2001) Lasse Dahlquist (1910–1980) Povel Ramel (1922–2007), revyartist, komponist, forfatter og komiker Allan Edwall (1924–1997) Ulla Sjöblom (1927–1989), skuespiller og sanger Lars Forssell (1928–2007), forfatter og visedikter Beppe Wolgers (1928–1986) Alf Hambe (1931–2022) Barbro Hörberg (1932–1976) Olle Adolphson (1934–2004) Sven-Bertil Taube (1934–2022) Georg Riedel (1934–2024) Fred Åkerström (1937–1985) Monica Zetterlund (1937–2005) Barbara Helsingius (1937–2017), finlandssvensk Cornelis Vreeswijk (1937–1987) Bengt Sändh (1938–) Torgny Björk (1938–2021) Stefan Demert (1939–2018) Sid Jansson (1939–) Thorstein Bergman (1942–) Jeja Sundström (1943–) Margareta Abrahamsson Pierre Ström (1944–), trubadur Lasse Tennander (1945–) Ewert Ljusberg (1945–) Robert E. Haraldsen (1945–) Finn Zetterholm (1945–) Mikael Wiehe (1946–) Björn Afzelius (1947–1999) Göran Fristorp (1948–2024) Mikael Ramel (1949–) Freddie Wadling (1951–) Maria Lindström (1953–) Rikard Wolff (1958–2017), skuespiller og visesanger Stefan Sundström (1960–) Jack Vreeswijk (1964–2023) Billey Shamrock (1964–) Carl-Johan Vallgren (1964–) Lisa Nilsson (1970–) Björn Rosenström (1970–) Lisa Ekdahl (1971–) Sofia Karlsson (1975–) Stina Liman Danske Carl Alstrup (1877–1942) Ella Heiberg (1890–1965) Hans Hartvig Seedorff (1892–1986) Osvald Helmuth (1894–1966) Liva Weel (1897–1952) Erika Voigt (1898–1952) Lulu Ziegler (1903–1973) Mogens Davidsen (1915–1956) John Mogensen (1928–1977) Benny Andersen (1929–2018) Otto Brandenburg (1934–2007) Bjarne Liller (1935–1993) Cæsar (sanger) (1938–2000) Frits Helmuth (1931–2004) Bjarne Liller (1935–1993) Povl Dissing (1938–2022) Tyske, østerrikske Claire Waldoff (1884–1957) Lotte Lenya (1898–1981), østerriksk-amerikansk skuespiller og sanger Bertolt Brecht (1898–1956), tysk politisk dramatiker og poet Kurt Weill (1900–1950), tysk teaterkomponist Hanns Eisler (1898–1962), tysk komponist Ernst Busch (1900–1980) Marlene Dietrich (1901–1992) Lale Andersen (1905–1972), tysk sanger og skuespiller Gisela May (1924–) Hildegard Knef (1925–2002) Franz Josef Degenhardt (1931–), tysk dikter og folkesanger Wolf Biermann (1936–), tysk politisk visedikter og sanger Hannes Wader (1942–), tysk politisk visedikter, sanger og gitarist André F. Heller (1946–), østerriksk visesanger og filmskaper Wolfgang Ambros (1952–), østerriksk visesanger og rockemusiker Konstantin Wecker (1947–), tysk viseskaper Reinhard Mey (1942–), tysk visekunstner Bettina Wegner (1947–), tysk lyriker og visekunstner Barbara Thalheim (1948–), tysk dikter og visemaker Ute Lemper (1963–) Gerhard Schöne (1952–), tysk visemaker Manfred Maurenbrecher (1950–), tysk visemaker Hans-Eckardt Wenzel (1955–), tysk chansonnier Tim Fischer (1973–), tysk chansonnier og skuespiller Franske, belgiske, fransk-kanadiske Aristide Bruant (1851–1925) Maurice Chevalier (1888–1972) Jacques Prévert (1900–1977), fransk dikter Lucienne Boyer (1901–1983) Charles Trenet (1913–2001) Édith Piaf (1915–1963) Léo Ferré (1916–1993), fransk-marokkansk dikter og musiker Patachou (Henriette Ragon, 1918-), fransk sanger Boris Vian (1920–1959), fransk sanger og visedikter Georges Brassens (1921–1981) Yves Montand (1921–1992) Charles Aznavour (1924–) Juliette Gréco (1927–), fransk sanger og skuespiller Gilbert Bécaud (1927–2001) Serge Gainsbourg (1928–1991) Gilles Vigneault (1928–), kanadisk Jacques Brel (1929–1978), belgisk Barbara (Monique Serf, 1930-1997), fransk sanger Dalida (1933–1987) Robert Charlebois (1944–), fransk-kanadisk musiker og skuespiller Mireille Mathieu (1946–) Maxime Le Forestier (1949–), fransk sanger Yves Duteil (1949–), fransk sanger og visemaker Nederlandske Boudewijn de Groot (1944–) Drs. P (1919–) Liesbeth List (1941–) Greske Nana Mouskouri (1934–) Tsjekkiske Eduard Bass (1888–1946) Jaromír Nohavica (1953–) Karel Kryl (1944–1994) Russiske Aleksandr Ginsburg (1918–1977) Vladimir Semjonovitsj Vysotskij (1938–1980) Angloamerikanske Andrew Barton Paterson (1864–1941), australsk Joe Hill (1879–1915), svensk-amerikansk sanger Pete Seeger (1919–2014), amerikansk sanger, banjospiller og låtskriver Alex Campbell (1925–1987), skotsk visesanger Tom Lehrer (1928–), amerikansk sanger Leonard Cohen (1934–), kanadisk sanger og låtskriver Tom Paxton (1937–), amerikansk sanger Joe Dassin (1938–1980), amerikansk Gordon Lightfoot (1938–), kanadisk sanger Bob Dylan (1941–), amerikansk sanger og låtskriver Roy Harper (1941–), engelsk gitarist og sanger Buffy Sainte-Marie (1941–), kanadisk indianer Joan Baez (1941–), amerikansk protestsanger Bert Jansch (1943–), engelsk gitarist og sanger Joni Mitchell (1943–), kanadisk sanger og låtskriver Mick Moloney (1944–), irsk visesanger og instrumentalist Carly Simon (1945–), amerikansk sanger Stefan Grossman (1945–), amerikansk gitarist Donovan (1946–), skotsk sanger, gitarist og låtskriver Ry Cooder (1947–), amerikansk gitarist og sanger Cat Stevens (1948–), britisk sanger og låtskriver James Taylor (1948–), amerikansk gitarist, sanger og låtskriver Nick Drake (1948–1974), britisk singer/songwriter Mary Hopkin (1950), britisk visesanger Josh Rouse (1972–), amerikansk balladesanger Damien Rice (1973–), irsk singer/songwriter Ryan Adams (1974), amerikansk sanger Søramerikanske Violetta Parra (1917–1967), Chile Víctor Jara (1938–1973), Chile

Se også

• Visesangere omtalt på wikipedia
• Visebølgen i Norge
• Folkeviser – minnesang – folkediktning
• Skald – kvad
• Sang
• Trubadur
• Vagantviser
• Lieder
• Chanson – chansonnier
• Visens venner
• Shanty
• Singer/songwriter
• Protestsanger

Litteratur

• Norsk visebok. Oslo, 1993

Eksterne lenker

Norske viser

• Om norske viser og visearkivet
• Norsk visearkiv
• Norsk viseforum
• Norsk Revy Arkivert 23. juni 2006 hos Wayback Machine.
• Søk etter visekilder i Nasjonalbibliotekets sangindeks
• Martins sangregister (norske og utenlandske tekster)
• Faksimileutgave av Alf Cranners Norsk visebok - norske vise- og sangtradisjoner gjennom 500 år (1993)

Utenlandske viser

• Föreningen NordVisa
• Visekunsten i Norden
• Søk etter svenske viser (viser bare kilder, på svensk)
• Søk etter tradisjonelle viser (på engelsk)
• Engelskspråklig folkemusikk (på engelsk)

Autoritetsdata