Bruker:HHKhhk/9A52 Smerch: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 27. jun. 2025 kl. 05:15

9A52-2 avfyringsrampe
9K58 Smerch (IDELF-2008) 

9A52 Smerch "virvelvind"), 9K58 Smerch eller 9A52-2 Smerch-M er en Sovjetisk tung rakettkaster. Systemet er utformet for å slå ut personell, pansrede og myke mål, mål i konsentrasjonsområder, artilleribatterier, kommandoanlegg og ammunisjondepoter. Rakettkasteren ble lansert tidlig på 1980-tallet og gikk inn i tjeneste i den sovjetiske hæren i 1989.[1] 

Komponentar[rediger | rediger kilde]

Dei viktigaste komponentane i 9K58 Smertsj-systemet er følgende:

  • Raketter av typen9M55 eller 9M528;
  • BM 9A52-2 avfyringsrampe;
  • TZM 9T234-2 omladingskjøretøy med en 850 kg kran og 12 ekstra raketter;
  • Automatisert ildkontroll med kommandoplass av typen 1K123 "Vivary";
  • Vedlikeholdskjøretøy PM-2-70 MTO-V;
  • Arsenalutstyr 9F819;
  • Øvingsutstyr 9F827 og 9F840.

Skuddvidden er 70 og 90 km med ulike stridshoder utviklet for Smerch rakettkaster.

Køyretøyet 9A52-2 med automatisert ildkontroll har disse fordelene:

  • levering av artilleri-ild frå et stillingsområde langt frå målområdet;
  • øket overlevelsesevne på grunn av redusert tid i stillingsområdet;
  • øket komfort for operatør, spesielt i dårlig vær og om natta;
  • øket selvstendig drift på grunn av navigasjon og måleutstyr, noe som gir systemet anledning til å raskt endre stillinger og flytte selvstendig;
  • reduksjon av mannskap i forhold til andre rakettkastersystem.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Komponenter[rediger | rediger kilde]

De viktigste komponentene i RSZO 9K58 "Smerch" - systemet er de følgende:

  • Raketter 9M55 eller 9M528;
  • BM 9A52-2 avfyringsrampe;
  • TZM 9T234-2 omladingskjøretøy med en 850 kg kran og 12 ekstra raketter;
  • Automatisert ildkontroll kommandoplass 1K123 "Vivary";
  • Vedlikeholdskjøretøy PM-2-70 MTO-V;
  • Arsenalutstyr 9F819;
  • Øvingsutstyr 9F827 og 9F840.

Referanser[rediger | rediger kilde]