VM i fotball 1966: Forskjell mellom sideversjoner
(Fjerner The_Queen_presents_the_1966_World_Cup_to_England_Captain,_Bobby_Moore._(7936243534).jpg, slettet på Commons av JSutherland (WMF): Per DMCA notice: Please see [[:c:Commons:Office actions/DMCA notices#The Queen presents) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 24. jun. 2025 kl. 09:24
| VM i fotball 1966 | |||
|---|---|---|---|
| Arrangement | |||
| Lag | 16 74 deltakernasjoner | ||
| Vertsland |  England | ||
| Arenaer | 8 (i 7 byer) | ||
| Dato | 11. – 30. juli | ||
| Plasseringer | |||
| Mester | England (1. tittel) | ||
| Andreplass |  Vest-Tyskland | ||
| Tredjeplass |  Portugal | ||
| Fjerdeplass |  Sovjetunionen | ||
| Kamper | |||
| Kamper | 32 | ||
| Mål | 89 (2,78 i snitt) | ||
| Tilskuere | 1 608 723 (50 273 i snitt) | ||
| Toppscorer | Eusébio (9 mål) | ||
| Mesterskap | |||
| Forrige – neste | |||
←1962  –  1970→ | |||
1966 var året da VM i fotball kom hjem til England, landet der fotballspillet ble oppfunnet. Hjemmelaget ble verdensmestre etter en kontroversiell finale mot Vest-Tyskland. Eusébio fra Portugal ble turneringens toppscorer med sine ni mål.
Turneringsformatet ble ikke endret fra 1962: Seksten lag spilte i fire grupper, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene.
Verdensmesterskapet fikk en temmelig uvanlig helt utenfor banen, hunden «Pickles». Like før VM-turneringen startet, hadde Jules Rimet-pokalen blitt stjålet fra et utstillingslokale. «Pickles» greide å snuse pokalen frem, innpakket i avispapir lå den gjemt blant noen busker i London.
Verdensmesterskapet i England samlet flere tilskuere enn noe tidligere mesterskap, men det ble et verdensmesterskap med få scoringer, siden lagene hadde begynt å spille langt mer taktisk og defensivt. England var klare eksponenter for denne nye stilen, og vant Gruppe 1 etter å ha scoret fire mål og ikke sluppet inn noen. Uruguay var det andre laget som gikk videre fra denne gruppen.
Fra Gruppe 2 gikk Vest-Tyskland og Argentina videre.
Nordvest i England, på Old Trafford i Manchester og på Goodison Park i Liverpool ble kampene i Gruppe 3 spilt. Herfra gikk Portugal og Ungarn videre, mens Brasil og Bulgaria måtte vende nesen hjemover.
Den største overraskelsen kom i Gruppe 4, der Nord-Korea slo Italia 1-0 og gikk videre sammen med Sovjetunionen. Chile endte sist her.
I kvartfinalen vant Vest-Tyskland enkelt 4-0 mot Uruguay. Det virket lenge som om Nord-Korea skulle avfyre en ny kjempesensasjon da de etter 22 minutter ledet hele 3-0. Portugal greide imidlertid å snu kampen, mye takket være en av mesterskapets største stjerner, Eusébio. Han scoret fire mål i kampen, og med Augustos mål i det 78. minuttet vant Portugal 5-3.
I de to øvrige kvartfinalene vant Sovjetunionen 2-1 over Ungarn, mens Geoff Hurst scoret kampens eneste og avgjørende mål for England mot Argentina.
Begge semifinalene endte 2-1: Franz Beckenbauer scoret vinnermålet for Vest-Tyskland i kampen mot Sovjetunionen, mens Bobby Charlton scoret begge målene i Englands seier over Portugal.
Arenaer[rediger | rediger kilde]
Åtte stadioner ble brukt under dette verdensmesterskapet. Det nyeste og største var Wembley stadion som var 43 år i 1966. Gruppekampene ble spilt i byer som var nær hverandre. Gruppe 1 som inkluderte England, spilte alle kampene i London, gruppe 2 spilte på Hillsborough stadion i Sheffield og Villa Park i Birmingham, gruppe 3 spilte på Old Trafford i Manchester og Goodison Park i Liverpool og gruppe 4 spilte på Ayrsome Park i Middlesbrough og Roker Park i Sunderland.
| London | Manchester | Birmingham |
| |
|---|---|---|---|---|
| Wembley Stadium | White City Stadium | Old Trafford | Villa Park | |
| Kapasitet: 98 600 | Kapasitet: 76 567 | Kapasitet: 58 000 | Kapasitet: 52 000 | |
.jpg) |
 |
 |
| |
| Sheffield | Sunderland | Middlesbrough | Liverpool | |
| Hillsborough Stadium | Roker Park | Ayresome Park | Goodison Park | |
| Kapasitet: 42 730 | Kapasitet: 40 310 | Kapasitet: 40 000 | Kapasitet: 50 151 | |
 |
 |
 |
| |
Første runde[rediger | rediger kilde]
Gruppe 1[rediger | rediger kilde]
|
|
Gruppe 2[rediger | rediger kilde]
|
|
Gruppe 3[rediger | rediger kilde]
|
|
Gruppe 4[rediger | rediger kilde]
|
|
Kvartfinalene[rediger | rediger kilde]
 Sovjetunionen
|
2 - 1 |  Ungarn
|
| Vest-Tyskland
|
4 - 0 |  Uruguay
|
| Portugal
|
5 - 3 |  Nord-Korea
|
| England
|
1 - 0 |  Argentina
|
Semifinalene[rediger | rediger kilde]
| Vest-Tyskland
|
2 - 1 | Sovjetunionen
|
| England
|
2 - 1 | Portugal
|
Bronsefinalen[rediger | rediger kilde]
| Portugal
|
2 - 1 | Sovjetunionen
|
Finalen[rediger | rediger kilde]
| England
|
4 - 2 (e.e.o.) | Vest-Tyskland
|
Finalen ble spilt på Wembley i London og ble sett av 97 000 tilskuere.
Etter 12 minutter hadde Helmut Haller sendt Vest-Tyskland i ledelsen, men Geoff Hurst utlignet fire minutter senere. Martin Peters gav England ledelsen i det 78. minutt, og det virket som om England skulle bli verdensmestre på hjemmebane da dommeren blåste for frispark til Vest-Tyskland. Ballen ble sendt mot målet, og Wolfgang Weber greide å pirke den over målstreken.
Stillingen var 2-2 etter ordinær tid, og det måtte spilles ekstraomganger. I det 98. minutt tegnet Hurst seg på scoringslisten igjen, da skuddet hans traff tverrliggeren og spratt ned på mållinjen. Ballen ble dømt i mål, en omdiskutert avgjørelse. I det 120. minutt, samtidig som publikum var i ferd med å løpe inn på banen for å feire seieren sammen med laget, scoret Hurst sitt tredje mål. Geoff Hurst er den eneste spilleren som har scoret tre mål i en VM-finale.
England ble overrakt Jules Rimet-pokalen fra Dronning Elizabeth og kunne feires som verdensmestre.
Toppscorere[rediger | rediger kilde]
| Nr. | Spiller | Mål |
|---|---|---|
| 1 | Eusébio
|
9 |
| 2 | Helmut Haller
|
6 |
| 3 | Franz Beckenbauer
|
4 |
| 3 | Geoff Hurst
|
4 |
| 3 | Ferenc Bene
|
4 |
| 3 | Valery Porkujan
|
4 |
| 7 | Bobby Charlton
|
3 |
| 7 | Roger Hunt
|
3 |
| 7 | Torres
|
3 |
| 7 | Augusto
|
3 |
| 7 | Luis Artime
|
3 |
| 7 | Edouard Malofeev
|
3 |