Asbest: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
:''Denne artikkelen er om materialet. For artikkelen om den russiske byen se [[Asbest (by)]].''
:''Denne artikkelen er om materialet. For artikkelen om den russiske byen se [[Asbest (by)]].''
[[Fil:Asbestos with muscovite.jpg|right|thumb|Asbestfibre på [[muskovitt]]]]
[[Fil:Asbestos with muscovite.jpg|right|thumb|Asbestfibre på [[muskovitt]].]]
'''Asbest''' er en gruppe fibrøse [[mineral]]er som består av [[hydrogen]]-[[magnesium]]-[[silikat]]er. Fibrene har vært kjent siden [[oldtiden]], men i 1985 ble asbest forbudt å bruke i bygninger og installasjoner da asbeststøv lett dras ned i lungene og kan lede til flere alvorlige sykdommer, særlig [[kreft]].<ref>https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/</ref>
'''Asbest''' er en gruppe fibrøse [[mineral]]er som består av [[hydrogen]]-[[magnesium]]-[[silikat]]er, og fibrene har vært kjent siden [[oldtiden]]. I Norge kom det forbud mot asbest i byggemateriale og installasjoner i 1985, da asbeststøv lett dras ned i lungene og fører til alvorlige sykdommer, særlig [[kreft]].<ref>https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/</ref> I USA ble asbestgruvene stengt i 2002, men det brytes fortsatt asbest i [[Russland]], [[Kasakhstan]] og [[Kina]]. I 2021 hevdet ''Journal of Occupational Medicine and Toxicology'' at det årlig ble brutt 1,3 million tonn asbest de siste årene.<ref>[https://www.asbestos.com/occupations/mining/ Asbest i yrkeslivet: Gruvearbeid]</ref>
[[Fil:White asbestos (Chrysotile).jpg|thumb|Chrysotil asbest]]
⚫
[[Fil:Asbestos fibres.jpg|thumb|Asbestfibre]]


⚫
Der er to hovedgrupper av asbest, [[serpentin]]- og amfibol-asbester. Serpentin-asbest danner flak med trådliknende struktur og er hvit av farge, «hvit asbest» som utgjør den vanligste typen asbest brukt i [[industri]]. Amfibol-asbestene er brun ([[amositt]]) eller blå (crocidolitt). Blå asbest regnes som den mest helsefarlige, men ble brukt som brannisolering i bygninger og båter.<ref>{{cite journal |last1=Wagner |first1=J. C. |title=The discovery of the association between blue asbestos and mesotheliomas and the aftermath. |journal=Occupational and Environmental Medicine |date=1. juni 1991 |volume=48 |issue=6 |pages=399–403 |doi=10.1136/oem.48.6.399|pmid=2064978 |pmc=1035386 |doi-access=free }}</ref> Mineralet finnes mange steder i metamorfe [[bergart]]er.
⚫
Asbest finnes i berggrunnen i Norge, men har aldri vært utvunnet kommersielt. Asbestmaterialer brukt i Norge har i all hovedsak vært importert.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Industrimineraler: industrimineraler, naturstein og pukk : produksjon, forbruk, prospektering, forskning, forvaltning og lovgivning : delutredning | isbn = 8200707547 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061405006 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Asbest | isbn = 8273050165 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Arbeidsmiljøsenteret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072506058 | side = }}</ref> Nord på [[Helgelandskysten]] (blant annet på [[Meløy]] og [[Rødøy]]) er det funnet [[keramikk]] fra [[steinalderen]] inneholdende store konsentrasjoner asbest.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munch, Jens Storm | utgivelsesår = 1962 | tittel = Boplasser med asbest-keramikk på Helgelandskysten | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041108175 | side = }}</ref> På Klettan nær [[Røros]] ble det brudt noe asbest på 1800-tallet i forbindelse med at Kobberverket begynte utvinning av [[krom]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjestland, Truls | utgivelsesår = 1995 | tittel = Gruvedrifta i Rauhåmmåren og Feragen | utgivelsessted = [Røros] | forlag = Olavsgruvas venner | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030408057 | side = }}</ref>


⚫
Asbest finnes i [[berggrunn]]en i Norge, men ikke vært utvunnet kommersielt. Asbestmaterialer brukt i Norge har i all hovedsak vært importert.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Industrimineraler: industrimineraler, naturstein og pukk : produksjon, forbruk, prospektering, forskning, forvaltning og lovgivning : delutredning | isbn = 8200707547 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061405006 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Asbest | isbn = 8273050165 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Arbeidsmiljøsenteret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072506058 | side = }}</ref> Nord på [[Helgelandskysten]] (blant annet på [[Meløy]] og [[Rødøy]]) er det funnet [[keramikk]] fra [[steinalderen]] inneholdende store konsentrasjoner asbest.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munch, Jens Storm | utgivelsesår = 1962 | tittel = Boplasser med asbest-keramikk på Helgelandskysten | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041108175 | side = }}</ref> På Klettan nær [[Røros]] ble det brutt noe asbest på 1800-tallet i forbindelse med at kobberverket begynte utvinning av [[krom]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjestland, Truls | utgivelsesår = 1995 | tittel = Gruvedrifta i Rauhåmmåren og Feragen | utgivelsessted = [Røros] | forlag = Olavsgruvas venner | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030408057 | side = }}</ref> I 1919 tok eierne av [[aksjeselskap]]et ''Kulspids'' opp et lån fra staten på kr 30&nbsp;000 for å finansiere en ekspedisjon til [[Svalbard]] for oppkjøp av eiendom ved [[Recherchefjorden]] der det skulle finnes asbest. Lånet var rente- og avdragsfritt, så staten tok pant i selskapet og la inn [[klausul]] om at «''forhandlinger om salg eller anden dispositionsret over feltene, f.eks. [[pantsette|pantsættelse]] ikke maa indlödes uten Departementets uttrykkelige samtykke.''» Feltene viste seg å være fattige på asbest, så det ble aldri noen utvinning, og klausulen har sperret for eiernes ønske om salg.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/Rzxx9r/en-avtale-fra-2019-kan-stoppe-salget-av-milliard-eiendommen-paa-svalbard «Avtale fra 1919 stopper omstridt Svalbard-salg»,] ''[[Aftenposten]]'' 14. mai 2024 </ref>
[[Fil:White asbestos (Chrysotile).jpg|thumb|«Khrysotil» asbest (av gresk: ''khrysos'' («gull») og ''tilos'' («fiber») dvs. «gullfiber».<ref>Barbalace, Roberta C. (2004): [http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/asbestoshistory2004.html ''A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks]</ref>]]
⚫
[[Fil:Asbestos fibres.jpg|thumb|Asbestfibre.]]
== Historie ==
== Historie ==
Ordet asbest stammer fra [[gresk]]: ''a''(ikke) ''sbestos'' («slukkbart») via en [[latinsk]] feiltolkning av asbestos («ulesket [[kalk]]»).<ref>Bostock, John & Riley, H. T. (overs.) (1856): [http://www.archive.org/stream/naturalhistoryof04plinrich#page/137/mode/1up/search/asbestinon «Asbestinon»] i: ''The Natural History of Pliny. Vol. IV''. London: Henry G. Bohn. s. 137.</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Asbestos&searchmode=none «asbestos»] i: ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det har sin bakgrunn i egenskapen som gjorde materialet populært til lampeveker, men asbest har vært brukt til andre ting som gravsvøp i [[oldtidens Egypt]], [[Karl den store]]s bordduk (ifølge overleveringer kastet han den på peisen for å få den ren). Mineralet finnes mange steder i metamorfe bergarter og i flere varianter.
Ordet «asbest» stammer fra [[gresk]]: ''a''(ikke) ''sbestos'' («slukkbart») via en [[latinsk]] feiltolkning av ''asbestos'' («ulesket [[kalk]]»).<ref>Bostock, John & Riley, H. T. (overs.) (1856): [http://www.archive.org/stream/naturalhistoryof04plinrich#page/137/mode/1up/search/asbestinon «Asbestinon»] i: ''The Natural History of Pliny. Vol. IV''. London: Henry G. Bohn. s. 137.</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Asbestos&searchmode=none «asbestos»] i: ''Online Etymology Dictionary''</ref> [[Strabon]] skrev om et gresk [[steinbrudd]] på [[Evvia]], der fibrøs asbest-stein ble [[karding|kardet]] og spunnet som ull for å bli til [[klede]]. Materialet egnet seg til [[veke]]r i lys, og romerne brukte det også i byggematerialer, siden det isolerer godt og motstår [[brann]] og [[korrosjon]]. Asbest ble også brukt i liksvøp, håndklær, [[serviett]]er og hodetøy til kvinner, for som Strabon forklarer, ble stoffet skittent, ble det kastet på ilden og dermed renset, «''slik linklede blir rent av å vaskes''».
kanskje også i [[vestalinne]]nes ild<ref>[https://www.unrv.com/economy/asbestos.php ''Asbestos in the Roman empire]</ref> som ikke måtte slukkes om ikke Roma skulle gå under;


På italiensk kalles det også ''amianto'' («ren», «ubesmittet») fordi klede av asbestfiber ble renset ved å legges på ilden. [[Karl den store]]s [[bordduk]] skal ha vært av slikt klede, og han forbløffet sine bordfeller ved å kaste duken i [[peis]]en når han ville ha den ren.<ref>[https://www.armco.org.uk/asbestos-survey-news/asbestos-legends-and-tales-from-as-far-back-as-ancient-times/ ''Asbestos tales from ancient times]</ref>
⚫
== Anvendelse ==
⚫
Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som [[sement]] eller limstoffer og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i komfyrplater og elektriske ovner, foruten til [[eternitt]]plater som ble brukt til å kle hus med, både på vegger og tak.


⚫
I de siste to tusen år f.Kr. ble asbest blandet i [[keramikk]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.uit.no/melkoya/perioder/asbest.htm |tittel=Bilde av keramikk magret med asbesttråder |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090805172737/http://www.uit.no/melkoya/perioder/asbest.htm |arkivdato=2009-08-05 |url-status=død }}</ref> produsert i nordre Fenno-[[Skandinavia]], [[Karelen]] og [[Kola]]. Allerede før 4000 f.Kr fantes det en keramisk tradisjon i nordområdene fra [[Finland]] til [[Sibir]], og ca. 2000 f.Kr dukker den første asbest-keramikken opp i [[Finnmark]]. Ca 1800 f.Kr hadde den spredt seg til [[Troms]] og [[Nordland]], og etter hvert så langt sør som i [[Sogn og Fjordane|Sogn]].<ref>Oppvang, Janne: [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/1929/2/thesis.pdf Asbestkeramikk fra Slettnes, Finnmark - Typologi, teknologi og bruk] (PDF), Mastergradsoppgave i arkeologi ved UiT</ref>
⚫
Det ble ansett som svært anvendelig fordi det både var varmeisolerende og brannsikkert, og fibrene var fleksible og sterke, men strekkfaste. Innånding av relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for flere sykdommer, inklusive [[asbestose]] (sykdom som skyldes innånding av asbeststøv)<ref>NHI.no: [http://nhi.no/sykdommer/lunger/diverse/asbestose-25610.html Hva er asbestose?] {{Wayback|url=http://nhi.no/sykdommer/lunger/diverse/asbestose-25610.html |date=20101127103049 }}</ref> og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko for at noen skal bli eksponert for stoffet.


[[Overtro]]en ville lenge ha det til at asbest stammet fra [[salamandere]], for de hoppet ofte ut av flammene når det ble gjort opp ild. I virkeligheten lå de gjemt under brenselet., men det så ut som de oppstod av ilden. [[Plinius den eldre]] hevdet at asbest «''beskytter mot alle [[trylleformular|trylleformler]]''».<ref>Barbalace, Roberta C. (2004): [http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/asbestoshistory2004.html ''A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks]</ref> Fra gammelt var asbest forbeholdt [[overklasse]]n – det var like dyrt som [[gull]]. Noen [[arkeolog]]er hevder at liksvøp ble brukt av adelige så asken deres ikke blandet seg med aske fra selve bålet.<ref>Barbalace, Roberta C. (2004): [http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/asbestoshistory2004.html ''A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks]</ref> Annen bruk kan ha vært til hellige lamper i historisk tid. I medisinen ser det ut som om asbestfibre ble brukt i salver mot [[kløe]] og annen hudirritasjon – noe paradoksalt, siden fibre på hud fremkaller kløe. Det er imidlertid mulig at navnet «asbestos» også er brukt om et aluminiumsmineral.
⚫
=== Fjerning av asbest ===
⚫
Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under [[restaurering]] skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.<ref>https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/</ref>


⚫
Asbestfibre har vært brukt som pakninger i [[forbrenningsmotor]]er, branndrakter og [[sveising|sveisehansker]]. Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i [[bil]]tilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av [[eksos]]lekkasjer (''Gun-Gum''). Erstatningsmidlene er fibre av ''Aramid, Twaron'' og ''[[Kevlar]]'' (kjent fra skuddsikre vester).
==Historie==
Fra gammelt var asbest et så verdifullt materiale at det var forbeholdt overklassen – det var like dyrt som [[gull]]. Noen [[arkeolog]]er hevder at ved brenning av adelige lik, ble de svøpt i asbest for at deres aske ikke skulle bli blandet med annen aske fra selve bålet.<ref>Barbalace, Roberta C. (2004): [http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/asbestoshistory2004.html A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks]</ref>


⚫
Den første filtersigaretten på verdensmarkedet var sigarettmerket [[Kent (sigarettmerke)|''Kent'']]. Det brukte et asbestfiber i sitt ''mikronite''-filter fra [[1952]] til [[1956]].<ref>[http://www.snopes.com/medical/toxins/filter.asp «Cigarette Filter Danger», ''snopes.com]</ref>
Annen bruk kan ha vært til hellige lamper. Denne bruken vet en om fra historisk tid, så teorien er sannsynlig. I medisinen ser det ut som om asbestfibre ble brukt i salver mot kløe og annen hudirritasjon – noe paradoksalt, siden fibre på hud fremkaller kløe. Det er imidlertid mulig at navnet ''asbestos'' også er brukt om et aluminiumsmineral, noe som kunne gi skumle misforståelser.


⚫
«Dikkere» var tittelen på [[håndverker]]e som «dikket» asbest på plass mellom stein. [[Norsk Hydro]] produserte tidligere [[syre]]. Før det fantes syrefast [[stål]] å oppbevare syren i, reiste Hydro 15-20 meter høye [[Syretårnet|syretårn]] av rød [[granitt]] på sine fabrikkområder, med asbest som tetning mellom steinene.<ref>Nielsen, Alf (2007): ''Jeg var Rinnans fange'', forlaget Orion, Oslo, ISBN 978-82-458-0837-7</ref>
⚫
I de siste to tusen år før vår tidsregning, ble asbest blandet i [[keramikk]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.uit.no/melkoya/perioder/asbest.htm |tittel=Bilde av keramikk magret med asbesttråder |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090805172737/http://www.uit.no/melkoya/perioder/asbest.htm |arkivdato=2009-08-05 |url-status=død }}</ref> produsert i nordre Fenno-[[Skandinavia]], [[Karelen]] og [[Kola]]. Allerede før 4000 f.Kr fantes det en keramisk tradisjon i nordområdene fra [[Finland]] til [[Sibir]], og ca. 2000 f.Kr dukker den første asbest-keramikken opp i [[Finnmark]]. Ca 1800 f.Kr hadde den spredt seg til [[Troms]] og [[Nordland]], og etterhvert fant man den så langt sør som i [[Sogn]].<ref>Oppvang, Janne: [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/1929/2/thesis.pdf Asbestkeramikk fra Slettnes, Finnmark - Typologi, teknologi og bruk] (PDF), Mastergradsoppgave i arkeologi ved UiT</ref> En forekomst innerst i [[Recherchefjorden]] på [[Svalbard]] ble forsøkt utnyttet 1918-22.


⚫
== Anvendelse ==
⚫
Asbestfibre er myke nok til at de kan veves til tekstil, og asbesttekstiler har vært brukt der varmebestandighet har vært essensielt, som pakninger i forbrenningsmotorer, branndrakter og sveisehansker. Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i [[bil]]tilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av eksoslekkasjer (Gun-Gum). Erstatningsmidlene er fibre av ''Aramid'', ''Twaron'' og ''[[Kevlar]]'' (kjent fra skuddsikre vester).
⚫
Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som [[sement]] eller limstoffer, og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i [[komfyr]]plater og elektriske ovner, foruten til [[eternitt]]plater for kledning av både vegger og tak. Som varmeisolerende og brannsikkert stoff var asbest svært anvendelig, med fleksible og sterke, men strekkfaste fibre.


⚫
Innånding av selv relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for sykdom som [[asbestose]] (som skyldes innånding av asbeststøv)<ref>NHI.no: [http://nhi.no/sykdommer/lunger/diverse/asbestose-25610.html Hva er asbestose?] {{Wayback|url=http://nhi.no/sykdommer/lunger/diverse/asbestose-25610.html |date=20101127103049 }}</ref> og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko at noen eksponeres for stoffet.
⚫
Den første filtersigaretten på verdensmarkedet var sigarettmerket [[Kent (sigarettmerke)|''Kent'']]. Det brukte et asbestfiber i sitt «Mikronite»-filter fra [[1952]] til [[1956]].<ref>[http://www.snopes.com/medical/toxins/filter.asp «Cigarette Filter Danger»] i: ''Snopes.com''. </ref>


⚫
=== Fjerning av asbest ===
⚫
«Dikkere» var tittelen på håndverkere som «dikket» asbest på plass mellom stein. [[Norsk Hydro]] produserte tidligere [[syre]]. Før det fantes syrefast [[stål]] å oppbevare syren i, reiste Hydro 15-20 meter høye [[Syretårnet|syretårn]] av rød [[granitt]] på sine fabrikkområder, med asbest som tetning mellom steinene.<ref>Nielsen, Alf (2007): ''Jeg var Rinnans fange'', forlaget Orion, Oslo, ISBN 978-82-458-0837-7</ref>
⚫
Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under [[restaurering]] skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes, skal pakkes i tett plast.<ref>[https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/ «Asbest»,] [[Arbeidstilsynet]]</ref>

==Typer==
⚫
Der er to hovedgrupper av asbest, [[serpentin]]-asbester og [[amfibol]]-asbester. Serpentin-asbestene danner flak med trådliknende strukturer og er hvit av farge. Dette kalles ''hvit asbest'', og utgjør den vanligste typen asbest som har vært brikt i industri. Amfibol-asbestene er brune ([[amositt]]) eller blå ([[crocidolitt]]). Den blå asbesten regnes som den mest helsefarlige, og hav vært brukt som brannisolering i mange bygninger og båter.<ref>{{cite journal |last1=Wagner |first1=J. C. |title=The discovery of the association between blue asbestos and mesotheliomas and the aftermath. |journal=Occupational and Environmental Medicine |date=1. juni 1991 |volume=48 |issue=6 |pages=399–403 |doi=10.1136/oem.48.6.399|pmid=2064978 |pmc=1035386 |doi-access=free }}</ref>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 38: Linje 36:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164 Arbeidstilsynets faktaside om asbest]
* [http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164 Arbeidstilsynets faktaside om asbest] {{Wayback|url=http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164 |date=20101203105309 }}
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050426-0362.html Forskrift om asbest hos Lovdata.no]
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050426-0362.html Forskrift om asbest hos Lovdata.no]
*[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/ Miljødirektoratet: Kjemikalie]
*[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/ Miljødirektoratet: Kjemikalie]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/ Miljøstatus i Norge: Miljøgifter]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/ Miljøstatus i Norge: Miljøgifter] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/ |date=20210527101823 }}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 24. jun. 2025 kl. 05:51

Denne artikkelen er om materialet. For artikkelen om den russiske byen se Asbest (by).
Asbestfibre på muskovitt.

Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som består av hydrogen-magnesium-silikater, og fibrene har vært kjent siden oldtiden. I Norge kom det forbud mot asbest i byggemateriale og installasjoner i 1985, da asbeststøv lett dras ned i lungene og fører til alvorlige sykdommer, særlig kreft.[1] I USA ble asbestgruvene stengt i 2002, men det brytes fortsatt asbest i Russland, Kasakhstan og Kina. I 2021 hevdet Journal of Occupational Medicine and Toxicology at det årlig ble brutt 1,3 million tonn asbest de siste årene.[2]

Der er to hovedgrupper av asbest, serpentin- og amfibol-asbester. Serpentin-asbest danner flak med trådliknende struktur og er hvit av farge, «hvit asbest» som utgjør den vanligste typen asbest brukt i industri. Amfibol-asbestene er brun (amositt) eller blå (crocidolitt). Blå asbest regnes som den mest helsefarlige, men ble brukt som brannisolering i bygninger og båter.[3] Mineralet finnes mange steder i metamorfe bergarter.

Asbest finnes i berggrunnen i Norge, men ikke vært utvunnet kommersielt. Asbestmaterialer brukt i Norge har i all hovedsak vært importert.[4][5] Nord på Helgelandskysten (blant annet på Meløy og Rødøy) er det funnet keramikk fra steinalderen inneholdende store konsentrasjoner asbest.[6] På Klettan nær Røros ble det brutt noe asbest på 1800-tallet i forbindelse med at kobberverket begynte utvinning av krom.[7] I 1919 tok eierne av aksjeselskapet Kulspids opp et lån fra staten på kr 30 000 for å finansiere en ekspedisjon til Svalbard for oppkjøp av eiendom ved Recherchefjorden der det skulle finnes asbest. Lånet var rente- og avdragsfritt, så staten tok pant i selskapet og la inn klausul om at «forhandlinger om salg eller anden dispositionsret over feltene, f.eks. pantsættelse ikke maa indlödes uten Departementets uttrykkelige samtykke.» Feltene viste seg å være fattige på asbest, så det ble aldri noen utvinning, og klausulen har sperret for eiernes ønske om salg.[8]

«Khrysotil» asbest (av gresk: khrysos («gull») og tilos («fiber») dvs. «gullfiber».[9]
Asbestfibre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordet «asbest» stammer fra gresk: a(ikke) sbestos («slukkbart») via en latinsk feiltolkning av asbestos («ulesket kalk»).[10][11] Strabon skrev om et gresk steinbrudd på Evvia, der fibrøs asbest-stein ble kardet og spunnet som ull for å bli til klede. Materialet egnet seg til veker i lys, og romerne brukte det også i byggematerialer, siden det isolerer godt og motstår brann og korrosjon. Asbest ble også brukt i liksvøp, håndklær, servietter og hodetøy til kvinner, for som Strabon forklarer, ble stoffet skittent, ble det kastet på ilden og dermed renset, «slik linklede blir rent av å vaskes». kanskje også i vestalinnenes ild[12] som ikke måtte slukkes om ikke Roma skulle gå under;

På italiensk kalles det også amianto («ren», «ubesmittet») fordi klede av asbestfiber ble renset ved å legges på ilden. Karl den stores bordduk skal ha vært av slikt klede, og han forbløffet sine bordfeller ved å kaste duken i peisen når han ville ha den ren.[13]

I de siste to tusen år f.Kr. ble asbest blandet i keramikk[14] produsert i nordre Fenno-Skandinavia, Karelen og Kola. Allerede før 4000 f.Kr fantes det en keramisk tradisjon i nordområdene fra Finland til Sibir, og ca. 2000 f.Kr dukker den første asbest-keramikken opp i Finnmark. Ca 1800 f.Kr hadde den spredt seg til Troms og Nordland, og etter hvert så langt sør som i Sogn.[15]

Overtroen ville lenge ha det til at asbest stammet fra salamandere, for de hoppet ofte ut av flammene når det ble gjort opp ild. I virkeligheten lå de gjemt under brenselet., men det så ut som de oppstod av ilden. Plinius den eldre hevdet at asbest «beskytter mot alle trylleformler».[16] Fra gammelt var asbest forbeholdt overklassen – det var like dyrt som gull. Noen arkeologer hevder at liksvøp ble brukt av adelige så asken deres ikke blandet seg med aske fra selve bålet.[17] Annen bruk kan ha vært til hellige lamper i historisk tid. I medisinen ser det ut som om asbestfibre ble brukt i salver mot kløe og annen hudirritasjon – noe paradoksalt, siden fibre på hud fremkaller kløe. Det er imidlertid mulig at navnet «asbestos» også er brukt om et aluminiumsmineral.

Asbestfibre har vært brukt som pakninger i forbrenningsmotorer, branndrakter og sveisehansker. Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i biltilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av eksoslekkasjer (Gun-Gum). Erstatningsmidlene er fibre av Aramid, Twaron og Kevlar (kjent fra skuddsikre vester).

Den første filtersigaretten på verdensmarkedet var sigarettmerket Kent. Det brukte et asbestfiber i sitt mikronite-filter fra 1952 til 1956.[18]

«Dikkere» var tittelen på håndverkere som «dikket» asbest på plass mellom stein. Norsk Hydro produserte tidligere syre. Før det fantes syrefast stål å oppbevare syren i, reiste Hydro 15-20 meter høye syretårn av rød granitt på sine fabrikkområder, med asbest som tetning mellom steinene.[19]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som sement eller limstoffer, og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i komfyrplater og elektriske ovner, foruten til eternittplater for kledning av både vegger og tak. Som varmeisolerende og brannsikkert stoff var asbest svært anvendelig, med fleksible og sterke, men strekkfaste fibre.

Innånding av selv relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for sykdom som asbestose (som skyldes innånding av asbeststøv)[20] og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko at noen eksponeres for stoffet.

Fjerning av asbest[rediger | rediger kilde]

Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes, skal pakkes i tett plast.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/
  2. ↑ Asbest i yrkeslivet: Gruvearbeid
  3. ↑ Wagner, J. C. (1. juni 1991). «The discovery of the association between blue asbestos and mesotheliomas and the aftermath.». Occupational and Environmental Medicine. 48 (6): 399–403. PMC 1035386 Åpent tilgjengelig. PMID 2064978. doi:10.1136/oem.48.6.399. 
  4. ↑ Industrimineraler: industrimineraler, naturstein og pukk : produksjon, forbruk, prospektering, forskning, forvaltning og lovgivning : delutredning. Oslo: Universitetsforlaget. 1982. ISBN 8200707547. 
  5. ↑ Asbest. Oslo: Arbeidsmiljøsenteret. 1989. ISBN 8273050165. 
  6. ↑ Munch, Jens Storm (1962). Boplasser med asbest-keramikk på Helgelandskysten. Tromsø: Tromsø museum. 
  7. ↑ Gjestland, Truls (1995). Gruvedrifta i Rauhåmmåren og Feragen. [Røros]: Olavsgruvas venner. 
  8. ↑ «Avtale fra 1919 stopper omstridt Svalbard-salg», Aftenposten 14. mai 2024
  9. ↑ Barbalace, Roberta C. (2004): A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks
  10. ↑ Bostock, John & Riley, H. T. (overs.) (1856): «Asbestinon» i: The Natural History of Pliny. Vol. IV. London: Henry G. Bohn. s. 137.
  11. ↑ «asbestos» i: Online Etymology Dictionary
  12. ↑ Asbestos in the Roman empire
  13. ↑ Asbestos tales from ancient times
  14. ↑ «Bilde av keramikk magret med asbesttråder». Arkivert fra originalen 5. august 2009. Besøkt 21. august 2009. 
  15. ↑ Oppvang, Janne: Asbestkeramikk fra Slettnes, Finnmark - Typologi, teknologi og bruk (PDF), Mastergradsoppgave i arkeologi ved UiT
  16. ↑ Barbalace, Roberta C. (2004): A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks
  17. ↑ Barbalace, Roberta C. (2004): A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks
  18. ↑ «Cigarette Filter Danger», snopes.com
  19. ↑ Nielsen, Alf (2007): Jeg var Rinnans fange, forlaget Orion, Oslo, ISBN 978-82-458-0837-7
  20. ↑ NHI.no: Hva er asbestose? Arkivert 27. november 2010 hos Wayback Machine.
  21. ↑ «Asbest», Arbeidstilsynet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Asbest&oldid=624857»