Marco Ferrari: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
|||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Liv og virke == |
== Liv og virke == |
||
===Prest=== |
|||
Ferrari ble presteviet 28. juni 1959 i [[katedralen i Milano]] av erkebiskop kardinal [[pave Paul VI|Giovanni Battista Montini]]. Samme året tok han lisensiatsgraden i katolsk teologi. |
Ferrari ble presteviet 28. juni 1959 i [[katedralen i Milano]] av erkebiskop kardinal [[pave Paul VI|Giovanni Battista Montini]]. Samme året tok han lisensiatsgraden i katolsk teologi. |
||
Ferrari var fra 1959 til 1963 viserektor ved presteseminaret i [[Saronno]], og ble deretter dets rektor. Fra 1972 til 1981 var han sogneprest i [[Osnago]] og fra 1981 til 1983 sogneprest i menigheten Santa Maria del Suffragio i Milano. Deretter ble han biskoppelig vikar for sjelesorgssone I i erkebispedømmet med sete i Milano, et embede han forble i til 1991. |
Ferrari var fra 1959 til 1963 viserektor ved presteseminaret i [[Saronno]], og ble deretter dets rektor. Fra 1972 til 1981 var han sogneprest i [[Osnago]] og fra 1981 til 1983 sogneprest i menigheten Santa Maria del Suffragio i Milano. Deretter ble han biskoppelig vikar for sjelesorgssone I i erkebispedømmet med sete i Milano, et embede han forble i til 1991. |
||
===Hjelpebiskop i Milano=== |
|||
[[Pave Johannes Paul II]] utnevnte ham den 8. september 1987 til hjelpebiskop i Milano og til titulærbiskop av Mazaca. Erkebiskopen av Milano, kardinal [[Carlo Maria Martini]], bispeviet ham den 18. oktober samme år i domkirken; medkonsekratorer var biskopene [[Bernardo Citterio]] og [[Renato Corti]], begge hjelpebiskoper i Milano. Fra 1991 til 2003 var Marco Ferrari biskoppelig vikar for sjelesorgssone II i erkebispedømmet, med sete i [[Varese]]. Dessuten var han fra 1995 til 2009 medlem av kommisjonen for katolsk utdannelse, kultur og skole i [[Den italienske bispekonferanse]]. |
[[Pave Johannes Paul II]] utnevnte ham den 8. september 1987 til hjelpebiskop i Milano og til titulærbiskop av Mazaca. Erkebiskopen av Milano, kardinal [[Carlo Maria Martini]], bispeviet ham den 18. oktober samme år i domkirken; medkonsekratorer var biskopene [[Bernardo Citterio]] og [[Renato Corti]], begge hjelpebiskoper i Milano. Fra 1991 til 2003 var Marco Ferrari biskoppelig vikar for sjelesorgssone II i erkebispedømmet, med sete i [[Varese]]. Dessuten var han fra 1995 til 2009 medlem av kommisjonen for katolsk utdannelse, kultur og skole i [[Den italienske bispekonferanse]]. |
||
Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 16:59
Marco Ferrari |
---|
Marco Virgilio Ferrari (født 27. november 1932 i Bergamo i Italia, død 23. november 2020 i Cassano Magnago[1] i provinsen Varese i Italia) var en italiensk katolsk biskop som var hjelpebiskop i Milano.
Liv og virke
Prest
Ferrari ble presteviet 28. juni 1959 i katedralen i Milano av erkebiskop kardinal Giovanni Battista Montini. Samme året tok han lisensiatsgraden i katolsk teologi.
Ferrari var fra 1959 til 1963 viserektor ved presteseminaret i Saronno, og ble deretter dets rektor. Fra 1972 til 1981 var han sogneprest i Osnago og fra 1981 til 1983 sogneprest i menigheten Santa Maria del Suffragio i Milano. Deretter ble han biskoppelig vikar for sjelesorgssone I i erkebispedømmet med sete i Milano, et embede han forble i til 1991.
Hjelpebiskop i Milano
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 8. september 1987 til hjelpebiskop i Milano og til titulærbiskop av Mazaca. Erkebiskopen av Milano, kardinal Carlo Maria Martini, bispeviet ham den 18. oktober samme år i domkirken; medkonsekratorer var biskopene Bernardo Citterio og Renato Corti, begge hjelpebiskoper i Milano. Fra 1991 til 2003 var Marco Ferrari biskoppelig vikar for sjelesorgssone II i erkebispedømmet, med sete i Varese. Dessuten var han fra 1995 til 2009 medlem av kommisjonen for katolsk utdannelse, kultur og skole i Den italienske bispekonferanse.
Den 10. januar 2009 innvilget pave Benedikt XVI hans alderbetingede fratreden.
Biskop Ferrari døde i en alder av 87 år i Cassano Magnago, av covid-19.[2]
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Carlo Maria Martini (1927-2012) *1980
- Pave Marco Ferrari[3]