Sørlandsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
| status = I drift
| status = I drift
| start = [[Stavanger stasjon]]
| start = [[Stavanger stasjon]]
| slutt = [[Hokksund stasjon]]
| slutt = [[Drammen stasjon]]
| stasjoner = 46 <ref name="tall">[http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Jernbanen-i-tall/ Jernbanen i tall]/[[Jernbaneverket]]</ref>
| stasjoner = 46 <ref name="tall">[http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Jernbanen-i-tall/ Jernbanen i tall]/[[Jernbaneverket]]</ref>
| åpnet = 1944
| åpnet = 1944
| nedlagt =
| nedlagt =
| eier = [[Bane NOR]]
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Go-Ahead Norge|Go-Ahead]]<br />[[Vy]] (52 og L12)<br />[[CargoNet]], [[Green Cargo]]
| operatører = [[Go-Ahead Norge|Go-Ahead]]<br />[[Vy]] (R12, R13) ( R13 går Bare to ganger om dagen))<br />[[CargoNet]], [[Green Cargo]]
| type trafikk = Persontrafikk, godstog
| type trafikk = Persontrafikk, godstog
| lok =
| lok =
| lengde = 549 km<ref name="tall" />
| lengde = 549 km<ref name="tall" />
| lengde dobbeltspor = 14 km
| lengde dobbeltspor = 14 km (Stavanger - Sandnes)
+ 2 km (Drammen - Gulskogen)
| krysningsspor =
| krysningsspor =
| høyeste hastighet = 160
| høyeste hastighet = 160
Linje 34: Linje 35:


Siden 15. desember 2019 kjører [[Go-Ahead Norge]] [[persontog]] på banen etter å ha inngått en åtteårig avtale med [[Jernbanedirektoratet]]. Go-Ahead markedsfører per 2020 togtilbudet under navnet «Sørtoget».<ref name="jernbanedirektoratet2018-10-30" />
Siden 15. desember 2019 kjører [[Go-Ahead Norge]] [[persontog]] på banen etter å ha inngått en åtteårig avtale med [[Jernbanedirektoratet]]. Go-Ahead markedsfører per 2020 togtilbudet under navnet «Sørtoget».<ref name="jernbanedirektoratet2018-10-30" />

Meheia (med nedlagte [[Meheia stasjon]]) er banens høyeste strekning med 465 meter.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Meheia|url=https://snl.no/Meheia|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-08-31|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>


== Historie ==
== Historie ==
Sørlandsbanen ble bygget i flere etapper, den første delen, banestrekningen [[Drammenbanen|Oslo–Drammen]] åpnet i 1872, [[Kongsbergbanen|Drammen–Kongsberg]] i 1871, Kongsberg–Kristiansand ble bygget 1920–1938, og [[Jærbanen|Egersund–Stavanger]] ble bygget 1878. Banen ble sluttført i regi av den tyske [[okkupasjon]]smakten under den [[andre verdenskrig|andre verdenskrig,]] og [[1. mai]] [[1944]] ble hele Sørlandsbanen åpnet for normal drift.
Sørlandsbanen ble bygget i flere etapper, den første delen, banestrekningen [[Drammenbanen|Oslo–Drammen]] åpnet i 1872, [[Kongsbergbanen|Drammen–Kongsberg]] i 1871, [[Jærbanen|Egersund–Stavanger]] i 1878 og Kongsberg–Kristiansand ble bygget 1920–1938. Banen ble sluttført i regi av den tyske [[okkupasjon]]smakten under den [[andre verdenskrig]], og 1. mai 1944 ble hele Sørlandsbanen åpnet for normal drift.


Frem til [[1913]] ble banen i planer og på utbygde strekninger, omtalt som ''Vestlandsbanen''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen|etternavn=Hille|fornavn=L.M.|utgiver=Norges Statsbaner|år=1892|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=}}</ref> Dette året vedtok Stortinget, med 83 mot 40 stemmer, å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger, fra Vestlands- til Sørlandsbanen.
Frem til 1913 ble banen i planer og på utbygde strekninger, omtalt som ''Vestlandsbanen''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen|etternavn=Hille|fornavn=L.M.|utgiver=Norges Statsbaner|år=1892|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=}}</ref> Dette året vedtok Stortinget, med 83 mot 40 stemmer, å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger, fra Vestlands- til Sørlandsbanen.


I 1922 pågikk det anleggsarbeider i [[Drangedal]] da Sørlandsbanen skulle utvides. I forbindelse med disse arbeidene, holdt pinsevenner fra Kragerø vekkelsesmøter for anleggsarbeidere og fastboende. Dette førte til at den første [[Pinsebevegelsen|pinsemenigheten]] ble etablert i Drangedal.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120107543|tittel=... Og Herren virket med: pinsebevegelsen gjennom 75 år|etternavn=Nilsen|fornavn=Oddvar|dato=|utgiver=Filadelfiaforlaget|år=1981|isbn=8253405529|utgivelsessted=Oslo|sider=137|kapittel=|sitat=}}</ref>
I 1922 pågikk det anleggsarbeider i [[Drangedal]] da Sørlandsbanen skulle utvides. I forbindelse med disse arbeidene, holdt pinsevenner fra Kragerø vekkelsesmøter for anleggsarbeidere og fastboende. Dette førte til at den første [[Pinsebevegelsen|pinsemenigheten]] ble etablert i Drangedal.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120107543|tittel=... Og Herren virket med: pinsebevegelsen gjennom 75 år|etternavn=Nilsen|fornavn=Oddvar|dato=|utgiver=Filadelfiaforlaget|år=1981|isbn=8253405529|utgivelsessted=Oslo|sider=137|kapittel=|sitat=}}</ref>


Lange strekninger går jernbanen innenfor kysten, og ikke langs den mer befolkningsrike kystlinjen. En grunn til dette var at jernbanelinjen skulle beskyttes mot invaderende styrker.{{tr}} Jernbanen var en viktig transportåre for transport av så vel soldater som krigsmateriell. Ved å legge linjen inn i landet, hindret man at banen kunne bli truet av krigsskip. En annen årsak var at linjen der kunne følge den geologiske strukturen slik at antall tunneler kunne begrenses, og banen dermed ble billigere å bygge.{{tr}} [[Arendal]] og [[Grimstad]] fikk forbindelse via [[sidebane]], som allerede var på plass.
Lange strekninger går jernbanen innenfor kysten, og ikke langs den mer befolkningsrike kystlinjen. En grunn til dette var at jernbanelinjen skulle beskyttes mot invaderende styrker.<ref> {{Kilde bok | forfatter = Skobba, Ingvar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Hjuksebø 1950 | isbn = 8299332230 | utgivelsessted =Bø i Telemark| forlag = Varsko forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707583 | side =13 }}</ref> Jernbanen var en viktig transportåre for transport av så vel soldater som krigsmateriell. Ved å legge linjen inn i landet, hindret man at banen kunne bli truet av krigsskip. En annen årsak var at linjen der kunne følge den geologiske strukturen slik at antall tunneler kunne begrenses, og banen dermed ble billigere å bygge.{{tr}} [[Arendal]] og [[Grimstad]] fikk forbindelse via [[sidebane]], som allerede var på plass.


Mellom Kristiansand og Moi stasjon går linjen på tvers av flere dalfører nord-sør (blant annet [[Kvinesdal]], [[Sirdal]] og [[Lyngdal]]). Banen går dels over heiene mellom dalene, og dels gjennom tunneler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høgslund, O. | utgivelsesår = 1933 | tittel = Sørlandet og Rogaland | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges statsbaner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004009 | side = }}</ref>
Mellom Kristiansand og Moi stasjon går linjen på tvers av flere dalfører nord-sør (blant annet [[Kvinesdal]], [[Sirdal]] og [[Lyngdal]]). Banen går dels over heiene mellom dalene, og dels gjennom tunneler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høgslund, O. | utgivelsesår = 1933 | tittel = Sørlandet og Rogaland | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges statsbaner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004009 | side = }}</ref>
Linje 52: Linje 55:
=== Delstrekninger ===
=== Delstrekninger ===
'''[[Drammenbanen]]''' (tidligere Kristiania-Drammenbanen):
'''[[Drammenbanen]]''' (tidligere Kristiania-Drammenbanen):
* [[Oslo V]] (Vestbanestasjonen), fra 1989 [[Oslo S]]–[[Drammen]], åpnet [[7. oktober]] [[1872]], oppgradert til [[normalspor]] [[1920]].
* [[Oslo V]] (Vestbanestasjonen), fra 1989 [[Oslo S]]–[[Drammen]], åpnet 7. oktober 1872, oppgradert til [[normalspor]] 1920.
'''[[Randsfjordbanen]]''' (deler av den):
'''[[Randsfjordbanen]]''' (deler av den):
* [[Drammen]]–[[Hokksund]], åpnet [[15. november]] [[1866]], oppgradert til [[normalspor]] [[1909]].
* [[Drammen]]–[[Hokksund]], åpnet 15. november 1866, oppgradert til [[normalspor]] 1909.
* [[Hokksund]]–[[Kongsberg stasjon|Kongsberg]], (sidelinje også kjent som [[Kongsbergbanen]]) åpnet [[9. november]] [[1871]], oppgradert til [[normalspor]] [[1909]].
* [[Hokksund]]–[[Kongsberg stasjon|Kongsberg]], (sidelinje også kjent som [[Kongsbergbanen]]) åpnet 9. november 1871, oppgradert til [[normalspor]] 1909.
* [[Kongsberg stasjon|Kongsberg]]–[[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]], (forbindelse til [[Bratsbergbanen]]) åpnet [[11. februar]] [[1920]].
* [[Kongsberg stasjon|Kongsberg]]–[[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]], (forbindelse til [[Bratsbergbanen]]) åpnet 11. februar 1920.
'''[[Bratsbergbanen]]''' (delstrekning)
'''[[Bratsbergbanen]]''' (delstrekning)
* [[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]]–[[Nordagutu stasjon|Nordagutu]], åpnet [[11. februar]] [[1920]].
* [[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]]–[[Nordagutu stasjon|Nordagutu]], åpnet 11. februar 1920.
'''Selve Sørlandsbanen:'''
'''Selve Sørlandsbanen:'''
* [[Nordagutu stasjon|Nordagutu]]–[[Gvarv]], åpnet [[18. desember]] [[1922]].
* [[Nordagutu stasjon|Nordagutu]]–[[Gvarv]], åpnet 18. desember 1922.
* [[Gvarv]]–[[Bø stasjon|Bø]], åpnet [[1. desember]] [[1924]].
* [[Gvarv]]–[[Bø stasjon|Bø]], åpnet 1. desember 1924.
* [[Bø stasjon|Bø]]–[[Lunde stasjon|Lunde]], åpnet [[15. desember]] [[1925]].
* [[Bø stasjon|Bø]]–[[Lunde stasjon|Lunde]], åpnet 15. desember 1925.
* [[Lunde stasjon|Lunde]]–[[Neslandsvatn stasjon|Neslandsvatn]], med sidespor til [[Kragerøbanen|Kragerø]] åpnet [[1. desember]] [[1927]].
* [[Lunde stasjon|Lunde]]–[[Neslandsvatn stasjon|Neslandsvatn]], med sidespor til [[Kragerøbanen|Kragerø]] åpnet 1. desember 1927.
* [[Neslandsvatn stasjon|Neslandsvatn]]–[[Nelaug stasjon|Nelaug]], med sidespor til [[Arendalsbanen|Arendal]], åpnet [[10. november]] [[1935]].
* [[Neslandsvatn stasjon|Neslandsvatn]]–[[Nelaug stasjon|Nelaug]], med sidespor til [[Arendalsbanen|Arendal]], åpnet 10. november 1935.
* [[Nelaug stasjon|Nelaug]]–[[Grovane stasjon|Grovane]], åpnet [[22. juni]] [[1938]].
* [[Nelaug stasjon|Nelaug]]–[[Grovane stasjon|Grovane]], åpnet 22. juni 1938.
* [[Grovane stasjon|Grovane]]–[[Kristiansand stasjon|Kristiansand]], åpnet 26. november 1895 som del av [[Setesdalsbanen]] til [[Hægeland]], oppgradert til normalspor [[14. mai]] [[1938]] (som del av Sørlandsbanen).
* [[Grovane stasjon|Grovane]]–[[Kristiansand stasjon|Kristiansand]], åpnet 26. november 1895 som del av [[Setesdalsbanen]] til [[Hægeland]], oppgradert til normalspor 14. mai 1938 (som del av Sørlandsbanen).
* [[Kristiansand stasjon|Kristiansand]]–[[Sira stasjon|Sira]]–[[Moi stasjon|Tronviken]], åpnet [[1. mars]] [[1943]].
* [[Kristiansand stasjon|Kristiansand]]–[[Sira stasjon|Sira]]–[[Moi stasjon|Tronviken]], åpnet 1. mars 1943.
'''[[Flekkefjordbanen]]''' (deler av den):
'''[[Flekkefjordbanen]]''' (deler av den):
* Tronviken–[[Moi stasjon|Moi]]–[[Egersund stasjon|Egersund]], oppgradert til normalspor [[1. mai]] [[1944]].
* Tronviken–[[Moi stasjon|Moi]]–[[Egersund stasjon|Egersund]], oppgradert til normalspor 1. mai 1944.
'''[[Jærbanen]]:'''
'''[[Jærbanen]]:'''
* [[Egersund stasjon|Egersund]]–[[Stavanger stasjon|Stavanger]], oppgradert til normalspor [[1. mai]] [[1944]].
* [[Egersund stasjon|Egersund]]–[[Stavanger stasjon|Stavanger]], oppgradert til normalspor 1. mai 1944.


=== Elektrifisering ===
=== Elektrifisering ===
Linje 740: Linje 743:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke, Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=232–261 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=235}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke, Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=232–261 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=235}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= R.A. Lorentzen | redaktør= | utgivelsesår= 1949 | tittel= Minneverket om Sørlandsbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Dreyer | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007191}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= A.W. Brøgger | redaktør= | utgivelsesår= 1922 | tittel= Sørlandsbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= Stavanger | forlag= Dreyer | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500030}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Per Selvig | redaktør= | utgivelsesår= 1935 | tittel= Sørlandsbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Eget forlag | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111238018}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Olaf Ingebretsen | redaktør= | utgivelsesår= 1988 | tittel= Jubileumsalbum for Sørlandsbanen 1938–1988 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021020507596}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= | utgivelsesår= 1938 | tittel= Sørlandsbanen Oslo–Stavanger | bind= | utgave= | utgivelsessted= Stavanger | forlag= Jernbanekomiteen for Vest-Agder og Rogaland | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042504014}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= | utgivelsesår= 1994 | tittel= Klart for tog 701 til Stavanger, ta plass! Sørlandsbanen Kristiansand–Stavanger 50 år 1944–1994 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar=
| url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082000073}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Sigval Bergesen | redaktør= | utgivelsesår= 1952 | tittel= Stambanen øst-vest: Indre stambane og Sørlandsbanens historie, av Sigval Bergesens memoarer 1905–1951 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Stavanger | forlag= Dreyer | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112508106}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Sigval Bergesen og Carl Gulbrandsen | redaktør= | utgivelsesår= 1954 | tittel= Indre stambane – eneste overskuddsbane av de prosjekterte baner | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Den interkommunale jernbanekomité | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120108078}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Just Broch og Sigval Bergesen | redaktør= | utgivelsesår= 1932 | tittel= Sørlandsbanens fortid | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200060}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1983 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Stavanger distrikt | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= Sørlandsbanen (Jærbanen) Sira–Stavanger, Flekkefjordbanen og Ålgårdbanen | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/157222}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Bratsbergbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= Tinnosbanen, Bratsbergbanen ned til Porsgrunn og Sørlandsbanen fra Nordagutu til Lunde | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/157239}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Siste sideversjon per 15. jun. 2025 kl. 18:03

Sørlandsbanen
Kristiansand stasjon
Info
TypeJernbanelinje
StatusI drift
UtgangsstasjonStavanger stasjon
EndestasjonDrammen stasjon
Antall stasjoner46 [1]
Drift
Åpnet1944
EierBane NOR
Operatør(er)Go-Ahead
Vy (R12, R13) ( R13 går Bare to ganger om dagen))
CargoNet, Green Cargo
Type trafikkPersontrafikk, godstog
Teknisk
Lengde549 km[1]
Lengde dobbeltspor14 km (Stavanger - Sandnes) + 2 km (Drammen - Gulskogen)
Høyeste hastighet160 km/t
Broer511
Tunneler191
Planoverganger123


Hokksund stasjon
Foto: Trygve Flathen
Skollenborg transformatorstasjon
Foto: Mahlum
Bru over Hengselva på Meheia
Foto: Peter Fiskerstrand
Hunsdalen viakdukt er av betong og ble ferdigstilt i 1942.[2]
Foto: Anders Beer Wilse, 1942
Broer over kanalen ved Lunde
Foto: Morten Nærbøe
Kjeosen bru
Foto: Peter Fiskerstrand

Sørlandsbanen er jernbanestrekningen som går fra Oslo over Kongsberg via Kristiansand til Stavanger.

Siden 15. desember 2019 kjører Go-Ahead Norge persontog på banen etter å ha inngått en åtteårig avtale med Jernbanedirektoratet. Go-Ahead markedsfører per 2020 togtilbudet under navnet «Sørtoget».[3]

Meheia (med nedlagte Meheia stasjon) er banens høyeste strekning med 465 meter.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sørlandsbanen ble bygget i flere etapper, den første delen, banestrekningen Oslo–Drammen åpnet i 1872, Drammen–Kongsberg i 1871, Egersund–Stavanger i 1878 og Kongsberg–Kristiansand ble bygget 1920–1938. Banen ble sluttført i regi av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig, og 1. mai 1944 ble hele Sørlandsbanen åpnet for normal drift.

Frem til 1913 ble banen i planer og på utbygde strekninger, omtalt som Vestlandsbanen.[5] Dette året vedtok Stortinget, med 83 mot 40 stemmer, å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger, fra Vestlands- til Sørlandsbanen.

I 1922 pågikk det anleggsarbeider i Drangedal da Sørlandsbanen skulle utvides. I forbindelse med disse arbeidene, holdt pinsevenner fra Kragerø vekkelsesmøter for anleggsarbeidere og fastboende. Dette førte til at den første pinsemenigheten ble etablert i Drangedal.[6]

Lange strekninger går jernbanen innenfor kysten, og ikke langs den mer befolkningsrike kystlinjen. En grunn til dette var at jernbanelinjen skulle beskyttes mot invaderende styrker.[7] Jernbanen var en viktig transportåre for transport av så vel soldater som krigsmateriell. Ved å legge linjen inn i landet, hindret man at banen kunne bli truet av krigsskip. En annen årsak var at linjen der kunne følge den geologiske strukturen slik at antall tunneler kunne begrenses, og banen dermed ble billigere å bygge.[trenger referanse] Arendal og Grimstad fikk forbindelse via sidebane, som allerede var på plass.

Mellom Kristiansand og Moi stasjon går linjen på tvers av flere dalfører nord-sør (blant annet Kvinesdal, Sirdal og Lyngdal). Banen går dels over heiene mellom dalene, og dels gjennom tunneler.[8]

Fram til 1991 gikk det også en jernbaneferge for godstog mellom Kristiansand og Hirtshals.

Den 16. november 2009 sto banen mellom Sandnes og Stavanger ferdig utbygd med dobbeltspor.

Delstrekninger[rediger | rediger kilde]

Drammenbanen (tidligere Kristiania-Drammenbanen):

Randsfjordbanen (deler av den):

Bratsbergbanen (delstrekning)

Selve Sørlandsbanen:

Flekkefjordbanen (deler av den):

  • Tronviken–Moi–Egersund, oppgradert til normalspor 1. mai 1944.

Jærbanen:

Elektrifisering[rediger | rediger kilde]

Fremtid[rediger | rediger kilde]

Uten radikale planer og sterk økning i overføringer er dette et mulig fremtidsscenario som Jernbaneverket legger opp til[når?]:[trenger referanse]

Drammenbanen / Askerbanen (ferdigbygget):

Vestfoldbanen (oppgradert)

Grenlandsbanen (ny):

Eksisterende Sørlandsbanen:

  • Skorstøl – Kristiansand – Stavanger. Samme som før[når?].
Denne løsningen vil gjøre at strekningen Oslo – Kristiansand vil ta 3t 15 min, mot dagens[når?] 4t 30 min.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Vis B Buskerud, E Telemark, A Agder
Vis T tunneler under 300 m
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
-0,27 km Oslo S (1987) 3,7 moh
se Drammenbanen
42 km Drammen (1866) 2,2 moh
se Randsfjordbanen
70,22 km Hokksund (1866) 8,0 moh
Hokksund jernbanebru Vestre Brugate
Randsfjordbanen
Fv2736 Skotselvveien
71,70 km Frydenlund (1931–1944) 14,9 moh
72,14 km Milestein bru (78,5 m)
sidespor til Ytong
72,93 km Semsportene (1931) 17,0 moh
Jutebrua 35 Spærenveien
Fv2748 Skarragata
75,79 km Vestfossen (1871) 22,8 moh
78,00 km Flesaker (1891) 26,0 moh
sidespor
Fv2758 Kongsbergveien
81,61 km Darbu (1871) 60,1 moh
82,02 km Darbu jernbanebru Kv Nyveien (44,9 m)
Fv2756 (9,2 m)
Fv2758 Kongsbergveien
84,40 km Rustan (1931–1945) 105,9 moh
85,76 km Krekling (1874) 126,7 moh
Teigen jernbanebru 286 Grosvoldveien
88,70 km Teigen (1931) 162,2 moh
90,20 km Grosvold (1931) 160,4 moh
92,59 km Skollenborg (1871–2012) 163,1 moh
96,10 km Gomsrud (1931–1970) 168,4 moh
Ove Gjeddes vei (22,2 m)
98,00 km Kapermoen (1931) 156,0 moh
98,39 km Kongsberg gamle stasjon (1871–1917)
99,14 km Haukeli bru 286 Drammensveien (30,4 m)
99,37 km Kongsberg (1917) 161,9 moh
Numedalsbanen
100,19 km Numedalslågen (100 m)
40 Numedalsveien
100,40 km Krutthusmoen (70 m)
101,63 km Sandsværmoen (1920–1990) 175,0 moh
sidespor til Kongsberg Næringspark
103,86 km Svartås (45 m)
104,77 km Trollerud (502 m)
105,43 km Tandbergås (94 m)
105,73 km Reichentrost (304 m)
106,67 km Saggrenda (1920) 251,1 moh
108,46 km Kjerkebergåsen (819 m)
113,22 km Meheia (1920) 330,4 moh
114,88 km Hengselva (66 m)
Buskerud
Telemark
Jerpetjern (1 762 m)
125,01 km Øysteinstul (1920) 332,9 moh
Nybu (56 m)
Nybuelva (104 m)
Kolset (899 m)
Kolsetelva (66 m)
Lille Kolset (19 m)
Askemyra I (41 m)
Askemyra II (69 m)
Hjukse (407 m)
Bratsbergbanen fra Notodden
136,24 km Hjuksebø (1917) 156,7 moh
Hagen (235 m)
139,00 km Kleivrud (1939) 133,8 moh
140,85 km Holtsås (1917–2004) 126,3 moh
140,93 km Holtsås blokkpost
Plassedal (78 m)
Sundsval (175 m)
sidespor til sandtak
145,95 km Nordagutu (1917) 112,1 moh
Bratsbergbanen til Skien
148,30 km Moen (1931) 84,4 moh
Fv3340 Nordagutuveien
148,95 km Hvåla (1931) 71,3 moh
150,30 km Holta (1931) 44,6 moh
Saua (160 m)
Fv3340 Nordagutuveien
152,02 km Akkerhaugen (1922) 37,6 moh
Jonsås (549 m)
153,40 km Prestholt (1931) 50,8 moh
154,17 km Stavdal (1931) 59,7 moh
Bergan (285 m)
Fv3336 Hørteveien
156,49 km Gvarv (1922) 26,4 moh
Gvarvelva (112,6 m)
Bøveien
158,02 km Håtveit (1931) 34,9 moh
159,72 km Skogen (1940-70) 46,9 moh
161,00 km (Gamle) Skogen (1931-39) 54,1 moh
163,44 km Bø (1924) 69,6 moh
165,00 km Staurheim (1931) 82,3 moh
Fv3318 Tjønnåsveien
167,55 km Tjønnås (1925) 91,3 moh
Eikåa (26 m)
169,91 km Kleppe blokkpost
170,00 km Kleppe (1931) 83,1 moh
Vesle Tønnås (29 m)
Norheimtjern (45 m)
Østeråa (20 m)
173,00 km Svenseid (1925) 83,7 moh
359 Nordbygdaveien
174,20 km Kåsa (1931) 77,8 moh
175,46 km Enggrav (1931) 67,7 moh
176,00 km Lia (1931) 70,4 moh
Østeråa (182 m)
Fv106 Flåbygdveien
Straumen (Bandak–Norsjøkanalen) (196 m)
Straumen (Bandak–Norsjøkanalen) (196 m)
177,48 km Lunde (1925) 77,1 moh
Fv3310 Strengenveien
Svenskerud (53 m)
Brurlia (62 m)
Skoeelva (49 m)
181,26 km Tyri (1927) 104,5 moh
Tyri (41 m)
Røsfjell (161 m)
Bukkefjell (601 m)
Heimdal (82 m)
Smørbru (122 m)
Kollbekk (286 m)
Skargrinn (761 m)
189,35 km Kabbestul (1953) 139,9 moh
193,08 km Nakksjø (1927) 121,8 moh
195,70 km Pollen (1954) 116,2 moh
Grubbetjern I (94 m)
Grubbetjern II (12 m)
Nakksjøelva (22 m)
Sagelva (25 m)
199,60 km Kjosen (1927) 91,9 moh
Halfaredal (164 m)
Vierbekk (22 m)
Fv3310 Kjosveien
Solbergelva (32 m)
202,77 km Hansbuflaten (1948) 84,5 moh
Kjeåsen (732 m)
Kjeosen (73 m)
Skolehus (44 m)
204,96 km Drangedal (1927) 75,7 moh
38 Drangedalsveien
206,70 km Revsdal (1952) 87,6 moh
Lillestranda (37 m)
Vierdal (50 m)
208,45 km Nordgarden (1957) 77,1 moh
Urvasselva (22 m)
209,11 km Eggevåg (1927) 78,8 moh
Sønderå I (24 m)
Sønderå II (34 m)
Sønderåa (54 m)
211,30 km Sønderå (1948) 84,9 moh
214,80 km Måbekk (1928) 121,0 moh
216,00 km Øvre Langlem (1954) 85,1 moh
Rauålsvann (136 m)
220,76 km Neslandsvatn (1927) 72,6 moh
Kragerøbanen
Heldalsberget (80 m)
Fosshaugdammen bru (23 m)
Torsmyråsen (68 m)
224,57 km Brøsjø (1935) 92,4 moh
Fv3374 Krokenveien
228,00 km Lyser
Lyser (45 m)
Telemark
Agder
Sigder (294 m)
Trollelva (192 m)
Tjennebakken (349 m)
Fv3682 Aplandsveien
233,81 km Aplandsjordet (1948) 80,3 moh
Gjerstadelva (196 m)
Kråkefjell (130 m)
235,64 km Kveimsvegen (1952) 51,8 moh
Fv3682 Klokkargården
Solbakken (129 m)
Ufsa (143 m)
237,05 km Gjerstad (1935) 36,6 moh
Tollnes (202 m)
Sagkleiva (39 m)
241,00 km Fone (1951) 90,1 moh
243,30 km Grytinggrend (1935) 120,5 moh
417 Grytingveien
248,10 km Skorstøl (1937) 151,3 moh
248,90 km Skorstøl
Brenteberget (222 m)
Glipen (70 m)
Bjønnåsen (51 m)
Ravneknatten (102 m)
Sundåsen (82 m)
255,05 km Bjorvatn (1935) 175,4 moh
417 Liaveien
258,63 km Haukdal (1957) 209,1 moh
Dalane (102 m)
414 Molandsveien
sidespor til Høl
261,51 km Vegårshei (1935) 183,0 moh
Etterstøl (92 m)
266,10 km Dalshov (1949) 236,2 moh
414 Espelandsveien
268,52 km Espelandsmyr (1935) 210,2 moh
Kjolstjern (103 m)
Fv3698 Ormshammerveien
415 Telemarksveien
272,63 km Selåsvatn (1935) 217,1 moh
274,35 km Grimeland (1957) 224,7 moh
Fv3708 Flaten
Trytåsen (78 m)
Vimme I (143 m)
Vimme II (56 m)
279,04 km Vimme (1949) 173,4 moh
Engfjell (103 m)
Vimmekil (83 m)
Arendalsbanen
281,41 km Nelaug (1910) 141,1 moh
Treungenbanen
Nidelva øst (65,6 m)
Nidelva vest (60 m)
Rustedal (170 m)
284,74 km Moripen (1938) 170,2 moh
Moripen viadukt (128 m)
Moripen (76 m)
Grytefjell (111 m)
289,25 km Helldalsmo (1938) 215,6 moh
Fv3720 Heldalsveien
Grashei (69 m)
292,97 km Grashei (1939) 237,3 moh
Fivedal (373 m)
Orremyr (86 m)
Hoggfjell (63 m)
Hynnekleiv (115 m)
Skjærsjøelva (31,6 m)
Skjærsjøelva (31,6 m)
42 Frolandsveien
297,82 km Hynnekleiv blokkpost
297,82 km Hynnekleiv (1938) 164,4 moh
Telemarksveien
Botnefoss (35 m)
Storfoss (268 m)
301,89 km Gauslå (1938) 108,0 moh
306,03 km Herefoss (1938) 106,4 moh
Lakselv (20 m)
Tovdalselva (32,4 m)
Herefoss (91 m)
Kolsås I (100 m)
Kolsås II (102 m)
307,35 km Hanefossen (1962) 124,9 moh
Uldalselva (90 m)
Ålekjær (129 m)
310,61 km Uldal (1938) 162,1 moh
Retelva (28 m)
313,69 km Fidjetun (1938) 172,2 moh
406 Vegusdalveien
Brufossen (68 m)
317,30 km Retterholt (1947) 193,9 moh
318,80 km Vestøl (1945) 195,8 moh
323,10 km Sundstøl (1946) 198,4 moh
Nessundet (64,5 m)
Fv3750 Oggeveien
325,54 km Oggevatn (1938) 202,6 moh
327,20 km Bjelkekilen (1946) 195,5 moh
Buksund (24 m)
329,71 km Vatnestrøm (1938) 197,0 moh
331,12 km Gjegninga (1939) 196,5 moh
Landekil (29 m)
335,76 km Kvarehei blokkpost
335,87 km Kvarehei (1938) 187,9 moh
337,20 km Solheim (1955) 166,9 moh
Kvarehei (85 m)
Rugånes viadukt (159 m)
Rugånes viadukt (159 m)
Fv3762 Honnemyrvegen
342,72 km Samkom (1946) 73,6 moh
Hagen (104 m)
405 Venneslavegen (71 m)
og Rugåna
Rugåna (71 m)
Setesdalsbanen
(Museumsbane)
345,25 km Grovane (1895) 43,1 moh
345,25 km Grovane (1895)
346,26 km Veråsveien (1934) 49,8 moh
405 Venneslavegen (ca. 15 m)
346,85 km Ludeflaten (1938) 57,1 moh
347,54 km Vennesla skole (1909) 61,2 moh
Fv3746 Erkleivvegen
348,64 km Graslia (1926) 47,6 moh
453 Ålefjærvegen (ca. 20 m)
Tvangsdalen (158 m)
Hunsøya
Hunsfoss (1927)
349,17 km Hunsfoss (1927) 48,1 moh
405 Venneslavegen
Tjorvemoen (1927)
405 Venneslavegen
Byggma AS
350,16 km Vikeland (Vennesla) (1895) 43,1 moh
Goli (1927)
Lunden (1927)
Nyland (1927)
Åbel (164 m)
Liane (1938)
405 Venneslavegen
352,43 km Kvarstein (1898) 28,6 moh
Ravnåsveien (1927)
Kvarstein bru over Otra (154 m)
Kvarstein grind (1927)
Øvre Mosby (1927)
405 Venneslaveien
Røystad (1927)
Høllen (1927)
355,52 km Mosby (1895) 7,3 moh
Mosby (467 m)
356,41 km Aukland (1913) 10,8 moh
Aukland (264 m)
357,67 km Strai (1895)
Gangdalen (1938)
Strai cemetstøberi (1927) 21,5 moh
Gangdalsveien (24,9 m)
Gangdalsveien (24,9 m)
Svartupsa (400 m)
Svartupsa (400 m)
Langemyrterminalen (1989)
Langemyrterminalen (1989)
Langemyr
359,96 km
360,20 km Langemyr nye (1927)
Glitre (1903)
362,10 km Dalane (1939) 27,6 moh
Skiftestasjon
Setesdalsveien (ca. 35 m)
Jernbaneverkstedet
Styggeheia (ca. 140 m)
Suldalsnuten (77 m)
Setesdalsveien (25,8 m)
367,31 km Krossen (1943)
Solvang (1927)
Grimsbroa (1936)
Setesdalsveien
Vesterveien
Vesterveien
365,29 km Kristiansand (1895) 5,5  moh
365,29 km Kristiansand (1895) 5,5  moh
365,29 km Kristiansand (1895) 5,5  moh
471
Xstrata Nikkelverk AS
Kristiansand havn
Kristiansand havn
Gravane (ca. 30 m)
Silokaia, Odderøya
367,98 km Suldal (1958)
Tinnheia (234 m)
Skytterhuset (130 m)
Kjerran (53 m)
Grokjerr (1947)
Grohei (1 990 m)
Grohei (1946)
Ødegården (102 m)
Nodehei (505 m)
478 Kuliaveien
375,29 km Nodeland (1943) 25  moh
461 Songdalsvegen (ca. 15 m)
sidespor
Songdalselva (36 m)
Hagen (37 m)
Gjervollstad (1946)
Gjervollstad (365 m)
Augland (44 m)
Venåsen (67 m)
Veflenes (108 m)
Grebeshei (79 m)
Ørenhei (175 m)
Tillkollhei (129 m)
Skårskleiv (74 m)
Fiskebudal (42 m)
Brattestø (24 m)
Pinneskottunnelen (305 m)
Skår (1947)
Ørkneheitunnelen (300 m)
385,06 km Breland (1943) 176,9  moh
Fv4238 Brelandsveien
Breland (112 m)
387,90 km Sjåvatn (1946)
Sjåvatn (42 m)
Fv4238 Brelandsveien
Krossen (95 m)
Fossestøl (60 m)
390,10 km Fossestøl (1944)
Fv4238 Brelandsveien
Leirkilen (1946)
Strøodden (52 m)
391,84 km Skogtun (1952)
Grankleiv (156 m)
Skråvatn (66 m)
Fv4238 Brelandsveien
Svartebekk (69 m)
393,35 km Høye (1943)
393,36 km Høye blokkpost
Ramnåsvatn (116 m)
Lille Stigan (43 m)
Stigan (336 m)
Skjerehei (163 m)
Marli (259 m)
396,47 km Øyslebø holdeplass (1944)
Ytterhei (324 m)
Hidderhei (343 m)
Lille Hidderhei (147 m)
Usland (384 m)
Marnar (617 m)
Mandalselva (84 m)
Heddeland (217 m)
400,38 km Heddeland (1946)
455 Marnarveien (ca. 20 m)
sidespor
402,02 km Marnardal (1943) 38,3  moh
Fossekleiv (34 m)
Voan I (66 m)
Voan II (23 m)
Koland (71 m)
Klapåsen (77 m)
405,62 km Laudal (1946)
Helåsen (260 m)
Helidal (130 m)
409,44 km Leivoll (1943)
Fidjeliane (1946)
412,25 km Leivoll blokkpost
461 Konsmoheiveien (ca. 20 m)
Mosland (1944)
Eikeskaret (444 m)
Kirkeheia (345 m)
Hunsdalen (54 m)
Hunsdalen viadukt (81 m)
Hunsdalen (1946)
Sagbekk (45 m)
Haredal (287 m)
Lille Haredal (26 m)
Breilid (65 m)
Breilidmoen (131 m)
Blakstadvadet (76 m)
Øydneskleiv (128 m)
sidespor
460 Audnedalsveien (ca. 60 m)
419,34 km Audnedal (1943) 106,6  moh
Audna (32 m)
Audna (32 m)
Fv4046 Røynesdalsveien
Hægebostadtunnelen (8 474 m)
428,85 km Snartemo (1943) 151,6  moh
43 Lygnaveien
Lyngdalselva (60 m)
Lyngdalselva (60 m)
Kvinesheitunnelen (9 065 m)
Fv4184 Årliveien
438,51 km Kvineshei (1946)
Moi (43 m)
440,60 km Frivoll (1946)
Fv4170 Jerstadvegen
Jerstad (153 m)
Lillekvina (66,7 m)
Fv4194 Austerdalsvegen
442,19 km Sandvatn (1943)
Åmlandsheia (1 620 m)
Åmland (1946)
Fv4176 Basskårveien
Refsskaret (103 m)
446,36 km Storekvina (1943) 135,9  moh
Myra (75 m)
Fv4178 Bjåstølveien
Kvina (94 m)
Kvina (94 m)
Gylandstunnelen (5 717 m)
Gylandselva (35 m)
453,53 km Gyland (1943) 123,1  moh
466 Gylandsvegen
Fedog (932 m)
Fedog (1946)
Fv4202 Nulandsvegen
Hjelleset (1946)
Vollås (1 523 m)
Netland (1946)
Fv4204 Ersdalsvegen
461,48 km Bjørkevoll (1943)
Sira (3 177 m)
Stemmebakken (1946)
Birkeland (310 m)
Bakke (830 m)
Flekkefjordbanen (1944-)
Fv4204 Prestmovegen
468,63 km Sira (1943) 72,7  moh
se Flekkefjordbanen
Agder
Rogaland
525,56 km Egersund (1944) 11,1 moh
se Jærbanen
598,70 km Stavanger (1878) 5,4 moh
  • Hokksund stasjon.

    Hokksund stasjon.

  • Vestfossen stasjon.

    Vestfossen stasjon.

  • Darbu stasjon.

    Darbu stasjon.

  • Skollenborg stasjon.

    Skollenborg stasjon.

  • Kongsberg stasjon.

    Kongsberg stasjon.

  • Drangedal stasjon.

    Drangedal stasjon.

  • Kristiansand stasjon.

    Kristiansand stasjon.

  • Nodeland stasjon.

    Nodeland stasjon.

  • Audnedal stasjon.

    Audnedal stasjon.

  • Sira stasjon.

    Sira stasjon.

Kommuner Sørlandsbanen passerer gjennom[rediger | rediger kilde]

Fylke Kommune Note
Oslo Oslo Drammensbanen
Akershus Bærum
Asker
Buskerud Lier
Drammen Drammensbanen Randsfjordbanen
Øvre Eiker Randsfjordbanen
Kongsberg
Telemark Notodden
Midt-Telemark Randsfjordbanen Bratsbergbanen Sørlandsbanen
Nome Sørlandsbanen
Drangedal
Aust-Agder Gjerstad
Risør
Vegårdshei
Froland
Birkenes
Åmli
Iveland
Vest-Agder Vennesla
Kristiansand
Lindesnes
Lyngdal
Hægebostad
Kvinesdal
Flekkefjord
Rogaland Lund Flekkefjordbanen
Dalane
Eigersund Flekkefjordbanen Jærbanen
Hå Jærbanen
Time
Klepp
Sandnes
Stavanger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 Jernbanen i tall/Jernbaneverket
  2. ↑ https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/Arkiv/2016/sorlandsbanen-hunsdalen-viadukt-rehabiliteres/
  3. ↑ «Trafikkavtalen med Go-Ahead signert». Jernbanedirektoratet. 30. oktober 2018. Arkivert fra originalen 31. oktober 2018. Besøkt 30. oktober 2018. 
  4. ↑ Thorsnæs, Geir (18. juni 2024). «Meheia». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. august 2024. 
  5. ↑ Hille, L.M. (1892). Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen. Bergen: Norges Statsbaner. 
  6. ↑ Nilsen, Oddvar (1981). ... Og Herren virket med: pinsebevegelsen gjennom 75 år. Oslo: Filadelfiaforlaget. s. 137. ISBN 8253405529. 
  7. ↑ Skobba, Ingvar (2000). Hjuksebø 1950. Bø i Telemark: Varsko forl. s. 13. ISBN 8299332230. 
  8. ↑ Høgslund, O. (1933). Sørlandet og Rogaland. Oslo: Norges statsbaner. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sørlandsbanen&oldid=601726»