Vardal

Vardal er et sogn i Gjøvik og en tidligere selvstendig kommune i daværende Oppland fylke, opprettet som Vardal formannskapsdistrikt i 1837. 1. januar 1964 ble Vardal, Biri, Gjøvik og Snertingdal kommuner slått sammen til den nye Gjøvik kommune. Vardal hadde da omtrent 9 500 innbyggere.

Vardal kirke

Vardal formannskapsdistrikt bygde på det gamle Vardal prestegjeld, som oppsto alt i middelalderen. Hovedkirka i dette prestegjeldet sto ved gården Haug i øvre del av Vardal. Annekset Hunn lå nærmere den senere kjøpstaden Gjøvik. Også gården Bråstad var kirkested i middelalderen.

Grensejusteringer

• 1. januar 1861 ble Gjøvik skilt ut fra Vardal som egen kommune. Vardal hadde etter fradelingen 4 114 innbyggere, Gjøvik 626.
• 1. januar 1896 ble en del av Østre Toten kommune med 49 innbyggere overført til Vardal. Dette var matrikkelgardene Østby og Ås.
• 1. januar 1900 ble en ubebodd del av Søndre Land overført til Vardal.
• 1. juli 1921 ble en del av Vardal med 723 innbyggere overført til Gjøvik og på samme dato i 1955 ble ytterligere en del med 1 372 innbyggere overført til Gjøvik.
• Sørligrenda i Vardal ble i 1964 slått sammen med Eina, en del av Gran samt Vestre Toten til den nye Vestre Toten kommune. Ved sammenslåingen hadde Sørligrenda 87 innbyggere.

Politisk historie

Vardal var fram til ca. 1900 ei utpreget bondebygd, og dette ble gjenspeilet i de politiske maktforholdene. I 1902 tok Arbeiderdemokratene over ordførervervet, og i en tjueårsperiode var dette det dominerende partiet i Vardal. I 1928 mistet det makten til Arbeiderpartiet. Med unntak av okkupasjonsårene beholdt Arbeiderpartiet ordføreren fram til Vardal gikk inn i Gjøvik kommune.

Bygde- og innbyggernavnet

Bygdenavnet Vardal kan en via skriftlige kilder følge tilbake til 1300-tallet. Rygh setter navnet Vardalr i sammenheng med et elvenavn, sannsynligvis et eldre navn på Vesleelva (Mustadelva). Etter sammenslåingen med Gjøvik har navnet Vardal fått en snevrere geografisk basis. I dag er det hovedsakelig området rundt Vardal (Haug) kirke (Haugsbygda) som regnes som Vardal. En person fra Vardal kalles en vardøling.

Kjente vardøler

• Anne Brandfjeld (1815–1905)
• Hans Mustad (1837–1918)
• Ole Evinrude (1877–1934)
• Sverre Braastad (1879–1979)
• Terje Dalby (1944–2006)
• Viggo Sandvik (født 1951)
• Dag Alexander Olsen (født 1989)
• Jan Erik Larssen (født 1970)
• Kjell Egil Bakkelund (født 1988)

Se også

• Liste over ordførere i Vardal 1837–1963

Autoritetsdata