Vinternettene: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 1. mar. 2026 kl. 17:26
Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn. Blotet markerte samtidig at vinterhalvåret var i gang på den nordlige halvkula og refererer i dag til datoen 14. oktober. Vintersiden av primstaven begynte denne dagen.[1]
Det er knyttet flere skikker til vinterdagen som merkedag. Da var det blant annet vanlig å flytte for tjenestefolk på landet. Det samme gjaldt sommermål (14. april), en ordning som ble praktisert fram til første verdenskrig. Utenom disse dagene var det ikke lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Ifølge folkemetrologien ville dessuten vinterværet i hovedtrekk bli slik det var vinternatta. Hvis det for eksempel kom snø, ville det bli en snørik vinter.
Tradisjonelle primstaver har en sommer- og vinterside, og vinteren begynner med denne datoen. Der er dagen ellers merket med en vott.[1] Dette primstavmerket er blitt tolket som en fortegnet biskophanske eller en bispelue, et mulig symbol for pave og seinere helgen Calixtus 1 (Callistus I) som i den katolske kirkekalenderen ble minnet med en festdag nettopp 14. oktober, dagen da han skal ha blitt gravlagt i år 222. Dagen har derfor også blitt kalt Calixtusdagen.
I førkristen kan høstblotet ha bestått av ofring av husdyr og takk for god avling. I kristen tid ble det slutt på blot og ofring, mens dagen besto som en merkedag og primstaven ble snudd. Vott var utbredt som symbol for begynnelsen på primstavens vinterside.[1]
Se også
- Blot
- Midtvinterblot
- Sommermål (vårblot)
- Midtsommerblot
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Biørnstad, Lasse (13. oktober 2025). «Høstblot: – Det ble ofret for fred og velstand». www.forskning.no. Besøkt 14. oktober 2025.
Eksterne lenker
- Domkirkeodden om vinterdagen Arkivert 28. mai 2022 hos Wayback Machine.