Hans den yngre av Sønderborg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 22. mai 2025 kl. 07:56

Hans den yngre
Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg
EktefelleElisabeth av Braunschweig-Grubenhagen
Agnes Hedwig av Anhalt
BarnMed hertuginne Elisabeth:

Med hertuginne Agnes Hedvig:

Hans av Sønderborg (også kalt Hans den yngre, 1545–1622) var sønn av Christian III og dronning Dorothea. Han var avdelt hertug av Sønderborg og Pløn, arving til Norge og lillebror til kong Frederik II.

Han bygget renessanseslottet Lyksborg 15821587 og herregården SøbygårdÆrø i 1580. Han var stamfar til flere fyrstelige linjer, herunder Sønderborg, Plön, Augustenborg og Glücksborg og dermed til den danske og norske kongeslekt.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hans ble født 25. mars 1545 på Koldinghus slott som den tredje og yngste sønnen til kong Christian III og dronning Dorothea av Danmark og Norge.[1][2]

Da Christian III døde i 1559 skulle hans besittelser i hertugdømmene deles mellom sønnene Frederik II, Hans og Magnus. Sistnevnte lyktes det å skaffe det sekulariserte fyrstedømme Øsel-Wieck i det nåværende Estland. De områdene av Slesvig og Holsten som Christian III hadde fått tildelt i 1544, skulle derfor kun deles mellom Frederik og Hans.

Å være avdelt hertug, innebar for Hans at han nok bar hertugtittelen, men at han motsatt de andre hertuger ikke kunne delta i den politiske styring av hertugdømmene, og derfor ikke hadde innflytelse på hertugdømmenes finansielle og militære anliggender.

Etter dronning Dorotheas død i 1571 oppsto det en langvarig strid mellom Hans og Frederik II om arverett til gamle kirkegods på Als og Ærø. Disse var opprinnelig blitt konfiskert av Christian III under reformasjonen. Frederik II mente at selv om Dorothea hadde eid kirkegodsene, tilhørte de kronen og var derfor ikke en del av Hans' arverett til hertugdømmet Slesvig.

Han var en typisk territorialfyrste, sterkt opptatt av ved arv og makeskifte å samle gods, så sønnene hans kunne få sitt eget lille hertugdømme. Han skal ha vært ualminnelig hard overfor sine undersåtter.[3] Hele livet strebet han etter en førerposisjon, som først kunne sies å gå i oppfyllelse flere hundre år senere, da hans etterkommere satte seg på flere av Europas troner.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Hans giftet seg den 19. august i 1568Koldinghus, hvor hans mor dronning Dorothea bodde, med Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagen, som døde i 1586. 14. februar 1588 giftet han seg igjen i Sønderborg med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt. Med sine to koner fikk han tilsammen 23 barn, hvorav 12 døtre og 11 sønner.

Da Hans døde, ble besittelsene hans delt mellom fem av de overlevende seks sønnene:

  • Christian (1570–1633) ble hertug av Slesvig-Holsten-Ærø. Ved Christians død ble Ærø delt mellem Sønderborg, Nordborg, Glücksborg og Pløn.
  • Alexander (1573–1627), hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg
  • Hans Adolf (1576–1624), hertug av Slesvig-Holsten-Nordborg
  • Philip (1584–1663), hertug av Slesvig-Holsten-Glücksborg
  • Joachim Ernst (1595–1671), hertug av Slesvig-Holsten-Pløn
  • Frederik (1581–1658), etterfulgte i 1624 storebroren, Hans Adolf, som hertug av Nordborg.

I Dronning Dorotheas gravkapell på Sønderborg slott er hertug Hans den yngre avbildet på et stort epitafium i sort marmor og alabast sammen med sin store barneflokk.

Anetavle[rediger | rediger kilde]

Hans den yngre
Didrik den lykkelige
Christian I
Hedvig av Holstein
Frederik I
Johan av Brandenburg-Kulmbach
Dorothea av Brandenburg
Barbara av Sachsen-Wittenberg
Christian III
Albrecht 3. Akilles av Brandenburg
Johan Cicero av Brandenburg
Margrethe av Baden
Anna av Brandenburg
Vilhelm 3. av Sachsen
Margrethe av Sachsen
Anna av Østrike
Hans den yngre
Bernhard 2. av Sachsen-Lauenburg
Johan 5. av Sachsen-Lauenburg
Adelheid av Pommern
Magnus I av Sachsen-Lauenburg
Frederik 2. av Brandenburg
Dorothea av Brandenburg
Katharina av Sachsen
Dorothea av Sachsen-Lauenburg
Vilhelm 4. av Braunschweig-Lüneburg
Henrik 4. av Braunschweig-Wolfenbüttel
Elisabeth av Stolberg-Wernigerode
Katharina av Braunschweig
Erik 2. av Pommern
Katharina av Pommern-Wolgast
Sophie av Pommern-Stargard

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Bruun 1936, s. 83.
  2. Schwarz 1974, s. 534.
  3. Grænseforeningen[død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bruun, Henry (1936). «Hans (den Yngre), Hertug af Slesvig-Holsten-Sønderborg» (PDF). Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). 9 (2. utg.). København: J.H. Schultz Forlag. s. 83-86. 
  • (de) Hasse, Paul: «Johann der Jüngere, Herzog zu Schleswig-Holstein-Sonderburg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 14, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 409–412.
  • Hermansen, Karsten (2006). Kongeblod og fyrstedrømme. Portræt af Hertug Hans den Yngre. Ærøskøbing: Ærø Museum. ISBN 8790228405. 
  • Jensen, Jørgen Steen (1971). Hertug Hans den Yngre. En biografi. Katalog over mønter og fortegnelse over møntfund (på dansk). Historisk Samfund for Als og Sundeved / Numismatisk Forening for Nord- og Sydslesvig. ISBN 8798020218. 
  • Jensen, Jørgen Steen (1979). Książę Jan Młodszy ze Szlezwika-Holsztynu-Sonderborga jako teść książąt pomorskich: Bogusława XIII, Bogusława XIV oraz Filipa II.. Materiały Zachodniopomorskie (på polski). Szczecin: Muzeum Narodowe w Szczecinie. s. 249-261. 
  • Jørgensen, A.D. (1892). «Hans (den yngre), Hertug af Sønderborg». I Bricka, Carl Frederik. Dansk Biografisk Lexikon, tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814 (på dansk). VI. (1. utg.). København: Gyldendal. s. 572-574. 
  • Porskrog Rasmussen, Carsten (1980). «Hans den Yngre». I Cedergreen Bech, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). 5 (3. utg.). København: Gyldendal. 
  • (de) Schwarz, Hans Wilhelm: «Johann der Jüngere.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 10, Duncker & Humblot, Berlin 1974, ISBN 3-428-00191-5, s. 534 f. (digitalisering).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata