Gammelnorsk homiliebok

Gammelnorsk homiliebok

Gammelnorsk homiliebok er en samling prekener på norrønt, bevart i et håndskrift tidfestet til perioden 1200-1220; filologer mener at kjernen går tilbake til rundt 1150 med tilpasning til norske forhold. Samlingen er en viktig kilde til tro og teologi i de første århundrene av norsk kirkehistorie. Det finnes også et tilsvarende håndskrift fra Island: Gammelislandsk homiliebok. Sammen representerer disse homiliebøkene viktige deler av den eldste norrøne prosalitteraturen. De fleste av tekstene er fra 1100-tallet, og er oversatt fra latin, men fritt bearbeidet. De to homiliebøkene har 11 tekster felles, som alle er kopiert fra eldre forelegg. To av disse tekstene, stavkirkeprekenen og prekenen for mikkelsmesse, er også funnet i et av de eldste islandske håndskriftene, AM 237a fol., som ble skrevet rundt 1150.

Lingvistiske trekk tyder på at boken ble skrevet på Vestlandet. Flere institusjoner har tidligere vært foreslått, som Munkeliv kloster i Bergen eller Selje kloster ved Stad. Nyere forskning utpeker Bergen som opprinnelsessted, enten knyttet til virksomheten ved domkapitlet, dvs. kollegiet av kanniker ved domkirken i Bergen, eller Jónskirkja, det augustinske klosteret i byen.

Kjernen i Gammelnorsk homiliebok er en samling av prekentekster for kirkeåret. For Olsok-feiringen er prekenen byttet ut med en norrøn oversettelse av Olavslegenden Passio Olavi. Homilieboken inneholder også tekster som er generelt oppbyggelige, som Alcuins Om dydene og lastene, Samtalen mellom sjelen og legemet, og en kommentar til Fader Vår. Hvordan boken er brukt i praksis, er usikkert, men den kan like gjerne ha vært brukt som en praktisk homiletisk håndbok som til høytlesning.

Boken presenterer åtte hovedsynder, der hovmod er verst, «alle synders opphav», for hovmod førte til at englene ble utvist fra himmelriket og ble til svarte djevler i stedet. Faste ble anbefalt som botemiddel mot all synd, for den gjør kroppen tynn og ånden fet. Sølibat var idealet og et krav for prester, så de ble i stand til å rettlede andre.

Gammelnorsk homiliebok hevder at Jesu dåp var det som åpnet himmelriket for menneskene, og at alle tidligere hadde endt i helvete etter sin død. Lite blir ellers sagt om det som venter etter døden; bare at helgener komme direkte til himmelriket, mens andre må vente på dommedag. Skjærsilden nevnes ikke. Kong Sverre ironiserte over at erkebiskop Øystein Erlendsson og andre geistlige ildnet folk til å kjempe for Magnus Erlingssons sak med påstander om at de ville kommet til paradiset før blodet deres var kaldt.

Moderne utgaver

• Gamal norsk homiliebok : Cod. AM 619. Ved Gustav Indrebø. Dybwad forlag, 1931.
  • Faksimileutgave. Universitetsforlaget, 1966
• Gamalnorsk homiliebok. Omsett av Øystein Frøysadal; utgitt [i utvalg] i sjette bind av bokverket Den Norrøne litteraturen (1961-63).
• Gammelnorsk homiliebok. Oversatt av Astrid Salvesen; innledning og kommentarer ved Erik Gunnes. Universitetsforlaget, 1971
  • Faksimileutgave. Pensumtjeneste, 1998. ISBN 82-13-01283-6
  • Utdrag gjengitt i Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004

Studier i utvalg

• Haugen, Odd Einar og Ommundsen, Åslaug, red.(2010) Vår eldste bok. Skrift, miljø og biletbruk i den norske homilieboka. Bibliotheca Nordica, vol. 3. Oslo: Novus. ISBN 978-82-7099-589-9
• Hjelde, Oddmund. Kirkens budskap i sagatiden. Solum forlag, 1995 ISBN 82-560-0968-3

Eksterne lenker

• Gammelnorsk homiliebok hos Store norske leksikon
• Gammelnorsk homiliebok, oversatt til bokmål, digitalt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket

Autoritetsdata