Eyjolv Dådaskald: Forskjell mellom sideversjoner
Byttet ut "frase" (som lenket til en pekerside der ingen av lenkemålene passet) med "formulering". |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 1. mar. 2026 kl. 17:19
Eyjolv dådaskald (norrønt Eyjólfr dáðaskáld) var en skald som var aktiv tidlig på 1000-tallet. Tilnavnet «dådaskald» beskrev en skald som diktet om store dåder (bragder).
En hedensk hirdskald
Med unntak av det som kan leses ut av hans diktning, er ingenting kjent om Eyjolf. Han kan ha vært fra Island som mange andre skalder på den tid; men ut fra manglende kunnskap om hans liv kan han like gjerne ha vært norsk.
I «Bandadråpa» («Gudedråpa») heter det at Eirik jarl vant land «ved guders vilje» (at man banda),[1] en formulering lånt fra Einar Skålaglams kvad «Vellekla». Einar var hirdskald hos Eiriks far, Håkon jarl. Kvadets hedenske referanse om den tilsynelatende kristne Eirik jarl tyder på at skalden selv ikke var kristen.
Drottekvad om Eirik jarl
Eyjolv var en av hirdskaldene hos Eirik jarl, hersker over Norge, som han kvedet «Bandadråpa» for, det eneste bevarte kvadet av Eyjolv. Ialt er det kun bevart åtte strofer[2] og et omkved av dette drottekvadet i kongesagaene, hovedsakelig i Heimskringla og i Skaldskaparmål. Kvadets innhold er også gjengitt i Fagrskinna.
De bevarte delene av «Bandadråpa» handler om Eirik jarls unge år, hans drap på sin svoger Skofte Skagesson (bror til Tora Skagesdatter og gift med Eiriks halvsøster, en frilledatter av Håkon jarl) på Møre, om å bli jarl i ung alder, hans vikingtokt i Østersjøen og angrepet på den russiske byen Ladoga. Ut fra sammendraget i Fagrskinna har det fullstendige kvadet vært mye mer omfattende, og innbefattet også omtale av slaget ved Svolder i år 1000 og tiden etter slaget. Et vers som er omtalt i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla:
- Seint på kvelden seilte
- den unge skipsfører
- med like ungt mannskap
- gjennom utvær mot hersen;
- han svingte sverd som luet
- mot skjoldets runde bue,
- gledet ulv og ravner;
- gav dem Skofte til åte.
- På sjøkongens ski den unge
- seilte sent om dagen
- med like stor styrke
- mot sterke utværets herse,
- da for ham, som svingte
- blodige sverd, Skofte
- falt - ulve-metteren
- ofte ga ravnene føde.[3]
Kvadet kan ha bli diktet en gang rundt år 1010.
Referanser
- ↑ [1] Fredrik_Paasche: «Kristendom og kvad» (1914), heimskringla.no
- ↑ Krag, Claus: «Eirik jarl» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. november 2025 fra [2]
- ↑ Olav Tryggvasons saga (kap. 20)
Litteratur
- Fagrskinna. En norsk kongesaga, oversatt av Johan Schreiner, Fabritius 1926. Andre utgave 1972. ISBN 82-07-01607-8 (side 135)