Gråfeldardråpa: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
570 redigeringer
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 1. mar. 2026 kl. 17:17

Gråfeldardråpa eller Gráfeldardrápa er er minnedikt (ervedråpe) over kong Harald Gråfell. Det er laget av den islandske skalden Glum Geirason. Det er laget til Haralds etterlevende brødre. Diktet er laget kort tid etter Haralds død, som tradisjonelt er datert til ca. 970, eller muligens så sent som 975.

Diktet omtaler større deler av kongens liv, - både seiere og nederlag.[1]

Om diktet

Det har vært diskusjoner om Gråfeldardråpa har en innblanding av vers fra andre dikt.[2] Det gjelder særlig dikt om faren Eirik Blodøks. Det kan heller ikke utelukkes at Glymdråpa er om Harald Gråfell.

Den opprinnelige størrelsen av diktet er ukjent, og det er blitt anslått at en tredjedel er kjent. Det er bevart åtte hele vers og noen verselinjer.[3] Innholdet i diktet slik det er bevart, kan grovt deles inn innledning (ett vers), en oversikt over kongens plyndringstokter (seks vers); hans siste slag i Limfjorden (fem vers), generell ros (to vers) og refreng (ett vers). Til sammen kjenner vi 15 vers helt eller delvis. Rekkefølgen av versene er usikker.[4]

Diktet minner i oppbygging om Glymdråpa, med gjentatte repetisjoner av ord.[5]

Metrisk form: Den er komponert i verseformen dróttkvætt, men med noen trekk som kan gjenspeile diktets relativt tidlige datering.[6] De fleste versene følger det klassiske mønsteret med seks linjer, korrekt stavelsestall (seks stavelser per linje), alliterasjon og hending (rim), samt typisk dróttkvætt-syntaks med brutte setninger.

Kjenningar: Kvadet viser rikholdig og autentisk bruk av kjenninger som: malm-Óðinn (sverd-Odin = kriger), foldar vǫrðr (landets verge), blakkríðandi (den som rir mørk hest), vargfœðandi (ulvefôrer = kriger), Atals dýra (Atalls dyr = skip). Særlig bemerkelsesverdige er de komplekse treleddskjenningene som Hallinskíða ógnarstafr tanna.

Tegn på feil:
Metriske irregulariteter: Enkelte linjer avviker fra standard lengde, og noen vers har avvik som kan tyde på feil under overlevering.
Språklige inkonsekvenser: Teksten viser blanding av eldre og yngre språkformer samt rettskrivingsvarianter som indikerer senere avskrifter.
Teksttap og fragmentering: Enkelte vers virker ufullstendige med syntaktiske brudd som kan skyldes manglende linjer. Konjekturer som gollvarpaða, viser hvor moderne forskere har måttet rekonstruere skadet tekst.
Autensitetsmarkører: Kvadet støtter en autentisk 970-980-talls opprinnelse gjennom kompliserte kjenninger med mytologiske referanser, korrekt historisk kontekst (Harald Gråfells kamper mot bjarmer, irer og gøter), klassisk endringer av ordstillinger for å skape poetisk effekter (hyperbaton), og tradisjonell krigerideologi med hyllinga av fyrsten.

Sammendrag: Diktet fremstår som et autentisk dróttkvætt-kvad fra ca. 970-975, men med senere overlevingsfeil. Kjerneteksten er trolig ekte, men har lidd under århundrer med muntlig og skriftlig tradisjon.

Det gjentakende refrenget skaper naturlige rytmer som egner seg til bevegelse og dans. Det er mulig at Gråfeldardråpa ble brukt som dansetekst eller fremført med rytmiske bevegelser, men uten at vi kan være sikre. Refrenget er trolig Vígeisu tekr vísa valfall Haralds alla (Haralds fall i kampen rammer alle høvdingens krigere).

De bevarte versene og delene av vers

De versene som hører med er:[7] [8] [9]

1. Lytt! Jeg har bedt om generøse fyrsters gunst; derfor ber vi om stillhet, så vi kan høre om Haralds fall.[10] [11] [12] [13]

2. Skipsføreren hadde i ungdommen reist til det gode Skåne og derfra videre. Den kloke hersker angrep Skottland med kampstorm; han sendte sverdslått mannskap til Gaute.[14] [15] [16] [17] [18]

3. Menns venn jaget irske styrker til glede for stridsfuglene; mange krigsskarer tok til flukt. Folkets Frøy [konge] farget sverdet rødt i menneskelig blod og felte krigere; seier ble vunnet.[19] [20][21] [22] [23] [24]

4. Allhersker underkastet seg Østerlandene, han som ga skaldene kampens hamrere [våpen]; han fikk framgang i krigen. Sverdkampens gud lot skarpe skjedetunger (sverdene) synge; fyrsten sendte gullkasternes tropper til jorden..[25] [26] [27] [28]

5. Kongen farget brynesteindalen [sverdet] rød hos gautene, hjelmkledd; der ble jordens vokter [konge] funnet i spydlarmen [kampen]..[29] [30] [31] [32] [33]

6. Østover farget den ordrike kongen sverdet nord for byen, der jeg så bjarmer flykte. Menns forsoning [konge] vant godt ry på den ferden; kamp rammet den unge fyrsten ved Dvinas bredd.[34] [35] [36] [37]

7. Norges store konge førte strid mot pansrede krigere; han var en nærer av pilskuren [kriger]. Ulvefôreren lot mange krigere, like velbyrdige som han selv, falle; han overmannet den mektige fyrsten. [38] [39] [40]

8. Krigeren som våget å farge valplassen rød med troppers blod, talte kraftfulle ord. Harald, som rådet over vide land, bød følget trekke sverd til kamp; høvdingens tale lød herlig for sjøfarerne.[41] [42] [43]

9. Skarpe sverd lot hvine mot den tynne brynja - landets forsvarer som beskyttet seg mot fiender, den livsharde krigeren.[44] [45] [46]

10. Sverdseggene hugget fra begge sider; Harald fikk sin spydhær til å rykke fram mot motstanderne.[47] [48] [49]

11. Skjoldets vokter, hestevennlig, måtte ligge på Eylimfjords [Limfjordens] vide strand. Gullgiveren [Harald] falt på sandet ved Hals; den ordbegavede fyrstevenn forvoldte dette drapet.[50] [51] [52] [53]

12. Mitt rikdomshåp falt til det halve da sverdstormen tok høvdingens liv; Haralds død ga oss ikke rikdom. Men jeg vet at begge hans brødre har lovet meg det gode; der kan krigerskaren vente lykke.[54] [55] [56]

13. Der var seierguden selv hos den angripende sjøkrigeren Harald! Gudene styrte Harald! Den krigeren som gir ravnene føde![57] [58] [59] [60]

14. Den gavmilde mannen som ofte angrep fyrster hadde tolv ferdigheter.[61] [62] [63]

15. Haralds fall i kampen rammer alle høvdingens krigere..[64] [65]

Gráfeldardrápa om Harald Gråfell

Innledning og sammenheng Gráfeldardrápa er et fragmentarisk bevart norrønt minnedikt (ervedråpe) tilskrevet skalden Glúmr Geirason, komponert kort tid etter kongens død (ca. 970-975). Som typisk for skaldedikt fungerte det både som minnesmerke og politisk propaganda, laget for Haralds gjenlevende brødre for å legitimere deres krav på makten. Det er ikke en objektiv historisk kilde. Skaldedikt hadde som formål å forherlige hovedpersonen og kunne derfor overdrive bedrifter eller idealisere hendelser.

Diktet er bevart kun fragmentarisk - anslagsvis en tredjedel av det opprinnelige verket - med varierende grad av kompletthet. Rekkefølgen av versene er usikker, noe som kompliserer enhver kronologisk tolkning. Betydelige autensitetsproblemer eksisterer:

  • Vers 2-3 tilhører muligens et dikt om Eirik Blodøks, ikke Harald Gråfell.
  • Usikkerhet om forholdet til Glymdrápa (som også kan handle om Harald Gråfell).
  • Århundrer med muntlig og skriftlig overlevering har introdusert feil.

Teksten viser likevel markører på autentisk 970-980-talls opprinnelse gjennom komplekse mytologiske kjenninger og korrekt historisk kontekst.

Innholdet Diktet åpner med en oppfordring om stillhet for å høre om "Haralds fall," og etablerer skaldisk autoritet ved å referere til Odins poesi.

Teksten hevder å beskrive Haralds krigføring på flere fronter. Spesifikke kampskildringer kan være oppdiktet, geografiske referanser kan være poetiske konstruksjoner og omfanget av militære seire er sannsynligvis overdrivelser. Viktige kriger, som ikke nødvendigvis er i kronologisk rett rekkefølge er:

  • Angrep på Skottland.
  • Seire mot irske styrker.
  • Harald som "skipsfører" med erfaring fra Skåne.
  • Underkastelse av "Østerlandene".
  • Kamper i Götaland.
  • Et krigstog mot "bjarmer".
  • Strid ved "Dvinas bredd" (tolkningen er usikker).

Disse geografiske stedene kan være poetiske konstruksjoner eller referere til ukjente hendelser. Skaldedikt brukte ofte standardiserte kampbeskrivelser.

Haralds karakterisering Diktet fremstiller Harald som idealtypisk kriger-konge:

  • "Menns venn" (gavmild hersker).
  • "Ulvefôrer" (kriger som metter ulver).
  • En med "tolv ferdigheter".
  • Gudebeskyttet (Odin til stede hos ham).

Disse er typiske for skaldekvad, og reflekterer ideologi mer enn spesifikke egenskaper.

Døden ved Limfjorden Beskrivelsen stemmer rimelig overens med andre kilder om Haralds død:[66]

  • Død på Eylimfjords (Limfjordens) vide strand.
  • Falt på sandet ved Hals.
  • En "ordbegavet fyrstevenn" forvoldte drapet, men navnet oppgis ikke.

Skaldens funksjon og propaganda Skaldens økonomiske motivasjon framgår tydelig av at han uttrykker at hans "rikdomshåp falt til det halve" med Haralds død, men at kongens brødre lovet kompensasjon. Dette avslører diktets praktiske funksjon som søknad om ny oppdragsgiver. Ved å fremstille Harald som gudebeskyttet idealkonge og martyrkriger, bidrar diktet til å legitimere hans etterkommeres maktambisjoner. Som dróttkvætt-dikt demonstrerer teksten avansert poetisk håndverk med komplekse kjenninger. Dette signaliserte kulturell prestisje og lærdom.

Konklusjon Gråfeldardråpa må forstås som et politisk-poetisk dokument fra 970-tallet. Dens verdi er i innsikt i samtidig kongeideologi, skaldepraksis og politiske forhold. Kildekritisk forsiktighet er påkrevd ved bruk som historisk dokumentasjon. Diktets fragmentariske tilstand og autensitet kompliserer historiske tolkninger.

Gråfeldardråpa om norrøn religion

Kvadet er gjennomgående hedensk i sin religiøse referanseramme. Det er ingen kristne elementer i kvadet. Dette er klassisk førkristen germansk verdensanskuelse. Det som teller er ære, ry, og materiell velstand i dette livet. Ettermælet lever i kvadet - ikke sjelen i himmelen. Odin-referanser er sentrale: Vers 1 og 8 nevner Odin. Vers 13 er mest slående: "Þar vas sigtýr sjalfr" - "Der var seierguden [Odin] selv hos krigeren Harald! Gudene styrte Harald!"

Andre hedenske elementer er:

  • Vers 3 bruker "Freyr" som kjenning for konge.
  • Vers 7 nevner "Sága" (en gudinne) og "valgaltar" (helt).
  • Gjentatte referanser til valkyrier og krigsgudinner.
  • Vers 14 nevner "Hallinskíða" (Heimdall).
  • Ravner og ulver som får føde - klassiske symboler på slagmark-dyrkelse.

Referanser

  1. ↑ Aslak Liestøl: Det norrøne fyrstediktet, 1982, side 230 - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=233&searchText=Gr%C3%A5feldardr%C3%A5pa
  2. ↑ Aslak Liestøl: Det norrøne fyrstediktet, 1982, side 230 - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=233&searchText=Gr%C3%A5feldardr%C3%A5pa
  3. ↑ Alison Finlay 2012, 'Glúmr Geirason, Gráfeldardrápa' i Diana Whaley (red.), Poesi fra kongesagaene 1: Fra mytiske tider til ca. 1035. Skaldediktning fra skandinavisk middelalder 1. Turnhout: Brepols, s. 245
  4. ↑ Alison Finlay 2012, 'Glúmr Geirason, Gráfeldardrápa' i Diana Whaley (red.), Poesi fra kongesagaene 1: Fra mytiske tider til ca. 1035. Skaldediktning fra skandinavisk middelalder 1. Turnhout: Brepols, s. 245
  5. ↑ Aslak Liestøl: Det norrøne fyrstediktet, 1982, side 230 - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=233&searchText=Gr%C3%A5feldardr%C3%A5pa
  6. ↑ Alison Finlay 2012, 'Glúmr Geirason, Gráfeldardrápa' i Diana Whaley (red.), Poesi fra kongesagaene 1: Fra mytiske tider til ca. 1035. Skaldediktning fra skandinavisk middelalder 1. Turnhout: Brepols, s. 245
  7. ↑ De norrøne tekstene og de engelske oversettelsene er hentet fra Alison Finlay 2012, ‘ Glúmr Geirason, Gráfeldardrápa’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 245. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1209> (accessed 9 August 2025)
  8. ↑ Finnur Jonsons oversettelser til dansk er på https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1)
  9. ↑ Bokmålsoversettelsen er laget på samme måte for Erlingsflokkr, beskrevet i Arne Kvitrud: Gåten Erling Skjalgsson - En kildekritisk undersøkelse, Stavanger, 2025 på https://kvitrud.no/2025%20G%C3%A5ten%20Erling%20Skjalgsson.pdf.
  10. ↑ Hlýði! Hapta beiðis hefk mildinga gildi; því biðjum vér þagnar, þegna tjón at fregnum.
  11. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Fyrsterne høre efter; jeg har et digt (at fremføre); derfor beder jeg om tavshed, fordi jeg har erfaret mændenes (Harald gråfelds) undergang.
  12. ↑ Alison Finlays oversettelse: Listen! I begin the banquet of the ruler of the gods [= Óðinn > POETRY] of princes; we [I] ask for silence because we [I] have heard of the loss of the man. ’
  13. ↑ Begrunnelser: "Hapta beiðis" refererer til Odins gilde/poesi, ikke en bønn om gunst. "Tjón" betyr tap/død, ikke bare skjebne. "Þegn" kan oversettes som "helt eller kriger" i tillegg til "mann".
  14. ↑ Hafði fǫr til ferju fróðr Skáneyjar góða blakkríðandi bakka barnungr þaðan farna. Rógeisu vann ræsir ráðvandr á Skotlandi; sendi seggja kindar sverðbautinn her Gauti.
  15. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Mændenes ven forfulgte irske skarer til fryd for ravnene; en talrig krigerskare tog (havde taget) flugten; krigeren rødfarvede sværdets ægge i mænds blod og fældede dem; sejren blev vunden.
  16. ↑ Alison Finlays oversettelse: The rider of the steed of the bank [(lit. ‘steed-rider of the bank’) SHIP > SEAFARER], skilful in seafaring, had in early youth made a good voyage to Skåne from there. The judicious ruler attacked Scotland with strife-fire [SWORD]; he sent a sword-beaten host of the offspring of men [MEN] to Gautr [Óðinn].
  17. ↑ Begrunnelser: "Blakkríðandi bakka" er en kenning for skipsfører. "Rógeisu" betyr angrep eller strid. "Sverðbautinn her" er sverdslått eller nedkjempet hær.
  18. ↑ Gauti kan tolkes på flere måter: som Odin (ett av hans mange navn), som en gøtisk høvding, eller som Götaland. Gøter var en etnisk gruppe i sørvest-Sverige. Alison Finlay (2012) tolker det som Odin, men dette er basert på middelalderske sagaer fra 1100-1200-tallet, ikke samtidstekster.
  19. ↑ Dolgeisu rak dísar — drótt kom mǫrg á flótta — gumna vinr at gamni gjóðum írsk*ar þjóðir. Foldar rauð, ok felldi, Freyr í manna dreyra sverð, — vas sigr of orðinn — seggi, mækis eggjar.
  20. ↑ Dette beskriver tydeligvis en kamp hvor Harald seirer og driver fiendene på flukt, til irenes glede. Det kan også være at versene 2 og 3 ikke hører hjemme i Gráfeldardrápa, men i en kvad om Eirik Blodøks.
  21. ↑ Finlay, Alison. "Glúmr Geirason, Gráfeldardrápa." Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1 (2012): 245-245 - https://skaldic.org/m.php?p=text&v=intro&i=1209 - Objections to this have been raised by scholars including Finnur Jónsson (LH I, 525), Schreiner (1927-9f, 92-101) and de Vries (1964-7, I, 171), who argued that st. 2 (and also st. 3 according to Schreiner) belonged rather to a poem about Eiríkr...
  22. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Kongen, som, gav mange skjalde skjolde, vovede sig under våbnene i de østlige lande; han vandt sejr i kampen; krigeren lod de hvasse skedetunger (sværdene) synge; fyrsten førte skarer af mænd til (det hjemsøgte) land.
  23. ↑ Alison Finlays oversettelse: The friend of men [RULER = Haraldr] pursued Irish troops to the enjoyment of ospreys of the goddess of the battle-fire [SWORD > VALKYRIE > RAVENS/EAGLES]; many a war-band took to flight. The Freyr <god> of the land of the blade of the sword [SHIELD > WARRIOR] reddened the sword in the blood of men and killed warriors; victory came about.
  24. ↑ Begrunnelser: "Gumna vinr" = menns venn (konge). "Dolgeisu" er kampstyrker. "Írskar þjóðir" er irske tropper.
  25. ↑ Austrlǫndum fórsk undir allvaldr, sás gaf skǫldum — hann fekk gagn at gunni — gunnhǫrga slǫg mǫrgum. Slíðrtungur lét syngva sverðleiks reginn — ferðir sendi gramr at grundu gollvarpaða* — snarpar.
  26. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Fyrsten med hjælmen på rødfarvede sværdet i Gøternes blod; dér traf man landets beskytter i kamp.
  27. ↑ Alison Finlays oversettelse: The mighty ruler, who gave many poets strikers of battle-temples [SHIELDS > WEAPONS], subdued eastern lands; he gained success in war. The god of sword-play [BATTLE > WARRIOR] made keen scabbard-tongues [SWORDS] sing; the prince sent troops of gold-throwers [GENEROUS MEN] to the ground.
  28. ↑ Begrunnelser: "Gunnhǫrga slǫg" er kampens hamrere (våpen). "Gollvarpaða" er gullkastere (gavmilde menn).
  29. ↑ Hilmir rauð und hjalmi heina laut á Gautum; þar varð í gný geira grundar vǫrðr of fundinn.
  30. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Den orddjærve fyrste rødfarvede sværdet i Østerleden nord for den brændende by (bygd?), hvor jeg så Bjarmerne flygte; mændenes forliger erhværvede sig ry på det tog; den unge konge havde en kamp på Dwinas bred.
  31. ↑ Alison Finlays oversettelse: ‘The king reddened the dell of whetstones [SWORD] on the Gautar, wearing a helmet; there the guardian of ground [RULER = Haraldr] was to be found in the din of spears [BATTLE].
  32. ↑ Dette beskriver en kamp i Götaland hvor kongen møter motstand - "landets verge" som forsvarer området. Den røde fargingen av steinene refererer til blod fra kampen.
  33. ↑ Begrunnelser: "Heina laut" er en kjenning for sverd (brynesteinens dal). Teksten beskriver Harald selv som "jordens vokter".
  34. ↑ Austr rauð jǫfra þrýstir orðrakkr fyr bý norðan brand, þars bjarmskar kindir, brinnanda, sák rinna. Gótt hlaut gumna sættir (geirveðr) í fǫr þeiri (ǫðlingi fekksk ungum) orð (á Vínu borði).
  35. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Norges konge yppede strid i og ved kamp med overmodige (mægtige) mænd; han var en kriger; ulveføderen lod mange krigere, af lige så höj byrd som han selv, bide i græsset; uimodståelig overmandede han fyrsterne.
  36. ↑ Alison Finlays oversettelse: The word-bold crusher of princes [KING = Haraldr] reddened the flashing sword in the east, north of the settlement, where I saw Permian people flee. The reconciler of men [KING = Haraldr] gained a good reputation on that expedition; a spear-storm [BATTLE] was granted to the young prince on the banks of the Dvina.
  37. ↑ Claus Krag mente det dreide seg om et krigstog i austerveg, - ikke nordpå. I skaldespråket er “Vina” også en poetisk omskrivning for elv generelt (slik at uttrykket kan bety 'elvens bredd'). Endelig synes bjarmene som er et karelsk folk, å ha holdt til også i områdene nord for Ladoga.Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell
  38. ↑ Braut við brynju njóta bág rifjunga Sôgu — naddskúrar vas nœrir — Nóregs konungr stóra. Valgaltar lét velta vargfœðandi marga — ofvægjum réð jǫfri — jafnborna sér þorna.
  39. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Krigeren, som havde mod til at rødfarve marken i mændenes blod, sagde det om kraft vidnende ord - den vidtherskende Harald bød sin hird at drage sværdene til kamp; det kongens ord syntes søkrigerne berömmeligt.
  40. ↑ Alison Finlays oversettelse: The king of Norway [= Haraldr] waged the strife of the Sága <goddess> of swords [VALKYRIE > BATTLE] against mighty users of the mail-shirt [WARRIORS]; he was a nourisher of the point-shower [BATTLE > WARRIOR]. The wolf-feeder [WARRIOR] made many thorn-trees of the slaughter-boar [HELMET > WARRIORS], as well-born as he, topple; he overwhelmed the very powerful prince.
  41. ↑ Mælti mætra hjalta malm-Óðinn sá, blóði, þróttarorð, es þorði þjóðum vǫll at rjóða. Víðlendr of bað vinda verðung Haraldr sverðum — frægt þótti þat flotnum fylkis orð — at morði.
  42. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Landets beskytter, der værgede sig overmåde tappert mod mændene, lod derefter det skarpslebne sværd suse.
  43. ↑ Alison Finlays oversettelse: That Óðinn <god> of the metal of the splendid hilt [(lit. ‘metal-Óðinn of the splendid hilt’) SWORD > WARRIOR], who dared to redden the field with the blood of troops, spoke forceful words. Ruling extensive lands, Haraldr bade the retinue draw swords in battle; that speech of the leader seemed glorious to seafarers
  44. ↑ Heinþynntan lét hvína hrynjeld at þat brynju foldar vǫrðr, sás fyrðum, fjǫrnharðan, sik varði.
  45. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Den venlige søkriger kom til at ligge med sine skibe på Limfjordens vidtstrakte bred; den fyndige gavmilde fyrste faldt på strandbredden ved Hals. Jarlen (Hakon) voldte det drab.
  46. ↑ Alison Finlays oversettelse: The guardian of the land [RULER], who defended himself against men, made the whetstone-sharpened, amazingly hard resounding fire of the mail-shirt [SWORD] whistle at that.
  47. ↑ Hjoggusk hvárirtveggja heggir mækis eggja; varð í gǫgn at ganga geirdrótt Haraldr þeiri.
  48. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Krigerne på hægge sider huggede hinanden ned; Harald måtte gå frem imod den krigerskare (der angreb).
  49. ↑ Alison Finlays oversettelse: Each of the two groups of cherry-trees of the sword’s blades [WARRIORS] struck the other; Haraldr had to advance against that spear-troop.
  50. ↑ Varð á víðu borði viggjum hollr at liggja gætir Glamma sóta garðs Eylimafjarðar. Sendir fell sandi sævar báls at Halsi; olli jǫfra spjalli orðheppinn því morði.
  51. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Det halve rigdomshåb tilintetgjordes for mig, da kampen gjorde ende på kongens liv: Haralds død blev mig ikke til berigelse; men jeg ved, at bægge hans brødre har lovet mig gode gaver; dér (hos dem) vænter mange mænd sig rigdom.
  52. ↑ Alison Finlays oversettelse: The guardian of the fence of the steed of Glammi <sea-king> [SHIP > SHIELD > WARRIOR], benevolent to horses, had to lie on the wide shore of Eylimi’s fjord [Limfjorden]. The dispenser of the fire of the sea [GOLD > GENEROUS MAN = Haraldr] fell on the sand at Hals; the speech-blessed confidant of princes [JARL = Hákon] caused that killing.
  53. ↑ Det er gjettet på at den ordbegavede fyrstevenn var Håkon jarl, men kvadet gir ikke grunnlag for en slik oversettelse.
  54. ↑ Fellumk hǫlf, þás hilmis hjǫrdrífa brá lífi, (réðat oss til auðar) auðvôn (Haralds dauði). En veitk, at hefr heitit hans bróðir mér góðu — sjá getr þar til sælu seggfjǫlð — hvaðarrtveggi.
  55. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Det halve rigdomshåb tilintetgjordes for mig, da kampen gjorde ende på kongens liv: Haralds død blev mig ikke til berigelse; men jeg ved, at bægge hans brødre har lovet mig gode gaver; dér (hos dem) vænter mange mænd sig rigdom.
  56. ↑ Alison Finlays oversettelse: Half my expectation of wealth fell from me when the sword-blizzard [BATTLE] ended the life of the ruler; Haraldr’s death did not bring about wealth for us [me]. But I know that both of his brothers have promised me good things; a multitude of men can look there for prosperity
  57. ↑ Þar vas — þrafna byrjar þeim stýrðu goð Beima — sjalfr í sœkialfi sigtýr Atals dýra.
  58. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Dér var selve Odin i søkrigeren; guderne styrede den kriger.
  59. ↑ Alison Finlays oversettelse: There the victory-god [= Óðinn] himself was in the attacking elf of the animals of Atall <sea-king> [SHIPS > SEA-WARRIOR = Haraldr]; the gods guided that Beimi <sea-king> of the stave of the fair wind [SHIP > SEA-WARRIOR = Haraldr]
  60. ↑ Seierguden kan være Odin, men kan også være andre. "Beima" er en genitivform av et navn eller substantiv, og det er ikke et kjent gudsnavn eller vanlig substantiv i norrønt. Det kan være Beimi som et heiti (poetisk navn) for en sjøkonge eller kriger – i så fall er "goð Beima" en kjenning for "guder som styrer Beimi", altså at gudene styrer denne krigeren (Harald). Beimi som et navn på Harald selv – da blir det en omskrivning: "gudene styrte Beimi", og Beimi er et poetisk navn for Harald. Beimi som en kjenning for skipet – mindre sannsynlig, men i så fall ville "gudene styrte Beimis [noe]" gi mening i en annen grammatisk struktur. Det finnes ikke entydig dokumentasjon på "Beimi" som et etablert heiti i andre kilder, så det er mulig at det er en unik poetisk konstruksjon i dette diktet, brukt som omskrivning for Harald.
  61. ↑ Kunni tolf, sás, tanna, tíðum, Hallinskíða ógnarstafr, of jǫfra, íþróttir, framm sótti.
  62. ↑ Finnur Jonsons oversettelse til dansk: Den gavmilde fyrste, der tit og ofte overgik andre fyrster, forstod sig på tolv idrætter.
  63. ↑ Alison Finlays oversettelse: The terror-stave of the teeth of Hallinskíði <= Heimdallr> [GOLD > GENEROUS MAN], who often launched attacks on princes, had twelve skills.
  64. ↑ Vígôsu tekr vísa valfall Haralds alla.
  65. ↑ Alison Finlays oversettelse: Haraldr’s death in battle affects all the battle-gods [WARRIORS] of the leader.
  66. ↑ Se også om hans død i artikkelen om Harald Gråfell


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Gråfeldardråpa&oldid=59326»