Hoenskatten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Viken)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:KHM Hoenskatten 2016 (1).jpg|miniatyr|Hoenskatten]]
[[Fil:Hoenskatten 1834 Bilde 1.jpg|miniatyr|Hoenskatten{{Byline|Ove Holst, Kulturhistorisk Museum}}]]
<mapframe latitude="59.774785" longitude="9.899368" zoom="14" width="332" height="289" align="right">
<mapframe latitude="59.774785" longitude="9.899368" zoom="14" width="332" height="289" align="right">
{
{
Linje 39: Linje 39:


== Funnet ==
== Funnet ==
Vikingskatten ble funnet på gården Nedre Hoen i [[Hokksund]], [[Øvre Eiker]], [[Buskerud]] i [[1834]]. Det var en gårdsarbeider som grov drensgrøfter i et fuktig område som kom på gjenstandene.<ref name="SNL">[https://snl.no/Hoenskatten Hoenskatten]. ''[[Store norske leksikon]]''. Hentet 28/1-2020</ref> Det dreier seg om 20 [[mynt]]er,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/umk/funn/honovers.html|tittel=Myntkabinettets elektroniske utstilling: Oversikt over mynter i Hon-funnet|besøksdato=2023-07-12|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=Myntkabinettet, Universitetet i Oslo}}</ref> 51 smykker og over 200 perler av [[glass (materiale)|glass]] og [[halvedelstein]] som lå tett sammen.<ref name="hoenskat">[https://hoenviking.com/hoenskatten HOENSKATTEN] {{Wayback|url=https://hoenviking.com/hoenskatten |date=20200128120924 }}. hoenviking.com. Hentet 28/1-2020</ref> Antakelig har de vært pakket i et klede som senere var gått i oppløsning. De fleste myntene er fra midten av 800-tallet, og man regner at skatten er deponert mellom 875 og 890.
Vikingskatten ble funnet en sommermorgen i 1834 av [[husmann]]en Halvor Torstensen Kvernmoen som flikket på en grøft i [[myr]]en ved Nedre Hoen gård i [[Hokksund]], [[Øvre Eiker]], [[Buskerud]], da han plutselig fikk øye på en gullring på [[Spade|spaden]] sin, del av en nesten 2,5 kilo tung skatt bestående av 50 [[smykke]]r og 20 [[mynt]]er,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/umk/funn/honovers.html|tittel=Myntkabinettets elektroniske utstilling: Oversikt over mynter i Hon-funnet|besøksdato=2023-07-12|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=Myntkabinettet, [[UiO]]}}</ref> 200 perler av glass og [[halvedelsten]]. Både finneren Kvernmoen og gårdeieren [[Borger Chr. Hoen|Borger Christofersen Hoen]] fikk utbetalt [[finnerlønn]] etter ekstraordinær bevilgning fra [[Stortinget]], 1&nbsp;015 [[spesidaler]] til hver.<ref>[https://web.archive.org/web/20200128120924/https://hoenviking.com/hoenskatten «Hoenskatten»,''hoenviking.com''] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>


Antakelig har skatten vært pakket i et klede som senere gikk i oppløsning.
⚫
[[Drammenselva]] hadde en vannstand som var 5-6 meter høyere enn i dag slik at Hokksund var en havn for steder lenger inne i landet som [[Numedal]] og [[Hallingdal]]. [[Arkeolog|Arkeologen]] [[Øystein Kock Johansen]] skriver i bind I av ''Eikers historie'' at det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som bodde i Øvre Eiker i vikingtida, men anslår det til minst 120 gårder og rundt 3000 innbyggere.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863|tittel=Vikingene var fra Hokksund|besøksdato=2023-03-06|dato=2019-07-07|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>


⚫
[[Drammenselva]]s [[vannstand]] i [[vikingtid]] var 5-6 meter høyere enn i dag, slik at [[Hokksund]] tjente som [[havn]] for steder lenger inne i landet som [[Numedal]] og [[Hallingdal]]. [[Arkeolog|Arkeologen]] [[Øystein Kock Johansen]] anslår i bind I av ''Eikers historie'' at det trolig var minst 120 gårder og rundt 3&nbsp;000 innbyggere på Øvre Eiker i vikingtid.<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863 Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», ''forskning.no'' 7. juli 2019]</ref> Ut fra alderen på de nyeste myntene dateres nedgravingen til mellom 875 og 900e.Kr.<ref>Aannestad, Hanne Lovise: «Hoenskatten» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2024 fra [https://snl.no/Hoenskatten]</ref>
Funnet på Hoen er så stort at det har vært spekulert om det representerer noe særlig utover vanlig verdiakkumulering. Den har vært tolket som en tempelskatt, men det finnes ikke slike ellers på nordisk område. En annen tolkning er at det er et [[votivfunn]], men de fleste heller nå til at det er et «klassisk» skattefunn. Her har en enkeltperson, eventuelt en familie, samlet verdisaker gjennom en relativt kort periode på midten av 800-tallet. Hvorfor gullet ble gravd ned er det flere teorier om, det kan være handler om Odins lov, alt du gravde ned i jorda før du døde kunne du hente opp igjen i det hinsidige, eller at gullet ble deponert for å gjemmes unna en akutt situasjon, og at de var ment å hentes opp igjen.


I vikingtid ble gull og sølv sjelden brukt som gravgaver; heller ble det gjemt «''i urd og jord, i røys eller mellom svære steiner på bortgjemte steder som ikke skulle finnes''».<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26673/Masteroppgave_Haugbrott.pdf?sequence=2 Rune Soma: «Haugbrott og herskermakt» (s. 63), masteroppgave, UiO, høsten 2007]</ref> Funnet på Hoen har vært tolket som en tempelskatt, men det finnes ikke slike ellers på nordisk område. En annen tolkning er at det er et [[votivgave|votivfunn]], men de fleste heller nå til at det er et «klassisk» skattefunn, der en enkeltperson eller familie har samlet verdisaker, og kanskje gjemt dem unna i en akutt situasjon i den hensikt å grave dem opp igjen senere.
Hoenskatten er nesten unik i norsk sammenheng. Skattefunnene fra vikingtiden er hovedsakelig i sølv, med bare små innslag av gull. I dette funnet er det helt omvendt. Smykkene er hovedsakelig produsert i Skandinavia, men det er et lite innslag av angelsaksisk og frankisk materiale, deriblant en stor trefliket smykke med nål på baksiden, som regnes som et av de fineste eksemplene på frankisk gullsmedkunst overhodet. Det store smykke var opprinnelig en beltespenne men var en eller annen gang har det blitt gjort om til et smykke for en kvinne eller mann.<ref name="hoenskat" /><ref name="SNL" /><ref name=":0" />


Hoenskatten er unik i norsk sammenheng, for skattefunn fra vikingtiden er hovedsakelig i sølv, med bare små innslag av gull. I dette funnet er det omvendt. Smykkene er hovedsakelig produsert i Skandinavia, med enkelte [[angelsaksisk]]e og [[Frankerriket|frankiske]] innslag.
⚫
Smykkene har blitt utstilt i London, Berlin, Paris og New York. Nå er de utstilt i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo,<ref name="Kulturhistorisk Museum">[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/vikingtid/vapen-og-gullskatter/skatter/hoen-skatten.html Hoen-skatten]. [[Kulturhistorisk Museum]]. Hentet 28/1-2020</ref> i vikingtidsutstillingen «VÍKINGR» som åpnet i 2019.<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillinger/faste/vikingr/index.html Kulturhistorisk museums vikingtidsutstilling «VÍKINGR»]</ref>

Helt spesielt var ett av de største smykkene i funnet. Det var laget i [[Karl den store]]s rike; opprinnelig en beltespenne, der remmene møttes i tre korte armer - senere omgjort til et smykke, kanskje et kvinnesmykke, med en nål bakpå. Dette var det første av denne typen [[fibula|brosje]] funnet i Norge, og det ble snart kopiert og svært populært som kvinnesmykke båret i halsen. Faktisk førte denne spennen til en ny smykkestil; for også de norskproduserte smykkene i funnet ble kopiert, men i billigere materiale som [[bronse]].<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863 Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», ''forskning.no'' 7. juli 2019]</ref>

⚫
Smykkene har vært utstilt i [[London]], [[Berlin]], [[Paris]] og [[New York City|New York]], men er nå utstilt i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo<ref name="Kulturhistorisk Museum">[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/vikingtid/vapen-og-gullskatter/skatter/hoen-skatten.html Hoen-skatten]. [[Kulturhistorisk Museum]]. Hentet 28/1-2020</ref> i vikingtidsutstillingen «VÍKINGR» som åpnet i 2019.<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillinger/faste/vikingr/index.html Kulturhistorisk museums vikingtidsutstilling «VÍKINGR»]</ref>
[[Fil:Hoenskatten 23 BG 8.jpg|miniatyr|Informasjonstavle]]
[[Fil:Hoenskatten 23 BG 8.jpg|miniatyr|Informasjonstavle]]
En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finner man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor skatten ble funnet.
En forstørret replika av [[Spade|spaden]] som ble brukt til å grave opp skatten, finner man i [[rundkjøring]]en i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor skatten ble funnet.


Ifølge den britiske arkeologen og kunsthistorikeren David Wilson i boka ''The Hoen Hoard'' fra 2006 er skatten skrevet om i hver eneste lærebok om vikingtid siden andre verdenskrig.
Ifølge den britiske arkeologen og kunsthistorikeren David Wilson i boka ''The Hoen Hoard'' fra 2006 er skatten omtalt i hver eneste [[lærebok]] om vikingtiden siden [[andre verdenskrig]].<gallery>
Fil:KHM Hoenskatten 2016 (1).jpg|Halsringer og andre smykker utstilt på [[Kulturhistorisk museum|Kulturhistorisk Museum]] i Oslo
Fil:Hoenskatten 1834 Armbånd Bilde 2.jpg|Armring{{Byline|Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Gullbeslag Bilde 4.jpg|Beslag{{Byline|Mona Knudsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Futeral Bilde 6.jpg|Futeral{{Byline|Carine S. R. Eymundsson, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Fingerring Bilde 7.jpg|Fingerring{{Byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Mynt Bilde 4.jpg|Smykkemynt{{Byline|Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Armbånd Annheng Bilde 3.jpg|Anheng{{Byline|Kulturhistorisk Museum}}
</gallery>


== Andre funn på Eiker ==
== Andre funn på Eiker ==
I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på [[Eiker]]. Det ble i 1911 på en annen gård i området funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Det er funnet mange våpen i gravene og andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene.<ref name=":0" />
I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på [[Eiker]]. I 1911 ble det funnet en sølvskatt på en gård, og det er også funnet 20 graver og gjort 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Halvparten av gravene inneholdt [[våpen]]. Det er gjort flere våpenfunn her enn i andre områder i Norge - [[sverd]], [[øks]]er, [[spyd]], skjold og pilespisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. I to graver ble det funnet rester av skip i dårlig forfatning. Også [[hester]], gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene. Det er ikke mange vikinger fra Eiker man vet navnet på, men Bødmund Skot, fra Skotsmoen i nærheten av [[Skotselv]], er en av dem.<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863 Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», ''forskning.no'' 7. juli 2019]</ref>

Flere utgravinger ved [[Sem-funnene|Sem]] foregikk i 10 uker våren og sommeren 2023. Det ble funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 16 meter. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Nærmere undersøkelser viste at det ikke var fra vikingetiden men helt tilbake til 200-tallet. Det ble også funnet spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet. Funn av 30 - 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. er også gjort. Feltet langs Semsveien som ble undersøkt tror man å ligge i utkanten av det som en gang var en bykjerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/spektakulare-funn-pa-sem-det-kan-vare-et-massivt-hus/s/5-58-271025|tittel=(+) Spektakulære funn på Sem: – Det kan være et massivt hus!|besøksdato=2025-01-28|dato=2023-07-16|fornavn=Fride|etternavn=Sørensen|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/eiker-funn-vekker-oppsikt-spektakulart/s/5-10-704645|tittel=Eiker-funn vekker oppsikt: – Spektakulært|besøksdato=2025-01-28|dato=2025-01-27|etternavn=NTB|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>

== Se også ==


* [[Sem-funnene]]
Det er ikke mange av vikingene fra Eiker som man vet navnet på men Bødmund Skot, fra Skotsmoen er en av dem.<ref name=":0" />


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 17. mai 2025 kl. 06:44

Hoenskatten
Foto: Ove Holst, Kulturhistorisk Museum
Kart
Halsring av gull og trefliket gullspenne som opprinnelig ble laget som beslag på bandolær til sverd av frankere, men ble omarbeidet i Skandinavia.

Hoenskatten, også skrevet Hon-skatten[1][2] og omtalt som Hoen- og Hon-funnet[3], er et av de største skattefunnene som er gjort i Norge, med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker.[3]

Funnet[rediger | rediger kilde]

Vikingskatten ble funnet en sommermorgen i 1834 av husmannen Halvor Torstensen Kvernmoen som flikket på en grøft i myren ved Nedre Hoen gård i Hokksund, Øvre Eiker, Buskerud, da han plutselig fikk øye på en gullring på spaden sin, del av en nesten 2,5 kilo tung skatt bestående av 50 smykker og 20 mynter,[4] 200 perler av glass og halvedelsten. Både finneren Kvernmoen og gårdeieren Borger Christofersen Hoen fikk utbetalt finnerlønn etter ekstraordinær bevilgning fra Stortinget, 1 015 spesidaler til hver.[5]

Antakelig har skatten vært pakket i et klede som senere gikk i oppløsning.

Drammenselvas vannstand i vikingtid var 5-6 meter høyere enn i dag, slik at Hokksund tjente som havn for steder lenger inne i landet som Numedal og Hallingdal. Arkeologen Øystein Kock Johansen anslår i bind I av Eikers historie at det trolig var minst 120 gårder og rundt 3 000 innbyggere på Øvre Eiker i vikingtid.[6] Ut fra alderen på de nyeste myntene dateres nedgravingen til mellom 875 og 900e.Kr.[7]

I vikingtid ble gull og sølv sjelden brukt som gravgaver; heller ble det gjemt «i urd og jord, i røys eller mellom svære steiner på bortgjemte steder som ikke skulle finnes».[8] Funnet på Hoen har vært tolket som en tempelskatt, men det finnes ikke slike ellers på nordisk område. En annen tolkning er at det er et votivfunn, men de fleste heller nå til at det er et «klassisk» skattefunn, der en enkeltperson eller familie har samlet verdisaker, og kanskje gjemt dem unna i en akutt situasjon i den hensikt å grave dem opp igjen senere.

Hoenskatten er unik i norsk sammenheng, for skattefunn fra vikingtiden er hovedsakelig i sølv, med bare små innslag av gull. I dette funnet er det omvendt. Smykkene er hovedsakelig produsert i Skandinavia, med enkelte angelsaksiske og frankiske innslag.

Helt spesielt var ett av de største smykkene i funnet. Det var laget i Karl den stores rike; opprinnelig en beltespenne, der remmene møttes i tre korte armer - senere omgjort til et smykke, kanskje et kvinnesmykke, med en nål bakpå. Dette var det første av denne typen brosje funnet i Norge, og det ble snart kopiert og svært populært som kvinnesmykke båret i halsen. Faktisk førte denne spennen til en ny smykkestil; for også de norskproduserte smykkene i funnet ble kopiert, men i billigere materiale som bronse.[9]

Smykkene har vært utstilt i London, Berlin, Paris og New York, men er nå utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo[10] i vikingtidsutstillingen «VÍKINGR» som åpnet i 2019.[11]

Informasjonstavle

En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten, finner man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor skatten ble funnet.

Ifølge den britiske arkeologen og kunsthistorikeren David Wilson i boka The Hoen Hoard fra 2006 er skatten omtalt i hver eneste lærebok om vikingtiden siden andre verdenskrig.

  • Halsringer og andre smykker utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo

    Halsringer og andre smykker utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo

  • Armring Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum

    Armring
    Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum

  • Beslag Foto: Mona Knudsen, Kulturhistorisk Museum

    Beslag
    Foto: Mona Knudsen, Kulturhistorisk Museum

  • Futeral Foto: Carine S. R. Eymundsson, Kulturhistorisk Museum

    Futeral
    Foto: Carine S. R. Eymundsson, Kulturhistorisk Museum

  • Fingerring Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum

    Fingerring
    Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum

  • Smykkemynt Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum

    Smykkemynt
    Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum

  • Anheng Foto: Kulturhistorisk Museum

    Anheng
    Foto: Kulturhistorisk Museum

Andre funn på Eiker[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på Eiker. I 1911 ble det funnet en sølvskatt på en gård, og det er også funnet 20 graver og gjort 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Halvparten av gravene inneholdt våpen. Det er gjort flere våpenfunn her enn i andre områder i Norge - sverd, økser, spyd, skjold og pilespisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. I to graver ble det funnet rester av skip i dårlig forfatning. Også hester, gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene. Det er ikke mange vikinger fra Eiker man vet navnet på, men Bødmund Skot, fra Skotsmoen i nærheten av Skotselv, er en av dem.[12]

Flere utgravinger ved Sem foregikk i 10 uker våren og sommeren 2023. Det ble funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 16 meter. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Nærmere undersøkelser viste at det ikke var fra vikingetiden men helt tilbake til 200-tallet. Det ble også funnet spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet. Funn av 30 - 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. er også gjort. Feltet langs Semsveien som ble undersøkt tror man å ligge i utkanten av det som en gang var en bykjerne.[13][14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Myntkabinettets elektroniske utstilling: Hon-funnet». www.dokpro.uio.no. Myntkabinettet, Universitetet i Oslo. Besøkt 12. juli 2023. 
  2. ↑ «Honskatten». Den Store Danske (lex.dk) (på dansk). 30. juli 2021. Besøkt 12. juli 2023. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Aannestad, Hanne Lovise (22. januar 2023). «Hoenskatten». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. juli 2023. 
  4. ↑ «Myntkabinettets elektroniske utstilling: Oversikt over mynter i Hon-funnet». www.dokpro.uio.no. Myntkabinettet, UiO. Besøkt 12. juli 2023. 
  5. ↑ «Hoenskatten»,hoenviking.com hentet fra Wayback Machine
  6. ↑ Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», forskning.no 7. juli 2019
  7. ↑ Aannestad, Hanne Lovise: «Hoenskatten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2024 fra [1]
  8. ↑ Rune Soma: «Haugbrott og herskermakt» (s. 63), masteroppgave, UiO, høsten 2007
  9. ↑ Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», forskning.no 7. juli 2019
  10. ↑ Hoen-skatten. Kulturhistorisk Museum. Hentet 28/1-2020
  11. ↑ Kulturhistorisk museums vikingtidsutstilling «VÍKINGR»
  12. ↑ Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», forskning.no 7. juli 2019
  13. ↑ Sørensen, Fride (16. juli 2023). «(+) Spektakulære funn på Sem: – Det kan være et massivt hus!». Bygdeposten (på norsk). Besøkt 28. januar 2025. 
  14. ↑ NTB (27. januar 2025). «Eiker-funn vekker oppsikt: – Spektakulært». Bygdeposten (på norsk). Besøkt 28. januar 2025. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hoenskatten&oldid=587237»