Europas geografi: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 27. feb. 2026 kl. 07:52
{{#coordinates:55|N|22|E|dim:4000km|||| |primary}} Europas geografi[1] angir at Europa regnes som en av syv verdensdeler, som fysisk er den nordvestlige halvøyen av den større landmassen kalt Eurasia. Asia utgjør den østlige delen av denne sammenhengende landmassen (om man ser bort fra Suezkanalen som deler Asia og Afrika), og alle deler den samme kontinentalsokkelen[2]. Uralfjellene i Russland utgjør den østlige grensen mellom Europa og Asia. Den sørøstlige grensen er derimot ikke fastsatt. Ofte blir elvene Ural eller Emba regnet som mulige grenser. Grensen fortsetter mot Kaspihavet, og så videre over Kaukasus-fjellene (her er det også uklart hvor grensen går; den offisielle russiske avgrensningen av landets europeiske og asiatiske deler siden 1730 er ved Azovhavet og Kuma-Manytsjsenkningen) og Bosporos, Marmarahavet og Dardanellene. Mange geografer[3] regner derimot de sørlige grensene til Aserbajdsjan og Armenia mot Iran, og Tyrkias sørlige grense mot Syria, Irak og Iran som grensen mellom Asia og Europa på grunn av politiske og kulturelle årsaker. Middelhavet skiller Europa fra Afrika. I vest grenser Europa mot Atlanterhavet. Island, som ligger nærmere Grønland (Nord-Amerika) enn det europeiske fastlandet, regnes som en del av Europa.
Europa regnes ikke som et kontinent fordi det ikke er omgitt av hav, og er mer kulturelt enn geografisk definert.
De to største landområdene i Europa er «det europeiske fastlandet» og Skandinavia i nord, som er skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre store halvøyer, den iberiske, den italienske og Balkan strekker seg sørover fra fastlandet og ut i Middelhavet.
Topografien[4] i Europa er svært variert, ofte innenfor små områder. I hovedsak er de sørlige områdene fjellkledde, mens området nordover fra Alpene, Pyreneene og Karpatene gradvis går over i åslendt landskap og store lave sletter, som er vidstrakte i øst. De nordlige delene av Europa består hovedsakelig av mer høyereliggende områder igjen, som starter vest på De britiske øyer og fortsetter langs fjellene og fjordene i Norge. Innimellom finner man flere platåer og elvedaler, som bryter med den grove topografiske inndelingen nevnt over.
Geologi
- Utdypende artikkel: Europas geologi
Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1.700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for omkring 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lengre nord. Ardennene i Belia er de nordligste.
Elver
- Utdypende artikkel: Liste over elver i Europa
Viktige elver i Europa:
- Volga 3 690 km
- Donau 2 860 km
- Ural 2 428 km
- Dnepr 2 290 km
- Don 1 950 km
- Petsjora 1 809 km
- Kama 1 805 km
- Oka 1 500 km
- Belaja 1 430 km
- Dnestr 1 352 km
- Rhinen 1 320 km
- Elben 1 165 km
- Wisła 1 047 km
- Tajo 1 038 km
- Loire 1 012 km
- Ebro 960 km
- Sava, 933 km
- Seine, 776 km
- Po, 652 km
Innsjøer
- Utdypende artikkel: Europas innsjøer
Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.
Store øyer
- Utdypende artikkel: Europas øyer
Europa har et stort antall øyer og øygrupper i alle de omkransende hav.
- I Nordishavet finner vi blant andre øygruppene Novaja Semlja og Svalbard.
- I Atlanterhavet finner vi øyer som utgjør tre nasjoner i seg selv, Storbritannia, Irland og Island. Videre finner vi en hel rekke mindre øyer og øygrupper, i nord øyer som Jan Mayen, Færøyene, og Shetlandsøyene, og sørligere og vestligere finnes blant andre Azorene og Madeira.
- I Middelhavet finnes flere store øyer og grupper: Balearene, Korsika, Sardinia og Sicilia, og litt lenger øst Kreta og en lang rekke mindre øygrupper i Egeerhavet (Hellas).
- I Østersjøen finnes de største danske øyene (Sjælland, Fyn og Bornholm) helt i vest, i øst blant andre Gotland, Åland, Saaremaa og Hiiumaa.
Legg likevel merke til at:
- Verdens største øy, Grønland administreres fra Danmark, men tilregnes det amerikanske kontinentet.
- Kypros har kulturelle knytninger til Europa, men tilregnes Asia.
- Kanariøyene administreres fra Spania, men tilregnes det Afrikanske kontinentet.
Sletter og lavland
Det mest vidstrakt lavland/sletteland i Europa er Den østeuropeiske slette med Det nordeuropeiske lavlandet.[5]
Meseta – et høyt platå sentralt i Spania (dekker omtrent 40 % av landet). I Spania er lavlandsområder knyttet blant annet til elvene Ebro og Guadalquivir. Langs de store elvene Po, Rhinen, Rhone og Donau er det lavland til dels slettepreget.[5]
Fjell
Noen av de store fjellkjedene i Europa er:[5]
- Uralfjellene, regnes som skillet mellom Europa og Asia, 2100 km lang nord-sør med høyder på 900 til 1200 meter og danner ikke noen vesentlig barriere for ferdsel.[6]
- Kaukasus, som også deler Europa og Asia.
- Karpatene, en stor fjellkjede i Sentral- og Sør-Europa, den går i en halvsirkel på 1300 km som en forlengelse av Alpene men er mye lavere.[7]
- Alpene, kjente for sine fjellsider[5]
- Appenninene, som går gjennom Italia med topper opp til 2900 meter.[5]
- Det skotske høylandet, kupert fjellområde i Skottland
- Pyreneene, den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania[5]
- De kantabriske fjell, som går på tvers av Nord-Spania
- De skandinaviske fjellene, en fjellkjede som med 1300 km er blant de største i Europa og som går på langs av den vestlige del av Den skandinaviske halvøy,[8][9][10][11] inkludert Kjølenfjellene.
Spania er et fjellrikt land med blant annet Pyreneene og Sierra Nevada samt fjellrike øyer som Mallorca og Minorca. Balkan med de golde fjellene på Adriaterhavskysten og Hellas er berglendt.[5]
Høyeste fjell
Hva som er Europas høyeste fjell, avhenger om Kaukasus regnes som en del av Europa.
Europas høyeste fjell, inklusive Kaukasus:
- Elbrus (5642 m), Russland, Kaukasus[5]
- Dych-Tau (5203 m), Russland, Kaukasus
- Rustaveli (5201 m), Georgia, Kaukasus
Europas høyeste fjell, eksklusive Kaukasus:
- Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene[5]
- Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene
- Dom (4545 m), Sveits, Alpene
Temperatur og nedbør
- Utdypende artikkel: Europas klima
De høye fjellområdene i Europa har lavere temperatur og mer nedbør enn de lavereliggende områdene. Europa har mindre nedbør i øst enn i sentrale og vestlige deler av Europa. Temperaturforskjellen mellom sommer og vinter øker gradvis fra kystområdene i vest til det sørøstlige innlandet i Europa. Irland har en temperaturforskjell på omtrent 15 grader mellom vinter og sommer, mens områdene nord for Kaspihavet har temperaturforskjeller på 70 grader.
Land uten kyst
- Luxembourg
- Andorra
- Vatikanstaten
- San Marino
- Nord-Makedonia
- Serbia
- Sveits
- Liechtenstein
- Østerrike
- Ungarn
- Tsjekkia
- Slovakia
- Belarus
- Moldova
- Kosovo
Øystater
Land som ligger både i Europa og Asia
Byer
Byer med mer enn fem millioner innbyggere (i storbyområdet):
- Moskva 14,5 millioner (2005)
- Istanbul 13 millioner (2006)
- London 12,6 millioner (2005)
- Paris 11,8 millioner (2006)
- Ruhrområdet 7,3 millioner (2008)
- Madrid 6,4 millioner (2009)
- St. Petersburg 5,8 millioner (2005)
Land der hovedstaden har samme navn som landet
Land der hovedstaden ikke er den største byen
- Liechtenstein (hovedstad: Vaduz; største by: Schaan)
- Malta (hovedstad: Valletta; største by: Birkirkara)
- San Marino (hovedstad: San Marino; største by: Dogana)
- Sveits (hovedstad: Bern; største by: Zürich)
- Tyrkia (hovedstad: Ankara; største by: Istanbul)
- Skottland (hovedstad: Edinburgh; største by: Glasgow)
Liste over land etter antall land de grenser til
- 14: Russland (Norge, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Belarus, Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea)
- 9: Tyskland (Danmark, Nederland, Belgia, Luxembourg, Frankrike, Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Polen)
- 8: Østerrike, Frankrike, Serbia, Tyrkia
- 7: Ungarn, Polen, Ukraina
- 6: Italia, Slovakia
- 5: Bulgaria, Kroatia, Romania, Sveits, Belarus, Spania, Kasakhstan, Aserbajdsjan
- 4: Belgia, Hellas, Albania, Nord-Makedonia, Montenegro, Slovenia, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Georgia, Armenia
- 3: Finland, Norge, Luxembourg, Bosnia-Hercegovina
- 2: Sverige, Nederland, Andorra, Liechtenstein, Estland, Moldova
- 1: Danmark, Irland, Storbritannia, Monaco, Portugal, Vatikanet, San Marino
- 0: Island, Malta, Kypros
Se også
Referanser
- ↑ «geografi». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 13. desember 2024.
- ↑ Bryhni, Inge (26. november 2024). «kontinentalsokkel». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024.
- ↑ «geograf». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 13. desember 2024.
- ↑ «geograf». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 13. desember 2024.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 5,8 Geografisk leksikon. Bind 2. Oslo: Cappelen. 1980. s. 181. ISBN 8202044448.
- ↑ Geografisk leksikon. Bind 6.. Oslo: Cappelen. 1982. s. 252. ISBN 8202044480.
- ↑ Geografisk leksikon. Bind 3. Oslo: Cappelen. 1981. s. 290. ISBN 8202044499.
- ↑ Askheim, Svein (22. november 2025). «Den skandinaviske fjellkjeden». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. februar 2026.
- ↑ Odland, A. (2015). Effect of latitude and mountain height on the timberline (Betula pubescens ssp. czerpanovii) elevation along the central Scandinavian mountain range. Fennia - International Journal of Geography, 193(2), 260–270. Retrieved from https://fennia.journal.fi/article/view/48291
- ↑ Holmlund, Per; Näslund, Jens-Ove; Richardson, Cecilia (1. august 1996). «Radar Surveys on Scandinavian Glaciers, in Search of Useful Climate Archives». Geografiska Annaler: Series A, Physical Geography. 2-3. 78: 147–154. ISSN 0435-3676. doi:10.1080/04353676.1996.11880460. Besøkt 12. mai 2021.
- ↑ Leif Kullman "20th Century Climate Warming and Tree-limit Rise in the Southern Scandes of Sweden," AMBIO: A Journal of the Human Environment 30(2), 72–80, (1 March 2001). https://doi.org/10.1579/0044-7447-30.2.72
