Serekh: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: miniatyr|Horus-serekh, stilisert form En '''serekh''' er i tidlig egyptisk hieroglyfskrift et rektangulært felt i en nisje eller fasade på et bygg med en falk som representerer guden Horus over, og med et kongenavn. Serekhen var den tidligste formen for å lage en inskripsjon med kongenavn i den egyptiske ikonografien. Serakhen ble noe senere erstattet av en kartusj. Ordet serekh er avledet av det egyptiske ordet for «fasade». Ornamentet…) |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 10. des. 2023 kl. 23:19
En serekh er i tidlig egyptisk hieroglyfskrift et rektangulært felt i en nisje eller fasade på et bygg med en falk som representerer guden Horus over, og med et kongenavn. Serekhen var den tidligste formen for å lage en inskripsjon med kongenavn i den egyptiske ikonografien. Serakhen ble noe senere erstattet av en kartusj.
Ordet serekh er avledet av det egyptiske ordet for «fasade». Ornamentet opptrer i forskjellige utforminger og med store variasjoner. Det ser ikke ut til å ha vært noen strenge regler for hvordan det skulle utformes.[1][2][3]
Historisk
Serekher dukket første gang opp som miniatyrornamenter i siste del av Gerzehkulturen (ca. 3500 – 3200 f.Kr.) som et kongelig emblem. I Det gamle rike (fra 2686 f.Kr., i det 3. egyptiske dynasti) ble hele teksten gjengitt også på papyrus. Hieroglyfene som dannet kongens navn var skrevet inne i et rektangel som representerte kongens palass. En falk, som var symbolet på guden Horus (i noen tilfelle dyrerepresentasjonen av guden Set), var på toppen av serekhen som kongens guddommelige beskytter.[1][2][3]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Jürgen von Beckerath (1999). Handbuch der ägyptischen Königsnamen, i: Münchner Ägyptologische Studien. Bd. 49. Mainz: Philipp von Zabern. s. 7-9. ISBN 3-8053-2591-6.
- ↑ 2,0 2,1 Rolf Gundlach (2009). Horus in the Palace: The centre of State and Culture in pharaonic Egypt, Rolf Gundlach, John H. Taylor: Egyptian royal Residences: 4. Symposium zur Ägyptischen Königsideologie (4th edition, London 2004). Wiesbaden: Harrassowitz. s. 45–68. ISBN 978-3-447-05888-9.
- ↑ 3,0 3,1 Toby A. H. Wilkinson (1999). Early Dynastic Egypt: Strategy, Society and Security. London: Routledge. s. 56-57, 201–202. ISBN 0-415-18633-1.