Arne Viken: Forskjell mellom sideversjoner
m (bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 19: | Linje 19: | ||
| nasjonalitet = {{Flagg|Norge}} [[Norge|Norsk]] |
| nasjonalitet = {{Flagg|Norge}} [[Norge|Norsk]] |
||
}} |
}} |
||
'''Arne Viken''' (født [[23. april]] [[1925]] |
'''Arne Viken''' (født [[23. april]] [[1925]] på [[Skei (Jølster)|Skei]],<ref name=":0" /> [[Jølster]] i [[Sogn og Fjordane]], død [[7. oktober]] [[2012]]<ref name=":2">[http://www.ranablad.no/kultur/article6279176.ece «Arne Viken er død»], ''Rana Blad'', 11. oktober 2012.</ref>) var en tredjegenerasjons felespillemann. Han var sønn av komponisten [[Anders Viken]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200013|tittel=Femti år med folkemusikk|forfatter=Myklebust, Rolf|forlag=Samlaget|utgivelsesår=1982|isbn=8252122116|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> og folkeminnesamleren Rakel Viken.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738009|tittel=Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane|forfatter=Starheim, Ottar|forlag=NRK aktivum|utgivelsesår=2009|isbn=9788281783300|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> Han flyttet til [[Mo i Rana]] i [[1952]] der han blant annet drev musikkforretning og bidro mye til musikklivet i Nord-Norge. Han ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje|kongens fortjenstmedalje i sølv]] i 1996 og Rana kommunes kulturpris i 1979.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112048544|tittel="Vi kallast Indre Sunnfjord..."|forlag=Indre Sunnfjord spelemannslag|utgivelsesår=2020|isbn=9788230344620|side=}}</ref><ref name=":2" /> Anders Viken komponerte omkring 450 [[Slått (musikk)|slåtter]]. Arne Viken var konsertmester ved [[Arktisk Filharmoni|det nordnorske symfoniorkster]] som han medvirket til å etablere.<ref name=":2" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020052748537|tittel=Legendariske hardingfeler|forlag=Bokbyen|utgivelsesår=2018|isbn=9788283160727|utgivelsessted=Tvedestrand|side=}}</ref> |
||
Viken var tradisjonell spelemann og utdannet klassisk fiolinist fra [[Musikkonservatoriet i Oslo|musikkonservatoriet]] i Oslo. Han eide blant annet en hardingele laget av [[John G. Helland]] i 1898.<ref name=":1" /> Hardingfela var det instrumentet han ble mest forbundet med. |
|||
==Utgivelser== |
==Utgivelser== |
Siste sideversjon per 9. mai 2025 kl. 09:05
Arne Viken | |||
---|---|---|---|
Død | 2012 |
Arne Viken (født 23. april 1925 på Skei,[1] Jølster i Sogn og Fjordane, død 7. oktober 2012[2]) var en tredjegenerasjons felespillemann. Han var sønn av komponisten Anders Viken[3] og folkeminnesamleren Rakel Viken.[1] Han flyttet til Mo i Rana i 1952 der han blant annet drev musikkforretning og bidro mye til musikklivet i Nord-Norge. Han ble tildelt kongens fortjenstmedalje i sølv i 1996 og Rana kommunes kulturpris i 1979.[1][4][2] Anders Viken komponerte omkring 450 slåtter. Arne Viken var konsertmester ved det nordnorske symfoniorkster som han medvirket til å etablere.[2][5]
Viken var tradisjonell spelemann og utdannet klassisk fiolinist fra musikkonservatoriet i Oslo. Han eide blant annet en hardingele laget av John G. Helland i 1898.[5] Hardingfela var det instrumentet han ble mest forbundet med.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Fra folkemusikk til kammermusikk (EMI, 1994)
- Slik jeg lærte det (EMI, 1985)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Starheim, Ottar (2009). Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. [Oslo]: NRK aktivum. ISBN 9788281783300.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «Arne Viken er død», Rana Blad, 11. oktober 2012.
- ↑ Myklebust, Rolf (1982). Femti år med folkemusikk. Oslo: Samlaget. ISBN 8252122116.
- ↑ "Vi kallast Indre Sunnfjord...". Indre Sunnfjord spelemannslag. 2020. ISBN 9788230344620.
- ↑ 5,0 5,1 Legendariske hardingfeler. Tvedestrand: Bokbyen. 2018. ISBN 9788283160727.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nordland fylkesbibliotek (2006) En hyllest til Arne Viken (video[død lenke])
- Rockipedia Arkivert 27. september 2021 hos Wayback Machine.