Tore Hamsun: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 9. mai 2025 kl. 08:59

Tore Hamsun (født 6. mars 1912 på Hamarøy, død 10. januar 1995 i Oslo) var en norsk kunstmaler og forfatter. Han var sjef for Gyldendal under andre verdenskrig.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av forfatteren og nobelprisvinneren Knut Hamsun og skuespilleren Marie Hamsun. Da han var fem år gammel flyttet familien fra Hamarøy i Nordland til storgården Nørholm ved Grimstad. I likhet med sine tre søsken viste han tidlige kunstneriske evner; alle var da også påtenkt en kunstnerisk karriere, men Tore var den eneste som gjennomførte.^[2] Han begynte på Torstein Torsteinsons malerskole i 1933, og studerte ved kunstakademiet i München i 1934–1935. Senere fullførte han utdannelsen ved Statens kunstakademi i Oslo, og debuterte som maler i Oslo i 1940. Som maler huskes han for sine landskapsmalerier, påvirket av fransk impresjonisme, og ofte med motiver hentet fra farens bøker.

Han fungerte som forlagssjef for Gyldendal Norsk Forlag i perioden 1942–1944, etter at forlagssjef Harald Grieg hadde blitt arrestert i 1941. Faren Knut Hamsun var en av grunnleggerne og eierne av forlaget.

Tore Hamsun var sterkt uenig i tyskernes jødeforfølgelsene.^[3] Han hadde i Berlin blitt venn med litteraten Max Tau, som han i 1938 hjalp å flykte til Norge og lot ham bo i sin leilighet i Oslo. I forbindelse med aksjonen mot jødene i Oslo under krigen hjalp Hamsun på nytt Tau med å flykte.^[3] Etter annen verdenskrig satt han fengslet i fem måneder på grunn av sitt medlemskap i Nasjonal Samling.

Hamsun utgav i 1940 en liten biografi på tysk over faren, Mein Vater Knut Hamsun. Boken utkom på norsk i 1952 i en sterkt utvidet utgave, og i en ytterligere utvidet og bearbeidet utgave i 1987. Han utgav også en samling med farens brev i 1956. I 1984 debuterte han skjønnlitterært med Mannen fra havet. Flere av hans bøker er oversatt til tysk.

Han hadde odelsretten til farens gård Nørholm, men ga den til broren Arild og bosatte seg heller like ved, i Nørholmskilen.^[2]

Tore Hamsun var gift to ganger. Han fikk tre barn med sin første kone, pianisten Ruth Elisabeth Grung (1916–1998). I 1953 giftet han seg på nytt med malerinnen Marianne Doris Ferring (1925–2022); de fikk to barn.

Han døde av skadene han fikk etter en trafikkulykke på Gran Canaria der han og hans andre kone hadde bolig.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

1940: Mein Vater Knut Hamsun. Leipzig. Paul List verlag. (Oversatt etter originalmanuskript)
1952: Knut Hamsun – min far, biografi
- 1959: Knut Hamsun, ny utgave
- 1987: Knut Hamsun, min far, utvidet utgave
1956: Knut Hamsun som han var. Et utvalg av hans brev. Redigert av Tore Hamsun
1970: Knut Hamsun: Brev til Marie. Redigert av Tore Hamsun
1984: Mannen fra havet, roman
1986: Mørk himmel over Puerto Bravo, roman
1987: Rhapsody in Blue, roman
1990: Efter år og dag, selvbiografi

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Iver Tore Svenning. Tore Hamsun : maleren og mannen. Labyrinth Press. 1995

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ Hamsunsenteret.no: Knut Hamsuns familie
↑ ^2,0 ^2,1 Dette fremkommer i Wibeke Knagenhjelms artikkel Sin fars sønn i Aftenposten den 16. juni 1990: «Arild ville bli forfatter, Ellinor skuespiller og Cecilia maler».
↑ ^3,0 ^3,1 Knutsen, Nils Magne (25. mars 2025). «Tore Hamsun». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. mars 2025.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata

[1] Hamsunsenteret.no: Knut Hamsuns familie

[aftenposten-2] 2,0 ^2,1 Dette fremkommer i Wibeke Knagenhjelms artikkel Sin fars sønn i Aftenposten den 16. juni 1990: «Arild ville bli forfatter, Ellinor skuespiller og Cecilia maler».

[:0-3] 3,0 ^3,1 Knutsen, Nils Magne (25. mars 2025). «Tore Hamsun». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. mars 2025.

[1]

[2]

[3]

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Han var sønn av forfatteren og nobelprisvinneren [[Knut Hamsun]] og skuespilleren [[Marie Hamsun]]. Da han var fem år gammel flyttet familien fra [[Hamarøy]] i Nordland til storgården [[Nørholm]] ved [[Grimstad]]. I likhet med sine tre søsken viste han tidlige kunstneriske evner; alle var da også påtenkt en kunstnerisk karriere, men Tore var den eneste som gjennomførte.<ref name="aftenposten">Dette fremkommer i [[Wibeke Knagenhjelm]]s artikkel ''Sin fars sønn'' i Aftenposten den 16. juni 1990: «Arild ville bli forfatter, Ellinor skuespiller og Cecilia maler».</ref> Han begynte på [[Torstein Torsteinson]]s malerskole i 1933, og studerte ved kunstakademiet i [[München]] i 1934–1935. Senere fullførte han utdannelsen ved [[Statens kunstakademi]] i Oslo, og debuterte som maler i Oslo i 1940. Som maler huskes han for sine landskapsmalerier, påvirket av fransk [[impresjonisme]], og ofte med motiver hentet fra farens bøker.
-Han fungerte som forlagssjef for [[Gyldendal Norsk Forlag]] i perioden 1942–1944, etter at forlagssjef [[Harald Grieg]] hadde blitt arrestert i 1941. Faren Knut Hamsun var en av grunnleggerne og eierne av forlaget. Hamsun engasjerte seg også mot [[Holocaust|jødeforfølgelsene]].{{Tr}} Han hadde i Berlin blitt venn med litteraten [[Max Tau]], som han i 1938 hjalp å flykte til Norge og lot ham bo i sin leilighet i Oslo. I forbindelse med aksjonen mot jødene i Oslo under krigen hjalp Hamsun på nytt Tau med å flykte.{{Tr}} Etter [[annen verdenskrig]] satt han fengslet i fem måneder på grunn av sitt medlemskap i [[Nasjonal Samling]].
+Han fungerte som forlagssjef for [[Gyldendal Norsk Forlag]] i perioden 1942–1944, etter at forlagssjef [[Harald Grieg]] hadde blitt arrestert i 1941. Faren Knut Hamsun var en av grunnleggerne og eierne av forlaget.
+Tore Hamsun var sterkt uenig i tyskernes  [[Holocaust|jødeforfølgelsene]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Tore Hamsun|url=https://snl.no/Tore_Hamsun|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-25|besøksdato=2025-03-31|språk=no|fornavn=Nils Magne|etternavn=Knutsen}}</ref> Han hadde i Berlin blitt venn med litteraten [[Max Tau]], som han i 1938 hjalp å flykte til Norge og lot ham bo i sin leilighet i Oslo. I forbindelse med aksjonen mot jødene i Oslo under krigen hjalp Hamsun på nytt Tau med å flykte.<ref name=":0" /> Etter [[annen verdenskrig]] satt han fengslet i fem måneder på grunn av sitt medlemskap i [[Nasjonal Samling]].
 Hamsun utgav i 1940 en liten biografi på tysk over faren, ''Mein Vater Knut Hamsun''. Boken utkom på norsk i 1952 i en sterkt utvidet utgave, og i en ytterligere utvidet og bearbeidet utgave i 1987. Han utgav også en samling med farens brev i 1956. I 1984 debuterte han skjønnlitterært med ''Mannen fra havet''. Flere av hans bøker er oversatt til [[tysk]].